Skuffet over familie

[AnonymBruker]

Hei!

mulig jeg overreagerer men jeg trenger litt råd/andres tankegang.

 

Jeg ble kronisk syk for 3 år siden, er ufør og har ikke lenger lappen så kjøring er ikke lett. Mannen min jobber 2 uker borte og 2 uker hjemme jobb.

 

Vi har to barn, friske og raske. Nå som sommeren er her merker jeg at stor familien min ikke har invitert oss eller barna våre på noe som helst. Ikke engang til å grille i hagen, bade på stranda eller bare komme bort. De har ignorert ungene våre helt. De sender sms og spør de om hvordan det går eller hva de gjør. Men ignorere de helt ellers. Er bare min familie som bor i nærheten mens mannens bor 4 timer unna.

 

Før jeg ble syk og til og med når mannen er hjemme har vi leid oss større bil, tatt med andres barn på Tusenfryd, Bø sommerland og stranda. Vi inkluderte alle og spurte alltid om noen ville bli med. Jeg spør fortsatt om noen vil bli med på stranda eller lekeparken, men null svar. 
 

Jeg forstår at jeg kanskje ikke er god nok fordi jeg ikke jobber lenger. Men ungene mine savner jo besteforeldre, tanter og onkler. 
 

Vi har snakket sammen hjemme og mannen min sier seg enig i at her er det faktisk de som er «råtne» fordi de inviterer ikke barna våre på noe men likevel deler bilder med de fra deres turer. Tro meg jeg er kjempe glad på deres vegner, men føler så dårlig samvittighet over hvordan disse voksne menneskene holder på. 
Så fort de trenger noe fra meg eller mannen er vi invitert over, er det bursdager da er vi jo invitert! 
De er klar over at vi har veldig god råd, vi kan ta buss og taxi der det måtte til. Men den delen med at de kutter ut oss og barna er så vondt. 
 

Jeg har alltid hatt stor familie så har jo ingen venninner eller venner med barn. 
 

Har tenkt så mye tilbake til har vi gjort noe galt? Men for 1 uke siden var vi invitert på bursdag, men den var 2 timer unna så vi måtte melde avbud, men sendte gave med noen andre.

 

 

Overreagerer jeg? Er dette den nye normalen?

 

Anonymkode: f8998...bdb

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du overragerer, og jeg håper ikke dette er den nye normalen!

At mange kan ha nok med sitt, er én ting, men at de ikke engang svarer på meldinger når du spør om de vil finne på noe synes jeg er veldig dårlig av dem. Leit at det har blitt slik!

Anonymkode: 80d2b...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes ikke du overragerer, og jeg håper ikke dette er den nye normalen!

At mange kan ha nok med sitt, er én ting, men at de ikke engang svarer på meldinger når du spør om de vil finne på noe synes jeg er veldig dårlig av dem. Leit at det har blitt slik!

Anonymkode: 80d2b...e68

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. 
Hjelper liksom når noen «bekrefter» at jeg ikke overreagerer. 
 

 

Anonymkode: f8998...bdb

[AnonymBruker]

Folk er seg selv nærmest.

Anonymkode: 8dfa9...0af

[AnonymBruker]

Jeg er lei av at folk forventer sat alle andre skal ta ansvar for deres sosiale liv. Inviterer du? Hvis ungene savner familien kan vel dere innvitere til selskap? Og hvis dere inviteres andre steder, forventer du at folk skal kjøre dere? Hva er egentlig avstandene her? Du sier dere sier nei til selskap to timer unna og det er jo helt greit, men hva er avstandene sånn ellers? 

Anonymkode: 5447a...1f6

[AnonymBruker]

Det er veldig sårt når man gjerne ønsker å inkludere, holde på kontakten og holde kjemien mellom barn og voksne til stedet. Og det man får igjen er ingen svar. Med unnskyldinger i hue og rævs. Jeg har gitt opp. Bygger meg heller nettverk med gode venner og gjerne noen med barn på mine barnd alder. Mine foreldre er kjempe flinke, men jeg savner mer respons fra søsknene våre på begge sider.

Anonymkode: 1b2dc...5f8

[AnonymBruker]

Skjønner godt du er skuffa over familien din! Jeg har det noenlunde likt med min egen.. i løpet av sommeren er det ingen av besteforeldrene (bortsett fra en), oldeforeldre eller tanter/onkler av barnet mitt som har villet finne på noe med oss.. kontakten går en vei, usikker på hvor lenge jeg orker det. Spørs om dette har blitt mer normalt enn vi ønsker. 

Anonymkode: 25ae2...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er lei av at folk forventer sat alle andre skal ta ansvar for deres sosiale liv. Inviterer du? Hvis ungene savner familien kan vel dere innvitere til selskap? Og hvis dere inviteres andre steder, forventer du at folk skal kjøre dere? Hva er egentlig avstandene her? Du sier dere sier nei til selskap to timer unna og det er jo helt greit, men hva er avstandene sånn ellers? 

Anonymkode: 5447a...1f6

Som jeg skrev i innlegget så har vi god råd, så tar gjerne buss eller taxi for å komme oss ditt det skal. Har aldri ment at noen skal kjøre oss, ta med ungene eller være avhengig av noen på den delen. 
 

Den 2 timer unna bursdagen gikk ikke fordi den onsdagen hadde vi sykdom i hus. Vi pleier stort sett å komme oss ditt folk ønsker oss.

 

Vi har invitert folk hjem til oss flere ganger og de kommer. De kommer på grillfester, middager, lunsj osv. 

Vi bor alle i maks 20 min kjøretur fra hverandre. 

Anonymkode: f8998...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er veldig sårt når man gjerne ønsker å inkludere, holde på kontakten og holde kjemien mellom barn og voksne til stedet. Og det man får igjen er ingen svar. Med unnskyldinger i hue og rævs. Jeg har gitt opp. Bygger meg heller nettverk med gode venner og gjerne noen med barn på mine barnd alder. Mine foreldre er kjempe flinke, men jeg savner mer respons fra søsknene våre på begge sider.

Anonymkode: 1b2dc...5f8

Skulle ønske vi bodde i nærheten, så kanskje vi kunne bygget et vennskap 

Anonymkode: f8998...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner godt du er skuffa over familien din! Jeg har det noenlunde likt med min egen.. i løpet av sommeren er det ingen av besteforeldrene (bortsett fra en), oldeforeldre eller tanter/onkler av barnet mitt som har villet finne på noe med oss.. kontakten går en vei, usikker på hvor lenge jeg orker det. Spørs om dette har blitt mer normalt enn vi ønsker. 

Anonymkode: 25ae2...d9f

Nå har ikke vi reist på Tusenfryd i år eller Bø sommerland. Men til uken planlegger vi, og jeg vet så fort jeg spør noen om barna deres vil bli med så sier 2-3 stk ja, fordi vi pleier å kjøpe inngangsbillett, mat osv. Men i år frister det ikke å spørre. Inkludering går jo begge veier, deres barn var jo ute og de sendte jo bilder til våre barn der de koste seg. Hadde det vært barn som sendte bilder hadde det vært greit, men voksne som sender bilder av at fettere og kusiner som koser seg med de, gjør vondt. 

Anonymkode: f8998...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har ikke vi reist på Tusenfryd i år eller Bø sommerland. Men til uken planlegger vi, og jeg vet så fort jeg spør noen om barna deres vil bli med så sier 2-3 stk ja, fordi vi pleier å kjøpe inngangsbillett, mat osv. Men i år frister det ikke å spørre. Inkludering går jo begge veier, deres barn var jo ute og de sendte jo bilder til våre barn der de koste seg. Hadde det vært barn som sendte bilder hadde det vært greit, men voksne som sender bilder av at fettere og kusiner som koser seg med de, gjør vondt. 

Anonymkode: f8998...bdb

Men altså, må alle være med på alt? Det høres veldig slitsomt ut. Kan ikke noen av og til gjøre ting sammen uten at alle må spørres? Du trenger heller ikke spørre alle, det er greit å bare dra med familien. 

Anonymkode: 5447a...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som jeg skrev i innlegget så har vi god råd, så tar gjerne buss eller taxi for å komme oss ditt det skal. Har aldri ment at noen skal kjøre oss, ta med ungene eller være avhengig av noen på den delen. 
 

Den 2 timer unna bursdagen gikk ikke fordi den onsdagen hadde vi sykdom i hus. Vi pleier stort sett å komme oss ditt folk ønsker oss.

 

Vi har invitert folk hjem til oss flere ganger og de kommer. De kommer på grillfester, middager, lunsj osv. 

Vi bor alle i maks 20 min kjøretur fra hverandre. 

Anonymkode: f8998...bdb

Det er forskjell på 2ctimer og 20 min. Du skrev 2 timer i hi.

Anonymkode: 9287e...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har alltid hatt stor familie så har jo ingen venninner eller venner med barn. 

Dette er jo veldig rart, særlig når man har barn. Bygg deres eget nettverk.

I utgangspunktet skjønner jeg ikke helt problemet her, må slle være sammen hver gang det er noe.

Tenker du at de skal invitere og finne på masse ting med dine barn? De sender sms og spør hvordan det går? Men inviterer ikke til grilling, strand et . 
Det virker som om du forventer for mye.

 

 

Anonymkode: 9ba95...ca3

[AnonymBruker]

Du kan jo faktisk selv ta initiativ til å invitere dem eller grille, bade eller finne på noe selv med barna dine. Dere kan sikkert ta buss (eller tog, om dere har det) til steder. Telte (låne telt på BUA) og være på tur. 

Du kan da ikke bare sitte hjemme og vente på at andre skal aktivisere dere

Anonymkode: 63a20...8df

[AnonymBruker]

er den sykdommen din veldig invalidiserende? Eller veldig uforutsigbar? Kanskje derfor man ikke tør å inkludere deg 

Anonymkode: 0c3c1...850

[AnonymBruker]

Hva sier familien din da, når du tar dette opp med dem?

Eller har du kanskje ikke snakke med dem? I så fall kan hele problemstillingen din basere seg på en misforståelse en plass.

Anonymkode: 7584b...f66

[Nononono]

Har du fortalt dem hvordan dette opplevelsen for det, hvordan du ønsker relasjonene skal være og hva du savner?

[Daria]

Hvordan var dette før du ble syk? Inviterte og inkluderte de mer da, eller handler det om at du synes og ønsker og trenger at de skal ta mer initiativ fordi dine omstendigheter har endret seg? Du snakker om å ikke være god nok lenger, men det er ikke sikkert de tenker over at ting har endret seg. Hvis de er vant til at du ordner og tar ansvar og initiativ og ikke har vært dp flinke til å gjøre det selv, er det ikke gitt at de endrer seg selv om du har måttet gjøre det.

Min erfaring med egen kronisk sykdom og endrede behov er at omgivelsene i stor grad tar utgangspunkt i hvordan ting pleide å være. De vet jo at ting har endret seg og tar hensyn når jeg ber om det, men det er ikke nødvendigvis noe de husker på - de kjenner det ikke på kroppen hver dag. (Og jeg merker også at jeg har blitt litt mer hårsår på enkelte områder - fordi de endringene som er så åpenbare for meg ikke er det for andre, er det fort gjort å feiltolke ting).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

(...) Jeg spør fortsatt om noen vil bli med på stranda eller lekeparken, men null svar. 
Anonymkode: f8998...bdb

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har invitert folk hjem til oss flere ganger og de kommer. De kommer på grillfester, middager, lunsj osv. 

Anonymkode: f8998...bdb

De svarer aldri. De kommer ofte???

Synes du motsier deg selv her. 

 

Anonymkode: 945ac...8d6

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vant til at man, som du sier at dere gjør, leier større bil for å ta med andres barn på ting. Her gjør gjerne familier sånne familieaktiviteter hver for seg, især i sommerferien. Alle kan/vil ikke gjøre alt sammen. 

Er det snakk om besteforeldre, så bør de jo bytte på å ta med barn på ting, men da er det selvfølgelig ikke automatisk plass til deg i bilen. Må du være med?

Vil råde deg til å få deg venner å gjøre ting sammen med 🙂

Anonymkode: 9a787...d8a