Andre folks barnebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du må da kunne klare å glede deg over andres barnebarn. Jeg for eksempel gir jo langt faen i hunder generelt, men har empati nok til å vise at jeg er glad på min venninnes vegne over hunden hennes og gledene den gir henne. Det unner jeg henne å kunne dele av. 

Anonymkode: f8f10...50f

Hadde du mottatt 5-10 bilder av denne hunden hver eneste uke, ville det kanskje blitt litt nye også? 

Anonymkode: c1c74...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og vet du det gjør jeg og men det er noe litt navlebeskuende med å gå så innmari opp i egne barns barn.

Det er det jeg reagerer på. Og så da tro at alle andre synes det er så veldig spennende.

Hva med å engasjere seg barn som virkelig trenger det, om man har så mye engasjement på lur. Være leksehjelp på en skole, besøkshjem eller engasjere seg i en form for fritidsaktivitet hvor en kan gjøre noe for de barna som virkelig trenger mer ressurser rundt seg. For jeg skal love deg at det er mange av dem.

ts

Anonymkode: df459...b25

….og alt dette gjør selvsagt du, eller? Nei, tenkte meg nok det.

Jeg tror du blander sammen to ting. At noen sender mange bilder av barnebarna er en ting. Skjønner det kan være irriterende, men da får du vel si i fra eller la være å åpne. Det er vel ikke noe mer irriterende en de som sender en million bilder av solnedgang eller toppturer eller reiser eller (ha ha) klesplagg? Jeg åpner veldig sjelden snapper, kan anbefales.

Det betyr selvsagt ikke at man ikke har andre interesser, herre gud. Barnebarn er på skole og barnehage og hjemme med foreldrene det meste av tiden. Jeg kjenner en haug besteforeldre, og de fleste har jobb, mange er engasjert i frivillighet, alle reiser og absolutt alle har hobbyer av ulikt slag. (Du vet, akkurat som at de som sender bilder av toppturer ikke driver med det på fulltid).

Jeg synes faktisk du høres sjalu ut. Det må da være det samme for deg hvordan folk bruker tiden sin? Er greia at de ikke prioriterer deg på samme måte etter at barnebarna kom? Det må du bare akseptere.

Anonymkode: 947c2...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

….og alt dette gjør selvsagt du, eller? Nei, tenkte meg nok det.

Jeg tror du blander sammen to ting. At noen sender mange bilder av barnebarna er en ting. Skjønner det kan være irriterende, men da får du vel si i fra eller la være å åpne. Det er vel ikke noe mer irriterende en de som sender en million bilder av solnedgang eller toppturer eller reiser eller (ha ha) klesplagg? Jeg åpner veldig sjelden snapper, kan anbefales.

Det betyr selvsagt ikke at man ikke har andre interesser, herre gud. Barnebarn er på skole og barnehage og hjemme med foreldrene det meste av tiden. Jeg kjenner en haug besteforeldre, og de fleste har jobb, mange er engasjert i frivillighet, alle reiser og absolutt alle har hobbyer av ulikt slag. (Du vet, akkurat som at de som sender bilder av toppturer ikke driver med det på fulltid).

Jeg synes faktisk du høres sjalu ut. Det må da være det samme for deg hvordan folk bruker tiden sin? Er greia at de ikke prioriterer deg på samme måte etter at barnebarna kom? Det må du bare akseptere.

Anonymkode: 947c2...ee1

Jeg har engasjert meg i ulike ting rettet mot barn jo nettopp for at det jeg bidrar med kan ha relevans for flere enn egne unger. Idrettslag og foreldrearbeid.

Og snap det gidder ikke jeg.

Noen har sagt at jeg setter det på spissen, og ja det er nok riktig. Jeg få kanskje et bilde av en fin solnedgang eller ett bilde av en topptur eller et reisemål for hver bunke med bilder av en haug med unger jeg ikke vet forskjell på. Jeg synes det er mer interessant å se et reisemål, et festlig skilt eller en situasjonsrapport fra et sted som sier noe om hva venner opplever.

Og sjalu , vel jeg er litt forbauset over interesser. Jeg synes det er helt ok å snakke med folk om barn og deres liv men da er det fint det er en samtale hvor begge kan bidra og hvor det dreier seg om noe konkret,et område som det er noe å snakke om. Jeg synes for eksempel det kan være veldig spennende å snakke om utdanningsvalg siden dette er noe jeg jobber med og vet en del om og da går det an å ha en samtale som går to veier.

Anonymkode: df459...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 12.22):

Ts her.

Tror ingen av mine bekjente sier at jeg er surmaga nei. jeg smiler pent og gjør gode miner.

Det er bare det at det tar helt overhånd for noen av mine bekjente som står på pinne for barna sine. Og ja de har nok fått barn for tidlig uten å være i stand til å ta vare på dem. Det forventes at de stiller opp døgnet rundt og når barnebarna drar hjem så er de utslitt for de er jo ikke 30 år lenger..

Og så reagerer jeg og på at det kun er egen familie som noen er opptatt av. Hva med å løfte blikket og finne seg noen interesser når man er i en alder der det fortsatt er mange år igjen og den mest krevende omsorgstiden er over.

Anonymkode: df459...b25

Skjønner hva du mener. Jeg har blant annet enn kvinnelig kollega som er i slutten av 50 årene og har fått to små barnebarn. 
Det virker som hele livet til både henne og mannen må legges opp etter behovene datteren har for hjelp med barna. Hvis datterens mann er bortreist med jobb et par dager så må bestemor rett dit etter jobb og hjelpe datteren. Datteren kan ikke legge barna alene engang. 
Og bestemor er naturligvis utslitt. Hun er i full jobb, en krevende jobb også, og har noen helseutfordringer. 
Hun har ikke noe liv utenom jobb og å bistå datteren. 

Anonymkode: 69dad...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner hva du mener. Jeg har blant annet enn kvinnelig kollega som er i slutten av 50 årene og har fått to små barnebarn. 
Det virker som hele livet til både henne og mannen må legges opp etter behovene datteren har for hjelp med barna. Hvis datterens mann er bortreist med jobb et par dager så må bestemor rett dit etter jobb og hjelpe datteren. Datteren kan ikke legge barna alene engang. 
Og bestemor er naturligvis utslitt. Hun er i full jobb, en krevende jobb også, og har noen helseutfordringer. 
Hun har ikke noe liv utenom jobb og å bistå datteren. 

Anonymkode: 69dad...da9

Jeg er også trøtt mange ganger, men det er aldri en grunn for ikke å hjelpe i min verden. At man har noen helseutfordringer når man blir godt voksen er helt normalt. Har vært frisk og rask hele livet, men de senere årene har jeg også fått noen plager, men man lærer seg å leve med det. 
Det er ofte jeg kunne tenkt meg en kveld på sofaen. Men heldigvis så sier jeg ja til barnepass, ut med venner og kollegaer. Ofte angrer jeg at jeg har sagt ja, men jeg angrer aldri etter at jeg har vært barnevakt eller vært på kino eller ute og spist med venner. Når man blir eldre så blir man ofte mer bedagelig anlagt. Men det betyr ikke at man ikke kan pushes litt. 

Anonymkode: 9f312...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 16.14):

Interesse som i hva som helst egentlig. Lære seg noe nytt, drive med hage, studere igjen, reise til Frankrike eller til andre spennende steder. Jobbe frivillig, bli besøksvenn. Søke nye utfordringer i jobben sin eller bli mer aktiv i hobbyer man alltid har hatt. Min mor brukte årene fra 50 og oppover til å engasjere seg i styret i borettslaget og fikk masse spennende ut av det, mulighet til å dra på foredrag lære en del nytt og hun tjente penger på det også.

 

Og beklager at jeg brukte bilde av klesplagg som eksempel, jeg ser mange har reagert på det. jeg kjøper nesten aldri nye klær

Anonymkode: df459...b25

Heilt enig. Det er veldig interessant at samfunnet endrer seg. På berre nokre år har folk slutta å vere frivillige, synge i kor, engasjere seg i det lokale demokratiet eller bydelen sin osv. 

No er det for det meste slik at vi er mykje meir "egoistiske" i den forstand at det vi prioriterer er vår eigen familie. Og trening. 

Og så synst vi det er ufattelig at andre ikkje er like interesserte i våre barn og barnebarn som vi er. Og vi klikkar på ein TS som synst det er lite givande å få stadige oppdateringar og bilde av framande barn. 😂

Anonymkode: 5c5a7...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Skjønner hva du mener. Jeg har blant annet enn kvinnelig kollega som er i slutten av 50 årene og har fått to små barnebarn. 
Det virker som hele livet til både henne og mannen må legges opp etter behovene datteren har for hjelp med barna. Hvis datterens mann er bortreist med jobb et par dager så må bestemor rett dit etter jobb og hjelpe datteren. Datteren kan ikke legge barna alene engang. 
Og bestemor er naturligvis utslitt. Hun er i full jobb, en krevende jobb også, og har noen helseutfordringer. 
Hun har ikke noe liv utenom jobb og å bistå datteren. 

Anonymkode: 69dad...da9

Det er jo berre trist. 😕

Det er som om dei ikkje har gitt henne ballast nok til å klare vaksenlivet aleine. 

Anonymkode: 5c5a7...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Heilt enig. Det er veldig interessant at samfunnet endrer seg. På berre nokre år har folk slutta å vere frivillige, synge i kor, engasjere seg i det lokale demokratiet eller bydelen sin osv. 

No er det for det meste slik at vi er mykje meir "egoistiske" i den forstand at det vi prioriterer er vår eigen familie. Og trening. 

Og så synst vi det er ufattelig at andre ikkje er like interesserte i våre barn og barnebarn som vi er. Og vi klikkar på ein TS som synst det er lite givande å få stadige oppdateringar og bilde av framande barn. 😂

Anonymkode: 5c5a7...307

Egoistisk som bruker tiden på fire barnebarn, en dement far og en dement svigermor i tillegg til full jobb? 

Anonymkode: 90bd7...df5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 16.36):

Jeg har verken barn eller barnebarn, og er glad for det. Men mange av mine venninner har nå begynt å få barnebarn, og jeg synes det er like uinteressant med bilder og snakk om dem som det var med informasjon om barna deres da de var små. Vi er to kvinner i gjengen som er barnefri, og allerede da de andre hadde babyer/barn ba vi dem på en ok måte å holde barnesnakket i hovedsak til de gangene vi ikke var til stede. De skjønte de godt, flere av dem sa faktisk at det var veldig bra for dem også å kutte ut all snakket om barn i disse settingene. Dette har vi fortsatt med nå som barnebarna kommer til verden. 

Så ts, ta det opp på en fin måte. Men da må du nok også akseptere at når du får barnebarn, er de temmelig uinteressante for dine venninner.

Anonymkode: 51917...868

Høyrest ut som ein gjeng gode venninner ❤️ 

Anonymkode: 5c5a7...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Egoistisk som bruker tiden på fire barnebarn, en dement far og en dement svigermor i tillegg til full jobb? 

Anonymkode: 90bd7...df5

Ja, for hun jobber ikke frivillig i tillegg 😅

Anonymkode: 9f312...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 1.31):

Ikke helt. Jeg sender bilde av feriemotiv eller et nytt plagg jeg har kjøpt meg.

Anonymkode: df459...b25

Men det er jo også ufattelig uinteressant for andre. Så du gir uinteressant, og du får uinteressant tilbake.

Anonymkode: 7cda4...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Egoistisk som bruker tiden på fire barnebarn, en dement far og en dement svigermor i tillegg til full jobb? 

Anonymkode: 90bd7...df5

Ja, der brukte eg absolutt feil ord. Burde vore "egosentrisk" 🙃

Anonymkode: 5c5a7...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, der brukte eg absolutt feil ord. Burde vore "egosentrisk" 🙃

Anonymkode: 5c5a7...307

Døgnet har bare et visst antall timer for oss alle, skjønner ikke hvordan jeg overhodet skulle hatt tid til frivillig arbeid i tillegg til omsorgsarbeidet jeg allerede gjør, at du kaller meg egosentrisk viser egentlig bare hvor lite du forstår.

Anonymkode: 90bd7...df5

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest alt her, men har ikke barna dine besteforeldre?

Eller er de så gamle at de ikke orker å ta seg av de, eller bor langt unna?

Jeg skjønner hvis du synes det er sårt, om det er tilfelle. Min sønn hadde mistet alle besteforeldrene innen han begynte på skolen, så vi har måttet klare oss selv.

Kjenner det stikker litt når man hører om hvor mye hjelp andre får, og at foreldrene selv nesten er de som gjør minst. Får man barn, så bør egentlig besteforeldrene bare ha den kontakten de selv ønsker og ikke bli "pålagt" noe mer. Noen virker som strekker seg langt, og ikke tør å si ifra.

Anonymkode: 6eb71...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Egoistisk som bruker tiden på fire barnebarn, en dement far og en dement svigermor i tillegg til full jobb? 

Anonymkode: 90bd7...df5

Ja, vet du ikke at middelaldrende kvinner er hatobjekt nummer en, samme hva de gjør eller ikke gjør. Nå er det tydeligvis galt å stille opp for barn og barnebarn også 😂.

Av alle ting man skal kritiseres for liksom.

For jeg kan faktisk ikke ta alvorlig at det liksom er et stort problem for TS å få bilder av venners barnebarn. Hvor mange minutter av uka bruker hun på det?  Bare å ikke svare. Eller ikke åpne. Eller gi beskjed hvis det er så ille.

Anonymkode: 947c2...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ja, der brukte eg absolutt feil ord. Burde vore "egosentrisk" 🙃

Anonymkode: 5c5a7...307

Det er vel mye mer egosentrisk å irritere seg over at venner er glade i og opptatt av barnebarna sine.

Det er sånn tante Sofie-mentalitet: Hvis bare alle var som meg, så ville alt vært bra.

Anonymkode: 947c2...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 6.03):

Jeg er selv i bestemoralder. Vil ikke si at vi sliter hverandre ut verken med bilder eller prating om barnebarn. Kanskje 5 - 6 Snap i løpet av året.

Men jeg ser mange eksempler på utslitte besteforeldre. Mye barnepass og masse hjelp med oppussing hver gang ett av barna bytter bolig. Det virker som om mange på rundt 30 ikke kan noen ting selv når det kommer til oppussing, enkel snekring, montering av møbler osv. Det reagerer jeg på. Kan være vanskelig å få venner med på noe gøy, fordi de er mye opptatt, slitne, på etterskudd i sine egne hjem osv. Noen blir så oppslukte av barn og barnebarn at de mister kontakt med venner.

Anonymkode: 24dd7...c4f

Det er vel fordi generesjonen deres hadde så mye tilgang på barnevakt at dere ikke tok med barna deres i slike aktiviteter, slik at de ikke fikk lært seg vanlig snekring og montering av møbler osv. 

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 12.22):

Ts her.

Tror ingen av mine bekjente sier at jeg er surmaga nei. jeg smiler pent og gjør gode miner.

Det er bare det at det tar helt overhånd for noen av mine bekjente som står på pinne for barna sine. Og ja de har nok fått barn for tidlig uten å være i stand til å ta vare på dem. Det forventes at de stiller opp døgnet rundt og når barnebarna drar hjem så er de utslitt for de er jo ikke 30 år lenger..

Og så reagerer jeg og på at det kun er egen familie som noen er opptatt av. Hva med å løfte blikket og finne seg noen interesser når man er i en alder der det fortsatt er mange år igjen og den mest krevende omsorgstiden er over.

Anonymkode: df459...b25

Hvorfor har du noe med hva andre interesserer seg for? Kan ikke du heller velge deg venner som har samme interesser som deg? Fremfor å snakke ned de som er mer familieorienterte enn du er? 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men det er ikke gitt at en ny partner synes det er stas med overnatting av barnebarn 1-2 ganger i uka hjemme hos dere, selv om han er bestefar selv. Hvis dere skal ha hans barnebarn 1-2 ganger i uka også får dere ikke mye tid til egne interesser og venner. 

Men hver sin lyst tenker jeg. Jeg synes det er hyggelig å passe noen timer annenhver uke. Hadde vært hyggelig å tilbrakt litt tid med datteren til samboeren også. Men det er mest interessant å "dumpe" begge barna hos oss slik at de kan få tid til seg og sitt. Jeg som er tidlig i 40 årene og har en 14 åring har fullt opp med å følge opp mitt barn, så jeg er ikke så klar for å ta meg av en 1 åring og 4 åring to ganger i uka. 

Derfor har jeg også gitt beskjed om at han kan passe barnebarna hjemme hos dem når jeg ikke synes det passer meg. Da kan han gjøre det når han vil, uten at det går utover meg. De bor 5 km unna oss.

Tenker at det er viktig å være rause med hverandre, men samtidig ha respekt for at ikke alle ønsker å vie så mye fritid på andres barnebarn. 

Anonymkode: 8c9c5...513

Nå er det mange som nettopp har familien som en interesse da. Jeg har alltid tatt med både egne og andres barn på mine interesser, det høres jo helt merkelig ut hvis man nyter å ha egne interesser som ikke passer med barn, samtidig som man har valgt å få barn. 

Anonymkode: f588d...dcd

[AnonymBruker]

Mine kollegaer er også intenst opptatt av babyer generelt og barnebarn. Det handler ikke om å stille opp for noen, det ser mer ut til å være et slags primitivt trekk der man synes det er viktig at genene videreføres. Mange kvinner venter i årevis på å bli bestemor. 

Jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i noe av det. 

Anonymkode: 5cb03...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er også trøtt mange ganger, men det er aldri en grunn for ikke å hjelpe i min verden. At man har noen helseutfordringer når man blir godt voksen er helt normalt. Har vært frisk og rask hele livet, men de senere årene har jeg også fått noen plager, men man lærer seg å leve med det. 
Det er ofte jeg kunne tenkt meg en kveld på sofaen. Men heldigvis så sier jeg ja til barnepass, ut med venner og kollegaer. Ofte angrer jeg at jeg har sagt ja, men jeg angrer aldri etter at jeg har vært barnevakt eller vært på kino eller ute og spist med venner. Når man blir eldre så blir man ofte mer bedagelig anlagt. Men det betyr ikke at man ikke kan pushes litt. 

Anonymkode: 9f312...6c2

Noe dessverre mange kvinner aldri har lært er å ta ansvar for seg selv. Du blir ikke bedre likt om du stiller opp for alle hele tiden. Over tid kan du faktisk ende med å bli utbret om du aldri lytter til din egen kropp.

Anonymkode: c1c74...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noe dessverre mange kvinner aldri har lært er å ta ansvar for seg selv. Du blir ikke bedre likt om du stiller opp for alle hele tiden. Over tid kan du faktisk ende med å bli utbret om du aldri lytter til din egen kropp.

Anonymkode: c1c74...632

For meg er det lystbetont å være sammen med barnebarn. De gir meg rett og slett glede og overskudd. At jeg har fått noen skavanker på mine godt voksne dager ser jeg på som normalt og helt naturlig. Ingenting livsfarlig, og jeg har vært i full jobb hele livet. 

Men jeg må nesten le når jeg leste at man ikke bare må være opptatt av egne barnebarn, men se rundt på alle barna som hadde hatt behov for ekstra oppmerksomhet. 

Hallo, når man som meg har barnebarn hvor noen er nådd tenårene så er man som regel godt voksen selv. Man har foreldre eller andre i familien som blir syke og trenger ekstra hjelp. Man har bolig som krever sitt og man har venner som man treffer av og til. 

Anonymkode: 9f312...6c2