Andre folks barnebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er jeg for høflig til.

Og det er faktisk annerledes enn når folk snakker om barna sine. Foreldrerollen er så mye mer kompleks da finner jeg alltid noe interessant å snakke med andre om og jeg kan bidra med råd, erfaringer og tanker. Og det synes jeg også da jeg selv var barnløs.  Det å være forelder er en mer sårbar og interessant rolle på en måte og krever så mye av oss.

Besteforeldrerollen er mer en slags dessert som jeg ikke i det hele tatt er opptatt av.

Anonymkode: df459...b25

Ah, så problemet er ikke at de er engasjerte besteforeldre, men at de har kommet lenger enn deg i "familieløypa". Uansett grunn fikk du barn senere enn dem. Da henger du etter. Du kam velge å enten engasjere deg langs deres vei, eller fortsette å fokusere på at DU ikke er imteressert i det som virker som det viktigste i deres liv. 

Anonymkode: 7284a...9c2

[AnonymBruker]

Er det ikke som med når mødre rubdt en får barn og trir at alle andre er like opptatt og interessert i barnet som en selv? Jeg ble mor ung, og mitt barn er nå straks myndig, mens de rundt meg har småbarn eller er gravide. Jeg synes det er dødskjedelig med alle snapper og bildet av disse barna. Ikke bare fordi jeg ble ferdig med små barn for 17 år siden, men også fordi jeg ikke kjenner barna. Det gir meg ingenting å se bilder av random barn på den måten. 

Anonymkode: 49872...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Interesse som i hva som helst egentlig. Lære seg noe nytt, drive med hage, studere igjen, reise til Frankrike eller til andre spennende steder. Jobbe frivillig, bli besøksvenn. Søke nye utfordringer i jobben sin eller bli mer aktiv i hobbyer man alltid har hatt. Min mor brukte årene fra 50 og oppover til å engasjere seg i styret i borettslaget og fikk masse spennende ut av det, mulighet til å dra på foredrag lære en del nytt og hun tjente penger på det også.

 

Og beklager at jeg brukte bilde av klesplagg som eksempel, jeg ser mange har reagert på det. jeg kjøper nesten aldri nye klær

Anonymkode: df459...b25

Andre ser større verdi i å få et nært og godt forhold til barnebarna sine. Jeg for min del elsker når de kommer til meg etter skolen og vi spiser middag sammen. 

 

Anonymkode: 9f312...6c2

[AnonymBruker]

Jeg har verken barn eller barnebarn, og er glad for det. Men mange av mine venninner har nå begynt å få barnebarn, og jeg synes det er like uinteressant med bilder og snakk om dem som det var med informasjon om barna deres da de var små. Vi er to kvinner i gjengen som er barnefri, og allerede da de andre hadde babyer/barn ba vi dem på en ok måte å holde barnesnakket i hovedsak til de gangene vi ikke var til stede. De skjønte de godt, flere av dem sa faktisk at det var veldig bra for dem også å kutte ut all snakket om barn i disse settingene. Dette har vi fortsatt med nå som barnebarna kommer til verden. 

Så ts, ta det opp på en fin måte. Men da må du nok også akseptere at når du får barnebarn, er de temmelig uinteressante for dine venninner.

Anonymkode: 51917...868

[AnonymBruker]

Jeg forstår TS. Har et par venninner som er helt oppslukt i barnebarn, de er med på hytta hver helg og snap er full av bilder av for meg ukjente småbarn. 
 

Jeg er bestemor selv og har vært det i mange år, men er ikke den samme typen bestemor tydeligvis. Bor dessuten noen timers kjøring unna. 
Vil ikke si jeg er sur hurpe for det om. 

Anonymkode: 0ac63...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ah, så problemet er ikke at de er engasjerte besteforeldre, men at de har kommet lenger enn deg i "familieløypa". Uansett grunn fikk du barn senere enn dem. Da henger du etter. Du kam velge å enten engasjere deg langs deres vei, eller fortsette å fokusere på at DU ikke er imteressert i det som virker som det viktigste i deres liv. 

Anonymkode: 7284a...9c2

Ja det kan du si. En dag får jeg nok selv barnebarn og da vet jeg litt om hvordan jeg ikke skal bli.

Og ja, jeg kommer til å investere i barnebarn og vil gjerne bli kjent med dem, ha besøk og se på ting de driver med. Luciafrokost og avslutninger og oppvisning, ja da.

Og samtidig så kommer jeg ikke til tro at andre er så veldig opptatt av dette og jeg vil ha eget liv med egne interesser. Også.

Anonymkode: df459...b25

[AnonymBruker]

Det er litt som om at små barn er uinteressante helt til man får barn selv, for mange. De som har voksne barn og har fått barnebarn synes kanskje ikke det er så interessant hva du og dine hjemmeboende barn gjør på ferie heller. Tenker det går begge veier.

Anonymkode: 4d074...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg forstår TS. Har et par venninner som er helt oppslukt i barnebarn, de er med på hytta hver helg og snap er full av bilder av for meg ukjente småbarn. 
 

Jeg er bestemor selv og har vært det i mange år, men er ikke den samme typen bestemor tydeligvis. Bor dessuten noen timers kjøring unna. 
Vil ikke si jeg er sur hurpe for det om. 

Anonymkode: 0ac63...1c9

Takk for forståelsen.

Det er akkurat som at særlig damer blir helt forelsket i egen barnebarn og tror at alle andre synes det er kjempespennende, vel det synes vi ikke..

Anonymkode: df459...b25

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn tidlig, og det samme gjorde alle mine venninner. Ergo er flere av dem allerede bestemødre. En av venninnen mine har fått 6 egne barnebarn + et par bonusbarnebarn de siste årene.  Mine barn er ikke kommet dit ennå, heldigvis om jeg kan si det. For jeg kjenner at jeg blir stresset bare ved å høre hvor ofte min venninne har ett eller flere av barnebarna på overnatting, henter i bhg og stiller opp. I tillegg til full jobbog foreldre som er syke. 

Årene etter min yngste flyttet ut, har jeg kost meg med egne interesser. Reiser en del, engasjerer meg i frivillig arbeid, og nyter å kunen styre dagene akkurat som det passer meg. 

Om jeg noen sinne blir bestemor vil jeg helt sikker elske barnebarnet, men jeg vil ikke være den som legger alt annet på hylla for å være "reservemamma". Den mammarollen er jeg ferdig med. 

Anonymkode: c1c74...632

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk barn tidlig, og det samme gjorde alle mine venninner. Ergo er flere av dem allerede bestemødre. En av venninnen mine har fått 6 egne barnebarn + et par bonusbarnebarn de siste årene.  Mine barn er ikke kommet dit ennå, heldigvis om jeg kan si det. For jeg kjenner at jeg blir stresset bare ved å høre hvor ofte min venninne har ett eller flere av barnebarna på overnatting, henter i bhg og stiller opp. I tillegg til full jobbog foreldre som er syke. 

Årene etter min yngste flyttet ut, har jeg kost meg med egne interesser. Reiser en del, engasjerer meg i frivillig arbeid, og nyter å kunen styre dagene akkurat som det passer meg. 

Om jeg noen sinne blir bestemor vil jeg helt sikker elske barnebarnet, men jeg vil ikke være den som legger alt annet på hylla for å være "reservemamma". Den mammarollen er jeg ferdig med. 

Anonymkode: c1c74...632

Man velger heldigvis selv hva slags bestemor man vil være. Jeg har elsket å hente i barnehagen, ha på overnatting, ha med på reiser til inn- og utland og ha på besøk etter skolen. 

Forholdet til barnebarna legger man fra de er små. Det nytter ikke å sitte som gammel og grå og være trist for at ingen barnebarn kommer på besøk. 

Anonymkode: 9f312...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for forståelsen.

Det er akkurat som at særlig damer blir helt forelsket i egen barnebarn og tror at alle andre synes det er kjempespennende, vel det synes vi ikke..

Anonymkode: df459...b25

Det handler jo ikke om barna. Det handler om vennene dine. Om hva som er viktig for dem og opptar dem. Om ikke du ønsker å ta del i deres liv og hberdag så er det du som får finne noen andre. Gjør dere alle en tjeneste og slutt å late som om dere er venner.... 

Anonymkode: 7284a...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Haha, herregud. Kom deg ned fra din selvsentrerte hest. 

Om 15 år sitter du selv og snakker om barnebarn. 

Anonymkode: 88d92...844

Om 15 år er hun på et annet stadie i livet. På stadiet TS er nå kan hun være selvsentrert. Om 15 år kan hun snakke om barnebarn kanskje. Skjønner TS veldig godt!!

Anonymkode: 8c9c5...513

[AnonymBruker]

Det kan hende vennene dine synes dine bilder er kjedelig, og muligens er dere bare på helt forskjellige stadier i livet. 

Jeg er ikke 40 enda, men ville nok foretrukket bilder av barn fremfor klær, hobbyer og mest sannsynlig uinteressante ferier. De fleste reiser ikke akkurat veldig spennende plasser. 

Anonymkode: a56eb...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det handler jo ikke om barna. Det handler om vennene dine. Om hva som er viktig for dem og opptar dem. Om ikke du ønsker å ta del i deres liv og hberdag så er det du som får finne noen andre. Gjør dere alle en tjeneste og slutt å late som om dere er venner.... 

Anonymkode: 7284a...9c2

TS her

Du vet du jeg har mange venner, og det er en grunn til at vi er det. Vi har felles ting vi er opptatt av enten det er hobbyer, yrke og utdanning, samfunnsengasjement eller felles treffpunkter på andre vis. Vi kanskje liker å gå tur, gå på ting sammen, spise eller gå ut. Det er jo en grunn til at vi har blitt og fortsatt er venner.

Og så synes jeg det er litt rart å bli så oppslukt av egne barnebarn at du tror dette er svært spennende for andre mennesker.Det er på en måte litt snevert.

Anonymkode: df459...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS her

Du vet du jeg har mange venner, og det er en grunn til at vi er det. Vi har felles ting vi er opptatt av enten det er hobbyer, yrke og utdanning, samfunnsengasjement eller felles treffpunkter på andre vis. Vi kanskje liker å gå tur, gå på ting sammen, spise eller gå ut. Det er jo en grunn til at vi har blitt og fortsatt er venner.

Og så synes jeg det er litt rart å bli så oppslukt av egne barnebarn at du tror dette er svært spennende for andre mennesker.Det er på en måte litt snevert.

Anonymkode: df459...b25

Jeg skjønner deg godt, TS. Det handler om å lese rommet. Jeg er bare 38 og ingen av mine venner er bestemødre, men de er småbarnsmødre og/eller gravide. Jeg skrev lengre opp at jeg ble mor ung, så min datter er straks myndig. Mine venner skjønner ikke at vi er på ulike steder i livet og at deres "alt" ikke nødvendigvis er så interessant for meg. Det gjør ikke noe at de sender bilder hvis noe spesielt skjer, men har et par venninner som sender 6-7 snapper daglig med helt ordinære, hverdagslige ting. Det finner jeg ekstremt lite interessant. Ok, ungen spiste grøt idag igjen. Og? Ikke alle er interessert i barn man ikke kjenner. Jeg har møtt mine venninners barn ved flere anledninger, men dine venninner som er bestemødre - har du noen gang møtt barnebarna deres? Det blir jo helt fremmede unger du hele tiden skal måtte forholde deg til oppdateringer om. 

Anonymkode: 49872...c6c

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hvis dere ikke engang kjenner barna til vennene deres, da vil jeg ikke si dere er venner. Mer som bekjente eller i samme vennekrets kanskje.

Har man virkelig gode og nære venner så bryr man seg om dem og det som opptar dem, enten det er problemer på jobben eller den altoppslukende hobbyen deres - eller bekymringer og gleder knyttet til barn og barnebarn. Og man blir selvsagt kjent med familien deres.

 

Anonymkode: 947c2...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 0.41):

Det er totalt uinteressant før egne barn er såpass gamle at de har flyttet ut, og nærmer seg en alder det er naturlig å få barn. Selv er jeg sammen med en som er 10 år eldre enn meg. Han fikk også barn i en alder av 23 år. Altså 10 år før meg, som fikk min som 33 åring. Jeg har en 14 åring og han har barnebarn på 4 og 1 år. 

Datteren vil gjerne ha barnevakt en gang eller 2 i uka og gjerne overnatting. Det er helt grusomt. Nå er jeg så lei, og har bedt han passe de mer hjemme hos dem. 

Blir nok anderledes når mitt barn har bodd borte noen år og blir forelder. Da er jeg nok mer klar for bestemortilværelsen.

Anonymkode: 8c9c5...513

Nettopp dette er grunnen til at om jeg skal finne meg en ny mann, så må det være en som selv er bestefar. Jeg vil passe mine barnebarn og hjelpe mine barn når jeg vil og ikke når det passer for en eventuell ny partner. 

Anonymkode: 9f312...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her

Du vet du jeg har mange venner, og det er en grunn til at vi er det. Vi har felles ting vi er opptatt av enten det er hobbyer, yrke og utdanning, samfunnsengasjement eller felles treffpunkter på andre vis. Vi kanskje liker å gå tur, gå på ting sammen, spise eller gå ut. Det er jo en grunn til at vi har blitt og fortsatt er venner.

Og så synes jeg det er litt rart å bli så oppslukt av egne barnebarn at du tror dette er svært spennende for andre mennesker.Det er på en måte litt snevert.

Anonymkode: df459...b25

Så dere er overflatiske venner.. Jeg kaller slike "bekjente" framfor "venner". Når man er opptatt av felles interesser, men ikke faktisk livene til hverandre. Det kan hende dinne venner/bekjente tenker som meg, og dermed tror du er interessert i innholdet i livet deres (som nå i stor grad da inneholder barnebarn) og ikke bare hva de yter av interesser. 

Anonymkode: 7284a...9c2

[Mangosalsa]

Men dette har jo ingenting med unger å gjøre, men alt med å sende masse bilder av ting som ikke treffer den du sender til. Noen folk sender tusen bilder av hunden sin. Noen sender masse bilder av trening. Noen av tur. Noen av mat. Noen av fest. 
 

Alt med måte tenker jeg. Det er lurt å begrense hva man sender direkte til folk hvis man ikke er helt helt sikker på at det også er veldig interessant. Selv prøver jeg å tenke at folk som deler noe med meg gjør det fordi de har et fint øyeblikk, og de har lyst til å dele det med meg. Jeg kan være glad på deres vegne selv om unger/hunder/drinker/shopping/osv ikke er min ting. 

Ellers synes jeg det er litt trist å lese kommentarer om at det liksom ikke er en bra nok greie å være engasjert i egne barnebarn, men at man burde skaffe seg en hobby. Det er ikke nødvendig å felle en sånn dom over hvordan andre velger å bruke tiden sin. Jeg hyller alle som velger å engasjere seg i barns liv.

[AnonymBruker]

Mangosalsa skrev (1 time siden):

Men dette har jo ingenting med unger å gjøre, men alt med å sende masse bilder av ting som ikke treffer den du sender til. Noen folk sender tusen bilder av hunden sin. Noen sender masse bilder av trening. Noen av tur. Noen av mat. Noen av fest. 
 

Alt med måte tenker jeg. Det er lurt å begrense hva man sender direkte til folk hvis man ikke er helt helt sikker på at det også er veldig interessant. Selv prøver jeg å tenke at folk som deler noe med meg gjør det fordi de har et fint øyeblikk, og de har lyst til å dele det med meg. Jeg kan være glad på deres vegne selv om unger/hunder/drinker/shopping/osv ikke er min ting. 

Ellers synes jeg det er litt trist å lese kommentarer om at det liksom ikke er en bra nok greie å være engasjert i egne barnebarn, men at man burde skaffe seg en hobby. Det er ikke nødvendig å felle en sånn dom over hvordan andre velger å bruke tiden sin. Jeg hyller alle som velger å engasjere seg i barns liv.

Og vet du det gjør jeg og men det er noe litt navlebeskuende med å gå så innmari opp i egne barns barn.

Det er det jeg reagerer på. Og så da tro at alle andre synes det er så veldig spennende.

Hva med å engasjere seg barn som virkelig trenger det, om man har så mye engasjement på lur. Være leksehjelp på en skole, besøkshjem eller engasjere seg i en form for fritidsaktivitet hvor en kan gjøre noe for de barna som virkelig trenger mer ressurser rundt seg. For jeg skal love deg at det er mange av dem.

ts

Anonymkode: df459...b25