Andre folks barnebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og vet du det gjør jeg og men det er noe litt navlebeskuende med å gå så innmari opp i egne barns barn.

Det er det jeg reagerer på. Og så da tro at alle andre synes det er så veldig spennende.

Hva med å engasjere seg barn som virkelig trenger det, om man har så mye engasjement på lur. Være leksehjelp på en skole, besøkshjem eller engasjere seg i en form for fritidsaktivitet hvor en kan gjøre noe for de barna som virkelig trenger mer ressurser rundt seg. For jeg skal love deg at det er mange av dem.

ts

Anonymkode: df459...b25

Jeg er godt voksen, har 5 barnebarn i tillegg til barn og svigerbarn. Min situasjon er ikke unik. Har tett kontakt med dem alle, og det fordi det gir meg masse, både glede og energi. Tror du virkelig jeg hadde hatt overskudd til å være leksehjelp eller "reservebestemor" for flere barn? 
Mine barnebarn trenger meg. Jeg er en trygghet for dem, en de kan komme til når de vil. Besteforeldre er en ressurs for familien. 
Men jeg sender ikke bilder av dem til vennene mine og jeg snakker ikke kun om dem når vi treffes. Kan nevne noe om vi snakker om barn ol, og jeg synes det er hyggelig å høre historier om venninners barn og barnebarn. Som bestemor selv så vet jeg hvor viktig del av livene disse barna blir. 

Anonymkode: 9f312...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nettopp dette er grunnen til at om jeg skal finne meg en ny mann, så må det være en som selv er bestefar. Jeg vil passe mine barnebarn og hjelpe mine barn når jeg vil og ikke når det passer for en eventuell ny partner. 

Anonymkode: 9f312...6c2

Men det er ikke gitt at en ny partner synes det er stas med overnatting av barnebarn 1-2 ganger i uka hjemme hos dere, selv om han er bestefar selv. Hvis dere skal ha hans barnebarn 1-2 ganger i uka også får dere ikke mye tid til egne interesser og venner. 

Men hver sin lyst tenker jeg. Jeg synes det er hyggelig å passe noen timer annenhver uke. Hadde vært hyggelig å tilbrakt litt tid med datteren til samboeren også. Men det er mest interessant å "dumpe" begge barna hos oss slik at de kan få tid til seg og sitt. Jeg som er tidlig i 40 årene og har en 14 åring har fullt opp med å følge opp mitt barn, så jeg er ikke så klar for å ta meg av en 1 åring og 4 åring to ganger i uka. 

Derfor har jeg også gitt beskjed om at han kan passe barnebarna hjemme hos dem når jeg ikke synes det passer meg. Da kan han gjøre det når han vil, uten at det går utover meg. De bor 5 km unna oss.

Tenker at det er viktig å være rause med hverandre, men samtidig ha respekt for at ikke alle ønsker å vie så mye fritid på andres barnebarn. 

Anonymkode: 8c9c5...513

[AnonymBruker]

Du må da kunne klare å glede deg over andres barnebarn. Jeg for eksempel gir jo langt faen i hunder generelt, men har empati nok til å vise at jeg er glad på min venninnes vegne over hunden hennes og gledene den gir henne. Det unner jeg henne å kunne dele av. 

Anonymkode: f8f10...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men det er ikke gitt at en ny partner synes det er stas med overnatting av barnebarn 1-2 ganger i uka hjemme hos dere, selv om han er bestefar selv. Hvis dere skal ha hans barnebarn 1-2 ganger i uka også får dere ikke mye tid til egne interesser og venner. 

Men hver sin lyst tenker jeg. Jeg synes det er hyggelig å passe noen timer annenhver uke. Hadde vært hyggelig å tilbrakt litt tid med datteren til samboeren også. Men det er mest interessant å "dumpe" begge barna hos oss slik at de kan få tid til seg og sitt. Jeg som er tidlig i 40 årene og har en 14 åring har fullt opp med å følge opp mitt barn, så jeg er ikke så klar for å ta meg av en 1 åring og 4 åring to ganger i uka. 

Derfor har jeg også gitt beskjed om at han kan passe barnebarna hjemme hos dem når jeg ikke synes det passer meg. Da kan han gjøre det når han vil, uten at det går utover meg. De bor 5 km unna oss.

Tenker at det er viktig å være rause med hverandre, men samtidig ha respekt for at ikke alle ønsker å vie så mye fritid på andres barnebarn. 

Anonymkode: 8c9c5...513

Nå har det aldri vært aktuelt å ha barnebarna på overnatting flere ganger i uken. Har ikke blitt spurt om det. Men jeg er veldig tilgjengelig når det trengs og sier veldig sjeldent nei. 
Om en ny mann hadde blandet seg oppi dette og ment at jeg brukte for mye tid på barnebarn så hadde jeg kuttet ham ut. Håper selvsagt å finne en som er likesinnet, ellers så foretrekker jeg å fortsette livet mitt alene. 
Dere virker å være på to forskjellige stadier i livet og det kan nok bli utfordrende til tider. 

Anonymkode: 9f312...6c2

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 1.41):

Haha, herregud. Kom deg ned fra din selvsentrerte hest. 

Om 15 år sitter du selv og snakker om barnebarn. 

Anonymkode: 88d92...844

Og da er det uinteressant for alle venner som har passert det stadiet for lengst. 

[Hundejente]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 1.31):

Ikke helt. Jeg sender bilde av feriemotiv eller et nytt plagg jeg har kjøpt meg.

Og, når barna er store og mer selvhjulpne er det ikke en gylden anledning til å prioritere seg selv litt? ta opp hobbyer, prioritere egen utvikling, reise mer og gjøre det du ikke har fått tid til?
Ikke bli dratt inn i en ny omsorgsrolle.

Anonymkode: df459...b25

det er jo heller ikke fryktelig spennende for dem, men det er allikevel greit å sende bilder til familien av ting som opptar en, både for deg og for dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du må da kunne klare å glede deg over andres barnebarn. Jeg for eksempel gir jo langt faen i hunder generelt, men har empati nok til å vise at jeg er glad på min venninnes vegne over hunden hennes og gledene den gir henne. Det unner jeg henne å kunne dele av. 

Anonymkode: f8f10...50f

Tror jeg er en empatisk og generøs person og klart jeg gleder meg over at venner har ting som gir dem glede i livet sitt. Enten det er det ene eller det andre.

Jeg synes likevel en del damer(særlig) blir overdrevent  engasjert  i familien sin og at de med fordel kunne la være å dele alt mulig. 

Anonymkode: df459...b25

[AnonymBruker]

Ja vi er på litt ulike plan, og det kan være utfordrende.  Jeg elsker barn og familie. Og har selv en mor som stiller opp for meg og barnebarn. Jeg synes det er sånn det bør være. Har derfor slitt med dårlig samvittighet som har følt det har blitt litt mye. Og har følt meg litt utnyttet. For når sant skal sier er det jeg som får jobben med bleieskift, underholdning og matlaging, mellom kjøring av eget barn til fritidsaktiviteter. Bestefar/samboer selv bidrar ikke så mye mye, men hansynes det er koselig å ha barnebarna hos oss. Praktisk for foreldrene også. Men nå måtte jeg si hvordan jeg følte det. Det har blitt for mye for meg som selv har barn som må følges opp. Men jeg tror som sagt at det blir anderledes når jeg blir bestemor. Da har jeg vært uten egne barn noen år. Hatt en pause fra ansvar og oppfølging. Da er jeg nok mer klar.

Støtter deg i at du skal få gjøre som du vil med egne barnebarn. Jeg kommer heller ikke til å godta noe annet når den tid kommer. Men så klart, må man ta hensyn til hverandre.

Anonymkode: 8c9c5...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja vi er på litt ulike plan, og det kan være utfordrende.  Jeg elsker barn og familie. Og har selv en mor som stiller opp for meg og barnebarn. Jeg synes det er sånn det bør være. Har derfor slitt med dårlig samvittighet som har følt det har blitt litt mye. Og har følt meg litt utnyttet. For når sant skal sier er det jeg som får jobben med bleieskift, underholdning og matlaging, mellom kjøring av eget barn til fritidsaktiviteter. Bestefar/samboer selv bidrar ikke så mye mye, men hansynes det er koselig å ha barnebarna hos oss. Praktisk for foreldrene også. Men nå måtte jeg si hvordan jeg følte det. Det har blitt for mye for meg som selv har barn som må følges opp. Men jeg tror som sagt at det blir anderledes når jeg blir bestemor. Da har jeg vært uten egne barn noen år. Hatt en pause fra ansvar og oppfølging. Da er jeg nok mer klar.

Støtter deg i at du skal få gjøre som du vil med egne barnebarn. Jeg kommer heller ikke til å godta noe annet når den tid kommer. Men så klart, må man ta hensyn til hverandre.

Anonymkode: 8c9c5...513

Jeg synes det står respekt av at du sier fra jeg. Når det er din samboers barnebarn så er det klart at han må ta hovedansvar for dem når de er der uten foreldrene. Og du har jo ditt eget hjemmeboende barn å ta vare på.

Det er en fin løsning at han kan passe dem i deres eget hjem, da får han jo og oppleve hvor mye jobb det faktisk er.

Egentlig så illustrerer du veldig godt det jeg sier om at vi kvinner har mange usagte forventninger til oss som omsorgspersoner.

ts

Anonymkode: df459...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.7.2026 den 0.30):

…

Det er bilder, på bilder, og så mye oppfølging av disse barnebarna. Det virker ikke som at det er at valg, neida de må stille opp her og der og hele tiden. Sender jeg et uskyldig bilde fra ferieturen eller noe får jeg ti bilder tilbake med barnebarn. For meg ser de jo helt like ut, jeg klarer ikke å se forskjell på de heller.

Anonymkode: df459...b25

Tipper disse vennene er akkurat like lite interessert i å se et «uskyldig bilde fra ferieturen» din, som du er i å se barnebarna deres…

Selvinnsikt er en fin ting…

Anonymkode: edd6f...c5c

[Frøken79]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tipper disse vennene er akkurat like lite interessert i å se et «uskyldig bilde fra ferieturen» din, som du er i å se barnebarna deres…

Selvinnsikt er en fin ting…

Anonymkode: edd6f...c5c

Jeg ville mye heller sett et bilde fra ferieturen til en god venninne som ga et innblikk i hennes øyeblikk her og nå. Enn bilde på bilde av barnebarn.

Selvinnsikt går begge veier.

Vi må ha forståelse for at man er på ulike plan.

Men la oss være ærlig. Mange besteforeldre blir heeeeelt tullete. Det kan bli i overkant mye. Jeg forstår TS veldig godt.

Endret 25. juli av Frøken79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tipper disse vennene er akkurat like lite interessert i å se et «uskyldig bilde fra ferieturen» din, som du er i å se barnebarna deres…

Selvinnsikt er en fin ting…

Anonymkode: edd6f...c5c

Nå er det jo kanskje noen områder man er mer interessert i enn andre. Og jeg er enig i at venner bør interessere seg for hverandres liv. Det jeg reagerer på er omfanget av interesse.

Akkurat som at jeg skulle få meg en hobby og så pepre alle andre med informasjon og bilder om den. Det er jo litt sånn, tankeløst er det ikke.

Anonymkode: df459...b25

[AnonymBruker]

Dere er blitt gamle og noen må gå foran. Barnebarn er livets dessert ❤️ 

Anonymkode: b34a9...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dere er blitt gamle og noen må gå foran. Barnebarn er livets dessert ❤️ 

Anonymkode: b34a9...ad3

Ja og man er ikke klar for livets dessert før man er ferdig med hovedretten selv. I alle fall ikke jeg.

Takk for forståelsen TS. Satt pris på ditt svar til meg.

Anonymkode: 8c9c5...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja og man er ikke klar for livets dessert før man er ferdig med hovedretten selv. I alle fall ikke jeg.

Takk for forståelsen TS. Satt pris på ditt svar til meg.

Anonymkode: 8c9c5...513

 

Du kan likevel dele gledene vennene dine har over barnebarna.

Anonymkode: b34a9...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Du kan likevel dele gledene vennene dine har over barnebarna.

Anonymkode: b34a9...ad3

Ja helt sikkert. Jeg har ingen venner med barnebarn enda da..... Mine venninner har barn i tenårene, i barneskolealder og ei er faktisk gravid med sitt første barn nå og fyller 40 om noen måneder. 

Anonymkode: 8c9c5...513

[AnonymBruker]

Jeg har barnebarn i alderen 5 til 14, og har alltid hatt tett kontakt med dem, noe som gir meg stor glede. Ble bestemor en god del år før mine venninner, men har aldri hatt noe behov for å "dytte" på dem verken bilder eller historier om barnebarna. Men man er jo forskjellige da🙂

Anonymkode: 1ab7b...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har barnebarn i alderen 5 til 14, og har alltid hatt tett kontakt med dem, noe som gir meg stor glede. Ble bestemor en god del år før mine venninner, men har aldri hatt noe behov for å "dytte" på dem verken bilder eller historier om barnebarna. Men man er jo forskjellige da🙂

Anonymkode: 1ab7b...5f3

Det er ikke helt vanlig og jeg lurer på om TS overdriver "litt" i innlegget sitt. Om hun sender et bilde fra sin feriereise så blir hun bomba med 10 bilder av barnebarn. Har aldri hørt om det før. 

Anonymkode: 9f312...6c2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen på en annen måte da jeg er ufrivillig barnløs og 36 År. 
Nå har alle vennene til mora mi blitt besteforeldre og jeg kjenner jeg blir dritt lei bare av å høre ….og min Mor syntes det er slitsomt fordi hun skulle ønske hun hadde barnebarn. 
 

Jeg har og går fortsatt igjennom den fasen hvor alle vennene mine prater om barna sine og nå går det over i barnebarn prat via min Mamma…..Dobbel dose føles det som

Kan ikke si så mye og jeg prøver og roe med ned og ikke irritere meg fordi jeg er et godt menneske som unner alle å ha det bra og kose seg med sine kjære…..men det er sårt uansett hvordan jeg snur på det selvfølgelig 🙃😥
 

Anonymkode: 7efb7...6c6

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med ts. Det er gørr kjedelig å få snapper av en haug med unger man ikke husker hvem er/ navnet til. Helt uinteressant.

Anonymkode: 1fb58...a54