PRT/nevroplastisk terapi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Ja det er dette, hvordan er det mulig å oppnå å bli kvitt den frykten man har for plagene, når plagene ikke blir bedre ? Er vel kanskje kjernen i problemstillingen ja. Og hvis man må ikke være redd for å få bukt med plagene, så er man jo i en slags catch 22

Anonymkode: 43dd6...c8b

Måten du bryter sirkelen på er å gjøre handlingen SELV OM du er livredd.  Man må ta sjansen og tåle at det føles helt jævlig der og da. Når du gjør tingen og erfarer fysisk at du overlever symptomene uten at du «dør», så gir du hjernen det eneste beviset den godtar på at alarmen er falsk. Det er denne erfaringen som over tid roer ned nervesystemet og gjør plagene mindre, altså ikke omvendt. Tryggheten kommer som en belønning etter handlingen, den kommer aldri før.

Men som sagt en mer skånsom tilnærming først kan jo være visualisering og forestille seg scenarioer der man har vært trygg før og at man kan komme dit igjen. Så ikke nervesystemet fyrer så veldig, men det kan jo ta litt tid og at man må gjøre det over lenger tid. 

Anonymkode: 7d844...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 Jeg kan ikke bruke disse tankene å overbevise meg om noe jeg ikke tror på eller er trygg på at er sant. Og jeg har lest mye teori om dette her, men får ikke til å tro på det. 

Anonymkode: 43dd6...c8b

Men da kanskje du bare skal legge fra deg tanken om PRT og heller lete etter andre metoder, eller håpe det blir bedre med tiden.

Å lese mye teori og spørre i diskusjonsfora om noe du selv ikke har tro på at kan virke, fremstår så utrolig lite produktivt. Det er nok lurere å bruke energien din på andre ting.

Anonymkode: ceb15...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, er litt slik jeg har forstått det, og Kanskje det er grunnen for at det ikke resonnerer for meg- at jeg ikke er redd for aktiviteter. Og det er ikke spesifikke aktiviteter som utløser plager hos meg, de eneste erfaringene jeg har er å bli verre uten sammenheng,  Så den linken passer ikke helt. Kanskje det er derfor dette ikke føles riktig for meg. Men jeg er jo redd og har frykt for plagene. Så føler det er litt motstridene og at det snakkes om ulike ting. Det er på et vis ikke så rett linje mellom «aktivitet/årsak» og utløsning av symptom.
Takk for svar  

Anonymkode: 43dd6...c8b

Se uthevelse. Dette er jo to stykker av samme alen. 
kanskje du kan se på Nevroplastisk terapi hos deg hvor du legger bort tanken på at du skal systematisere noe du ikke tror på, mot heller å fokusere på visualisering, det er jo også en del av det hele. Altså  roe ned angsten for plagene ved å få hjernen til å fokusere på ting som før gav deg glede og når du ikke hadde de plagene.
 

Drømme deg bort til ett sted eller situasjon hvor du har følt deg trygg. Via feks guidet meditasjon lavt på ørene. Det har vært min go-to da jeg ble rammet av kronisk sykdom og ikke kjente igjen kroppen min. Ble jeg nødvendigvis fort bedre av det, nei men jeg fikk distansert hjernen bort litt fra symptomene den stunden. Etter hvert så lærer man at det kan bli litt mer automatiske tanker når frykten for symptomene tar en, så får de ikke like stor plass på en måte man klarer skyve de litt bort med å snu tanken over på noe man drømmer om. Men man kan ikke bare gjøre det en gang eller to så tenke at dette ikke er noe, men litt nå og da over tid. Altså lage sin egen vri på «terapi» 

Anonymkode: 7d844...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, er litt slik jeg har forstått det, og Kanskje det er grunnen for at det ikke resonnerer for meg- at jeg ikke er redd for aktiviteter. Og det er ikke spesifikke aktiviteter som utløser plager hos meg, de eneste erfaringene jeg har er å bli verre uten sammenheng,  Så den linken passer ikke helt. Kanskje det er derfor dette ikke føles riktig for meg. Men jeg er jo redd og har frykt for plagene. Så føler det er litt motstridene og at det snakkes om ulike ting. Det er på et vis ikke så rett linje mellom «aktivitet/årsak» og utløsning av symptom.
Takk for svar  

Anonymkode: 43dd6...c8b

Jeg er i samme situasjon. Jeg har smerter som kommer og går, men det fremstår helt tilfeldig når de dukker opp og ikke. Det er ingen aktiviteter eller andre ting som trigger mine smerter, som jeg har klart å identifisere. Jeg unngår ingen aktiviteter, det er jo ikke vits i, for smertene kan komme helt uavhengig av om jeg sitter i min egen stue eller står på slalom. I forgårs var jeg på stranden og fikk vondt på vei hjem. I går var jeg også på stranden, og fikk ikke vondt. I formiddag var jeg på butikken og det gikk helt fint, og da jeg hadde glemt å kjøpe noe gikk jeg til butikken en gang til og fikk vondt.

Jeg er ikke redd. Jeg kjenner ikke noen frykt, jeg vet godt at smertene mine ikke er farlige, jeg er ikke alvorlig syk eller i livsfare. Jeg blir sur, skuffet, irritert og lei meg når smertene står på som verst, men ikke redd.

Så dette med å frykt og trygghet i PRT skjønner jeg ikke. Jeg er sjelden redd (bare i berg-og-dalbane), og lever et trygt og forutigbart A4-liv. Sosialt veltilpasset, gode venner, harmonisk familieliv. Likevel har jeg smerter så godt som hver dag. Jeg tror ikke på at PRT kan hjelpe meg med smertene.

Anonymkode: 13346...f77

[AnonymBruker]

Jeg kan skrive det her igjen, selv om jeg har sagt det mange ganger: Jeg forstod ikke at jeg var verken redd eller hadde angst når jeg var angstsyk. Så det at man ikke har noen bevisst opplevlse av å være redd betyr ikke at kroppen vår ikke reagerer på noe som oppfattes (på ett eller annen nivå) som farlig.

Anonymkode: 015a6...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Måten du bryter sirkelen på er å gjøre handlingen SELV OM du er livredd.  Man må ta sjansen og tåle at det føles helt jævlig der og da. Når du gjør tingen og erfarer fysisk at du overlever symptomene uten at du «dør», så gir du hjernen det eneste beviset den godtar på at alarmen er falsk. Det er denne erfaringen som over tid roer ned nervesystemet og gjør plagene mindre, altså ikke omvendt. Tryggheten kommer som en belønning etter handlingen, den kommer aldri før.

Men som sagt en mer skånsom tilnærming først kan jo være visualisering og forestille seg scenarioer der man har vært trygg før og at man kan komme dit igjen. Så ikke nervesystemet fyrer så veldig, men det kan jo ta litt tid og at man må gjøre det over lenger tid. 

Anonymkode: 7d844...b37

Er ikke noen handlinger jeg er redd for 🤔🤔 

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Se uthevelse. Dette er jo to stykker av samme alen. 
kanskje du kan se på Nevroplastisk terapi hos deg hvor du legger bort tanken på at du skal systematisere noe du ikke tror på, mot heller å fokusere på visualisering, det er jo også en del av det hele. Altså  roe ned angsten for plagene ved å få hjernen til å fokusere på ting som før gav deg glede og når du ikke hadde de plagene.
 

Drømme deg bort til ett sted eller situasjon hvor du har følt deg trygg. Via feks guidet meditasjon lavt på ørene. Det har vært min go-to da jeg ble rammet av kronisk sykdom og ikke kjente igjen kroppen min. Ble jeg nødvendigvis fort bedre av det, nei men jeg fikk distansert hjernen bort litt fra symptomene den stunden. Etter hvert så lærer man at det kan bli litt mer automatiske tanker når frykten for symptomene tar en, så får de ikke like stor plass på en måte man klarer skyve de litt bort med å snu tanken over på noe man drømmer om. Men man kan ikke bare gjøre det en gang eller to så tenke at dette ikke er noe, men litt nå og da over tid. Altså lage sin egen vri på «terapi» 

Anonymkode: 7d844...b37

Ok, ja har prøvd det litt, men er så redd og frakoblet så det er det å oppnå den følelsen av trygghet jeg ikke får til nå. Men må øve på det da kanskje og håpe at det kommer tilbake ja 

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kan skrive det her igjen, selv om jeg har sagt det mange ganger: Jeg forstod ikke at jeg var verken redd eller hadde angst når jeg var angstsyk. Så det at man ikke har noen bevisst opplevlse av å være redd betyr ikke at kroppen vår ikke reagerer på noe som oppfattes (på ett eller annen nivå) som farlig.

Anonymkode: 015a6...48b

Jeg er veldig redd. På grunn de fysiske plagene ☺️

Hvordan jobbet med angst hvis du ikke hadde angst?

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er veldig redd. På grunn de fysiske plagene ☺️

Hvordan jobbet med angst hvis du ikke hadde angst?

Anonymkode: 43dd6...c8b

Så nå er du redd likevel da? Du får ikke helt bestemt deg?

Du trenger profesjonell hjelp hvis du skal gjøre dette. Du greier ikke å forstå det alene.

Anonymkode: 015a6...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så nå er du redd likevel da? Du får ikke helt bestemt deg?

Du trenger profesjonell hjelp hvis du skal gjøre dette. Du greier ikke å forstå det alene.

Anonymkode: 015a6...48b

Ja, Jeg skrev jo i åpningsinnlegget at jeg ikke føler meg trygg…? 

Det jeg har skrevet ellers er at jeg ikke har angst for eller er redd for handlinger og at det er det som fremkaller plager. slik det ble beskrevet i et svar her.

Men jeg føler meg ikke trygg . 

Kanskje jeg ikke har klart å stille spørsmålet riktig:) Det som altså er problemstillingen er hvordan man kan lære hjernen trygghet når man ikke føler seg trygg. Fikk et svar på det om at man må gjøre ting man er redd for likevel. Og det gir mening. Men det er ikke sånn angst jeg har. Jeg er syk (derav behov for PRT), og føler meg på generelt nivå ikke trygg. Håper det var oppklarende. 

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, Jeg skrev jo i åpningsinnlegget at jeg ikke føler meg trygg…? 

Det jeg har skrevet ellers er at jeg ikke har angst for eller er redd for handlinger og at det er det som fremkaller plager. slik det ble beskrevet i et svar her.

Men jeg føler meg ikke trygg . 

Kanskje jeg ikke har klart å stille spørsmålet riktig:) Det som altså er problemstillingen er hvordan man kan lære hjernen trygghet når man ikke føler seg trygg. Fikk et svar på det om at man må gjøre ting man er redd for likevel. Og det gir mening. Men det er ikke sånn angst jeg har. Jeg er syk (derav behov for PRT), og føler meg på generelt nivå ikke trygg. Håper det var oppklarende. 

Anonymkode: 43dd6...c8b

Jeg har svart på det i en av de mange trådene om omtrent det samme.

Mye frykt og redsel ifbm kreftbehandling og kreftdiagnose, og diverse øvelser hjalp mye! Men det var arbeid og øvelse over tid. Så selv om jeg ikke er "trygg", alle mulige symptomer jeg kjenner på kan jo være tilbakefall nå i etterkant av behandlingen, så har grunnlaget jeg la med de øvelsene god effekt. Jeg grubler ikke så mye, og hjernen er ikke så fokusert på å overvåke. Rett og slett blitt bedre til å la tanker og følelser, overvåking og redsel gli forbi. 

Det som ikke hjelper er å lage tråd på tråd om det samme temaet med litt forskjellig innfallsvinkel, og aldri komme seg videre. 

Anonymkode: f674f...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er ikke noen handlinger jeg er redd for 🤔🤔 

Anonymkode: 43dd6...c8b

Redd for symptomer eller å gjøre symptomer verre? 

Anonymkode: 7d844...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Redd for symptomer eller å gjøre symptomer verre? 

Anonymkode: 7d844...b37

For symptomer og alt som er skjer med meg ☺️ Erfaringen min er en progressiv sykdomsprosess. Har aldri unngått noe , tvert i mot. Så er redd for selve symptomene da de er skremmende, ikke vet helt hvordan skal behandles, og er vel mer redd for å hvile og å for å «slippe» fokuset. Jeg vet ikke helt hva som er farlig og ikke med plagene mine. Blir vel litt som eksempelet over her, at hun ikke vet om plagene skyldes tilbakefall av kreft eller ikke. 
Så en slags vedvarende beredskap, men av en grunn også på en måte  

Så derfor kunne prt være aktuelt å prøve da. Men jeg vet som sagt ikke helt hvordan det skal gjøres eller fungere når jeg er så utrygg. 

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har svart på det i en av de mange trådene om omtrent det samme.

Mye frykt og redsel ifbm kreftbehandling og kreftdiagnose, og diverse øvelser hjalp mye! Men det var arbeid og øvelse over tid. Så selv om jeg ikke er "trygg", alle mulige symptomer jeg kjenner på kan jo være tilbakefall nå i etterkant av behandlingen, så har grunnlaget jeg la med de øvelsene god effekt. Jeg grubler ikke så mye, og hjernen er ikke så fokusert på å overvåke. Rett og slett blitt bedre til å la tanker og følelser, overvåking og redsel gli forbi. 

Det som ikke hjelper er å lage tråd på tråd om det samme temaet med litt forskjellig innfallsvinkel, og aldri komme seg videre. 

Anonymkode: f674f...6c7

Det hørtes tøft ut ❤️ Flinkt gjort av deg å klare å endre det når du var alvorlig syk. Det er vel det jeg ikke klarer da, å stoppe den beredskapen eller skjønne helt hvordan jeg skal gjøre det. Kom gjerne med noen tips hvis du orker. Jeg  har ikke lest tråden din om det før .

Nå er det jo ikke angst som sådan jeg hadde tenkt å bruke prt til, det er jo ment å brukes for å bli kvitt reelle fysiske smerter og plager/symptomer. Men som jeg har skjønt så går jo det ut på å fortelle hjernen at man er trygg. Og det er ikke så lett når man ikke er trygg  

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det hørtes tøft ut ❤️ Flinkt gjort av deg å klare å endre det når du var alvorlig syk. Det er vel det jeg ikke klarer da, å stoppe den beredskapen eller skjønne helt hvordan jeg skal gjøre det. Kom gjerne med noen tips hvis du orker. Jeg  har ikke lest tråden din om det før .

Nå er det jo ikke angst som sådan jeg hadde tenkt å bruke prt til, det er jo ment å brukes for å bli kvitt reelle fysiske smerter og plager/symptomer. Men som jeg har skjønt så går jo det ut på å fortelle hjernen at man er trygg. Og det er ikke så lett når man ikke er trygg  

Anonymkode: 43dd6...c8b

Veldig mange av mine symptomer var jo nettopp pga beredskap, nervøsitet, grubling og hyperfokus. Så jeg ble kvitt reelle fysiske smerter og plager/symptomer ved slike øvelser, som dypest sett var fysiske reaksjoner på mitt indre mentale, emosjonelle og psykiske stress. Med økende mestring fikk jeg også økende mental kapasitet og overskudd til å jobbe videre. Jeg var på ingen måte trygg, men hele poenget er å slutte å fokusere på utryggheten.

Hvis du ikke har lest trådene så har du en tvilling som har opprettet akkurat det samme, som også har svart i samme tråder etter mine innlegg, med samme svar som deg... 

Anonymkode: f674f...6c7

[AnonymBruker]

Du får ikke drevet med prt-behandling på deg selv. Ta kontakt med legen din, eller en prt-terapaut som kan veilede deg i prosessen. 

Det er heller ikke slik at alle er kandidater for denne behandlingen. Dette avdekkes under veiledning.

Anonymkode: 66300...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Veldig mange av mine symptomer var jo nettopp pga beredskap, nervøsitet, grubling og hyperfokus. Så jeg ble kvitt reelle fysiske smerter og plager/symptomer ved slike øvelser, som dypest sett var fysiske reaksjoner på mitt indre mentale, emosjonelle og psykiske stress. Med økende mestring fikk jeg også økende mental kapasitet og overskudd til å jobbe videre. Jeg var på ingen måte trygg, men hele poenget er å slutte å fokusere på utryggheten.

Hvis du ikke har lest trådene så har du en tvilling som har opprettet akkurat det samme, som også har svart i samme tråder etter mine innlegg, med samme svar som deg... 

Anonymkode: f674f...6c7

Bra gjort å klare det. Må lyve til seg selv på et vis da 

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du får ikke drevet med prt-behandling på deg selv. Ta kontakt med legen din, eller en prt-terapaut som kan veilede deg i prosessen. 

Det er heller ikke slik at alle er kandidater for denne behandlingen. Dette avdekkes under veiledning.

Anonymkode: 66300...b46

Hmm, jeg har lest bøker om det, er jo veldig mange av de for tiden. Har inntrykk av at man kan gjøre det selv. Har du hatt slik terapi? Hvordan gjør en annen person det på en ?

Anonymkode: 43dd6...c8b

[AnonymBruker]

Terapeuten lærer deg de riktige teknikkene for deg. 
Det er ikke en standard for alle

Anonymkode: 66300...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bra gjort å klare det. Må lyve til seg selv på et vis da 

Anonymkode: 43dd6...c8b

Lyve, vel, egentlig ikke for hva tjener du på å være redd for å være syk? Du blir jo bare sykere av det. Selv om det er sant at du er syk, og det på en måte er "farlig" å være syk, så betyr ikke det at du MÅ være redd. Særlig ikke når man er kronisk syk, ikke sant. Redsel er nyttig når man er akutt syk og behøver å foreta seg noe for å bli bedre. Det stadiet er du forbi.

Men som sagt, du trenger en terapeut for å forstå dette, om du noen gang vil klare det. Det er ikke alle som knekker koden og sånn er det bare. Da blir det andre typer behandling som er aktuelle for deg. Du må ta det med helsepersonell, ikke KG.

Anonymkode: 015a6...48b