Gå til innhold

Seksåring som sutrer og griner for absolutt alt


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har to slike. Det er tortur. Første utredes nå, med spørsmål om både autisme og adhd, andremann må vente pga. alder, men hun uler like mye og de forventer samme der. Hører klaginga i hodet mitt overalt hvor jeg går. 

Både mannen og jeg har gått i psykologbehandling, jeg var faktisk innlagt en periode også, da jeg innså at dette var blitt livet mitt permanent. Det varierer hvem av oss som er mest nede, men alltid en. Det er umulig å få avlastning her i kommunen og familien orker ikke avlaste. Betalte barnevakter trekker seg etter kort tid. Vi har leid en hybel i nærheten og flytter i praksis inn/ut av huset på tur selv om vi er kjærester fordi det ikke er mulig for begge å være her. Minst en må få hente seg inn. 

 

Anonymkode: 5eb73...904

  • Hjerte 8
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Så forferdelig slitsomt! 

Du har fått mange gode råd om det psykiske. Jeg tenker også at det er viktig å sjekke ut det fysiske. 

Jenta vår sutra veldig mye - hun viste seg å ha cøliaki. Mye vondt i magen, følte seg ræva, dårlig næringsopptak. Men for liten til å sette ord på det og for liten til å vite at det kan være annerledes. 

Det er mange plager som kan ligge under og redusere kapasiteten hennes. 

Anonymkode: 33e0b...78f

  • Liker 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Vi har to slike. Det er tortur. Første utredes nå, med spørsmål om både autisme og adhd, andremann må vente pga. alder, men hun uler like mye og de forventer samme der. Hører klaginga i hodet mitt overalt hvor jeg går. 

Både mannen og jeg har gått i psykologbehandling, jeg var faktisk innlagt en periode også, da jeg innså at dette var blitt livet mitt permanent. Det varierer hvem av oss som er mest nede, men alltid en. Det er umulig å få avlastning her i kommunen og familien orker ikke avlaste. Betalte barnevakter trekker seg etter kort tid. Vi har leid en hybel i nærheten og flytter i praksis inn/ut av huset på tur selv om vi er kjærester fordi det ikke er mulig for begge å være her. Minst en må få hente seg inn. 

 

Anonymkode: 5eb73...904

Vi har og familie som ikke orker å være så mye med ungene, ikke orker å passe osv. 

Anonymkode: 7ca49...8fc

Skrevet

Tråden er ryddet for tull.

veronica<3, mod.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.6.2026 den 20.48):

Ja, prøver ofte å prate oss igjennom det, det er eneste virkemiddel jeg har. Hun er ikke nok selvreflektert til å svare på det, men hun har vært sånn hele livet sitt og jeg merker at hun blir mer bevisst på det. Men det er forskjellige ting hver gang, enten at hun er redd for noe, at hun gruer seg til noe, eller bekymrer seg. Kan gå helt i kjelleren av ting som aldri har vært et problem før, som pasta til middag.

Det hjelper å roe henne ned ved å sitte sammen henne og prate, men hun kan finne nye ting å gråte for selv midt i samtalen. Det er som noe inni henne trekker henne til det headspacet.

Anonymkode: 8c428...3a5

Jeg vet ikke om det kan være en sammenheng, men leste at barn med kolikk kan ha en tendens til å gråte mer og høyere, også etter at kolikken er gått over. Rett og slett fordi de er blitt vant til det. 

Jeg er ingen ekspert på barn, men tipper at dette vil gå seg til. Gjør det noe om hun gråter da? Kanskje det blir mindre slitsomt for dere om dere lar henne holde på litt? La henne få utløp for følelsene, og trøst når hun er klar. Det er jo ikke farlig  høres jo ut som en måte å kommunisere at hun ikke ønsker noe. 

Håper du får en fin ferie ts❤️

Anonymkode: cd492...193

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Dere vil ha nytte av å snakke med en barnepsykolog. Frustrasjonsgrensa hennes er jo på null (våkner sint).
Og sjekk henne grundig hos lege for fysiske ting. Vårt barn hadde cøliaki, var blid og grei og utadvendt i barnehagen og andre steder, et monster hjemme, og masse sutring. 

Anonymkode: 098b5...916

  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Vi hadde et barn som sutret mye. Kjøpte en bamse vi kalte Triste Teddy. Når man blir lei seg for noe, må man hente Triste Teddy og fortelle ham om sorgen. 

Det fungerte for oss. Når hun måtte sette ord på hvordan hun følte seg, innså hun at det ikke var så forferdelig som hun først trodde. Når Triste Teddy gikk tilbake på hylla, var også den triste tiden over. 

Hvis det ikke gikk over, måtte hun drikke et glass vann før hun kom tilbake til oss. Da fikk hun tid til å roe seg og tenke på noe annet.

Anonymkode: a6fbe...071

  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 27.6.2026 den 20.48):

Ja, prøver ofte å prate oss igjennom det, det er eneste virkemiddel jeg har. Hun er ikke nok selvreflektert til å svare på det, men hun har vært sånn hele livet sitt og jeg merker at hun blir mer bevisst på det. Men det er forskjellige ting hver gang, enten at hun er redd for noe, at hun gruer seg til noe, eller bekymrer seg. Kan gå helt i kjelleren av ting som aldri har vært et problem før, som pasta til middag.

Det hjelper å roe henne ned ved å sitte sammen henne og prate, men hun kan finne nye ting å gråte for selv midt i samtalen. Det er som noe inni henne trekker henne til det headspacet.

Anonymkode: 8c428...3a5

Overaktivt nervesystem. Mest sannsynlig bruker hun mye energi når dere gjør ting dere voksne har definert som gøy, hun maskerer sine egne følelser og de kommer til overflaten når hun krasjlander på hjemmebane.

 

Anonymkode: 0fd53...27f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Overaktivt nervesystem. Mest sannsynlig bruker hun mye energi når dere gjør ting dere voksne har definert som gøy, hun maskerer sine egne følelser og de kommer til overflaten når hun krasjlander på hjemmebane.

 

Anonymkode: 0fd53...27f

Populær forklaring om dagen, maskering. Før kalte vi det en dårlig vane når man henfalt til et negativ adferdsmønster, eller et adferdsmønster som i lengden vil virke uhensiktsmessig.  Det er foreldrenes oppgave å lede et adferdsmønster i en for barnet mere hensiktsmessig retning. Men foreldre i dag er jo bare utrolig tafatte og handlingslammet. 

 

Anonymkode: c3627...115

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke så mange råd, annet enn å rådføre dere med helsesøster og barnepsykolog. Men - husk å ta vare på lillebror i denne situasjonen, hvor storesøster tar så voldsomt mye plass. Selv om han er lettere så trenger han mamma og pappa oppi dette 🩵 Alle gode ønsker for veien videre! 🩵

Anonymkode: c10c7...52d

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 29.6.2026 den 17.59):

Vi har to slike. Det er tortur. Første utredes nå, med spørsmål om både autisme og adhd, andremann må vente pga. alder, men hun uler like mye og de forventer samme der. Hører klaginga i hodet mitt overalt hvor jeg går. 

Både mannen og jeg har gått i psykologbehandling, jeg var faktisk innlagt en periode også, da jeg innså at dette var blitt livet mitt permanent. Det varierer hvem av oss som er mest nede, men alltid en. Det er umulig å få avlastning her i kommunen og familien orker ikke avlaste. Betalte barnevakter trekker seg etter kort tid. Vi har leid en hybel i nærheten og flytter i praksis inn/ut av huset på tur selv om vi er kjærester fordi det ikke er mulig for begge å være her. Minst en må få hente seg inn. 

 

Anonymkode: 5eb73...904

Så forskjellig det kan være å ha barn med spesielle behov! Gutten min på 15 har autisme og har alltid vært en solstråle 🩵 Han er 15 nå. Vi får kjempegod oppfølging både når det gjelder skole og avlastning. Bor i Hustadvika utenfor Molde. Ønsker dere alt godt videre! Det er mange steder i landet med glimrende støtte og oppfølging, så flytt om nødvendig 🩵

Anonymkode: c10c7...52d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...