Til dere som barn med autisme

[AnonymBruker]

Skal visst være arvelig ja. Men selv om ditt barn klarer å se at det er nøyaktig 8010 takstein på et hus i løpet av et sekund,så er det ikke selvsagt at de siste åtte generasjonen har hatt samme evner.

Anonymkode: 92d9b...b27

[AnonymBruker]

Det har gått opp for meg etter at dønnen min fikk diagnosen at min far nok har det. Veldig synd at vi ikke visste det før😢

Anonymkode: 5d131...150

[AnonymBruker]

I min familie før min/søskens kom til verden «hadde ingen nevrodivergens».

Vokste opp med omsorgssvikt pga rus, men begge foreldre snudde om og tok høy utdanning i voksen alder/relevant jobb osv. Men vi skjønte alle det var «noe» med pappa, bare ikke hva. 

Dette var i mine tenår. 
 

Jeg og søsken tok og høyere utdanning, bra/gode karakterer på alle.

Levde ganske normale liv, bortsett fra ene som tok endel ukloke valg med menn. 
Men også hun fikk ordnet opp og jobber som mellomleder med mastergrad. 
 

Så: vi får barn. 
Ene søsken fikk tidlig barn hvor barnefar hadde asperger/adhd+++. Dette barnet ble sent diagnostisert med Aspberger (tenår). 

20 år senere får jeg barn - ingen av venner med kompetanse og jobb innen pedagogikk/barn med utfordringer skjønner hvorfor barnehagen ymter frempå med utredning. «Han? Nei, han er jo helt gjennomsnittlig på alt».

Vel, han får diagnosen «svært høytfungerende autisme» noen år etter - litt tvil fra BUP. 
 

Oppsummert innser jeg at vi nok alle er nevrodivergente, og våre barn har alle enten diagnose eller mistenkt adhd/autisme (lavt støttebehov). 
 

Så den «ingen har det utenom nevø» som vi startet med for 12 år siden ble til «vi har nok alle varianter». 
 

Mitt barn hadde aldri i verden blitt fanget opp av noen uten god kompetanse, eller for 20 år siden - og alle de andre måtte bli tenåringer/unge voksne før diagnoser ble satt. 
 

Vi har tydeligvis en variant som ikke er så «text book». 

Anonymkode: a428b...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal visst være arvelig ja. Men selv om ditt barn klarer å se at det er nøyaktig 8010 takstein på et hus i løpet av et sekund,så er det ikke selvsagt at de siste åtte generasjonen har hatt samme evner.

Anonymkode: 92d9b...b27

Bare nei.

Dette er sånn Rainman henvisninger som er skadelige.

Anonymkode: a428b...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva er egentlig symptomer hvis man har høytfungerende autisme? Har av og til lurt på om min mann er litt på spekteret. Han har f eks ingen intuisjon. F eks hvis jeg skal sette noe inn i oppvaskmaskinen, så flytter han seg ikke med mindre jeg uttrykkelig ber om det - selv om jeg står der med en skitten tallerken i hånden. For meg er det en åpenbar grunn til å flytte seg, men han må jeg spørre om han kan passe seg litt. Selvsagt gjør jeg det på en pen måte, men synes det er litt rart at han ikke forstår det av seg selv. 
 

Beklager hvis dette er et dumt spørsmål. Jeg kan ikke så mye om autisme. 

Anonymkode: dc6a1...2c6

Dette er for smalt til å kunne si noe. 

Anonymkode: a428b...48f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

en av mine venner har tre barn, der 2 av 3 har autisme diagnoser, ene barnet er alvorlig. Faren i familien ble diagnotisert etter barna. 

så har jeg nabo der barnet har fått Asberger diagnosen, altså, det er helt åpenbarnt at moren burde også hatt diagnosen, men hun ble bare ikke diagnotisert.. 

men det som er , at begge disse foreldre jeg snakker om, de ble sykemeldt og utenfor jobb, etter barnets diagnoser. Akkurat som alt falt fra hverandre. De klarte jo å leve fint frem til det, være i jobb, finne seg et forhold, få utdannelse og få barn. Men etter at barnet fikk disgnosen, da er det akkurat som om de gitt opp, at de ikke passer lengre i samfunnet, og klarer ikke å jobbe, klarer ikke å leve lengre. Det synes jeg er både trist og dumt. Jeg synes vi burde revurdere overdreven diagnotisering. Mennesker er forskjellige, burde det kanskej være litt mer akseptanse for å være såpass annerledes, uten nødvendigivs få diagnosen. 

Anonymkode: 22593...e45

Her har du nok misset ut på litt.

Forskningen viser at:

Alt går overhodet ikke fint før barn for kvinner. De er høytmaskerende, så for ANDRE ser det greit ut.

Ofte får de gjentakende burnouts som antas å være depresjon, angst, ocd, spuseforstyrrelser osv. 

Så tenker de «alle sier jeg er frisk nok, ergo barn bør jo gå fint».

Da virker ikke maskeringsmetodene lengre, kroppen har nådd maks.

De kjemper seg gjennom jobb fortsatt med mye fravær, og mens barna utredes havner endel foreldre også i utredning ifølge BUP. 
 

Og DER skrus alle lysene av.

Fordi: mange nevrodivergente kan oppleve regresjon ifbm utredningen og burnouten de er i.

»Hvordan kunne livet sett ut om jeg ble tatt på alvor, om jeg visste». 
 

Og da orker endel ikke mer. De har nok med å komme seg gjennom dagen og følge opp barn med behov.

Noen kommer tilbake helt/delvis i jobb, andre ikke.

Så: de gir ikke opp, de har brent opp lyset i femti kanter. 

[AnonymBruker]

Først og frem, det gjør vondt å sjelen hver gang jeg leser feilbegrepet "aspberger" her på KG.

Vet det ikke er vondt ment men vær så snill og slutt å kalle det ved feil navn. Ingen B i asperger syndrom. Heller ASD (autism spectrum disorder) eller den norske varianten, ASD (autismespekterforstyrrelse).

Når det er sagt, er jeg mann, midt i 40 årene, diagnostisert veldig sent i livet.

Livet mitt er veldig begrenset.

Har mine rigide regler og tankegang som jeg ikke helt klarer å styre selv. Må legge meg og stå opp til en viss tid. Må spise nøyaktig samme måltider hver dag hele året rundt, til nøyaktig samme klokkeslett og i nøyaktig samme rekkefølge.

Har vanvittig store sensoriske vansker og filteret i hjernen tåler veldig lite. Både støy, sterke lukter, sterk lys.. Unngår det meste ved å holde meg langt unna andre folk. Stuen har tette blackout gardiner og jeg holder meg langt unna skarp lys eller høy varme.

Opplevd som barn både omsorgssvikt med mye vold, og utviklet så klart et ekstremt dårlig selvbilde. Sliter mye med å tolke andre mennesker, forstå det uskrevne språket og reglene, og har en veldig monoton stemmeleie.

Etter over 20 år med feilet forsøk med både vennskap, nære relasjoner, arbeid, oppkjøring, utdanning og mye annet, endte jeg opp som suicidal.

Klarte ikke å forstå hva var det som var galt med meg. Ingen klarte helt å forstå hvorfor alt var så vanskelig for meg. Sint, frustrert og full av selvforakt.

Alt endret seg etter nok et suicidal forsøk et par år siden. Ble endelig tatt på alvor av fastlege / DPS og NAV. Fikk diagnosen autist. Endte opp med ufør.

Livet er kanskje veldig monotont for folk flest, men jeg finner glede i mine særinteresser og har til og med møtt en dame som ser det positive i meg.

Har det mye bedre nå som ufør, og takker gud for NAV saksbehandleren som så meg. Hadde ikke vært i livet nå foruten henne.

Livet som autist er ikke enkelt, men det jeg vil formidle er at det er sinnsykt viktig å urtene barna deres mens de er små. De trenger all støtteapparat de kan få rundt seg.

"Det er lettere å bygge sterke barn enn å reparere ødelagte voksne"

 

Anonymkode: 7b296...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Oppmot 85-90 % arvelig så det må vera nokon i familien som har det. 

Anonymkode: 4c83d...d1e

Kilde? Ser fra 50% arvelig når jeg søker 

Anonymkode: bc060...03b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Min eks (barnas far) har nok udiagnostisert autisme. 

Anonymkode: adebd...13b

Samme her.

Høytfungerende men ganske så sikker på at han er på spekteret.

Anonymkode: 0f936...1b9

[AnonymBruker]

Min sønn har asperger. Ingen av hans foreldre, søsken, besteforeldre, tanter eller onkler har det, men én fetter har det.

Anonymkode: e1416...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min sønn har asperger. Ingen av hans foreldre, søsken, besteforeldre, tanter eller onkler har det, men én fetter har det.

Anonymkode: e1416...b16

Kan det være noen fra far sin side som har det? 

Anonymkode: 8dfc1...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

en av mine venner har tre barn, der 2 av 3 har autisme diagnoser, ene barnet er alvorlig. Faren i familien ble diagnotisert etter barna. 

så har jeg nabo der barnet har fått Asberger diagnosen, altså, det er helt åpenbarnt at moren burde også hatt diagnosen, men hun ble bare ikke diagnotisert.. 

men det som er , at begge disse foreldre jeg snakker om, de ble sykemeldt og utenfor jobb, etter barnets diagnoser. Akkurat som alt falt fra hverandre. De klarte jo å leve fint frem til det, være i jobb, finne seg et forhold, få utdannelse og få barn. Men etter at barnet fikk disgnosen, da er det akkurat som om de gitt opp, at de ikke passer lengre i samfunnet, og klarer ikke å jobbe, klarer ikke å leve lengre. Det synes jeg er både trist og dumt. Jeg synes vi burde revurdere overdreven diagnotisering. Mennesker er forskjellige, burde det kanskej være litt mer akseptanse for å være såpass annerledes, uten nødvendigivs få diagnosen. 

Anonymkode: 22593...e45

Du fikk egentlig et ganske godt svar fra @AprilLudgate over her, jeg ville bare ta med egne erfaring om hvordan det føles å få en sånn diagnose. For jeg har hørt hele livet at jeg er «rar», jeg må slutte å være sånn, jeg må være mer som de andre. Og det har jeg prøvd på, hver eneste dag, hele døgnet omtrent, hele mitt liv. Jeg kan love deg at det er slitsomt! Jeg har mann, barn, hus, jobb, massiv utdanning. Og jeg har jobbet døgnet rundt omtrent. Fundert på hvorfor jeg ikke tok enkelte ting like fort som andre, særlig sosiale ting. Hvordan jeg kunne være enormt faglig sterk, men likevel tulle det til på feks muntlig eksamen fordi jeg aldri helt fikk taket på sensor. Jeg kunne jo det faglige! Jeg har vært innom ganske mange psykologer, absolutt ingen av dem har noensinne nevnt hverken autisme eller ADHD. Jeg tok det faktisk opp med den aller første jeg gikk hos, at jeg hadde tatt en test som sa jeg hadde stor sannsynlighet for aspergers (som det fortsatt het da), men det ble avfeid tvert. Men spiseforstyrrelser, angst, depresjon, utbrenthet, alt mulig annet har jeg blitt fortalt at jeg har.. 

Så jeg har øvd på sosiale situasjoner, jeg har prøvd å være som alle andre, jeg har undertrykket alle mine instinkter og alle mine systemer som sier noe annet enn det «alle de andre» sine gjør. Jeg har levd et helt liv med følelsen av at alle andre fikk utdelt brukermanual til livet, men ikke jeg! 

Da diagnosen var et faktum var det faktisk rom for å si at ok kanskje jeg ikke fungerer helt likt som alle andre, og det er faktisk helt ok. Hva som er veien videre er ikke så godt å si. Jeg er så sliten at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Og med en arbeidsgiver som har null forståelse (du skulle bare visst hvor mange det fins av dem, de som mener nevrodivergens er tull…) så er det ikke så mye håp. Jeg vil gjerne jobbe, men hvis jeg skal klare å stå i jobb så må det noen små tilrettelegginger til. Og det er det ikke mange som vil. «Alle» vil ha åpne landskap, flombelysning, free seating, og helst ansette de som snakker flytende ledersvada. Og jeg er ikke god på noen av delene. 

Og til TS: I min familie hadde vi (før meg, men jeg har ikke vært åpen om det enda) ett tilfelle av nevrodivergens, et søskenbarn med ADHD. Typisk «guttevariant» med en liten gutt med mark i rompa. Dette måtte jo komme fra inngiftet tantes side, ifølge alle. Nå som jeg har lært mer om nevrodivergens er det ingen tvil i min sjel om både bestefar, bestemor, samtlige onkler og tanter (biologiske altså), flere søskenbarn, min egen mor, og mine søsken. Man er bare vant til folka. Det er ingen av dem som har autisme på det nivået at de sitter non-verbale og rygger i et hjørne, tvert imot er alle i jobb og lever ganske normale liv. Ingen som går forbi på veien vil tro jeg er noe annet enn ei vanlig småbarnsmor. Men det koster, og det koster mye… 

 

Anonymkode: 14053...38e

[AnonymBruker]

Ingen som har diagnosen, nei. Men nå ser jeg jo at far sannsynligvis har det, og at hans farmor nok var på spekteret. En av søstrene hans tror jeg også er nevrodivergent (men ikke autisme). 

Anonymkode: c5c49...c00

[AnonymBruker]

Mistenker sterkt at faren har Asperger.

Innså at jeg hadde ADHD i voksen alder 👀😬

Nå er jo spekteret STORT da.

Min går på spesialskole og vil trenge tilrettelagt bolig når han flytter ut.

Men han er verdens blideste og roligste unge. Måtte jobbe hardt med han fra barnehage alder da.

 

Anonymkode: 34547...472

[AnonymBruker]

Ingen som jeg vet om i familien som har det. Har 2 barn med autisme, med 2 forskjellige menn. Ingen på dems side har det. Så genet må jo ligge hos meg. Begge er høytfungerende da. Yngste vil bli lege og følger ordinært skoleopplegg med gode karakterer. Eldste har bestått fagprøven med beste karakter og har tatt lappen og kjøpt seg bil. Men andre ting de sliter litt med da. 

Anonymkode: a308e...6ff

[AnonymBruker]

Konkulsjonen her altså at det er genetisk, og at det sjeldent er andre faktorer (alder, født tidlig etc)?

Anonymkode: 8dfc1...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Konkulsjonen her altså at det er genetisk, og at det sjeldent er andre faktorer (alder, født tidlig etc)?

Anonymkode: 8dfc1...651

Man vet at det er sterkt genetisk. 

Forskning tyder på at det ved genetisk disposisjon kan være andre faktorer som påvirker også. Det er mye man ikke vet sikkert ennå, men både prematuritet, foreldres alder, enkelte legemidler og noen typer komplikasjoner i svangerskap og under fødsel, øker med høy evidens risikoen. Det forskes også en del på miljøgifter, næringsstoffer m.m.

 

 

Anonymkode: b9538...857

[veronica<3]

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg, og svar til dette.

veronica<3, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2026 den 21.12):

Er det slik at dere eller partner har hatt noen i familien som har hatt diagnosen eller har det kommet veldig ut av det blå? Hvor genetisk er det?

Jeg har en sønn som jeg er veldig beskymret for, men INGEN i familien har hatt det, så lurer veldig på hva sjansen kan være for at han kan være autistisk?

Anonymkode: 8dfc1...651

Autisme er genetisk, men det kan forekomme uten at det er noen i fam som har det. Oksygenmangel under fødsel kan føre til autisme. Men barneautisme er typisk tegn manglende språk, ikke øyekontakt og sære vaner. Ikke tåle endring av rutiner 

Anonymkode: 42ee3...d5d