AnonymBruker Skrevet 24. juni #21 Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (4 timer siden): Har ingen som kan være med. Har allerede pakket det mest nødvendige. Slettet alt fra felles pc og tatt alt av viktige papirer etc. Det gjenstår egentlig å bare si det. Har ikke pakket ned pynt og dilldall som er unødvendig for det tar tid og blir jo merket, men skulle gjerne hatt det med, ser for meg at alt blir knust. Har tatt bilder av alt da.. Anonymkode: c0371...e6d Det du ikke tar med nå må du i verste fall regne som tapt. Anonymkode: a6f59...0cf 1
AnonymBruker Skrevet 24. juni #23 Skrevet 24. juni Det går dårlig. Prøvde å snakke litt med barna (ungdommen) om dette og sa at jeg og pappa må snakke sammen og at han sikkert blir sur etterpå, men at jeg ikke vil ha det sånn som vi har det lengre.. H*n ble så klart lei seg og sinna og nekter at jeg skal si noe til pappaen. Jeg får så dårlig samvittighet! Er det virkelig verdt å ødelegge alles liv kun fordi jeg ikke tåler kritikk og negativitet? Noen ganger så kunne jeg ønske at jeg ikke var meg, siden jeg gjør så mye feil... Anonymkode: c0371...e6d 4
AnonymBruker Skrevet 24. juni #24 Skrevet 24. juni Og jeg vet at jeg ikke burde sagt noe til ungdommen nå, men jeg ville forberede hun på det som skal skje snart. Spes hvis pappaen blir sur og jeg kommer nok ikke til å sove hjemme inatt. Anonymkode: c0371...e6d 6
AnonymBruker Skrevet 24. juni #25 Skrevet 24. juni Har du noen venner/kollegaer/naboer som kan være med deg og pakke kjapt? For å ihvertfall få med deg noe? Hadde lett tatt med meg perifere bekjentskap til hjelp, de fleste skjønner hva det går i dersom noen spør om hjelp til noe som dette. Anonymkode: fbc99...28c 3
AnonymBruker Skrevet 24. juni #26 Skrevet 24. juni Du må stå på ditt. Det virker som grensen din er nådd. Anonymkode: a6f59...0cf 3
AnonymBruker Skrevet 24. juni #27 Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Og jeg vet at jeg ikke burde sagt noe til ungdommen nå, men jeg ville forberede hun på det som skal skje snart. Spes hvis pappaen blir sur og jeg kommer nok ikke til å sove hjemme inatt. Anonymkode: c0371...e6d Da kan ungdommen bo hos pappa hvis de syns han er så innmari grei. Anonymkode: a6f59...0cf 1 1
AnonymBruker Skrevet 24. juni #28 Skrevet 24. juni Er det virkelig ingen du kan ha sammen med deg i boligen når du skal gi denne beskjeden? Det hadde vært mye tryggere og bedre for både deg og ungene når han reagerer som han gjør. Hvor i landet bor du? Det er ikke så rart at ungdommen reagerer som hun gjør, vi mennesker er ikke så glade i det ukjente og det oppleves utrygt. Det kommer helt sikkert til å ordne seg etterhvert. Anonymkode: e0e26...e69 1
AnonymBruker Skrevet 24. juni #29 Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Er det virkelig ingen du kan ha sammen med deg i boligen når du skal gi denne beskjeden? Det hadde vært mye tryggere og bedre for både deg og ungene når han reagerer som han gjør. Hvor i landet bor du? Det er ikke så rart at ungdommen reagerer som hun gjør, vi mennesker er ikke så glade i det ukjente og det oppleves utrygt. Det kommer helt sikkert til å ordne seg etterhvert. Anonymkode: e0e26...e69 Der er jo ungdom i huset. Anonymkode: a6f59...0cf
AnonymBruker Skrevet 24. juni #31 Skrevet 24. juni Vel, det gikk ikke bra.. Han ble ikke sinna, men ble lei seg. Det var nesten verre..! Han syns det er dårlig gjort å bare gå, uten å prøve og uten at han har fått sjansen til å endre seg... Det kan jeg være enig i. Jeg er veldig rådvill og fortvilet! For jeg ser jo hvor fint forholdet kan være om alt det dårlige forsvinner, men samtidig så ser jeg det "nye" livet forsvinner.. friheten, kontakt med venner igjen og bare være meg selv, noe som gjør at jeg blir trist for det og. Jeg forstår jo at brudd ikke er lett for noen. Men han har allerede ringt legen for sykemelding og gikk helt i bakken. Lovte å gi han en sjanse til, for det var så grusom måte å gjøre det på, som jeg gjorde det. Han sa også at han ikke vil være snill og gi meg ting som møbler og feks den ene bilen. (Bilene står desverre på begge to, så han kan gjøre hva han vil) han er nå lei seg fordi han kommer ikke til å klare å jobbe og må være sykemeldt, og i tillegg selge bilen og huset.. at jeg drar er hans største frykt, så nå føler jeg meg forferdelig slem og ondskapsfull.. Om jeg ikke var sliten fra før, så er jeg hvertfall sliten nå.. Jeg var så nærme.... Anonymkode: c0371...e6d 5
AnonymBruker Skrevet 24. juni #32 Skrevet 24. juni Du har ny leilighet fra om en uke, sa du? FLYTT. Bilene står på begge, ta (dvs. bruk/disponer) den ene. Du óg kan gjøre hva du vil. Du kan rettmessig ta halvdelen av innboet. Har dere 12 tallerkner (anskaffet i felleskap) kan du ta 6, for eksempel. Han er velkommen til å bruke sin 3285'te siste sjanse til å bevise han er drømmeprinsen. Vær så god. Alt han nå har lovet deg blir tomme løfter i det sekund du faktisk flytter ut. Anonymkode: d3209...016 6 4
alfathealfa Skrevet 24. juni #33 Skrevet 24. juni (endret) Du sier jo selv at han sier «han ikke skal være snill» og at tingene du liker kommer til å bli ødelagt. Det første han gjør er å true deg? Neineinei, ikke la deg manipulere igjen. Du har jo prøvd. Han har fått sjanser. Det var ikke viktig (nok) for han, slik du heller ikke har vært viktig nok, og når han truer deg med ikke å være snill som det første han gjør, er det ingen forandring der. Hans første reaksjon er heller ikke å kjempe for dere, det er å legge seg ned og synes synd på seg selv på full tid. Jeg vet godt voksne folk som ikke tok det pent at foreldrene skulle skilles. «Kunne dere ikke holdt sammen for oss?!». 😄 Det er selvsentrert. En ungdom er naturligvis opptatt av hva det betyr for hen, og ønsker ikke endring. Det er normalt. Men det er også viktig som forelder å være rollemodell for at man ikke skal la seg behandle dårlig. Ellers skjer det lett at barna gjentar foreldrenes feil. Så gå for deg og gå for dem. Endret 24. juni av alfathealfa 6
Ulven Skrevet 24. juni #34 Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (58 minutter siden): Vel, det gikk ikke bra.. Han ble ikke sinna, men ble lei seg. Det var nesten verre..! Han syns det er dårlig gjort å bare gå, uten å prøve og uten at han har fått sjansen til å endre seg... Det kan jeg være enig i. Jeg er veldig rådvill og fortvilet! For jeg ser jo hvor fint forholdet kan være om alt det dårlige forsvinner, men samtidig så ser jeg det "nye" livet forsvinner.. friheten, kontakt med venner igjen og bare være meg selv, noe som gjør at jeg blir trist for det og. Jeg forstår jo at brudd ikke er lett for noen. Men han har allerede ringt legen for sykemelding og gikk helt i bakken. Lovte å gi han en sjanse til, for det var så grusom måte å gjøre det på, som jeg gjorde det. Han sa også at han ikke vil være snill og gi meg ting som møbler og feks den ene bilen. (Bilene står desverre på begge to, så han kan gjøre hva han vil) han er nå lei seg fordi han kommer ikke til å klare å jobbe og må være sykemeldt, og i tillegg selge bilen og huset.. at jeg drar er hans største frykt, så nå føler jeg meg forferdelig slem og ondskapsfull.. Om jeg ikke var sliten fra før, så er jeg hvertfall sliten nå.. Jeg var så nærme.... Anonymkode: c0371...e6d Du var ikke så nærme, du er der. Nå må du holde deg hard og bestemt og se hva han driver med av manipulasjon. Han er ikke lei seg når han angriper deg med at han skal beholde møbler og bil, men trykker på dine svake punkter slik at du skal gi deg enda en gang. Hadde det vært hans største frykt at du skal dra ville han ha behandlet deg bra, men det har han ikke gjort. Det han derimot bedriver er DARVO. Han gjør deg til den den slemme, og han blir utsatt for overgrep, mens det i realiteten er motsatt. Nå må du ikke gi deg, TS. Du er så nær å få det livet som alle fortjener hvor man slipper å gå på eggeskall dag ut og dag inn. 7 2
AnonymBruker Skrevet 24. juni #35 Skrevet 24. juni Han sa at han ikke har fått sjansen til å endre seg? Han utøver jo vold mot deg! At du tenker på å gi han enda en sjanse er helt hinsides. Han manipulerer deg, og spiller på følelsene dine. Du går rett på. Jeg synes innlegget og svarene dine er utrolig trist å lese, for det skinner sånn i gjennom at du faktisk ikke kommer til å gå fra ham. Ble lei meg på dine vegne, kjenner jeg. Og dine barn, som må bo med voldsutøver. Anonymkode: c00cd...3b7 5 5
Trolltunge Skrevet 24. juni #36 Skrevet 24. juni (endret) AnonymBruker skrev (1 time siden): Vel, det gikk ikke bra.. Han ble ikke sinna, men ble lei seg. Det var nesten verre..! Han syns det er dårlig gjort å bare gå, uten å prøve og uten at han har fått sjansen til å endre seg... Det kan jeg være enig i. Jeg er veldig rådvill og fortvilet! For jeg ser jo hvor fint forholdet kan være om alt det dårlige forsvinner, men samtidig så ser jeg det "nye" livet forsvinner.. friheten, kontakt med venner igjen og bare være meg selv, noe som gjør at jeg blir trist for det og. Jeg forstår jo at brudd ikke er lett for noen. Men han har allerede ringt legen for sykemelding og gikk helt i bakken. Lovte å gi han en sjanse til, for det var så grusom måte å gjøre det på, som jeg gjorde det. Han sa også at han ikke vil være snill og gi meg ting som møbler og feks den ene bilen. (Bilene står desverre på begge to, så han kan gjøre hva han vil) han er nå lei seg fordi han kommer ikke til å klare å jobbe og må være sykemeldt, og i tillegg selge bilen og huset.. at jeg drar er hans største frykt, så nå føler jeg meg forferdelig slem og ondskapsfull.. Om jeg ikke var sliten fra før, så er jeg hvertfall sliten nå.. Jeg var så nærme.... Anonymkode: c0371...e6d Du er nærme, men det var ikke så lurt å gjenta det som ikke fungerte. Du er ikke ond, og måten han reagerte på er ren manipulasjon. Og det virker dessverre. Du lar det virke. Det var derfor du burde tatt til deg erfaringen fra sist og ikke gjøre det slik. Nå har du nok mentalt låst deg litt i hva du lovet, men hvor mange ganger har han lovet og ingenting skjedde? Du kan fremdeles være ærlig heldigvis, med å si at jeg vet jeg lovet, men jeg klarer ikke. Men for all del, forbered deg nå bedre. Du har gjort det vanskeligere for deg selv nå. Nå er han på vakt, og har benket seg hjemme. Det gir deg mye mindre mulighet til å forberede deg på å flytte. Endret 24. juni av Trolltunge 4 2
AnonymBruker Skrevet 24. juni #37 Skrevet 24. juni Han er nok redd for barnebidraget og økt ansvar for barna i sine perioder. Ikke rart han prøver å overtale deg på alle måter. Du burde stå på ditt ellers kommer ikke ungdommen i huset heller til å ta deg seriøst. Anonymkode: a6f59...0cf 4
AnonymBruker Skrevet 24. juni #38 Skrevet 24. juni Han skal forandre seg i det ene øyeblikket, men i neste øyeblikk skal biler selges, hus selges og du skal ikke få din del av inventaret? Den forandringen tror jeg ikke mye på.... Anonymkode: 4d6e6...92f 4 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå