Hvordan gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i mange år. Bygget opp ett liv sammen og barn. De siste 5årene har vært ganske ille.. Han har forandret seg og det er mye kritikk og negativitet rettet mot meg. Jeg kan liksom ikke gjøre noe riktig. Kort fortalt så går jeg på eggskall hjemme, har null energi etter å bare bli kritisert og lei av å få "kjeft" for småting. Lei av stygge kallenavn og latterliggjøring både privat og foran folk. 

Har prøvd å gjøre det slutt på den riktige måten med å si ifra at jeg vil flytte og så flytte, men det endte i en så stor konflikt at jeg klarte det ikke. Har prøvd å finne leilighet etc, men aldri klart det før NÅ! Har fått leid en leilighet, og tenker å flytte inn fra 01.07. Men nå kommer det vanskelige.. Hvordan skal jeg klare å si det? Er redd det blir sinne og at det skjer samme som sist.. (da ble jeg kastet ut uten mobil/nøkler etc og måtte trygle om å komme inn igjen..). Samtidig må jeg jo si det snart?! Fristende å bare flytte og ikke si noe, men jeg får meg liksom ikke til å være så "slem".... 

Anonymkode: c0371...e6d

[AnonymBruker]

I dette tilfellet ville jeg ikke sagt noe, bare dratt. 

Anonymkode: edf5a...236

[AnonymBruker]

Ha en annen tilstede når du sier det. Og så pakker du og drar. Hva med barna da?

Anonymkode: b8159...412

[AnonymBruker]

La oss nesten håpe at han han kaster deg ut igjen uten mobil og nøkler så du må oppsøke noen som kan hjelpe deg. Så kan du fortelle alle på din vei hva som har skjedd. På den måten vil du få mye støtte fra omgivelsene, noe som er enormt viktig i situasjonen du nå står i. Skjer dette igjen, ikke trygle om å få komme inn. Søk hjelp andre steder. Lån en telefon til å ringe politiet, om så er… 

Anonymkode: eb154...2d0

[AnonymBruker]

Det "verste" for meg er barna. Det stikker så i samvittigheten at jeg ikke får forberedt dem skikkelig. Enten så blir det jo til at jeg drar og de må være med en (mulig) sur far, eller så tar jeg de med meg og de må plutselig være på ett fremmed sted.. De er 8år og 15år. Så de er heldigvis ikke små... men allikevel. Er jo sikkert at 15åringen vil være med heller.. Det er veldig vanskelig. Jeg ser for meg at vi har 50/50, men kortere perioder i starten som en overgang, men samtidig vet jeg at far vil ha 100% og tar det nok til retten.. (han har sagt dette mange ganger). 

Anonymkode: c0371...e6d

[Langline]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det "verste" for meg er barna. Det stikker så i samvittigheten at jeg ikke får forberedt dem skikkelig. Enten så blir det jo til at jeg drar og de må være med en (mulig) sur far, eller så tar jeg de med meg og de må plutselig være på ett fremmed sted.. De er 8år og 15år. Så de er heldigvis ikke små... men allikevel. Er jo sikkert at 15åringen vil være med heller.. Det er veldig vanskelig. Jeg ser for meg at vi har 50/50, men kortere perioder i starten som en overgang, men samtidig vet jeg at far vil ha 100% og tar det nok til retten.. (han har sagt dette mange ganger). 

Anonymkode: c0371...e6d

Det vanligste utgangspunktet i dag er å dele omsorgen for barna 50/50, og det med «å ta ting til retten» tror jeg du skal ta helt med ro. Ring et krisesenter (dette kan du gjøre anonymt) og få veiledning fra dem. Det er et hjelpeapparat som vil være der ute for deg, hvis du ber om hjelp. Familievernkontor vil bl a kunne bistå deg/ dere med å bli enige om barnefordeling. 

[Trolltunge]

Altså her har du jo sagt dette til ham, og han taklet det at du prøvde å gjøre dette på riktig måte så dårlig at du ikke bør ha dårlig samvittighet for å måtte gjøre dette "feil". Han har jo fratatt deg muligheten til å gjøre dette på en noenlunde grei måte.

Det jeg gjorde i tilsvarende situasjon var å finne meg bolig, og da han var borte fikk jeg hjelp av venner til å kjapt flytte ut med alle mine personlige ting. Ovenfor en som reagerer slikt på brudd er det noen ting det er spesielt vesentlig å huske på. Pass, viktige papirer, kredittkort, arvestykker og ting du absolutt ikke vil miste, pc, nettbrett (fjerne alle innlogginger for deg om noe slikt er felles/hans, og du lar det bli), og alt han på noen måter kan bruke til å gjøre livet vanskelig for deg fremover. For eksempel intime bilder. 

Så er det lurt å ha advokat til oppgjøret dersom felles bolig og andre eiendeler/penger som må fordeles. Om felles sparepenger er det gjerne lurt å overføre halvparten til deg. 

Du bør også vurdere å sette frivillig kredittsperre på deg selv. Bedre føre var enn... Min eks sin respons på å bli forlatt var å ta opp gjeld i mitt navn. Noe vanskeligere nå enn da, men best å være på den sikre siden. 

Så jeg ville nok i din situasjon vente til du får leiligheten, og da gjøre dette kjapt og "galt". Det rette har du forsøkt, og det han da gjorde virket, så om du forsøker det rette igjen vil han nok gjøre nøyaktig det samme som sist, eller enda verre, siden du tydeligvis ikke kapitulerte helt, men igjen vil flytte fra ham. 

[Mardina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært sammen i mange år. Bygget opp ett liv sammen og barn. De siste 5årene har vært ganske ille.. Han har forandret seg og det er mye kritikk og negativitet rettet mot meg. Jeg kan liksom ikke gjøre noe riktig. Kort fortalt så går jeg på eggskall hjemme, har null energi etter å bare bli kritisert og lei av å få "kjeft" for småting. Lei av stygge kallenavn og latterliggjøring både privat og foran folk. 

Har prøvd å gjøre det slutt på den riktige måten med å si ifra at jeg vil flytte og så flytte, men det endte i en så stor konflikt at jeg klarte det ikke. Har prøvd å finne leilighet etc, men aldri klart det før NÅ! Har fått leid en leilighet, og tenker å flytte inn fra 01.07. Men nå kommer det vanskelige.. Hvordan skal jeg klare å si det? Er redd det blir sinne og at det skjer samme som sist.. (da ble jeg kastet ut uten mobil/nøkler etc og måtte trygle om å komme inn igjen..). Samtidig må jeg jo si det snart?! Fristende å bare flytte og ikke si noe, men jeg får meg liksom ikke til å være så "slem".... 

Anonymkode: c0371...e6d

Er det ikke bare å si at du ikke vil være i forholdet lenger og så bare drar du? Ikke la han manipulere deg til noe som helst. 

Endret tirsdag kl. 21:14 av Mardina

[alfathealfa]

Veldig gode råd fra Trolltunge.

Bruk krisesenteret, dette kan de. Be om en samtale, de kan hjelpe deg med handlingsalternativer for at dette skal håndteres så godt det er mulig i denne situasjonen.
 

En mulighet er en mellomlanding på krisesenteret, eller de kan hjelpe deg kun med råd om overgangen. Det kan være bra om de er informert om du trenger bistand i noen form. Be gjerne om hjelp fra venner/ kjente til å være tilstede ved møter med ham i forbindelse med bruddet. Unngå å møte ham alene sånn med en gang, så han skjerper seg litt. Evt møte på familiekontor, advokat og den slags. Bruk tiden nå til å samle det du kan av informasjon, verdipapirer, utskrifter av ligningen, samle pass og fødselsattest og de tingene for deg og barna. Det vil gjøre livet ditt så mye enklere i oppstarten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært sammen i mange år. Bygget opp ett liv sammen og barn. De siste 5årene har vært ganske ille.. Han har forandret seg og det er mye kritikk og negativitet rettet mot meg. Jeg kan liksom ikke gjøre noe riktig. Kort fortalt så går jeg på eggskall hjemme, har null energi etter å bare bli kritisert og lei av å få "kjeft" for småting. Lei av stygge kallenavn og latterliggjøring både privat og foran folk. 

Har prøvd å gjøre det slutt på den riktige måten med å si ifra at jeg vil flytte og så flytte, men det endte i en så stor konflikt at jeg klarte det ikke. Har prøvd å finne leilighet etc, men aldri klart det før NÅ! Har fått leid en leilighet, og tenker å flytte inn fra 01.07. Men nå kommer det vanskelige.. Hvordan skal jeg klare å si det? Er redd det blir sinne og at det skjer samme som sist.. (da ble jeg kastet ut uten mobil/nøkler etc og måtte trygle om å komme inn igjen..). Samtidig må jeg jo si det snart?! Fristende å bare flytte og ikke si noe, men jeg får meg liksom ikke til å være så "slem".... 

Anonymkode: c0371...e6d

Du flytter og kommer ikke tilbake.

Men!!!! Viktig å mobilisere alle du kjenner og familie . Pakk ting og få det ut først mens han er borte. 

Da er du ute og han kan ikke tvinge deg tilbake. Ikke la han besøke deg. Ikke gi han nøkkel.

Anonymkode: 7f932...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært sammen i mange år. Bygget opp ett liv sammen og barn. De siste 5årene har vært ganske ille.. Han har forandret seg og det er mye kritikk og negativitet rettet mot meg. Jeg kan liksom ikke gjøre noe riktig. Kort fortalt så går jeg på eggskall hjemme, har null energi etter å bare bli kritisert og lei av å få "kjeft" for småting. Lei av stygge kallenavn og latterliggjøring både privat og foran folk. 

Har prøvd å gjøre det slutt på den riktige måten med å si ifra at jeg vil flytte og så flytte, men det endte i en så stor konflikt at jeg klarte det ikke. Har prøvd å finne leilighet etc, men aldri klart det før NÅ! Har fått leid en leilighet, og tenker å flytte inn fra 01.07. Men nå kommer det vanskelige.. Hvordan skal jeg klare å si det? Er redd det blir sinne og at det skjer samme som sist.. (da ble jeg kastet ut uten mobil/nøkler etc og måtte trygle om å komme inn igjen..). Samtidig må jeg jo si det snart?! Fristende å bare flytte og ikke si noe, men jeg får meg liksom ikke til å være så "slem".... 

Anonymkode: c0371...e6d

Da sier du ingenting før flyttedagen. 

Har du mye ting og tang, så rydd i dette. Og pakk det ned, og si det er søppel og be en venn om å oppbevare det en stund. Det beste er å få det ut om han er borte.

Når du er ute så kan du si det evnt få noen andre til å si det. Bare si at det ble sånn fordi han ble så ille sist. Blir han krakilsk, si du kan snakke med han npr han har roet seg. Og blokker han om han ikke gir seg med å være ufin. Pass på at du har noen rundt deg.

Anonymkode: c35c6...81c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har prøvd å gjøre det slutt på den riktige måten med å si ifra at jeg vil flytte og så flytte, men det endte i en så stor konflikt at jeg klarte det ikke. Har prøvd å finne leilighet etc, men aldri klart det før NÅ! Har fått leid en leilighet, og tenker å flytte inn fra 01.07. Men nå kommer det vanskelige.. Hvordan skal jeg klare å si det? Er redd det blir sinne og at det skjer samme som sist.. (da ble jeg kastet ut uten mobil/nøkler etc og måtte trygle om å komme inn igjen..). Samtidig må jeg jo si det snart?! Fristende å bare flytte og ikke si noe, men jeg får meg liksom ikke til å være så "slem".... 

Anonymkode: c0371...e6d

Hold kjeft. 

Ikke si ett ord før du er ute av huset. 

Les hva Trolltunge skriver. Sett kredittsperre på deg selv - nå, i dag. Ta vare på alle viktige dokumenter, verdisaker, osv., og få dem ut av huset. 

Anonymkode: d3209...016

[AnonymBruker]

Pass på å få med deg alt av papirer og stenge tilgang på kontoer for han skjønner lunta. 

Husk barnas pass. 

Anonymkode: a6f59...0cf

[AnonymBruker]

Evt flytt barnas penger til en konto som er sperret til de er 18. 

Anonymkode: a6f59...0cf

[AnonymBruker]

Sender deg en styrkeklem. 

Anonymkode: a6f59...0cf

[AnonymBruker]

Husk å ta barnebidrag gjennom NAV. Verdt de pengene det blir nok av andre kamper. 

Det er det mest rettferdige for barna. .I det du setter opp barnebidrag gjennom NAV vil det være en øyeåpner. Ikke la han manipulere deg pga penger. Han vil nok love bot og bedring når han skjønner at han må punge ut men det vil bare være et kortvarig skuespill for å få kontroll på deg igjen. 

Anonymkode: a6f59...0cf

[AnonymBruker]

jeg ville pakket i det stille det jeg kunne og flyttet det jeg kunne - så ville jeg sørget for at jeg hadde økonomisk oversikt og papirer på det jeg trengte, og siste delen ville jeg om nødvendig hatt med meg noen i det du sier "jeg flytter ut i dag" 
<3 

Anonymkode: 70130...529

[AnonymBruker]

Har ingen som kan være med. Har allerede pakket det mest nødvendige. Slettet alt fra felles pc og tatt alt av viktige papirer etc. Det gjenstår egentlig å bare si det. Har ikke pakket ned pynt og dilldall som er unødvendig for det tar tid og blir jo merket, men skulle gjerne hatt det med, ser for meg at alt blir knust. Har tatt bilder av alt da.. 

Anonymkode: c0371...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har ingen som kan være med. Har allerede pakket det mest nødvendige. Slettet alt fra felles pc og tatt alt av viktige papirer etc. Det gjenstår egentlig å bare si det. Har ikke pakket ned pynt og dilldall som er unødvendig for det tar tid og blir jo merket, men skulle gjerne hatt det med, ser for meg at alt blir knust. Har tatt bilder av alt da.. 

Anonymkode: c0371...e6d

Ta video mens du går gjennom i huset, gå inn i alle rom, vis hele rommet, vis og fortell hva det er i skuffer og skap. Så du kan bevise husets tilstand, om nødvendig. Best hvis du kan gjøre rett før du forlater huset for siste gang. 

Hvor lang tid har du til å flytte ting ut før han oppdager det?  

Anonymkode: d3209...016

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet er noen ganger bedre enn jeg skal flytte. 

Anonymkode: a6f59...0cf