Samboer, men elsker en annen

[Sjokobolle..]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jo hun burde gå hvis hun er ulykkelig.
Men det virker som om den største drivkraften for og gå er håpet om at det blir noe med denne gutten.

Anonymkode: 4dd58...ff6

Jeg har tenkt på dette lenge, før han nye kom inn i bildet. Jeg har ikke vært lykkelig på lenge. Men ja, det er nok et lite dytt at jeg har møtt han nye. Fordi han viser meg hva jeg fortjener og hva jeg faktisk kan få i et forhold. Og nei, det er ikke sikkert at det blir oss to. Men jeg vil heller ha den tiden jeg kan med han, fordi han gjør meg lykkelig. 

[AnonymBruker]

Sjokobolle.. skrev (11 minutter siden):

Jeg har tenkt på dette lenge, før han nye kom inn i bildet. Jeg har ikke vært lykkelig på lenge. Men ja, det er nok et lite dytt at jeg har møtt han nye. Fordi han viser meg hva jeg fortjener og hva jeg faktisk kan få i et forhold. Og nei, det er ikke sikkert at det blir oss to. Men jeg vil heller ha den tiden jeg kan med han, fordi han gjør meg lykkelig. 

Har du overhode diskutert med han nye at du planlegger og avslutte samboerskapet, og at du håper på at det skal bli dere to.

Det er ikke sikkert han som 21 åring er klar for og være i et forhold med en voksen kvinne med ansvar for to barn og alt det innebærer.
 

Anonymkode: 4dd58...ff6

[Sjokobolle..]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du overhode diskutert med han nye at du planlegger og avslutte samboerskapet, og at du håper på at det skal bli dere to.

Det er ikke sikkert han som 21 åring er klar for og være i et forhold med en voksen kvinne med ansvar for to barn og alt det innebærer.
 

Anonymkode: 4dd58...ff6

Ja, selvfølgelig har jeg det. Vi snakker om alt. Han har jo gjentatte ganger sagt at han skulle ønske det var oss to. At hvis jeg går fra samboer så vil han gi oss en sjanse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hvorfor ikke? Er alle menn som deg, mener du? 

Anonymkode: 45848...561

Jeg er ikke mann… Men skjønner ikke hva TS har til felles med en på 21, jeg er noen år yngre enn henne og uansett hvor voksen de i 20-årene er, så er det nettopp det. Voksen til å være i 20-årene. Han var russ for 3 år siden…

Anonymkode: 3a764...867

[AnonymBruker]

Sjokobolle.. skrev (1 time siden):

Ja, det er vel kanskje det riktige. Men jeg er jo redd. Hvordan skal jeg og barna klare oss. Finne et sted å bo, klare meg økonomisk. Jeg vil ikke at eldste barnet skal bytte skole. Det er liksom ikke bare å gå 

Så du er økonomisk avhengig, og det er derfor du bor sammen med ham...? 

Anonymkode: 68f96...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er ikke mann… Men skjønner ikke hva TS har til felles med en på 21, jeg er noen år yngre enn henne og uansett hvor voksen de i 20-årene er, så er det nettopp det. Voksen til å være i 20-årene. Han var russ for 3 år siden…

Anonymkode: 3a764...867

Samme det. Jeg mener at hun bør forlate mannen uansett, fordi hun er ulykkelig, ikke på grunn av guttungen. 

Anonymkode: 45848...561

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så du er økonomisk avhengig, og det er derfor du bor sammen med ham...? 

Anonymkode: 68f96...87a

Som mange andre kvinner gjør…

Anonymkode: 45848...561

[Serina.i]

Som andre skriver, gå for din egen del fordi du er lei. Start eget liv som singel, få til greit samarbeid med far. Jeg ville ikke stolt på at en relasjon med denne 21 åringen vil vare. Dere er på to utrolige forskjellige steder i livet. Jeg unner deg hvis det fungerer, men tenk på at han er mye yngre enn deg og at det ikke er helt realistisk at en ung mann på 21 år ønsker å slå seg ned sammen med en 36 år gammel kvinne med barn fra før. Lev livet som singel og bli kjent med deg selv på nytt, ta deg litt tid for seg selv uten en mann er mitt tips

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samme det. Jeg mener at hun bør forlate mannen uansett, fordi hun er ulykkelig, ikke på grunn av guttungen. 

Anonymkode: 45848...561

Hun bør gå for alles del. Samboeren, barna og seg selv. Og hun bør la en student være en student. Men han kommer nok til å finne noen på sin alder, som ikke har bagasjen til TS.

Anonymkode: 3a764...867

[AnonymBruker]

Det høres strengt tatt ut som at du og samboeren din bare er inn i en vanskelig periode, som så mange andre i småbarnsperioden. Det er lett å lengte etter noe annet da, men det er vel langt fra sikkert at en 21-åring fra jobben er løsningen. Forlat samboeren din om du virkelig ikke tror at dere kan få det bra igjen, men har dere egentlig prøvd å prioritere hverandre i denne tiden? Men ikke forlat samboeren din for å bli sammen med en annen. Om du ikke er klar for å ta ansvar for deg selv og ditt eget liv (med barna), så er det prematurt, spør du meg. 

Anonymkode: 52b2a...ee2

[AnonymBruker]

Serina.i skrev (14 minutter siden):

Som andre skriver, gå for din egen del fordi du er lei. Start eget liv som singel, få til greit samarbeid med far. Jeg ville ikke stolt på at en relasjon med denne 21 åringen vil vare. Dere er på to utrolige forskjellige steder i livet. Jeg unner deg hvis det fungerer, men tenk på at han er mye yngre enn deg og at det ikke er helt realistisk at en ung mann på 21 år ønsker å slå seg ned sammen med en 36 år gammel kvinne med barn fra før. Lev livet som singel og bli kjent med deg selv på nytt, ta deg litt tid for seg selv uten en mann er mitt tips

Dette er et veldig godt innlegg som ts burde ta til seg.
Bli økonomisk uavhengig, stå på egne ben. Da stiller du mye sterkere videre i livet.

Anonymkode: 4dd58...ff6

[Sjokobolle..]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så du er økonomisk avhengig, og det er derfor du bor sammen med ham...? 

Anonymkode: 68f96...87a

Nei, det har jeg da aldri sagt. Jeg har egen jobb og lønn jeg. Men det er jo ikke en hemmelighet at det er vanskeligere alene enn når man er to.. Ikke veldig uvanlig å være bekymret for hvordan man skal klare seg alene ved et samlivsbrudd når barn er inkludert 

[PM75]

Har du virkelig forsøkt alt du kan for å få forholdet til mannen din til å fungere? Du gir fra deg halve livet til ungene hvis du skiller deg. Du gir også fra deg samholdet med det eneste mennesket i hele verden som er like opptatt av ungene som du er. Du gir også fra deg en felles historie og felles familie. 
Det kan være at det er riktig for deg å skille deg. Men tenk godt igjennom først. Jeg er selv skilt & disse er tingene jeg skriver er en sorg jeg alltid vil ha med meg. Til tross for at jeg er etablert med en ny mann som er helt fantastisk. 

[CMHuser]

Er en pause aktuelt? Din mann må jo ha kjent ubehag han og, har dere ikke pratet noe rundt dette?

[AnonymBruker]

Har vært der du er, nesten helt lik historie. Trodde heller aldri jeg kom til å være utro, er fortsatt litt sånn.. herregud.. men ja, vi er alle mennesker.

Jeg har flyttet ut. Er vondt og vanskelig, men jeg har grei økonomi og klarer meg selv, og barna trengte ikke å bytte skole. Jeg klarte ikke å bli. Gikk heller ikke pga han andre så forstår tankegangen din, og fordi det er tøft så er det i mine øyne en viktig mentalitet - gå hvis du er ulykkelig og ikke vil leve det livet, ikke fordi du er forelsket. Føler veldig med deg, er vondt å være ensom i et forhold, og er vondt å gå og rive opp familien. Er liksom en situasjon der man ikke kan «vinne» uansett. Er ett år siden for meg, og det er opp- og nedturer, men har aldri angret. Vil ikke leve sånn, og vil ikke at barna mine skal vokse opp i et hjem med så skjevfordeling på oppgaver og der jeg egentlig bare var en skygge av meg selv. Det koster å gå, det er absolutt ikke bare bare, men jeg har ikke sett meg tilbake.

 

stor klem til deg, og lykke til ❤️ Ut fra hva du beskriver om forholdet tror jeg ikke det er noen vei tilbake

Anonymkode: c0893...af3

[Macro]

Sjokobolle.. skrev (7 timer siden):

Ja, selvfølgelig har jeg det. Vi snakker om alt. Han har jo gjentatte ganger sagt at han skulle ønske det var oss to. At hvis jeg går fra samboer så vil han gi oss en sjanse. 

Her har forelskelsen tatt mye av fornuften din.

Du er usikker på om du tør å gå ifra samboeren din pga økonomi. Hva er da planen? At en 21 år gammel borteboende student skal hjelpe å forsørge? Han skal igang med fest og fadderuke til høsten. Det blir ikke valgt bort til fordel for å leke bonuspappa. Den voksne kvinnen i deg vet det er spenning og utforsking fra hans side og at han er for ung til å ha et rasjonelt forhold til dette. Du er underernært på romantikk, sex og relasjon og det gjør at du selv også ser litt vel lyst på dette.

[Sjokobolle..]

Macro skrev (8 timer siden):

Her har forelskelsen tatt mye av fornuften din.

Du er usikker på om du tør å gå ifra samboeren din pga økonomi. Hva er da planen? At en 21 år gammel borteboende student skal hjelpe å forsørge? Han skal igang med fest og fadderuke til høsten. Det blir ikke valgt bort til fordel for å leke bonuspappa. Den voksne kvinnen i deg vet det er spenning og utforsking fra hans side og at han er for ung til å ha et rasjonelt forhold til dette. Du er underernært på romantikk, sex og relasjon og det gjør at du selv også ser litt vel lyst på dette.

Nei, absolutt ikke. Forventer da ikke at han skal forsørge meg, har aldri nevnt noe om det. Men det er da ikke unormalt å være bekymret for økonomien når man går fra to til en. 

[AnonymBruker]

Hvis du ikke troller så er det på tide med individuell terapi og parterapi. 

Anonymkode: f8914...a31

[hvalstad45]

Her bør du virkelig skille forelskelsen fra en av de mest avgjørende beslutningene i ditt liv. Akkurat nå ser du ikke klart pga forelskelsen, men tro meg, det kommer ikke til å holde. Har ikke noe imot store aldersforskjeller, men han er bare 21 år! Det kommer aldri til å holde, sorry. Han skal studere leve fritt og få seg masse erfaringer, ikke bli bonuspappa og komme inn i en betent bruddsituasjon med potensielt masse vanskeligheter. Om du virkelig elsker ham, som du hevder, så drar duhan ikke inn i det. 
Forsøk å få til en bedring med mannen din, snakk med ham. Jeg har vært i en lignende situasjon selv og tro meg, denne 21-åringen er ikke nødvendigvis drømmemannen når du kommer på et bedre sted i livet ditt selv. Akkurat nåbør dufokusere på familien og ta et valg om å eventuelt gå helt uten at den unge elskeren er med i ligningen.

[AnonymBruker]

hvalstad45 skrev (46 minutter siden):

Her bør du virkelig skille forelskelsen fra en av de mest avgjørende beslutningene i ditt liv. Akkurat nå ser du ikke klart pga forelskelsen, men tro meg, det kommer ikke til å holde. Har ikke noe imot store aldersforskjeller, men han er bare 21 år! Det kommer aldri til å holde, sorry. Han skal studere leve fritt og få seg masse erfaringer, ikke bli bonuspappa og komme inn i en betent bruddsituasjon med potensielt masse vanskeligheter. Om du virkelig elsker ham, som du hevder, så drar duhan ikke inn i det. 
Forsøk å få til en bedring med mannen din, snakk med ham. Jeg har vært i en lignende situasjon selv og tro meg, denne 21-åringen er ikke nødvendigvis drømmemannen når du kommer på et bedre sted i livet ditt selv. Akkurat nåbør dufokusere på familien og ta et valg om å eventuelt gå helt uten at den unge elskeren er med i ligningen.

Hun har jo allerede ligget med denne ungfolen. Så løpet er jo kjørt… Det er ikke så mye mer å hente på hjemmebane da.. 

Anonymkode: 42655...55c