Hadde du blitt såret over dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er noe som tydelig plager henne ja. Tidligere har hun sagt hun er redd aldersforskjellen skal bli veldig tydelig med alderen, og er redd jeg skal miste tiltrekning. Som om utseendet hennes er det eneste jeg er ute etter, på et vis? 
Jeg elsker vesenet hennes, latteren, gløden, varmen hennes om mye annet. Og så er hun fin å se på da! 
Jeg er større enn henne, har grove trekk, litt værbitt, veldig lite hår igjen på toppen. Og ser ikke ut som sønnen hennes!

Anonymkode: 4628c...f78

Vær så snill. Hør på meg litt. Fordi jeg er en person som sliter helt ekstremt med negativ kroppsfiksering på meg selv. Sikkert en diagnose men jeg har ikke fått noen.

Jeg kan bli helt ødelagt av tanker om kropp og at jeg er ufyselig. Jeg er over 40 og har slitt med dette siden barndommen etter kronisk mobbing både i skole, hjemme og av partnere opp igjennom.

Dette biter meg i ræva i dag. Jeg er sammen med en fyr som har vært besatt av meg i årevis og elsker hve millimeter av meg. Men jeg sliter fremdeles selv om det går gradvis bedre.

Det går gradvis bedre fordi, på tross av diagnosene sine, tolererer han meg og at jeg må snakke om det. Vi snakker om det hver gang jeg får "anfall" (la oss kalle det det). Når jeg er i kjelleren og trenger bekreftelse. Må få det ut. Han er der, han lytter, han avkrefter, han forklarer, han går detaljert til verks med å fortelle hvorfor og hvordan han elsker meg, fremdeles liker meg, hva som ikke betyr noe og hva som er viktig.

Kun pga. hans tålmodighet og ro har jeg lært å puste litt. Det betyr alt. 

Det er ikke sikkert hun kommer til å komme til deg som jeg går til han. Men åpne opp døra og snakk med henne inngående om temaet. Få henne til å skjønne at hun kan snakke med deg. Og at hun må gjøre det hver gang tankene kommer. Først da blir det bedre og bedre.

Anonymkode: 4908f...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Her er det noe som ikke stemmer. En 45-åring blir ALDRI tatt for å være en «ung gutt». Tenkte at du kanskje var 12 eller noe. 
 

Anonymkode: ee24f...31b

Det beskriver hvordan noe kjennes for henne da. Med sterke overdrivelser.

Anonymkode: 4628c...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vær så snill. Hør på meg litt. Fordi jeg er en person som sliter helt ekstremt med negativ kroppsfiksering på meg selv. Sikkert en diagnose men jeg har ikke fått noen.

Jeg kan bli helt ødelagt av tanker om kropp og at jeg er ufyselig. Jeg er over 40 og har slitt med dette siden barndommen etter kronisk mobbing både i skole, hjemme og av partnere opp igjennom.

Dette biter meg i ræva i dag. Jeg er sammen med en fyr som har vært besatt av meg i årevis og elsker hve millimeter av meg. Men jeg sliter fremdeles selv om det går gradvis bedre.

Det går gradvis bedre fordi, på tross av diagnosene sine, tolererer han meg og at jeg må snakke om det. Vi snakker om det hver gang jeg får "anfall" (la oss kalle det det). Når jeg er i kjelleren og trenger bekreftelse. Må få det ut. Han er der, han lytter, han avkrefter, han forklarer, han går detaljert til verks med å fortelle hvorfor og hvordan han elsker meg, fremdeles liker meg, hva som ikke betyr noe og hva som er viktig.

Kun pga. hans tålmodighet og ro har jeg lært å puste litt. Det betyr alt. 

Det er ikke sikkert hun kommer til å komme til deg som jeg går til han. Men åpne opp døra og snakk med henne inngående om temaet. Få henne til å skjønne at hun kan snakke med deg. Og at hun må gjøre det hver gang tankene kommer. Først da blir det bedre og bedre.

Anonymkode: 4908f...8bb

Det er likheter her! For det er noe ubegripelig med hele greia. Noe som ikke er logisk for min hjerne. Hun er så fin, og jeg kan ikke få nok av henne. Men hun kan utrykke ganske sterk avsky over seg selv.

Anonymkode: 4628c...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vær så snill. Hør på meg litt. Fordi jeg er en person som sliter helt ekstremt med negativ kroppsfiksering på meg selv. Sikkert en diagnose men jeg har ikke fått noen.

Jeg kan bli helt ødelagt av tanker om kropp og at jeg er ufyselig. Jeg er over 40 og har slitt med dette siden barndommen etter kronisk mobbing både i skole, hjemme og av partnere opp igjennom.

Dette biter meg i ræva i dag. Jeg er sammen med en fyr som har vært besatt av meg i årevis og elsker hve millimeter av meg. Men jeg sliter fremdeles selv om det går gradvis bedre.

Det går gradvis bedre fordi, på tross av diagnosene sine, tolererer han meg og at jeg må snakke om det. Vi snakker om det hver gang jeg får "anfall" (la oss kalle det det). Når jeg er i kjelleren og trenger bekreftelse. Må få det ut. Han er der, han lytter, han avkrefter, han forklarer, han går detaljert til verks med å fortelle hvorfor og hvordan han elsker meg, fremdeles liker meg, hva som ikke betyr noe og hva som er viktig.

Kun pga. hans tålmodighet og ro har jeg lært å puste litt. Det betyr alt. 

Det er ikke sikkert hun kommer til å komme til deg som jeg går til han. Men åpne opp døra og snakk med henne inngående om temaet. Få henne til å skjønne at hun kan snakke med deg. Og at hun må gjøre det hver gang tankene kommer. Først da blir det bedre og bedre.

Anonymkode: 4908f...8bb

Dama mi mener forresten at hun har adhd. Vet ikke om det kan påvirke og forsterke et negativt kroppsbilde? 

Anonymkode: 4628c...f78

[AnonymBruker]

Jeg er 3 år eldre enn kjæresten (48/45). Kjenner på overgangsalder og at jeg blir eldre (ser i speilet 😳) og når han sier: når du blir 50 må jeg finne meg ei på 25, slik at jeg kan føle meg ung, så hjelper ikke det på selvtilliten nei. Spurte om han var flau over meg. Nei, det var fordi han ikke ville føle seg gammel. Jeg har taklet den kommentaren veldig dårlig og er nå på utkikk etter ny plass å bo (i det skjulte). Han har merket på mitt humør at det er noe, men vil ikke si at det var akkurat kommentaren hans som gjør at jeg vil gå. Så det er ikke noe god stemning nå. For hvorfor si noe sånt til en person du er glad i ? Jo, han er vel lei og vil ha meg vekk. Vel, det er nå på gang. 
Så jeg tenker at dama di ts også er lei. Ja, overgangsalder kan fucke til mye, men hun overdriver ganske mye når hun sier at det er som å være sammen med en ung gutt (dere er jo jevngamle) og at du kanskje er i overkant klengete. Ta litt avstand fra henne, ikke overøs henne med komplimenter m.m, så kan hende hun får noe å tenke på. 

Anonymkode: d674c...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er likheter her! For det er noe ubegripelig med hele greia. Noe som ikke er logisk for min hjerne. Hun er så fin, og jeg kan ikke få nok av henne. Men hun kan utrykke ganske sterk avsky over seg selv.

Anonymkode: 4628c...f78

Min autistiske mann forstår det heller ikke. Det gir absolutt ingen mening for han. Men han lar meg snakke og forklare og han svarer og forklarer selv. 

Du må bare glemme logikk. For det handler ikke om logikk. Det handler om følelser og kan bli forsterket av andre ting og hendelser før og etter deres forhold startet. Bare å snakke sammen. Ikke avfei hennes føleser og tanker fordi "det gir ingen mening for meg" (setning mannen min sier ofte).

Hadde det vært mulig å bruke logikk så hadde vi ikke hatt disse forbanna drittproblemene. Følelser er kjedelig. 

ADHD trenger ikke ha noe med saken å gjøre. Folk uten ADHD har samme problemer. Vonde følelser kan ramme hvem som helst.

Anonymkode: 4908f...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er 45. 

Anonymkode: 4628c...f78

Da er hun 52.. Kanskje overgangsalderen?

Anonymkode: e3c26...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da er hun 52.. Kanskje overgangsalderen?

Anonymkode: e3c26...ed9

Ja, hun har begynt med hormoner for ulike plager.

Anonymkode: 4628c...f78

[Mardina]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2026 den 19.18):

Jeg er syv år yngre enn dama mi. Forguder henne. Elsker å være med henne, elsker å vise henne og kjærligheten vår frem for hele verden. Vi holder alltid hender ute, men i dag i byen ville hun ikke. Sier hun orker ikke å se ut som en mor som leier på sønnen sin!! Jeg sa at det er noe stort tull, det hun sier. 
Senere prøvde jeg igjen, og da sier hun at hun rett og slett er flau over seg selv, føler seg som ei gammel kjerring som går og leier på en ung gutt…. 
 

Hun går  igjennom en krevende periode, vet selvfølelsen hennes er lav for tiden. Hun er vakker, fin  og deilig i mine øyne. Og jeg ble såret. Skikkelig lei meg. Er det sånn hun ser på meg og oss??  Hvordan kan jeg ta opp dette på en grei måte?

Anonymkode: 4628c...f78

Det er synd at hun skal føle det sånn. Jeg er 6 år eldre enn min kjære. Har aldri følt på at jeg er "moren" hans bare fordi jeg er eldre. Faktisk tenker vi ikke over aldersforskjellen i det hele tatt. 

Jeg sliter også med selvfølelsen og mitt eget utseende. Men han forteller meg hver dag at han elsker meg og at jeg er verdens beste. Så da er jeg vel ikke så ille da. 

Jeg synes at du skal ta en prat med henne og høre hva hun mener. Det er viktig å snakke om ting som plager hverandre. 

[Mr X]

Snodig oppførsel av henne.

[Doolittle]

Ja, det hadde faktisk såra meg litt. Absolutt noe dere bør sette dere ned og snakke skikkelig om, slik at du også får kommunisert hvorfor det gjør vondt når hun sier slikt og oppfører seg sånn. Greit nok at hun har en vanskelig tid, men det kan hun ikke la gå ut over deg.

[BeeKind]

Det høres ut som at dette handler om dårlig selvtillit fra hennes side. Men hun tar det ut på deg, på en måte som er veldig vond. 💔 Jeg hadde blitt såret ja! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2026 den 20.39):

Ja, jeg mener til og med at jeg ser eldre ut. Men hun er hardnakka på at alderen hennes synes godt og alle og enhver ser at hun er mye eldre enn meg🙄

Anonymkode: 4628c...f78

Du har hun tydeligvis et problem med det.

Jeg synes det er vanskelig å forstå, men for henne er det tydeligvis et problem.

Anonymkode: 01660...97b