Surrugatmor?

[Gjest Anonym]

Har dessverre ingen råd å komme med, men ønsker bare å uttrykke min støtte og sympati for situasjonen dere er i. Jeg har selv en medfødt lidelse som gjør at jeg aldri kan bære fram mitt eget barn uten at det vil utgjøre en stor risiko både for mitt eget liv og barnets. Adopsjon som enkelte her foreslår er naturlig nok uaktuelt, siden vi som er i en slik situasjon høyst sannsynlig aldri vil bli godkjent for adopsjon som følge av den enes helsetilstand (at den andre er helt frisk er etter det jeg har hørt uten betydning). Jeg tenker selv på å gjøre som dere den dagen jeg ønsker å få barn, nemlig å benytte surrogati. Jeg har ingen betenkeligheter med å gjøre dette, så fremt det skjer på en ordentlig måte uten press og tvang. Personlig synes jeg det bør bli åpnet for frivillig bruk av surrogatimødre i Norge. Slik vil man kunne sikre at det ikke skjer som følge av tvang fra andre eller av økonomiske insentiver, siden dette er argumenter som mange motstandere av surrogati benytter. I Norge er vi veldig opptatt av likestilling, men tydeligvis ikke når det kommer til det å kunne få barn. Hvis mannen ikke har mulighet til å forplante seg har man rett til sæddonasjon, men har kvinnen problemer med å bli gravid eller å bære frem et barn er det ikke tillatt med eggdonasjon eller surrogati (i Norge). Mulighetene til adopsjon kan i tillegg være sterkt begrenset som følge av helse, økonomi eller rett og slett mangel på barn å adoptere. Det er ikke slik at det er ubegrenset med antall barn å adoptere heller, for de som tror at det er en enkel løsning. Det er forsåvidt ingen ting i min familiesituasjon, økonomiske situasjon eller helsesituasjon (utenom det at jeg ikke kan bære frem et barn selv) som tilsier at jeg ikke ville blitt en god mor, men likevel vil jeg nok ikke få adoptere. Jeg vil tro det samme gjelder for dere.

Jeg ønsker dere masse lykke til med søken etter informasjon, og håper at deres drøm om å bli foreldre til slutt vil gå i oppfyllelse!

[AnonymBruker]

Surrogati er forbudt i Norge, og siden norske myndigheter definerer den fødende kvinnen som mor til barnet vil man ikke automatisk få foreldreretten selv om man registreres som mor i utlandet, evt. adopterer barnet. Adopsjonen blir ikke uten videre akseptert her. Det betyr at man setter barnet i en veldig vanskelig posisjon og risikerer å ikke kunne ta med barnet hjem til Norge.

Surrogati er galt på så fryktelig mange måter. Man kan være så uenig som man bare vil, men faktum er at lovverket er som det er, og per i dag innebærer det å benytte seg av slike metoder at man risikerer å sette et barn til verden som i praksis blir foreldreløst. Med mindre du vil bo i det landet du kjøpte barnet.

Anonym poster: 64b88ca39f9e0850fd5eccb600ec4d60

[ViljaH]

så du syns det er greit å gå gravit,føde og så bare gi fra deg barnet? da tenker jeg at du ikke er klar over hvilken følelser du selv kan få. det er ikke bare å gå gravid å føde og så glemme det liksom.det er ett menneske det er snakk om ikke legoklosser.

hilsen mor til 3.

Ja, det tror jeg at jeg kunne gjort, såfremt det ikke var mitt egg. Jeg har båret frem to barn selv, så er ikke uerfaren. Men ikke for hvemsomhelst. En søster eller noe.

[ViljaH]

Det regner jeg løses med mer avansert MME. Eventuelt dyrkes det lakterende bryst. Alt kan løses, og det vil bli løst. det er jo ingen tvil om at nesten alle kvinner ville vert glade for å slippe å være gravide. Videre så vil en få skikkelig kontroll på befolkningstallet. Det er kun oppesider med denne utviklingen.

What? Veldig mange kvinner elsker å gå gravide og føle barnet sitt vokse under hjertet!

[Silfen]

Surrogati er forbudt i Norge,

Dette er ikke korrekt. Surrogati, med unntak fra hva jeg har nevnt i tidligere post, er ikke omtalt i norsk lov. Det som ikke er omtalt i norsk lov, kan heller ikke være ulovlig.

Den som føder barnet er barnets mor, sier loven. Og benytter man seg av en tradisjonell surrogat vil dette også være de faktiske forhold. Dermed så kan man benytte seg av surrogati, også i Norge.

[AnonymBruker]

Dette er ikke korrekt. Surrogati, med unntak fra hva jeg har nevnt i tidligere post, er ikke omtalt i norsk lov. Det som ikke er omtalt i norsk lov, kan heller ikke være ulovlig.

Den som føder barnet er barnets mor, sier loven. Og benytter man seg av en tradisjonell surrogat vil dette også være de faktiske forhold. Dermed så kan man benytte seg av surrogati, også i Norge.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/aktuelt/nyheter/2011/surrogati.html?id=660199

"Surrogati er ikke tillatt i Norge."

Anonym poster: 64b88ca39f9e0850fd5eccb600ec4d60

[Silfen]

Vis meg lovteksten der dette står.

[AnonymBruker]

Vis meg lovteksten der dette står.

I linken står det at de generelle reglene gjelder. Ihht barneloven er mor den som føder barnet, og bioteknologiloven sier at donasjon av egg er forbudt. Adopsjonsloven sier at adopsjon foretatt i utlandet ikke gjelder i Norge dersom det strider mot norsk rettsorden.

Anonym poster: 64b88ca39f9e0850fd5eccb600ec4d60

[Silfen]

I linken står det at de generelle reglene gjelder. Ihht barneloven er mor den som føder barnet, og bioteknologiloven sier at donasjon av egg er forbudt. Adopsjonsloven sier at adopsjon foretatt i utlandet ikke gjelder i Norge dersom det strider mot norsk rettsorden.

Anonym poster: 64b88ca39f9e0850fd5eccb600ec4d60

De forholder seg kun til gestasjonell surrogati og nevner overhodet ingenting om tradisjonell surrogati.

[Gjest brutal mann]

What? Veldig mange kvinner elsker å gå gravide og føle barnet sitt vokse under hjertet!

Joda, de finnes, ennå. Men etter hvert som årene går og en ser at en slipper alt kjaset og maset så vil valget bli enkelt. Bestill den ungen du vil ha, hent på klekkeriet 9 måneder senere. Surrogati er bare den spede begynnelsen på en utvikling som er uunngåelig.

[Gjest Gjest]

Er sjokkert av dere som mener at den som føder er moren. Det er jo klart den som tester positivt på morskaps testen som er det! Altså den som deler blodet med barnet. Hadde jeg vært født igjennom surrogati så hadde jeg vært glad mine foreldre hadde kjempet så hardt for å få meg. Jeg hadde overhodet ikke leitet etter den personen som bar meg fram.

Og dette er ikke salg av "rugemaskiner" som dere sier. De gjør det jo frivillig!

klart den som føder barnet er barnets mor. vis du hadde hatt barn ,skulle du testet det og så fått besjed om at genene tilhørte en annen. men når det mikses med gener og menneskrkropper oppstår det situasjoner og ting som ikke er rett. å få barn er ingen menneskerett! det blir også fødd mange barn som ikke er ønsket. å kjøpe en fattig kvinne til å bære frem barnet frivillig er ikke frivilig,det er kjøp og salg av mennesker,noe fattige gjør for penger!

vis du skulle bære frem ett barn for din veninne,siden hun ikke gadd gå gravid,eller føde eller kansje ikkje kunne bli gravid. hvordan følelser vil du ha for veninnen din etter fødselen tror du og hvordan forhold ville du hatt til barnet du bar under ditt hjerte.=du vet ikke fordi du ikke tenker på noe annet enn egoisme enda.

du kan lese her om familier i oppløsning,krangling utrosksap.ja tingene kan oppstå mellom kjøpte barn også. hvem skal da ta seg av dem...død etc.. tenk ,tenk

[Gjest imli]

Kven som er barnets mor, kjem jo heilt an på situasjonen... Ved adopsjon, vert jo dei som adopterar, foreldra til barnet, sjølv om barnet har to andre biologiske foreldre. Ved egg- og eller sæddonasjon, vert dama som føder barnet, og mannen hennar, foreldra til barnet, sjølv om barnet er biologisk halvt/heilt ein annan mann/ei anna kvinne sitt. Ved surrogati har barnet ei anna mor enn den kvinna som føder han/ho. Dette er ikkje enkelt...

Eg er i mot kommersiell surrogati - dvs å leie ei kvinne til å bere fram barnet. Eg synest det er greitt når det gjerast av utelukkande ideelle årsakar - som å bere fram eit barn for ei syster eller nær veninne. Eg hadde utan tvil gjort det for systera mi.

Eggdonasjon - tja - kvifor er det ulovleg (i Noreg), medan sæddonasjon er lov? Dette handlar om at mor reknast som "viktigare" enn far. Det er sjølvsagt ein større prossess å hente ut egg frå ei kvinne, enn for ein mann å donere sæd. Men så lenge eggdonasjon vert gjort frivilleg, altså utan betaling, ser eg ikkje kvifor eggdonasjon skal vera meir moralsk tvilsamt enn sæddonasjon.

[ViljaH]

Jeg tror ikke det handler om at mor er viktigere enn far. Mer at menns oppgave i evolusjonsmessig syn er å spre sin sæd bredest mulig, til flest mulig kvinner. Da er det ikke vanskelig å synes sæddonasjon er greit, er jo bare annen organisering på spredningen. Mens kvinners evolusjonsmessige oppgave er å bære frem og fostre opp barna de får. Da blir det mer unaturlig å lage offentlig system for spredning av egg. Selv om fra et moderne likestillings-synspunkt så er egg og sædcelle like fordi de begge har halvparten av arvemateriale som skaper barn. Hodet er kanskje moderne, men kroppen er fortsatt laget for tradisjonell evolusjon, likt som i steinalderen.

[Gjest imli]

Jeg tror ikke det handler om at mor er viktigere enn far. Mer at menns oppgave i evolusjonsmessig syn er å spre sin sæd bredest mulig, til flest mulig kvinner. Da er det ikke vanskelig å synes sæddonasjon er greit, er jo bare annen organisering på spredningen. Mens kvinners evolusjonsmessige oppgave er å bære frem og fostre opp barna de får. Da blir det mer unaturlig å lage offentlig system for spredning av egg. Selv om fra et moderne likestillings-synspunkt så er egg og sædcelle like fordi de begge har halvparten av arvemateriale som skaper barn. Hodet er kanskje moderne, men kroppen er fortsatt laget for tradisjonell evolusjon, likt som i steinalderen.

Det var vel litt det eg meinte med at mor eg viktigare enn far

Men eg ser ingen grunn til at me skal leva etter steinalder-tradisjon.

[ViljaH]

Det var vel litt det eg meinte med at mor eg viktigare enn far

Men eg ser ingen grunn til at me skal leva etter steinalder-tradisjon.

Hvordan kunne jeg vite det, de fleste som mener mor er viktigere mener det helt bokstavelig. Egg kan ikke doneres fordi kvinnene må da få beholde de hellige eggene.

Jeg konkluderte forøvrig ikke om eggdonasjon er greit. Jeg slo ikke et slag for å leve tradisjonelt nødvendigvis.

Jeg mener eggdonasjon er OK, sålenge det er helt frivillig og ubetalt. Jeg tror eggbanken vil slite med å rekruttere donorer, og folk må isåfall akseptere det og ikke ha noen rett til å "kreve" godt utvalg av egg.

[MockingJay]

klart den som føder barnet er barnets mor. vis du hadde hatt barn ,skulle du testet det og så fått besjed om at genene tilhørte en annen. men når det mikses med gener og menneskrkropper oppstår det situasjoner og ting som ikke er rett. å få barn er ingen menneskerett! det blir også fødd mange barn som ikke er ønsket. å kjøpe en fattig kvinne til å bære frem barnet frivillig er ikke frivilig,det er kjøp og salg av mennesker,noe fattige gjør for penger!

vis du skulle bære frem ett barn for din veninne,siden hun ikke gadd gå gravid,eller føde eller kansje ikkje kunne bli gravid. hvordan følelser vil du ha for veninnen din etter fødselen tror du og hvordan forhold ville du hatt til barnet du bar under ditt hjerte.=du vet ikke fordi du ikke tenker på noe annet enn egoisme enda.

du kan lese her om familier i oppløsning,krangling utrosksap.ja tingene kan oppstå mellom kjøpte barn også. hvem skal da ta seg av dem...død etc.. tenk ,tenk

Du trenger ikke gjenta deg selv, jeg har lest meningene dine ved første post. Uansett. Ved adopsjon blir barnet tatt fra moren med engang. Hun er forberedt på det, for slik var planen. Det samme gjelder ved surrogati.

Og bruk av surrogati er ikke ensbetydende for at man bruker "fattige stakkars" kvinner. Du ser jo allerede i denne tråden at flere ville vært frivillig til det. Og bruke fattige kvinner som argument er, vell, et fattig argument.

Jeg er gravid nå, og dette barnet er mitt barn og skal ikke gis bort. Men hadde jeg bært fram et barn for en venninne så hadde jeg ikke synes det var tungt å gi henne barnet. Det er jo hennes barn. Du kan ikke sitte der å mene hvordan jeg vil føle det i ulike situvajoner. Vi mennesker er forskjellig, heldigvis.

[Gjest Gjest]

"Jeg er gravid nå, og dette barnet er mitt barn og skal ikke gis bort. Men hadde jeg bært fram et barn for en venninne så hadde jeg ikke synes det var tungt å gi henne barnet. Det er jo hennes barn. Du kan ikke sitte der å mene hvordan jeg vil føle det i ulike situvajoner. Vi mennesker er forskjellig, heldigvis."

Du hadde ikke syntes det var tung å gi bort barnet...? Første barnet...ja? Litt vanskelig å se hva som skjer når barnet ligger på armen etter å ha slitt i timer for å få det ut? Hva med barnet ditt sine ønsker og behov?

Vet du at fostere lærer språk før de blir født? At melken til kvinnen som bærer barnet er spesialtipasset akkurat HENNES barn? At barnet kan kjenne igjen mors lukt og stemme med det samme det er født? At det kan kjenne igjen fars stemme..?

Alle disse tingene vil surrogatiforkjempere ta fra spedbarnet. Disse behovene er ikke viktige...det viktigste er ideen om at barn kommer ut som tomme lerret og kan fylles av hva som helst. Fordi de voksne ønsker det slik. Vi ønsker å tro at hvem som helst er gode nok for et barn. Og vi greier ikke engang å være så konsekvent i denne troen at vi har anonyme sæddonorer, for barn har "krav på å vite hvem de er...".

Å se bort i fra disse tingene med vilje er å gjøre barn til en salgsvare. Akkurat som hunder.

[Silfen]

.

Eg er i mot kommersiell surrogati - dvs å leie ei kvinne til å bere fram barnet.

Hvorfor det?

La oss si at du var surrogat for et fremmed par, som du ble kjent med fordi du ønsket å kunne bidra på denne måten til infertile mennesker. Dersom du er gestasjonell surrogat, så skal du gjennom tester, du skal ta hormoner, du skal gjennomgå gjerne opptil flere forsøk med IVF før du blir gravid. Dette innebærer tid vekk fra jobb, evt. mann, barn etc. Deretter skal du være gravid i 8-9 mnd, gjerne med tvillinger, med alt dette innebærer av tapt tid, fravær fra barn med tanke på at du gjerne ikke orker like mye som før. Du skal gjennomgå en periode som faktisk også er en risiko for deg. Du kan ende opp med diabetes, du kan miste din egen fertilitet, du kan måtte gjennomgå spontanaborter eller provoserte aborter grunnet feil med barnet.

Og så er det feil å få en kompensasjon? I hvilke andre settinger i livet tar man på seg et år med arbeid for andre mennesker gratis?

[Gjest imli]

Eg har født to barn, og eg hadde ikkje hatt noko problem med å gje frå meg eit barn eg var innstilt på at eg ikkje skulle ha. Er ikkje typen som knyttar meg til barnet under graviditeten. Eg må verte kjent med eit menneske for å verte glad i det, babyar like mykje som andre folk. Babyen treng kjærleik og omsorg, men om han/ho får det av biologiske foreldre eller ikkje, er irrelevant.

[Gjest imli]

Hvorfor det?

La oss si at du var surrogat for et fremmed par, som du ble kjent med fordi du ønsket å kunne bidra på denne måten til infertile mennesker. Dersom du er gestasjonell surrogat, så skal du gjennom tester, du skal ta hormoner, du skal gjennomgå gjerne opptil flere forsøk med IVF før du blir gravid. Dette innebærer tid vekk fra jobb, evt. mann, barn etc. Deretter skal du være gravid i 8-9 mnd, gjerne med tvillinger, med alt dette innebærer av tapt tid, fravær fra barn med tanke på at du gjerne ikke orker like mye som før. Du skal gjennomgå en periode som faktisk også er en risiko for deg. Du kan ende opp med diabetes, du kan miste din egen fertilitet, du kan måtte gjennomgå spontanaborter eller provoserte aborter grunnet feil med barnet.

Og så er det feil å få en kompensasjon? I hvilke andre settinger i livet tar man på seg et år med arbeid for andre mennesker gratis?

Eg meiner det er feil fordi det inneber ganske stor risiko for å utnytte mennesker. I kva situasjonar ein gjer dette gratis? For mennesker ein er glad i. Eg hadde aldri villet vore surrogatmor for framande mennesker, uansett betaling. Og eg er så heldig at eg lev i eit land der eg ikkje treng gjera det for å gje meg sjølv og ungane mine eit godt liv. Men eg hadde gjerne gjort det for t.d systera mi eller ei veldig nær veninne - gratis.