Er det bare bare å bli foreldre??

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (15 minutter siden):

Men man må jo litt usentralt om man vil kjøpe stort, eller oppussingsobjekt

Det er ingen krav til stort hus selv om man har barn. Mange av oss klarer oss fint med mindre leilighet, selv om ts, og kanskje du, ser ned på oss som gjør dette valget.

Anonymkode: bf749...4e7

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (32 minutter siden):

Litt må nå planlegges da

Hva da?

Anonymkode: 44cf7...6c4

[AnonymBruker]

For å snakke for meg selv, så ble jeg gravid og trodde ikke jeg ville ha barn før det skjedde. Jeg valgte å ta sjansen. Kan ikke forklare det på noen annen måte enn at livet i magen føltes som "noen" for meg fremstår første stund. Er ikke imot.abort, men for meg var det utenkelig da. Hadde levd ganske care free fram til det, med bare meg selv å forsørge. Barnefar var ikke i bildet, men jeg hadde familie som ville stille opp. 

Tre år etter er jeg halvveis i en utdannelse, bor trangt men fint, har mista store deler av den familien jeg regna med til sykdom, men pappaen og jeg er nå i et fast forhold og har verdens skjønneste barn som vi forsørger på to studielån og en liten slant arv. 

Jeg tenker at livet ikke alltid er så enkelt å planlegge, og at jeg kan gi barnet mitt et godt liv likevel. Vi blir aldri rike, men vi har det fint, og det kan vi få til uansett, også hvis vi skulle finne på å gå fra hverandre. Forskjellen på meg og venner som har planlagt å få barn er ikke voldsomt stor nå i småbarnstida, selv om jeg ikke gleder meg til å forsørge en tenåring. 

Lykke til med livet med barn ❤️ 

 

Anonymkode: 4fd82...f35

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i 12 år dør vi fikk barn, ring fungerte topp, men både jeg og han endret oss ganske mye når barnet kom. Det er en helt ny livssituasjon, og man kan ikke vite hvordan man håndterer det før barnet er der, og det har gått en tid. Og med økonomi - for mange vil jo det å ha stabil økonomi si at man må vente med barn til man er langt opp i tredveåra. Det går jo så klart fint, men det finnes også mange gode grunner (feks biologiske) til å få barn tidligere. Om alle skulle hatt alt på stell før de fikk barn tror jeg samfunnet hadde vært på vei mot kollaps.

Anonymkode: 6e58f...850

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva da?

Anonymkode: 44cf7...6c4

Hvor det er barnevennlig å bo f eks. Hvor det er gode skoler. Jobb, logistikk, alle slike ting. 

[AnonymBruker]

Det eneste jeg leser ut av TS sitt innlegg er at hun mangler noen bøtter fulle med livserfaring. Og da er det rimelig uklokt å dømme andre, og langt mer fornuftig å holde tankene sine for seg selv.

Mye endrer seg når man får barn.

Anonymkode: 56fb6...d47

[AnonymBruker]

Mye endrer seg når man får barn. 

Vi har, og hadde, et superstjerne forhold. Men før vi fikk barn hadde vi aldri kranglet. Ikke en eneste gang på de 8åra vi hadde bodd sammen. 

Det endret seg da vi fikk barn. Lite søvn over tid og kolikkgråt man bare ikke får stoppet gjør noe med en. Og det der å brått måtte informere partneren om at man gikk på do (slik at vedkommende tok babyen ved behov) osv osv. 

 

Jeg tenker dette innlegget minner om alle dem som oppriktig tror at de er bedre foreldre bare fordi deres barn aldri skriker på butikken. Og så brått får de et barn til, og innser at noen barn er ekstremt mer viljesterke enn andre...

Anonymkode: 306c3...159

[AnonymBruker]

HMK skrev (På 19.6.2026 den 16.24):

Det var kanskje det mest navlebeskuende innlegget hittil i dag. Ikke tenk så mye på andres liv og livsvalg, du. Det er deres business. 

Hvorfor er du her på KG egentlig? Traff den deg? Tenker slike ting er viktige å tenke igjennom før man tar en så stor beslutning. Ts 

Anonymkode: 4a85b...130

[AnonymBruker]

Jeg vil påstå at du ikke engang kjenner deg selv 100% før barnet er her og har vært her en stund.

For vår del synes vi det var et godt utgangspunkt at vi aldri har hatt behov for å fordele arbeid, ting bare går av seg selv. Vi har ingenting vi ønsker å endre med hverandre, og vi har heller ingenting som må endres ang hobby/fritid i forbindelse med barn.

 

Dersom man har forventninger eller lover at man skal feste mindre, game mindre, bidra mer med husarbeid osv når barnet kommer så tror jeg ting blir tøft. De tingene må sitte naturlig før.

Anonymkode: f3ac0...ae2

[AnonymBruker]

Virker sånn. Utrolig mange her på KG i hvert fall som puler på seg unger uten å inneha evner eller midler til å ta skikkelig vare på dem (da mener jeg mer enn mat, klær og kjærlighet), og de får dem med udugelige partnere attpåtil 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 58432...6fe

[AnonymBruker]

Selv om det er nokså naivt det du skriver ts, så har du et poeng; hvem som helst kan bli foreldre ja. 
Ikke alle foreldre er gode foreldre dessverre. Det ser jo vi som jobber med barn. De fleste gjør sitt beste, og det er mer enn bra nok. Foreldre er like forskjellige som alle andre grupper i samfunnet. 
Personlig mener jeg det burde innføres obligatoriske foreldrekurs for alle som får barn. 

Anonymkode: a0d60...aa7

[Peace & Love 2026]

For å besvare spørsmålet ditt, trådstarter nei, det er selvfølgelig ikke bare/bare å få et barn. Fordi det er et gedigent, stort ansvar å bringe et barn til verden på mange måter og en bør helst ha det meste på stell. Men ja, det virker som om det finnes mange som tror at det er lett å få et barn til verden, uten å tenke på konsekvensene. Jeg har selv slektninger i et latinamerikansk land og der virker det som om mange har den holdningen som du beskriver: At de tenker ikke på konsekvensene før de får barnet. Og ja, det finnes mange lignende eksempler her til lands også. Men det er dessverre mange som ikke tenker på konsekvensene. Og det er selvsagt synd.

Og bare så det er sagt, så var ditt innlegg både lesbart og forståelig

Endret 20. juni av Peace & Love 2026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor er du her på KG egentlig? Traff den deg? Tenker slike ting er viktige å tenke igjennom før man tar en så stor beslutning. Ts 

Anonymkode: 4a85b...130

Vil jo tro du traff ganske mange, for som du vet veldig godt, er det jo mange som ikke har alt "på stell" før de får barn. Likevel går det ofte veldig bra, og det er ingen grunn til å se ned på foreldre som har vært uheldig med partner eller økonomi. 

Anonymkode: 6e58f...850

[AnonymBruker]

Ikke alle finner drømmepartneren sin i tenårene og har mulighet for å være sammen med partner i 10+ år før man starter en familie. Noen kan også av ulike grunner ha problemer med fertilitet, som gjør at man bør sette i gang tidlig med å starte en familie om man ønsker barn. Ts virker å ha litt lite forståelse for samfunnet rundt 😅

Jeg tror mye også handler om flaks rett og slett! Jeg elsker mannen min og far til mine barn. Han er en fantastisk pappa! Vi har vært sammen i 10+ år, gift i 5+ år og har snart to barn sammen. Vi valgte å vente med barn til vi hadde god økonomi +. Jeg kunne ikke bedt om en bedre parter, mann, kjæreste og far til mine barn! Jeg føler meg ufattelig heldig rett og slett. Men - vi har fortsatt ikke fått barn nr. 2, vi vet jo at det blir krevende og vi hadde en veldig fin erfaring med å få baby nr 1. (Bortsett fra noen mnd der når hun ikke sov da, men både før og etter det har vi samarbeidet godt og omtrent hatt en sovebaby/sovebarn). Vil tro at om man får et barn som omtrent ikke sover på 2 år så tærer det mye på et forhold uansett hvor stabilt det er! Vi merket godt bare de 3-4 mnd det har heftig her 🥺🫤.

I tillegg - som andre skriver her. Livet skjer. Plutselig blir den ene permittert eller mister jobben for en eller annen grunn. Eller ene parten i forholdet blir syk og må etter hvert over på AAP. Skal man bare droppe drømmen om barn da? Er ikke alle som kan bli gravide i en alder av 40 heller! 

Mitt inntrykk er også at barna får like mye kjærlighet (om ikke mer?) I en familie som ikke har topp økonomi. Jeg tror ikke mamma og pappas rikdom skaper lykkelige barn nødvendigvis. 

Anonymkode: c10b9...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vil jo tro du traff ganske mange, for som du vet veldig godt, er det jo mange som ikke har alt "på stell" før de får barn. Likevel går det ofte veldig bra, og det er ingen grunn til å se ned på foreldre som har vært uheldig med partner eller økonomi. 

Anonymkode: 6e58f...850

Og ofte går det jamen dårlig også og barna blir de som lider 

Anonymkode: e1902...416

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 19.6.2026 den 22.32):

Hvor det er barnevennlig å bo f eks. Hvor det er gode skoler. Jobb, logistikk, alle slike ting. 

Herregud for noe tull

Anonymkode: 44cf7...6c4

[RaraA]

Tenker at noen ting bør jo være på plass, men skummelt at det blir et klasseskille å ha barn. Å kreve at man må ha utdannelse for å ha barn så lager man jo klasseskiller og diskriminerer de med annen sosialøkonomisk status. Mine foreldre hadde ikke utdannelse, men var i jobb. De fikk det til å fungere, men var jo sparsommelige. Livet og mennesker er også konstant i endring så hvor stabilt kan et forhold være. Tenker at man alltid møter på humper på sin vei, og småbarnslivet er nå i hvertfall en hump hvor man blir kjent med seg selv i en ny rolle som forelder og også blir kjent med partneren sin på en ny måte. Noen forhold tåler det, og andre ikke. 

[AnonymBruker]

Utdannelse, fast jobb, stabil økonomi og egen bolig bør være på plass før man begynner å stifte familie.

Anonymkode: 4c97b...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Utdannelse, fast jobb, stabil økonomi og egen bolig bør være på plass før man begynner å stifte familie.

Anonymkode: 4c97b...df6

Hvorfor? 
 

Jeg ble uplanlagt gravid på videregående. Hadde ingen av disse tingene på plass, men er her likevel i dag med en fantastisk samboer, stor enebolig, bachelor og dobbel master. Og godt betalt jobb. 
 

Min nærmeste venninne angrer i dag bittert på at hun ville vente til hun var gift, utdannet, hadde god jobb og økonomi på plass. Det ble plutselig for sent for henne med barn. 
 

En annen god venninne av meg hadde alt på plass, inkludert to barn. Pga sykdom er hun i dag ufør, og økonomien deretter. For ikke å snakke om venner der stabile parforhold har endt med skilsmisse gjennom årene. 
 

Det viktigste er altså ikke å ha alt det praktiske på plass når babyen blir født, utover det mest nødvendige rundt materiell omsorg. Livet kan endre seg. Det viktigste er hvordan man er som person, hvordan man evner å gi emosjonell og kognitiv omsorg. Hvor styrket man er i å stå i store livsendringer og kriser. Livet blir sjeldent slik man ser for seg, avhengig hvor mye av praktiske ting som er på plass før babyen blir født.

Anonymkode: dfcc3...ebc

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2026 den 16.07):

 

Tenker mye på dette om dagen... Jeg venter selv mitt første barn om få dager, og dette har naturlig nok opptatt meg de siste 9 månedene. For meg virker det som om mange tar veldig lett på dette med å bli foreldre. Stabilt forhold, ryddig økonomi, utdannelse, dette var for meg ting jeg måtte få på plass FØR jeg tenkte så langt som på barn. Men fra flere og flere hold får jeg bekreftet at dette ikke er like selvfølgelig for alle.

La oss først ta dette med et stabilt forhold, som kanskje er det viktigste. Jeg leser endel på mamma-sider på nettet, og det skremmer meg hvor lite man kjenner sine respektive partnere. Man klager på manglende initiativ, manglende interesse for barnet, lite eller ingen deltakelse i huslige sysler osv osv. Lista er lang. Og i neste innlegg har vedkommende sååååå lyst på en ny baby....?

 

For å ta et konkret eksempel jeg kom over på en annen liknende nettside; Ei jente ble uplanlagt gravid. Greit nok; det skjer. Bestemmer seg for å beholde barnet. Bor hos svigers, masse problemer med dette og med samboer som ikke gjør noe i huset og ikke involverer seg særlig i deres felles barn. Bestemmer seg for å flytte fra samboer pga problemer med svigers. Og nå: gravid igjen og overlykkelig...?!

Er man virkelig så ukritisk at man tar så lett på det å få barn? Og hvem man får det med? Går det ikke an å planlegge på forhånd i alle fall i hovedtrekk hvordan arbeidsfordeling ol skal se ut?

 

Samme med økonomi; Det er klart at mange småbarnsforeldre har dårlig økonomi. Dette forstår jeg, jeg er ikke dummere enn som så. Men det skurrer for meg når man ikke greier å planlegge dette sånn noenlunde før man blir gravid, jeg mener: De fleste burde vite at har man én inntekt, som kanskje ikke er så bra en gang, da kan man kanskje prøve å gjøre noe med dette først, SÅ planlegge barn?

 

Vet ikke om dette ble forståelig jeg, det ble i alle fall rotete og langt. Håper dere skjønner hva jeg vil fram til.

Anonymkode: 4a85b...130

Til punkt nr 2- man kan bli uplanlagt gravid ...

 

Jeg hadde ingenting på stell når jeg ble gravid, uplanlagt. Men det har ordnet seg uansett.