Er det bare bare å bli foreldre??

[AnonymBruker]

Tenker mye på dette om dagen... Jeg venter selv mitt første barn om få dager, og dette har naturlig nok opptatt meg de siste 9 månedene. For meg virker det som om mange tar veldig lett på dette med å bli foreldre. Stabilt forhold, ryddig økonomi, utdannelse, dette var for meg ting jeg måtte få på plass FØR jeg tenkte så langt som på barn. Men fra flere og flere hold får jeg bekreftet at dette ikke er like selvfølgelig for alle.

La oss først ta dette med et stabilt forhold, som kanskje er det viktigste. Jeg leser endel på mamma-sider på nettet, og det skremmer meg hvor lite man kjenner sine respektive partnere. Man klager på manglende initiativ, manglende interesse for barnet, lite eller ingen deltakelse i huslige sysler osv osv. Lista er lang. Og i neste innlegg har vedkommende sååååå lyst på en ny baby....?

 

For å ta et konkret eksempel jeg kom over på en annen liknende nettside; Ei jente ble uplanlagt gravid. Greit nok; det skjer. Bestemmer seg for å beholde barnet. Bor hos svigers, masse problemer med dette og med samboer som ikke gjør noe i huset og ikke involverer seg særlig i deres felles barn. Bestemmer seg for å flytte fra samboer pga problemer med svigers. Og nå: gravid igjen og overlykkelig...?!

Er man virkelig så ukritisk at man tar så lett på det å få barn? Og hvem man får det med? Går det ikke an å planlegge på forhånd i alle fall i hovedtrekk hvordan arbeidsfordeling ol skal se ut?

 

Samme med økonomi; Det er klart at mange småbarnsforeldre har dårlig økonomi. Dette forstår jeg, jeg er ikke dummere enn som så. Men det skurrer for meg når man ikke greier å planlegge dette sånn noenlunde før man blir gravid, jeg mener: De fleste burde vite at har man én inntekt, som kanskje ikke er så bra en gang, da kan man kanskje prøve å gjøre noe med dette først, SÅ planlegge barn?

 

Vet ikke om dette ble forståelig jeg, det ble i alle fall rotete og langt. Håper dere skjønner hva jeg vil fram til.

Anonymkode: 4a85b...130

[AnonymBruker]

Verden er full av gærninger, de reproduserer seg også.

Slik har det alltid vært og vil alltid være. 

Anonymkode: 942c6...ef4

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

Tenker mye på dette om dagen... Jeg venter selv mitt første barn om få dager, og dette har naturlig nok opptatt meg de siste 9 månedene. For meg virker det som om mange tar veldig lett på dette med å bli foreldre. Stabilt forhold, ryddig økonomi, utdannelse, dette var for meg ting jeg måtte få på plass FØR jeg tenkte så langt som på barn. Men fra flere og flere hold får jeg bekreftet at dette ikke er like selvfølgelig for alle.

La oss først ta dette med et stabilt forhold, som kanskje er det viktigste. Jeg leser endel på mamma-sider på nettet, og det skremmer meg hvor lite man kjenner sine respektive partnere. Man klager på manglende initiativ, manglende interesse for barnet, lite eller ingen deltakelse i huslige sysler osv osv. Lista er lang. Og i neste innlegg har vedkommende sååååå lyst på en ny baby....?

For si det slikt. .du kan komme tilbake her om 6-12mnd eller mer se om du faktisk kjenner din partner 100 prosent...for ingen kjenner noe så godt når baby komme..tro meg 

Lett å sitte å tenkte at du ikke har noe problem nå ..og babyen er ikke født engang 

 

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

For å ta et konkret eksempel jeg kom over på en annen liknende nettside; Ei jente ble uplanlagt gravid. Greit nok; det skjer. Bestemmer seg for å beholde barnet. Bor hos svigers, masse problemer med dette og med samboer som ikke gjør noe i huset og ikke involverer seg særlig i deres felles barn. Bestemmer seg for å flytte fra samboer pga problemer med svigers. Og nå: gravid igjen og overlykkelig...?!

Er man virkelig så ukritisk at man tar så lett på det å få barn? Og hvem man får det med? Går det ikke an å planlegge på forhånd i alle fall i hovedtrekk hvordan arbeidsfordeling ol skal se ut?

Jo..men det er ikke svart/ hvit...du kan snakke om hvordan ting skal være..mrm det betyr ikke at ting blir slik  du vil ha det

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

Samme med økonomi; Det er klart at mange småbarnsforeldre har dårlig økonomi. Dette forstår jeg, jeg er ikke dummere enn som så. Men det skurrer for meg når man ikke greier å planlegge dette sånn noenlunde før man blir gravid, jeg mener: De fleste burde vite at har man én inntekt, som kanskje ikke er så bra en gang, da kan man kanskje prøve å gjøre noe med dette først, SÅ planlegge barn?

Vel...nå er det mangel som ikke planlegger å bli syke...sakt opp etc...og at inntektene går ned...eller kanskje blir enke eller alene 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vet ikke om dette ble forståelig jeg, det ble i alle fall rotete og langt. Håper dere skjønner hva jeg vil fram til.

Anonymkode: 4a85b...130

Du har nok på litt for rosa briller på nå..

Nei verden er ikke perfekt og ingen foreldre er perfekt.

Tror ikke det finn noen foreldre der ute som konstant har perfekt forhold...uten krangling..uten 3 skiftet..uten økt problemer til tider..

[AnonymBruker]

Et stabilt forhold, med det mener jeg at dette var mannen jeg ville ha famile med, og også bli gammel med, var en forutsetning for meg. Det at han tok ansvar i husholdningen var en selvfølge. Det at vi begge var studenter, og stort sett levde på studielån var ikke et problem. Heller ikke at vi etter hvert bodde fire personer i en liten studentbolig. Jeg så ikke, og ser fortsatt ikke, hvorfor vi skulle vente til økonomien var bedre eller boligen større.

Anonymkode: bf749...4e7

[HMK]

Det var kanskje det mest navlebeskuende innlegget hittil i dag. Ikke tenk så mye på andres liv og livsvalg, du. Det er deres business. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Verden er full av gærninger, de reproduserer seg også.

Slik har det alltid vært og vil alltid være. 

Anonymkode: 942c6...ef4

og rimelig ofte er det akkruat de "gærningene" som holder sammen lengst, har gode relasjoner, er gode foreldre og har evne til å løse ting som dukker opp underveis fordi de ikke er så fastlåst i alle A4 forventnignene og slike som TS som skal ha "alt på stell" som oppdager at de ikke kjente partneren så godt som de trodde, at de ikke var så samkjørt når alt kom til alt, og som ikke har fleksibilitet til å bare være og leve og elske slik "gærningene" har.. 

Den "perfekte" forelderen finnes ikke men du kan være en sabla god forelder uten å ha orden på alt. 

Anonymkode: d116f...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

Tenker mye på dette om dagen... Jeg venter selv mitt første barn om få dager, og dette har naturlig nok opptatt meg de siste 9 månedene. For meg virker det som om mange tar veldig lett på dette med å bli foreldre. Stabilt forhold, ryddig økonomi, utdannelse, dette var for meg ting jeg måtte få på plass FØR jeg tenkte så langt som på barn. Men fra flere og flere hold får jeg bekreftet at dette ikke er like selvfølgelig for alle.

La oss først ta dette med et stabilt forhold, som kanskje er det viktigste. Jeg leser endel på mamma-sider på nettet, og det skremmer meg hvor lite man kjenner sine respektive partnere. Man klager på manglende initiativ, manglende interesse for barnet, lite eller ingen deltakelse i huslige sysler osv osv. Lista er lang. Og i neste innlegg har vedkommende sååååå lyst på en ny baby....?

 

For å ta et konkret eksempel jeg kom over på en annen liknende nettside; Ei jente ble uplanlagt gravid. Greit nok; det skjer. Bestemmer seg for å beholde barnet. Bor hos svigers, masse problemer med dette og med samboer som ikke gjør noe i huset og ikke involverer seg særlig i deres felles barn. Bestemmer seg for å flytte fra samboer pga problemer med svigers. Og nå: gravid igjen og overlykkelig...?!

Er man virkelig så ukritisk at man tar så lett på det å få barn? Og hvem man får det med? Går det ikke an å planlegge på forhånd i alle fall i hovedtrekk hvordan arbeidsfordeling ol skal se ut?

 

Samme med økonomi; Det er klart at mange småbarnsforeldre har dårlig økonomi. Dette forstår jeg, jeg er ikke dummere enn som så. Men det skurrer for meg når man ikke greier å planlegge dette sånn noenlunde før man blir gravid, jeg mener: De fleste burde vite at har man én inntekt, som kanskje ikke er så bra en gang, da kan man kanskje prøve å gjøre noe med dette først, SÅ planlegge barn?

 

Vet ikke om dette ble forståelig jeg, det ble i alle fall rotete og langt. Håper dere skjønner hva jeg vil fram til.

Anonymkode: 4a85b...130

Og alle svarene som kommer med at han var ikke sånn før vi fikk barn.. 

Det er dessverre noen som ikke tenker konsekvenser over sine valg her i livet. Å når man får barn man ikke har kapasitet til, tenker de ikke over at det er de barna de får det går utover.

Det er ofte ressurssvake som får flere barn enn de har kapasitet til.

Anonymkode: 92eef...0a2

[AnonymBruker]

Oi, ts.. du har mye å lære i livet. 
 

Selvsagt har vi dem som tror og håper at samboeren endrer seg til det bedre om man får barn (og det gjør de selvsagt ikke!), men man kan ha vært sammen i 20 år, tro at man kjenner hverandre ut og inn - helt til man får barn. Da må du faktisk bli kjent med partneren din på en helt ny måte igjen, og se flere ulike sider av han, som du ikke kunne se for seg at han hadde i seg. 

Sånn er det med store omveltninger i livet, man blir kjent med ny (og mindre attraktive sider) ved partneren. Bare se på alle de som gjennomgår brudd med partneren. Der får man også som regel se nye sider av parteren man kanskje har levd sammen med over flere tiår. 
 

Økonomi kan endre seg i løpet av livet, av ulike årsaker. 
 

Og hvis man tror at parforhold og økonomi er det viktigste for et barn, må du tro om igjen. 

Anonymkode: dfcc3...ebc

[AnonymBruker]

Det er mange grunner til at man kan slite med å planlegge eller se langsiktig. Jeg er en av dem. Jeg har vært en god forelder og barna (voksne nå) er veldig familiekjære. Men jeg kunne definitivt ha gitt barn et bedre utgangspunkt. Så til de grader. 

Jeg har traumer som faktisk endrer hjernen (altså, tidligere traumer gjør det), som gjør at det å tenke og planlegge langsiktig er vanskelig. Da jeg fikk barn visste jeg ikke engang om dette, at det var en greie eller at jeg faktisk hadde traumer. Ting bare skjedde og jeg fløt med. Eller jeg bestemte meg for noe uten å tenke særlig langt frem. "Alt ordner seg". 

Når det kommer til partner så godtar man det man tror at man fortjener og det man har vokst opp med. Eller man godtar å bli behandlet slik man har blitt tidligere. Det er preget inn i en at det skal være slik. Så forstår man kanskje samtidig at det ikke er riktig, men mange mekanismer gjør at det likevel er vanskelig å bryte. 

Svaret på spørsmålene dine er altså at det er veldig sammensatt og komplekst. Og hvis du virkelig er nysgjerrig så kan du lese mer om de tingene jeg har nevnt. Det er altså ikke vond vilje og heller ikke lav intelligens i seg selv som gjør at det blir slik. Jeg er feks veldig faglig sterk og er en A og B-student. Men planlegge livet mitt fornuftig og stabilt har jeg altså ikke klart. 

Anonymkode: 42e7f...2a0

[AnonymBruker]

HMK skrev (36 minutter siden):

Det var kanskje det mest navlebeskuende innlegget hittil i dag. Ikke tenk så mye på andres liv og livsvalg, du. Det er deres business. 

Det var et merkelig svar 

Anonymkode: e1902...416

[AnonymBruker]

Enig med deg, men dette kan man ikke I på kg, da kommer piggene ut. For det er  visst ikke viktig å tenke langsiktig her 

Anonymkode: e1902...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig med deg, men dette kan man ikke I på kg, da kommer piggene ut. For det er  visst ikke viktig å tenke langsiktig her 

Anonymkode: e1902...416

Skal folk som er uenig tie da? Er det ikke nettopp en diskusjon det kommer gode svar fra? Eller skal folk bare nikker, smile og si javel hele tiden? 

Spør for en venn.

Anonymkode: 6b18e...e0c

[AnonymBruker]

Jeg hadde kun utdannelse på plass. Og da snakker vi yrkesutdanning. Jeg var ung. 21 år og ingen bekymringer. Møtte en gutt. Boom gravid. Kjente ikke gutten en gang. Men det føltes trygt.  Så vi bestemte oss for at ja dette vil vi. Her sitter vi. 25 år senere. Fortsatt sammen. Vi har bygd oss en framtid. Bygd opp et firma samtidig som familie as. Vi har det bra. Økonomien er på plass. Vi er rik på kjærlighet. Synes ting er perfekt. Ja det har ikke vært lett til tider. Mye irritasjon moment. Men vi kom sterkere ut av det. Og jeg har venner som hadde alt dette på plass. Et forhold som hadde vart i 10 år før barn. Barnet kom og det ble slutt mens barnet var veldig liten. Så et stabilt forhold er ingen garanti for at forholdet varer. 

Anonymkode: 51530...420

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Tenker mye på dette om dagen... Jeg venter selv mitt første barn om få dager, og dette har naturlig nok opptatt meg de siste 9 månedene. For meg virker det som om mange tar veldig lett på dette med å bli foreldre. Stabilt forhold, ryddig økonomi, utdannelse, dette var for meg ting jeg måtte få på plass FØR jeg tenkte så langt som på barn. Men fra flere og flere hold får jeg bekreftet at dette ikke er like selvfølgelig for alle.

La oss først ta dette med et stabilt forhold, som kanskje er det viktigste. Jeg leser endel på mamma-sider på nettet, og det skremmer meg hvor lite man kjenner sine respektive partnere. Man klager på manglende initiativ, manglende interesse for barnet, lite eller ingen deltakelse i huslige sysler osv osv. Lista er lang. Og i neste innlegg har vedkommende sååååå lyst på en ny baby....?

 

For å ta et konkret eksempel jeg kom over på en annen liknende nettside; Ei jente ble uplanlagt gravid. Greit nok; det skjer. Bestemmer seg for å beholde barnet. Bor hos svigers, masse problemer med dette og med samboer som ikke gjør noe i huset og ikke involverer seg særlig i deres felles barn. Bestemmer seg for å flytte fra samboer pga problemer med svigers. Og nå: gravid igjen og overlykkelig...?!

Er man virkelig så ukritisk at man tar så lett på det å få barn? Og hvem man får det med? Går det ikke an å planlegge på forhånd i alle fall i hovedtrekk hvordan arbeidsfordeling ol skal se ut?

 

Samme med økonomi; Det er klart at mange småbarnsforeldre har dårlig økonomi. Dette forstår jeg, jeg er ikke dummere enn som så. Men det skurrer for meg når man ikke greier å planlegge dette sånn noenlunde før man blir gravid, jeg mener: De fleste burde vite at har man én inntekt, som kanskje ikke er så bra en gang, da kan man kanskje prøve å gjøre noe med dette først, SÅ planlegge barn?

 

Vet ikke om dette ble forståelig jeg, det ble i alle fall rotete og langt. Håper dere skjønner hva jeg vil fram til.

Anonymkode: 4a85b...130

Jeg skjønner akkurat hva du mener og kunne ikke vært mer enig

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et stabilt forhold, med det mener jeg at dette var mannen jeg ville ha famile med, og også bli gammel med, var en forutsetning for meg. Det at han tok ansvar i husholdningen var en selvfølge. Det at vi begge var studenter, og stort sett levde på studielån var ikke et problem. Heller ikke at vi etter hvert bodde fire personer i en liten studentbolig. Jeg så ikke, og ser fortsatt ikke, hvorfor vi skulle vente til økonomien var bedre eller boligen større.

Anonymkode: bf749...4e7

Det er vanskeligere å få finansieringsbevis med barn i våre dager. Banken ser på barn som ren utgift og tenker mest på det når de vurderer hvorvidt de vil gi et lån eller ikke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og alle svarene som kommer med at han var ikke sånn før vi fikk barn.. 

Anonymkode: 92eef...0a2

Men sånn er det jo ofte. Her så er det 6 år mellom barna våres, og han var en fantastisk far i 6 år, og en flott mann i 10 år. Men da barn nummer 2 kom, så endret han seg fullstendig. 
 

Og selv om jeg ble alene med 2 barn, så har jeg klart å ta meg av de veldig godt, på alle plan.

Anonymkode: c1b00...431

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Det er vanskeligere å få finansieringsbevis med barn i våre dager. Banken ser på barn som ren utgift og tenker mest på det når de vurderer hvorvidt de vil gi et lån eller ikke

Finansieringsbevis er basert på inntekter og utgifter. Når man har barn har man større utgifter, og kan låne mindre. Jeg vet ikke om det er vanskeligere i dag enn for 10 år siden. Uansett, vi fikk kjøpt 60m2, og utvidet til 80 for 5 år siden. Vi har også fått 2 barn til, så nå er vi en familie på 6. 

Anonymkode: bf749...4e7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Finansieringsbevis er basert på inntekter og utgifter. Når man har barn har man større utgifter, og kan låne mindre. Jeg vet ikke om det er vanskeligere i dag enn for 10 år siden. Uansett, vi fikk kjøpt 60m2, og utvidet til 80 for 5 år siden. Vi har også fått 2 barn til, så nå er vi en familie på 6. 

Anonymkode: bf749...4e7

Men man må jo litt usentralt om man vil kjøpe stort, eller oppussingsobjekt

[AnonymBruker]

Nei det er langt mindre viktig å detaljplanlegge enn folk tror siden alt endrer seg i det øyeblikket du får barn, og hva det endrer seg til aner du ikke før du er der. Planlegging er i det hele tatt oppskrytt. 

Anonymkode: bada9...fba

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei det er langt mindre viktig å detaljplanlegge enn folk tror siden alt endrer seg i det øyeblikket du får barn, og hva det endrer seg til aner du ikke før du er der. Planlegging er i det hele tatt oppskrytt. 

Anonymkode: bada9...fba

Litt må nå planlegges da