Dere som aldri inviterer…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er sånn "delvis med" i en gjeng med damer. Venners venner osv. To av dem har invitert oss hjem en gang eller to, stort sett møtes vi på restaurant.

Jeg vil ikke invitere pga.:

- Manglede standard her hjemme

- Samboer har ikke annet sted å være

- Støynivået hos enkelte av damene når de får alkohol. Det er null hemninger, og det passer dårlig i borettslaget her. Dette er ingen strikkeklubb, for å si det sånn...

- Jeg har ikke energi, klarer bare å hurke meg igjennom arbeidsuka.

 

Anonymkode: 88d56...358

Ser alle disse grunnene. I mitt tilfelle er det en særdeles rolig gjeng (alle drar hjem senest 22.30) og hun det gjelder, har stort hus (større en mange av de andre).

Anonymkode: 0904d...d64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Siterer meg selv her for å utdype litt mer. Ser mange har veldig delte meninger, og noe jeg tenker på som misforståelser også. 

Selv om jeg ikke liker besøk, inviterer jeg - men ikke hjem. Jeg inviterer med ut til ymse aktiviteter, alt fra teater til tur i skogen. Jeg tar mye initiativ til å treffes generelt, og er 100% delaktig ved planlegging av både enkle ting og ved f.ks reiser vi er på sammen. Er vi hjemme hos noen så er det aldri sånn at de står alene for mat, drikke eller sånt noe - alle tar med noe. Noen ganger avtaler vi at en stiller med sofa, vi andre stiller med mat og drikke. Eller det er ikke snakk om noe å servere i det hele tatt, men bare det å treffes. Jeg har veldig mye annet å gi fra meg, enn akkurat ladeplassen hjemme. 

Jeg føler at jeg både gir og tar, selv om jeg ikke inviterer hjem. Jeg er attpåtil åpen om dilemmaet mitt rundt dette, og jeg synes det er en generelt ærlig sak. Det er ei til i vennegjengen som er åpen om hvorfor hun heller ikke liker å invitere hjem. Og så har vi hun som eeeelsker besøk. Vi er 6 stk.

Anonymkode: 66c4a...6ab

Dette blir jo en helt annen situasjon! Du deltar og bidrar jo veldig mye. Det jeg snakker om, er en som takker ja til alt det som andre byr på, men som aldri tar initiativ eller bidrar selv. 

Anonymkode: 0904d...d64

[AnonymBruker]

Kan du ikke stikke bort til denne venninnen en dag og ta en kaffe hjemme hos henne? Kanskje du da finner ut litt? 

Anonymkode: be420...164

[AnonymBruker]

Noen folk foretrekker å være vertinne/vert fremfor gjest også. 

Anonymkode: 0973a...444

[AnonymBruker]

Ugline skrev (3 timer siden):

Hvis man har små barn, og ikke annen familie i umiddelbar nærhet som de kan være hos, er sånne "syklubber" vanskelig å arrangere. Ser noen her skriver "kan ikke mann og barn bare ta en tur på kino." Og joda, om barna er 10 og 12 så klart det. Om det er 3 barn i barnehagealder, som skal i seng mens mamma har 8 damer på besøk i stua er det derimot ikke så lett. Ikke sikkert mannen synes det er ok å bli forvist med barna heller. 

Hjemme hos mine foreldre er det fortsatt et mas om hvor pappa skal gjemme seg når mamma skal ha syklubb. Og de er 80 snart, helt uten småunger hjemme. 

 

Så vanskelig du gjør det. Har vært alene med barn, men hadde jo besøk likevel. Helt vanlig at vertinna tar seg en pause for å synge nattasanger.

At menn må «gjemme seg» er da tragisk, skjønner det for slitne åttiåringer, men folk i normal voksenalder må da ha noen interesser utenfor husets fire vegger?

Ellers synes jeg det er rart å nesten utestenge de som ikke inviterer. Jeg inviterer, stresser rundt og punger ut, men er glad folk kommer, og holder ikke regnskap med at alle og enhver må invitere tilbake….

Anonymkode: d3cf8...e3d

[AnonymBruker]

Føler meg truffet her. Jeg er den i gjengen som aldri inviterer. Det handler om prestasjonsangst og at jeg skjemmes over standarden i hjemmet mitt. De andre i gjengen har nyere/nyoppusset hus, det er rent og delilat og ting matcher. De danderer og pynter så fint, og de andre kommenterer alltid hvor nydelig det ee, diskuterer designserviser og lamper og vaser. Jeg har det ikke sånn. Huset er stort og jeg har god plass, men det er ikke gjort noe siden 90-tallet. Ikke klarer jeg å holde huset rent nok heller, og ting er slitt og passer ikke sammen. Har ikke likt servise til alle, 20 år gamle glass fra Ikea, furumøbler og badet ser ikke ut. Jeg er rett og slett litt beskjemmet og frykter å bli dømt. De kommer aldri i verden til å si noe til meg, det er de alt for høflige til, men de kommer til å tenke det. Og kommentere det seg i mellom etterpå.

Hadde jeg enda kunnet briljere på kjøkkenet i stedet. Men det kan jeg ikke. Tør ikke servere noe hjemmebakt, i frykt for at det blir mislykket (jeg kom til å servere en kake som var rå i midten en gang, til gjester,det var veldig flaut). Alle de andre serverer nydelig hjemmelaget mat, jeg tør ikke. Og det er alt for flaut å servere posesuppe/frossenpizza/halvstekte rundstykker, så det utgår jo. 

Så ja, prestasjonsangst for at det ikke er fint nok, rent nok og godt nok.

Anonymkode: 42b07...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Føler meg truffet her. Jeg er den i gjengen som aldri inviterer. Det handler om prestasjonsangst og at jeg skjemmes over standarden i hjemmet mitt. De andre i gjengen har nyere/nyoppusset hus, det er rent og delilat og ting matcher. De danderer og pynter så fint, og de andre kommenterer alltid hvor nydelig det ee, diskuterer designserviser og lamper og vaser. Jeg har det ikke sånn. Huset er stort og jeg har god plass, men det er ikke gjort noe siden 90-tallet. Ikke klarer jeg å holde huset rent nok heller, og ting er slitt og passer ikke sammen. Har ikke likt servise til alle, 20 år gamle glass fra Ikea, furumøbler og badet ser ikke ut. Jeg er rett og slett litt beskjemmet og frykter å bli dømt. De kommer aldri i verden til å si noe til meg, det er de alt for høflige til, men de kommer til å tenke det. Og kommentere det seg i mellom etterpå.

Hadde jeg enda kunnet briljere på kjøkkenet i stedet. Men det kan jeg ikke. Tør ikke servere noe hjemmebakt, i frykt for at det blir mislykket (jeg kom til å servere en kake som var rå i midten en gang, til gjester,det var veldig flaut). Alle de andre serverer nydelig hjemmelaget mat, jeg tør ikke. Og det er alt for flaut å servere posesuppe/frossenpizza/halvstekte rundstykker, så det utgår jo. 

Så ja, prestasjonsangst for at det ikke er fint nok, rent nok og godt nok.

Anonymkode: 42b07...338

Kjøp en pose reker, loff, sitroner og majones. Fersk dill hvis du virkelig vil briljere. 

Dette problemet eksisterer bare i ditt hode 

Anonymkode: 39a4c...0a6

[AnonymBruker]

Kan dere ikke ha en fast rotasjon på hvem dere er hos? Min mor er i en venninnegjeng og de treffes en gang i mnd. Da er det en fast rekkefølge på hvem de spiser hos. 

Anonymkode: 54227...d18

[mamanodrama]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Interessant å høre fra dere som ikke inviterer. Ser at det kan være mange årsaker. Tror man hadde unngått irritasjon blant de andre ved å si noe om det, istedenfor å gi næring til spekulasjoner om at man f.eks er grådig. Den personen jeg snakker om, har aldri med noe når hun kommer på besøk (det er ikke sånn at de andre har det alltid heller, men det hender at noen tar med en blomst, en sjokolade el. selv om de i tillegg inviterer hjem). Jeg hadde absolutt hatt forståelse om hun hadde sagt at hun følte på prestasjinsangst el.l, men akkurat nå skaper det en del irritasjon, faktisk. 

Anonymkode: 0904d...d64

Å ikke ha med vertinnegave er jo pur mangel på folkeskikk. Men jeg lurer fortsatt på hvorfor dere ikke har spurt henne?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et hjem preget av vold og med en far som stadig var full. Det føltes ikke trygt å ta med noen hjem, så det gjorde jeg aldri. Videre var dette nor vi skulle holde skjult og som var viktig at ikke ble avslørt, noe som også har satt spor. Det har gjort at jeg ca. aldri inviterer, og de gangene jeg gjør det hater jeg det. Det føles utrolig invaderende og grenseoverskridende for meg, på linje med en gynekologisk undersøkelse. Jeg føler at det slipper folk for langt inn og gjør hjemmet mitt mindre til min trygge hule. 

Så skal det sies at jeg aldri har det ryddig hjemme og ikke vasker ofte nok. Så når jeg skal ha besøk blir det et helt prosjekt. Og jeg har vel besøk for sjelden til at jeg får noe trening i det, så jeg blir stressa som vertskap og føler ting må være perfekt og at jeg må varte opp, underholde osv. Jeg ser jo når jeg skriver dette at det er litt voldsomt og at jeg ikke holder andre til samme standard, men så er det bare sånn ting har blitt. Og jeg savner jo ikke akkurat å ha besøk noen gang, så derfor er det heller ikke noe jeg har utfordret meg på eller jobbet med. 

Anonymkode: 71c7b...cdd

[AnonymBruker]

Jeg inviterte før men etter x antall "nei, Kari og judit kan ikke så da komme ikke jeg heller" beskjeder to dager før. Da sluttet jeg. Fant nye venner men oppdaget at det var helt fest de kom for og når jeg sluttet å feste pga helse forsvant de. Jeg ønsker meg en typ syforening men jeg kjenner ikke noen som er interessert i faste treff og å bli med i etablerte syforeninger er dødfødt i en alder av 50.

Anonymkode: 57a2d...004

[AnonymBruker]

Jeg skulle så gjerne gjort det, men jeg har så liten plass. Det er «ingen» på min alder som bor slik som meg. 

Anonymkode: f5fdc...742

[Ugline]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så vanskelig du gjør det. Har vært alene med barn, men hadde jo besøk likevel. Helt vanlig at vertinna tar seg en pause for å synge nattasanger.

At menn må «gjemme seg» er da tragisk, skjønner det for slitne åttiåringer, men folk i normal voksenalder må da ha noen interesser utenfor husets fire vegger?

Ellers synes jeg det er rart å nesten utestenge de som ikke inviterer. Jeg inviterer, stresser rundt og punger ut, men er glad folk kommer, og holder ikke regnskap med at alle og enhver må invitere tilbake….

Anonymkode: d3cf8...e3d

Jeg gjør det ikke vanskelig. Men jeg inviterer heller en ekstra gang til meg, enn å ha jentekveld hos noen som må synge nattasang midt i besøket. Fordi jeg skjønner at det er utrolig stress å være vertinne samtidig som man legger unger. Og fordi barn til stede endrer stemningen/samtalen, og legger en demper på treffet.

Jeg møter gjerne venninnene mine med barn tilstede også, men da i en setting der det passer, og med mine barn også med. Jeg synes ikke at veninnetreff med barna hjemme er en setting der det passer; det er bare kjipt både for vertinne og gjester. Og alle har faktisk ikke anledning til å "sende bort" mann og barn. Så da mener jeg at de som har den muligheten, kan være litt rause. 

Det er også helt pyton for mannen å være hjemme i den settingen. Jeg ber aldri mannen min dra vekk (gjemme seg) når jeg har veninnekveld. Min far sendes heller ikke bort når det er syklubb hos min mor. Men de VIL IKKE være en del av det. Og forstår selv at deres tilstedeværelse endrer hva man kan snakke om. 

Endret 5 timer siden av Ugline

[AnonymBruker]

For meg er det først og fremst økonomien som gjør det vanskelig. Og når vi først inviterer, hender det at mannen plutselig får for seg å lage det ene og det andre av dyr mat som vi ikke har råd til å servere, og han gidder heller ikke å rydde opp etter seg. 

Anonymkode: 54688...a3f

[AnonymBruker]

Jeg er en av de. Jeg skammer meg over det. Var lit trint å se at vi er fler. Er ikke helt sikker på hvorfor i mitt tilfelle men kjenner meg igjen i det flere sider om at det føles invaderende og grenseoverskridende. Husker at jeg ble mobbet for hjemmet mitt da jeg vokste opp, kan ha noe med det kanskje. Og så har kvinnene i familien vær veldig fæle til å sjekke krokene for støv og baksnakke etter besøk. 

Anonymkode: 546ef...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Stort ego? Har du tenkt på at det kan skyldes lav selvfølelse eller angst? J

Anonymkode: 54805...421

Nei, det har jeg ikke tenkt.

Anonymkode: 1342a...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjøp en pose reker, loff, sitroner og majones. Fersk dill hvis du virkelig vil briljere. 

Dette problemet eksisterer bare i ditt hode 

Anonymkode: 39a4c...0a6

Nei dette problemet eksisterer ikke bare i hennes hode. Mange folk idag har skyhøy standard på hjemmene sine. De lever og ånder for interiør, har det nytt og fresht og snakker mye om dette. For oss som ikke har så bra standard, hverken ute eller inne, så handler det jo i stor grad om økonomi, men det er jo flaut da. "Ååh, så fint du har det her", eh nei, det vet vi at de bare sier i så fall.. 

Anonymkode: 65a76...46c

[Lønnesirup01]

Du sier jo at dere har vært hjemme hos henne tidligere, bare at det er veldig lenge siden. Var det en hyggelig kveld? Var det kanskje noe du plukket opp ang hjemmesituasjon eller liknende? 

Det er vanskelig å svare for henne. Mange har jo sine egne svar her, men det er individuelt.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Burde den som aldri inviterer ha selvinnsikt nok til å trekke seg vekk fra vennegjengen?

Anonymkode: b1176...2c1

Er vennskap for deg som et økonomisk regnskap som alltid må gå i balanse, og 1 invitasjon hjem må alltid balanseres med 1 invitasjon hjem til den andre, fordi det er ingenting annet av verdi for deg i vennskapet? Utrolig merkelig holdning å ha. For et trist liv du lever.

Anonymkode: 2ae01...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg inviterte før men etter x antall "nei, Kari og judit kan ikke så da komme ikke jeg heller" beskjeder to dager før. Da sluttet jeg. Fant nye venner men oppdaget at det var helt fest de kom for og når jeg sluttet å feste pga helse forsvant de. Jeg ønsker meg en typ syforening men jeg kjenner ikke noen som er interessert i faste treff og å bli med i etablerte syforeninger er dødfødt i en alder av 50.

Anonymkode: 57a2d...004

Det er da ikke dødfødt! Vi fikk "nytt tilskudd" i vår gjeng (vi var 5, nå 6) for et års tid siden. Kjempetrivelig dame, hun er snart 50. Vi andre er et tiår yngre, men det har jo ikke noe å si. Du ville blitt tatt imot her 🙂 

Anonymkode: 66c4a...6ab