Dere som aldri inviterer…

[AnonymBruker]

…hva er grunnen til det? Spør fordi jeg oppriktig lurer. Jeg har noen tidligere kolleger som etter hvert ble venninner, og vi møtes som en gjeng la oss si 4-6 ganger i året. Vi er ca 8 stk og hadde mye gøy sammen de årene vi var kolleger (deltidsjobb da vi studerte). Så ble alle etablerte med mann og barn og vi har ikke så mye annet til felles (ingen andre felles venner etc), men det er hyggelig å møtes innimellom. Da møtes vi hjemme hos hverandre, og det som inviterer, lager en enkel middag og gjerne dessert. Dette er en lite snobbete gjeng, så det er ingen høye krav. Vi har ikke noe fast system for hvem som inviterer, men de fleste tenker jo litt og inviterer hjem til seg når det er lenge siden sist. En av disse inviterer imidlertid aldri. Hun blir helt stille hvis noen hinter litt og spør hvem vi skal møtes til neste gang, og jeg tror det er 8-9 år siden sist vi var hos henne. Hun kommer hver gang når vi andre inviterer. Hun har fast jobb og stor hus, reiser på ferier og har tilsynelatende alt på stell. Så hva er det som gjør at folk ikke tar initiativ? Er det allikevel økonomi/nøysomhet? Er man redd for at det ikke skal være bra nok? Jeg tror ingen av oss ønsker å spørre henne direkte, siden vi nok alle lurer på om det er en årsak her som hun ikke ønsker å si noe om. Samtidig skaper det jo en viss irritasjon når man sitter med en følelse av at noen er litt free riders. Så altså: Hva skal man tro?

Anonymkode: 0904d...d64

[mamanodrama]

Jeg hadde tenkt at det er noe galt på hjemmefronten hun ikke vil at dere skal se. Urimelig/slem partner, problemer med hoarding eller noe. Hvis dere virkelig er venninner går det jo an å lufte temaet på en åpen og omtenksom måte? 

For min del er jeg kronisk syk. Jeg har full jobb og tilsynelatende alt på stell. Jeg inviterer nesten aldri noen hjem til meg lenger. Kanskje jeg har overskudd til å gå ut en kort stund i en litt dårlig periode, men ikke overskudd til å rydde og vaske huset pent nok til å ha gjester og ikke kunne jage dem ut når jeg er sliten fremfor å kunne gå ut og så gå hjem og stupe i seng når grensa er nådd. Å ha folk på besøk og være vertinne er også noe som stresser meg veldig, for jeg blir så bekymret over å ikke være god nok eller at gjester ikke skal trives hos meg. Så når energien ellers er på bunn er det enklere å møtes ute eller på besøk hos andre. 

Endret 18 timer siden av mamanodrama

[AnonymBruker]

Jeg elsker besøk med har det veldig sjelden. Middagsbesøk enda sjeldnere enn det. Jeg er kronisk syk og sliter med å holde leiligheten presentabel, har veldig prestasjonsangst i forhold til å severe folk mat jeg har laget. Det er derfor enormt krevende å ha besøk, dessverre. 

Anonymkode: cf635...7d5

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å rydde 

Anonymkode: dcd20...bb1

[AnonymBruker]

Vi har tre barn og min samboer  bidrar svært lite. Det gjelder ikke bare husarbeid og unger (som jeg tar meg av) men også praktiske ting utenfor som jeg faktisk ikke får til å fikse, og ikke har penger til å betale for at andre fikser. Samboer bytter mellom jobber og går plutselig arbeidsledig, og er em slask på mange måter om jeg får si det rett ut. Akkurat nå skammer jeg meg så mye over uteområdet vårt at jeg gruer meg hver gang barna skal ha besøk, i tilfelle foreldrene kjører dem til døren. De fleste jeg kjenner eller jobber med bor skikkelig flott, og det er uaktuelt for meg å vise frem vårt hus nå. 

Anonymkode: 65a76...46c

[Beneath the Moon]

Jeg liker ikke å spille skuespill som overfladisk vertinne. Hjemmet mitt er et sted, jeg lader batteriene mine. Trives bedre å være sosial på nøytral grunn. 

[AnonymBruker]

Jeg hater å ha besøk. Jeg er oppdratt i en hjem hvor en ikke hadde besøk med mindre alle overflater var vasket og stressnivået før besøk var høyt. Jeg har anlagt meg samme vanen og blir både stresset og sint etterhvert vasker pga hvor uorganisert skapene er eller hvor skitten filtere til oppvaskmaskinen er blitt, utømte beholdere i alle elektriske duppeditter. Elsker når jeg er ferdig og avreagerer med et glass eller en flaske vin, men det er nokk best for familien at vi ikke har besøk.

Anonymkode: 8a610...f69

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke besøk. Det føles invaderende uansett hvem det er. Hjemme vil jeg slappe av i eget eller familiens selskap.

Anonymkode: 66c4a...6ab

[AnonymBruker]

Jeg har en form for sosial angst. 
 

Jeg trives med andre, snakker og deltar sosialt, men jeg har en kjempesperre for å ta initiativ. Det er nesten som et traume. Jeg vet ikke hvorfor jeg er slik, jeg er ganske normal ellers, og jeg bidrar gjerne økonomisk eller med mat/forberedelser hvis det er et tema. 

Anonymkode: bc7e5...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg elsker besøk med har det veldig sjelden. Middagsbesøk enda sjeldnere enn det. Jeg er kronisk syk og sliter med å holde leiligheten presentabel, har veldig prestasjonsangst i forhold til å severe folk mat jeg har laget. Det er derfor enormt krevende å ha besøk, dessverre. 

Anonymkode: cf635...7d5

Kjenner meg igjen, dessverre

Anonymkode: 92074...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi har tre barn og min samboer  bidrar svært lite. Det gjelder ikke bare husarbeid og unger (som jeg tar meg av) men også praktiske ting utenfor som jeg faktisk ikke får til å fikse, og ikke har penger til å betale for at andre fikser. Samboer bytter mellom jobber og går plutselig arbeidsledig, og er em slask på mange måter om jeg får si det rett ut. Akkurat nå skammer jeg meg så mye over uteområdet vårt at jeg gruer meg hver gang barna skal ha besøk, i tilfelle foreldrene kjører dem til døren. De fleste jeg kjenner eller jobber med bor skikkelig flott, og det er uaktuelt for meg å vise frem vårt hus nå. 

Anonymkode: 65a76...46c

Sånn er det her også. Pluss at vi har ikke rom til å sitte i fred. Er jo ikke koselig å sitte på kjøkkenet med barn løpende rundt og verten som plutselig må legge ett barn... Selv om alt er på stell kan det koste mye å ha besøk. 

Anonymkode: 4ebe9...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

…hva er grunnen til det? Spør fordi jeg oppriktig lurer. Jeg har noen tidligere kolleger som etter hvert ble venninner, og vi møtes som en gjeng la oss si 4-6 ganger i året. Vi er ca 8 stk og hadde mye gøy sammen de årene vi var kolleger (deltidsjobb da vi studerte). Så ble alle etablerte med mann og barn og vi har ikke så mye annet til felles (ingen andre felles venner etc), men det er hyggelig å møtes innimellom. Da møtes vi hjemme hos hverandre, og det som inviterer, lager en enkel middag og gjerne dessert. Dette er en lite snobbete gjeng, så det er ingen høye krav. Vi har ikke noe fast system for hvem som inviterer, men de fleste tenker jo litt og inviterer hjem til seg når det er lenge siden sist. En av disse inviterer imidlertid aldri. Hun blir helt stille hvis noen hinter litt og spør hvem vi skal møtes til neste gang, og jeg tror det er 8-9 år siden sist vi var hos henne. Hun kommer hver gang når vi andre inviterer. Hun har fast jobb og stor hus, reiser på ferier og har tilsynelatende alt på stell. Så hva er det som gjør at folk ikke tar initiativ? Er det allikevel økonomi/nøysomhet? Er man redd for at det ikke skal være bra nok? Jeg tror ingen av oss ønsker å spørre henne direkte, siden vi nok alle lurer på om det er en årsak her som hun ikke ønsker å si noe om. Samtidig skaper det jo en viss irritasjon når man sitter med en følelse av at noen er litt free riders. Så altså: Hva skal man tro?

Anonymkode: 0904d...d64

Fordi jeg alltid får avbud i siste liten ETTER at maten er kjøpt inn. Så nå tar jeg heller med veldig fine vertinnegaver. 

Anonymkode: 0973a...444

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det ikke passer for alle å invitere gjester hjem, men da må man noen ganger gjøre noe annet for familie elker venner.

Det er uhøflig å bare gå på besøk hos andre og aldri gjøre gjengjeld.  Da inviterer man ut på cafe eller restaurant, behøver ikke å være noe flott, men pizza, burger eller lignende.

 

Anonymkode: 26866...c8b

[AnonymBruker]

Grunninnstillinga i hodet mitt er at folk ikke egentlig liker å være sammen med meg og at jeg blir inkludert av høflighet. Det følger at ingen egentlig har lyst til å være hjemme hos meg, og at jeg vil være påtrengende om jeg foreslår det. 

Jeg har med åra forstått at det ikke er sånn verden fungerer og at folk faktisk liker meg, men den ryggmarksrefleksen, den sitter enda. Jeg inviterer, nå for tida, men jeg må fortsatt ta en skikkelig mental sats for å gjøre det. 

Anonymkode: 2fd77...37a

[AnonymBruker]

Lite plass, lite spisebord og få stoler er grunnen min

Anonymkode: 73d02...b91

[AnonymBruker]

Plass her og. Har bare 3 soverom, åpen stue og kjøkkenløsning.. Måtte ha kasta ut mannen og kidsa og det er ikke bare bare, hvor skal de liksom gjøre av seg? 

Anonymkode: 55095...e33

[alfathealfa]

Jeg tenker nok at et vennskap bygger på en gjensidighet hvor man over tid jevner ut dette med gi og ta. Dersom man alltid er den som gir eller får, vil det påvirke likeverdigheten og vennskapet. Det trenger ikke være likt mot likt, det mener jeg ikke. Hvis hver yter det man har som sterk side kan det være ulike ting som veier hverandre opp. Men det har en effekt på om begge føler seg likeverdige og sett.

Så er det jo ikke sånn at den som inviterer synes det er så enkelt - det kan det være mye jobb og bekymring knyttet til. Trenger ikke være noe mindre enn hos en som ikke inviterer, men man bare gjør det likevel. 

[AnonymBruker]

Jeg liker egentlig  å ha besøk, men problemet er at mange ikke har vett til å gå hjem i skapelig tid. Folk skal på død og liv dra det utover seine kvelden og natten, selv om vi har vært tidlig oppe f.eks en fredag, eller de vet jeg har planer dagen etterpå. Jeg går ofte hjem kl 23-24, mange i min krets sitter gjerne til 02-03. Likevel forventer de å være lenge hos meg selv om de vet jeg liker å ta en tidlig kveld. Har mange ganger slitt med å få folk hjem, selv om jeg sier direkte at «nå må dere gå for jeg er trøtt og vil sove». Verst var det den gangen siste par ikke forsvant før 04.30! Jeg er ikke fan av middagsbesøk, liker heller enkel servering eller å bestille mat. I likhet med en over syns jeg det er fint å møtes på nøytral grunn der alle kan gå når de vil. 

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg skjønner at det ikke passer for alle å invitere gjester hjem, men da må man noen ganger gjøre noe annet for familie elker venner.

Det er uhøflig å bare gå på besøk hos andre og aldri gjøre gjengjeld.  Da inviterer man ut på cafe eller restaurant, behøver ikke å være noe flott, men pizza, burger eller lignende.

 

Anonymkode: 26866...c8b

Det er mange måter å stille opp å annet enn å invitere hjem. Jeg har alltid med meg noe når jeg inviteres til andre, snacks eller vin f.eks. Jeg tilbyr meg også å lage dessert/kake hvis det kan passe. Ellers er jeg en som bidrar med kattepass, barnepass, flyttehjelp, kjøring hit og dit for folk uten lappen (som jeg syns folk i førtiårene burde ha, men men), oppussing og annet praktisk, sp de får rikelig gjengeld for gryteretten, ikke bekymre deg for det. 

Anonymkode: e361e...c0e

[AnonymBruker]

Føler jeg har «gjort opp for meg» ved å alltid ha besøk før om årene. Valgte bevisst liten leilighet denne gang. 

Anonymkode: a5e1c...344

[AnonymBruker]

Hjelpes så mange rare folk med mye rart for seg, snakk om å være sære. Ikke rart det finnes mange ensomme der ute

Anonymkode: 194a5...131