Foreldre til barn med autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jepp, du var uheldig. Jeg har aldri truffet en med autisme som er sånn, og jeg har truffet mange. I tillegg til å øve på å ikke ta ansvar for andres følelser må du øve på å ikke generalisere. 

Anonymkode: f79c2...ab5

Kan du påpeke nøyaktig hvor jeg har generalisert? 

Anonymkode: c4ecd...e04

[AnonymBruker]

Det det handler om er å bruke barnas diagnoser for å få oppmerksomhet. 
De synes sosiale medier er perfekt til det, men fatter ikke at det er noe som heter personvern. 
 

Anonymkode: 56a01...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det det handler om er å bruke barnas diagnoser for å få oppmerksomhet. 
De synes sosiale medier er perfekt til det, men fatter ikke at det er noe som heter personvern. 
 

Anonymkode: 56a01...c1f

Burde vært rapportert og stengt kontoene. Hun der Christina Skorve f eks. Selger sjelen og datteren for likes

Anonymkode: 4e9ee...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan du påpeke nøyaktig hvor jeg har generalisert? 

Anonymkode: c4ecd...e04

Unnskyld, jeg trodde du var TS! Jeg legger meg flat som en pannekake. All min passive aggressivitet skulle rettes mot TS, ikke deg😊

Anonymkode: f79c2...ab5

[Hedda79]

Jeg synes det blir en litt uheldig måte å se det på. Tilrettelegging handler som regel ikke om at alt skal tilpasses ett barn, men om å gjøre det mulig for flere barn å delta og fungere i fellesskapet.

Flere barn kan fungere langt bedre dersom det legges til rette for dem på skolen, og ofte vil slike tiltak også komme andre elever til gode. På hvilken måte mener du at dette er å straffe de andre elevene og foreldrene?

Nå er jo foreldre som er veldig synlige på sosiale medier ofte blant de mest engasjerte, og ikke nødvendigvis representative for alle foreldre. Samtidig forstår jeg godt at mange foreldre ønsker en bedre skolehverdag for barnet sitt. Det tenker jeg er en ganske naturlig reaksjon når man ser at barnet strever og kunne hatt nytte av mer tilrettelegging.

 

[AnonymBruker]

Hedda79 skrev (3 timer siden):

Jeg synes det blir en litt uheldig måte å se det på. Tilrettelegging handler som regel ikke om at alt skal tilpasses ett barn, men om å gjøre det mulig for flere barn å delta og fungere i fellesskapet.

Flere barn kan fungere langt bedre dersom det legges til rette for dem på skolen, og ofte vil slike tiltak også komme andre elever til gode. På hvilken måte mener du at dette er å straffe de andre elevene og foreldrene?

Nå er jo foreldre som er veldig synlige på sosiale medier ofte blant de mest engasjerte, og ikke nødvendigvis representative for alle foreldre. Samtidig forstår jeg godt at mange foreldre ønsker en bedre skolehverdag for barnet sitt. Det tenker jeg er en ganske naturlig reaksjon når man ser at barnet strever og kunne hatt nytte av mer tilrettelegging.

 

Jeg baserer mine meninger i hovedsak på ting mine barn har fortalt gjennom mange års skolegang. Og det har vært myye tilpassing til enkeltelever med diagnoser som har ført til bortkastet venting og at normale barn må tåle gråting og drama. 

Anonymkode: 4e9ee...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg baserer mine meninger i hovedsak på ting mine barn har fortalt gjennom mange års skolegang. Og det har vært myye tilpassing til enkeltelever med diagnoser som har ført til bortkastet venting og at normale barn må tåle gråting og drama. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Men hvordan tenker du man skal løse det når det ikke finnes plasser på spesialskoler? Og antagelig ikke nok bemanning til å skjerme de som trenger det nok? De griner jo ikke for å være kjipe med noen andre. Det burde jo være nok personell til å kunne ta dem ut av situasjonen ved behov for alle sin del. 

Anonymkode: 6d49b...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg baserer mine meninger i hovedsak på ting mine barn har fortalt gjennom mange års skolegang. Og det har vært myye tilpassing til enkeltelever med diagnoser som har ført til bortkastet venting og at normale barn må tåle gråting og drama. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Det kan skyldes at skolen har vært altfor sen med å sette inn tiltak som faktisk fungerer. Jeg har en i nær familie med en datter som har spesielle behov. Til tross for flere brev med sterke anbefalinger fra BUP nektet skolen i flere år å gjøre de nødvendige tilpasningene. 

Det var først da familien flyttet og datteren begynte på en ny skole at hun fikk den tilretteleggingen hun trengte. Forskjellen var enorm. 

Anonymkode: 6aca1...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 17.50):

Jeg vet ikke om jeg tror helt på diagnosen. Virker ganske synsete. Og usannsynlig at så mange har det nå sammenlignet med før

Anonymkode: 4e9ee...394

Hehe, tenkte som deg før jeg fikk et barn som ble diagnostisert med autisme og ADHD selv. Etter tre neurotypiske barn. 
Tro meg, vi ønsker ikke at han skulle ha diagnosen. Holdt igjen lenge. Vet ikke hvor mange ganger jeg sa til ham: «Vær normal!»

Vår ser helt normal ut, men sliter med språk. Kunne fex stikke av uten å si fra. 
 

Ser at mange snakker om teoristerke autister som får doktorgrad. Der er ikke vår. Han elsker annerledesdager. Er praktisk sterk. 
Mange vet ikke at har du møtt en autist, har du bare møtt en.

Anonymkode: 1d43d...804

[AnonymBruker]

Foreldre til autister strekker seg langt og lengre enn langt. Deres innsats er nødvendig når velferdsstaten ikke strekker til. Autisme er en diagnose som innebærer at den enkelte har omfattende vansker selv om de kan være av ulikt omfang og på ulike områder. Autisten velger ikke vanskene sine selv. 
 

Jeg er selv autist og kan si at jeg har veldig ujevn evneprofil. Jeg er 100% i arbeidslivet uten tilrettelegging men har omfattende utfordringer på hjemmebane. Jeg trengte mye hjelp og støtte i oppveksten.

Anonymkode: c6198...a2c

[Blod]

AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 12.38):

Ja, det er nok den typen SoMe mødre som presser det ekstra frem, men er generelt mye krav fra foreldre med barn som ikke fungerer normalt. 
De skal på død og liv gå på nærskolen, og så må resten av elevene forholde seg til gråting, utagering og assistenter. 
Har opplevd at barn på ungdomsskolen må ta hensyn til elever med autisme som gråter hver dag fordi hen ikke får viljen sin. Dette er ikke ok. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Alle barn har rett på skolegang og undervisning. Hva mener du med "skal på død og liv gå på nærskolen"? Hvilken skole skulle de ellers gått på? Det burde absolutt vært flere skoler og klasser for elever som trenger mer tilrettelegging og tålmodighet, men det er dessverre ikke slik. De få alternativene som finnes har lange ventelister. Dessuten er det ikke slik at en tilrettelagt skole nødvendigvis er noe bedre for alle autister eller andre barn med diagnoser heller. Enhver autist har forskjellige utfordringer og behov. Hvorfor antar du at de gråter fordi de ikke "får viljen sin"? Når en autist får en tydelig utvendig reaksjon er det ofte mye mer som ligger bak enn det det ser ut som for de utenfor. Ofte kan barnet eller ungdommen ha holdt noe vanskelig eller flere vanskelige ting inni seg hele dagen eller i flere dager, og så er det en liten ting som får begeret til å renne over og de takler ikke mer. Da kan det se ut som at den lille bagatellen var grunnen til reaksjonen, men det er det altså ofte ikke. Selvfølgelig er det dumt om dette går negativt ut over de andre elevene, men for mange finnes det ikke noe annet alternativ. Skal man skylde på foreldrene da, eller kan vi vise forståelse og tenke ut potensielle løsninger for å gjøre det lettere for alle involvert?

AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 14.16):

Jeg oppfatter også mye støy fra disse foreldrene, og at de ofte fremstår krevende og lite samarbeidsvillige. Jeg forstår at det er kjipt å være foreldre til barn som ikke passer inn i skolen, men man må som alle andre også kunne tilpasse seg og ikke forlange egne møter om alle slags småting. 
Barn uten diagnoser er jo også ulike, men foreldre til f eks sjenerte barn skriker ikke på samme måte. Jeg syns dette er en uting generelt. Det virker å være alt for mange med autisme nå og jeg tenker med gru på hvordan dette ser ut om 15-20 år. 
Skal alle disse være uføretrygdet? Eller skal de lage mye problemer på arbeidsplasser? 

Anonymkode: 4e9ee...394

Hvorfor tror du at de ikke tilpasser seg? Ofte tilpasser autister og foreldre til autister seg svært mye til alle andre, men det er det jo ingen som ser fordi folk flest forstår ikke hva det innebærer å være autist. Hva slags småting? Noe som du tenker er en liten ting kan være mye større for noen som er autist. Det kalles en funksjonsnedsettelse for en grunn. Hva får deg til å tenke at det er alt for mange autister nå? Autisme er en diagnose som har vært misforstått og underdiagnostisert i mange år. Selv i dag er det mange land som henger etter, Norge inkludert. Nei, alle disse trenger ikke å bli uføretrygdet, men for å forebygge dette er det viktig å vise forståelse og inkludere disse barna i skolen. Du skriver jo blant annet "er generelt mye krav fra foreldre" "De skal på død og liv gå på nærskolen" "oppfatter også mye støy fra disse foreldrene(...) fremstår krevende og lite samarbeidsvillige" og "man må som alle andre også kunne tilpasse seg og ikke forlange egne møter om alle slags småting". Du virker å forstå at mange av disse barna vokser opp med store utfordringer som gjør at de ikke blir i stand til å jobbe som voksne, men ser ikke ut til å forstå at de trenger mer tilrettelegging og forståelse for utfordringene sine for at dette skal være mulig.

AnonymBruker skrev (På 11.6.2026 den 17.50):

Jeg vet ikke om jeg tror helt på diagnosen. Virker ganske synsete. Og usannsynlig at så mange har det nå sammenlignet med før

Anonymkode: 4e9ee...394

Hva med diagnosen er det som får deg til å tvile på at den er ekte? Og hva er usannsynlig med det? Som sagt er autisme en diagnose som er svært misforstått, det er kun i nyere tid det har blitt en økende forståelse for diagnosen.

Det blir som å si at nærsynthet ikke er ekte fordi det er flere mennesker som bruker briller nå enn før. Økningen i bruken av briller betyr ikke at flere mennesker plutselig ble nærsynt, det betyr at vi ble bedre på å identifisere problemet og hjelpe mennesker som er nærsynte. 

Venstrehendte mennesker dukket ikke plutselig opp på 1900-tallet, de ble lenge tvunget til å skrive med høyre hånd, straffet for å være venstrehendt, eller lærte seg å gjemme det. Når samfunnet sluttet å undertrykke dem, kunne det først se ut som at antallet venstrehendte mennesker økte dramatisk. Men i realiteten var de alltid der, vi ble bare bedre på å anerkjenne og akseptere dem.