Foreldre til barn med autisme

[AnonymBruker]

Jeg får stadig opp den slags kontoer på Snapchat og blir overrasket og oppgitt over i hvilken grad de forventer og krever at alt skal tilpasses deres barn. 
Det er jo de som har problemer med tilpasning og adferd. Hvorfor må alle andre barn og foreldre straffes for det? 
 

Anonymkode: 4e9ee...394

[AnonymBruker]

Hjelpes meg. Hva mener du skal gjøres da, bare stue de alle bort?

Jeg er mor til en med høytfungerende autisme, og han er stille, rolig, forsiktig og pliktoppfyllende. Han oppfører seg jo bedre, enn alle barna uten diagnoser. Men han ble alltid satt sammen med de største bråkmakerne, og ingen av de hadde autisme diagnose. Og min sønn blir ekstremt stresset av dette. Og jeg sa fra så mange ganger. Men de brydde seg ikke. Kan love deg at det å få tilrettelegging på skolen, tok flere år. 

Anonymkode: 178ba...a3d

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje problemet ditt er mest med foreldre med stort eksponeringsbehov i SoMe? Det er jo en litt særegen gruppe.

De fleste av oss har ikke det, selv om barnet har autisme. 

Forøvrig forventer jeg selvfølgelig at mitt barns skolegang er tilpasset mitt barns fungering og potensiale, samt ikke påfører barnet skade. Det gjør nok de fleste. Forskjellen for de av oss med autistiske barn, er at vi med høy grad av sannsynlighet kan regne med at skolegangen vil være skadelig for barnet. 

Anonymkode: 22d30...9ad

[AnonymBruker]

Ja, det er nok den typen SoMe mødre som presser det ekstra frem, men er generelt mye krav fra foreldre med barn som ikke fungerer normalt. 
De skal på død og liv gå på nærskolen, og så må resten av elevene forholde seg til gråting, utagering og assistenter. 
Har opplevd at barn på ungdomsskolen må ta hensyn til elever med autisme som gråter hver dag fordi hen ikke får viljen sin. Dette er ikke ok. 

Anonymkode: 4e9ee...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 
De skal på død og liv gå på nærskolen, og så må resten av elevene forholde seg til gråting, utagering og assistenter. 
 

Anonymkode: 4e9ee...394

Det skal de. Men det er et ønske fra politikere, sjelden foreldre. 

Oslo har blant landets beste dekning på spesialskoler. Likevel er terskelen høy før man får bistand til å søke spesialplass. Du kan gå ut fra at de som faktisk søker, har svært omfattende behov. 

Av 343 søkere i år, fikk 74 plass. 

Førsteklassinger er det knapt vits å søke for. Barnet skal helst ha blitt greit traumatisert for å bevise at vanlig skole ikke fungerer først. Og ja, det går ofte ut over medelever og skoleansatte. Men det er ikke vanligvis et ønske fra foreldrene.

Det er et politisk valg.

Anonymkode: 22d30...9ad

[AnonymBruker]

Skal influencere representere alle nå?

Gjelsvik = alle foreldre med brunt hår 🫠

Vel, nå er jeg forelder til barn med svært høytfungerende autisme.

I lærerens ukentlige klassebrev på nå 6. trinn er det stadig flere uheldige hendelser og oppførsel som tas opp. Igjen og igjeeeeeen.

Gjett hvem som aldri har fått telefon hjem? OSS.

Vi kan for all del få det i fremtiden, men han har da ila sine fylte 12 år ikke truet/banket noen eller repetetivt slått osv. 

Den atferden står et lite knippe av de nevrotypiske barna for i vår klasse. 
 

Så jeg kan dessverre ikke gi deg svaret du vil ha. 

Anonymkode: 01bd1...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det skal de. Men det er et ønske fra politikere, sjelden foreldre. 

Oslo har blant landets beste dekning på spesialskoler. Likevel er terskelen høy før man får bistand til å søke spesialplass. Du kan gå ut fra at de som faktisk søker, har svært omfattende behov. 

Av 343 søkere i år, fikk 74 plass. 

Førsteklassinger er det knapt vits å søke for. Barnet skal helst ha blitt greit traumatisert for å bevise at vanlig skole ikke fungerer først. Og ja, det går ofte ut over medelever og skoleansatte. Men det er ikke vanligvis et ønske fra foreldrene.

Det er et politisk valg.

Anonymkode: 22d30...9ad

Dette. Helt sant. 

Anonymkode: 8785d...a39

[AnonymBruker]

Jeg hadde nylig en kollega som var sånn. Har ikke barn, men har selv autistiske trekk og forventer at alle andre skal ta hensyn til at hun er som hun er for sånn er det bare. Krass og direkte, og mange har kommet til meg og sagt at de er redde for å spørre henne om hjelp eller veiledning fordi hun er skummel. Så de spurte heller meg eller andre, selv om de egentlig skulle spørre henne fordi hun selv hadde bestemt det… Enden på visa var at det ble konflikt på arbeidsplassen, jeg fikk skylda og jeg sluttet. Like greit. 

Anonymkode: c4ecd...e04

[AnonymBruker]

Du har nok kommet inn i en algoritme som gjør at du ser mange av disse trådene.

Jeg er selv mor til barn med aspergers, og vi roper høyt, ja, jeg innrømmer det. Men det er ikke andre barn som må tilpasse seg. Det er skolesystemet. All den tid der det er skoleplikt i Norge, har barn RETT til en skole med tilpasninger. Skolene i Norge går motsatt vei - større klasser, mer uforutsigbarhet, barn og unge på spekteret presses til å gå på skolen i en skolesituasjon som ikke er egnet for dem - og dette reduserer ofte i dårlig psykisk helse og skolevegring. 

Jeg skjønner at det kan være mange innlegg om dette, spesielt hvis du har lest ett av dem, og blir bombardert med lignende av algoritmene. Men vi som har barn som gråter på skolen, som selvskader på toalettet på skolen, eller som ikke har orket å stå opp av senga på ett år på grunn av total utmattelse etter mobbing og stress på skolen - vi prøver å gjøre en forskjell for barna våre. Vi prøver å bli hørt av alle som kan ha noe slags innflytelse på skolepolitikk (eller andre samfunnsarenaer som er relevante).

Vi har gått fra at foreldre (mødre, spesielt) sier fra i medier og sosiale medier. Dette har ført til at aviser skriver om saken. Nå har det kommet midler til å forske på dette, og det er forskningsprosjekter ved universiteter og andre instanser som publiserer resultater. Når det bare kommer opp til politikerne, og skolepolitikerne, har vi oppnådd noe. Det er lite man kan gjøre i en temmelig tøff hverdag som autismeforelder, men akkurat her har vi en mulighet. Så beklager at det blir litt støy rundt oss, men jeg tror også det blir bedre for ALLT barn hvis skolen blir bedre for autistiske barn.

 

Anonymkode: f93a2...5bc

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter også mye støy fra disse foreldrene, og at de ofte fremstår krevende og lite samarbeidsvillige. Jeg forstår at det er kjipt å være foreldre til barn som ikke passer inn i skolen, men man må som alle andre også kunne tilpasse seg og ikke forlange egne møter om alle slags småting. 
Barn uten diagnoser er jo også ulike, men foreldre til f eks sjenerte barn skriker ikke på samme måte. Jeg syns dette er en uting generelt. Det virker å være alt for mange med autisme nå og jeg tenker med gru på hvordan dette ser ut om 15-20 år. 
Skal alle disse være uføretrygdet? Eller skal de lage mye problemer på arbeidsplasser? 

Anonymkode: 4e9ee...394

[AnonymBruker]

TS: kan du si litt konkret hvilke tilpassninger du er imot? Og er det utelukkende for autisme du mener at det er for mye tilrettelegging?

Jeg spør ikke for å være frekk, det er fordi jeg lurer. Jeg har ikke barn med autisme i nær krets og vet ikke hvilke tilpassninger de evt gjør på skolene, og algoritmene i some sender meg helt andre ting. 

Anonymkode: 935c7...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er nok den typen SoMe mødre som presser det ekstra frem, men er generelt mye krav fra foreldre med barn som ikke fungerer normalt. 
De skal på død og liv gå på nærskolen, og så må resten av elevene forholde seg til gråting, utagering og assistenter. 
Har opplevd at barn på ungdomsskolen må ta hensyn til elever med autisme som gråter hver dag fordi hen ikke får viljen sin. Dette er ikke ok. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Nå må du faen meg gi deg!! Er mor til en med autisme. Høytfungerende. Får 4 og 5 i flere fag. Aldri utagering. Men assistent har vi ja. Ikke alle som utagerende og griner. Slutt å dra alle over en kam. Og ikke døm!

Anonymkode: 31c96...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg oppfatter også mye støy fra disse foreldrene, og at de ofte fremstår krevende og lite samarbeidsvillige. Jeg forstår at det er kjipt å være foreldre til barn som ikke passer inn i skolen, men man må som alle andre også kunne tilpasse seg og ikke forlange egne møter om alle slags småting. 
Barn uten diagnoser er jo også ulike, men foreldre til f eks sjenerte barn skriker ikke på samme måte. Jeg syns dette er en uting generelt. Det virker å være alt for mange med autisme nå og jeg tenker med gru på hvordan dette ser ut om 15-20 år. 
Skal alle disse være uføretrygdet? Eller skal de lage mye problemer på arbeidsplasser? 

Anonymkode: 4e9ee...394

Har heller aldri vært lite samarbeidsvillig heller tvert imot. Eksponerer ikke barnet på offentlige plattformer. Og mitt barn skal ut i normal jobb. Slutt å vær så dømmende. Er du som er problemet. Ikke alle andre med diagnoser. 

Anonymkode: 31c96...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

TS: kan du si litt konkret hvilke tilpassninger du er imot? Og er det utelukkende for autisme du mener at det er for mye tilrettelegging?

Jeg spør ikke for å være frekk, det er fordi jeg lurer. Jeg har ikke barn med autisme i nær krets og vet ikke hvilke tilpassninger de evt gjør på skolene, og algoritmene i some sender meg helt andre ting. 

Anonymkode: 935c7...358

Mye venting. Disse barna må alltid få svare først/ velge først etc. Ellers blir det vold, støy etc. 
Kan ikke dra på morsomme arrangementer fordi disse barna blir overstimulert eller hva faen. 

Anonymkode: 4e9ee...394

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Mye venting. Disse barna må alltid få svare først/ velge først etc. Ellers blir det vold, støy etc. 
Kan ikke dra på morsomme arrangementer fordi disse barna blir overstimulert eller hva faen. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Som kontaktlærer i småskolen, og som stemor til et barn med blant annet autisme (og som jeg elsker som mitt eget barn): nei, dette stemmer ikke. 

Ja, barna har andre forutsetninger enn andre, samtidig er det store variasjoner blant barn med autisme OG vi bruker mye tid til å tilrettelegge for alle barn, også barn uten diagnose.

Det er ikke bare barn med en autismediagnose som blir overstimulert skal jeg si deg. Barn som er litt mer sensitive (jeg var slik selv) kan også bli raskt overstimulert. Man tar derfor hensyn til mange, det vil si flere. Man prøver å legge til rette for at alle skal delta, det er noe av mandatet, men her spiller det også en stor rolle med et godt foreldresamarbeid. F.eks om man kan legge til rette for flere aktiviteter slik at de barna som vil slite kan får et alternativ, om de har lyst og kan. 

Men nei, generelt er ikke regelen at de f.eks får svare først. En del av treningen er faktisk at de skal lære å vente på tur. Det gjør vi med vårt barn. Så er det klart at det er forskjell på et barn, som vårt barn uten funksjonelt språk som deg og meg, og f.eks en høytfungerende autist som skjønner hva det betyr å vente. 

For vår del så holder vi barnet unna mange situasjoner fordi vi er 

1. Redde for å ødelegge for andre.

2. Barnet blir overstimulert.

3. Man føler på stigma.

4. Man er redd for at noe uforutsett skal skje, som igjen kan gjøre situasjonen verre for alle.

5. Jeg kan selv føle på flauhet. Det er ikke noe man kanskje vil innrømme, men når barnet hyler fordi det er overstimulert så kan bli kanske sliten av det. Vi unngår derfor å komme i slike situasjoner mest mulig.

Jeg synes samtidig det er superviktig at barna med diagnoser også må trene på at de ikke alltid kan være først, eller at det alltid blir tatt hensyn. Det gjør vi hver dag. Men, det er vanskelig, for det krever mye trening. Og for å få trening så må man være i det som kanskje kan være ubehagelige situasjoner. Og da kan man igjen skape irritasjon hos andre. Man kan liksom ikke vinne, egentlig.

Jeg tenker: hvis man enkelt ta hensyn, så forstår jeg ikke problemet, men samtidig er det ikke slik at man kan forvente at man alltid blir tatt hensyn til. Min generelle oppfatning er ikke at folk flest, med og uten barn med diagnoser, forventer dette.

Endret torsdag kl. 12:45 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Mye venting. Disse barna må alltid få svare først/ velge først etc. Ellers blir det vold, støy etc. 
Kan ikke dra på morsomme arrangementer fordi disse barna blir overstimulert eller hva faen. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Sikker på du ikke har en eller annen diagnose selv? Har et autistisk barn, og han ville aldri snakket så hensynsløs og ekkelt om andre som du gjør her. 

Anonymkode: 034c3...bdb

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (36 minutter siden):

Som kontaktlærer i småskolen, og som stemor til et barn med blant annet autisme (og som jeg elsker som mitt eget barn): nei, dette stemmer ikke. 

Ja, barna har andre forutsetninger enn andre, samtidig er det store variasjoner blant barn med autisme OG vi bruker mye tid til å tilrettelegge for alle barn, også barn uten diagnose.

Det er ikke bare barn med en autismediagnose som blir overstimulert skal jeg si deg. Barn som er litt mer sensitive (jeg var slik selv) kan også bli raskt overstimulert. Man tar derfor hensyn til mange, det vil si flere. Man prøver å legge til rette for at alle skal delta, det er noe av mandatet, men her spiller det også en stor rolle med et godt foreldresamarbeid. F.eks om man kan legge til rette for flere aktiviteter slik at de barna som vil slite kan får et alternativ, om de har lyst og kan. 

Men nei, generelt er ikke regelen at de f.eks får svare først. En del av treningen er faktisk at de skal lære å vente på tur. Det gjør vi med vårt barn. Så er det klart at det er forskjell på et barn, som vårt barn uten funksjonelt språk som deg og meg, og f.eks en høytfungerende autist som skjønner hva det betyr å vente. 

For vår del så holder vi barnet unna mange situasjoner fordi vi er 

1. Redde for å ødelegge for andre.

2. Barnet blir overstimulert.

3. Man føler på stigma.

4. Man er redd for at noe uforutsett skal skje, som igjen kan gjøre situasjonen verre for alle.

5. Jeg kan selv føle på flauhet. Det er ikke noe man kanskje vil innrømme, men når barnet hyler fordi det er overstimulert så kan bli kanske sliten av det. Vi unngår derfor å komme i slike situasjoner mest mulig.

Jeg synes samtidig det er superviktig at barna med diagnoser også må trene på at de ikke alltid kan være først, eller at det alltid blir tatt hensyn. Det gjør vi hver dag. Men, det er vanskelig, for det krever mye trening. Og for å få trening så må man være i det som kanskje kan være ubehagelige situasjoner. Og da kan man igjen skape irritasjon hos andre. Man kan liksom ikke vinne, egentlig.

Jeg tenker: hvis man enkelt ta hensyn, så forstår jeg ikke problemet, men samtidig er det ikke slik at man kan forvente at man alltid blir tatt hensyn til. Min generelle oppfatning er ikke at folk flest, med og uten barn med diagnoser, forventer dette.

På småtrinnet/ barneskolen er jo mange barn som du beskriver ja. Jeg mente på ungdomsskolen… Gråting og hindrer resten av klassen i å gjøre morsomme ting. Har mange eksempler fra egne barn. 

Anonymkode: 4e9ee...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

På småtrinnet/ barneskolen er jo mange barn som du beskriver ja. Jeg mente på ungdomsskolen… Gråting og hindrer resten av klassen i å gjøre morsomme ting. Har mange eksempler fra egne barn. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Så merkelig! Jeg har et barn med autisme - og på ungdomsskolen (og barneskolen) var hun bare hjemme når det var annerledesdag. Det taklet hun ikke å være med på, for hun likte struktur og orden og teoretiske fag. Ikke noe hinder for resten av klassen. De jeg kjenner gjennom autismeforeningen har det likedan - man får fritak fra annerledesdager og turer.  så det er en merkelig skole som bruker barn med diagnoser som unnskyldning til å ikke dra på turer og gjøre andre ting som normale elever synes er morsomme.

Anonymkode: f93a2...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

På småtrinnet/ barneskolen er jo mange barn som du beskriver ja. Jeg mente på ungdomsskolen… Gråting og hindrer resten av klassen i å gjøre morsomme ting. Har mange eksempler fra egne barn. 

Anonymkode: 4e9ee...394

Så, hva er tanken din? At ungdomsskoleelever gråter foran klassen for å plage dem?

Eller kan det tenkes at ungdomsskoleelev som daglig gråter på skolen, burde ha hatt et helt annet tilbud - og at eventuelle høylytte foreldre har helt rett dersom de lager oppstuss om tilrettelegging? 

Anonymkode: 22d30...9ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Så, hva er tanken din? At ungdomsskoleelever gråter foran klassen for å plage dem?

Eller kan det tenkes at ungdomsskoleelev som daglig gråter på skolen, burde ha hatt et helt annet tilbud - og at eventuelle høylytte foreldre har helt rett dersom de lager oppstuss om tilrettelegging? 

Anonymkode: 22d30...9ad

Jeg tenker at man burde fokusere på å lære de å tilpasse seg og ikke bare dyrke at de liksom er så spesielle. 
Mye romantisering av autisme. At det liksom er en superkraft. Det er det åpenbart ikke. 

Anonymkode: 4e9ee...394