AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #1 Skrevet 2 timer siden Hei, igår fant jeg noen brev på rommet til datteren min på 16 år. Det var selvmordsbrev, jeg knakk sammen når jeg leste de. Har prøvd å snakke med hun men hun sier bare at hun fant de å at det ikke var hennes. Hva i alle dager skal jeg gjøre?? Hvem skal jeg kontakte? Hun er en oppegående jente som smiler å ler hver dag, ute med venner å spiller fotball. Noen tips? Anonymkode: 7f3c4...496 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #3 Skrevet 1 time siden Ta hun med til fastlegen!! Anonymkode: 8778a...930 3 3
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #4 Skrevet 1 time siden Du skal iallfall slutte å rote i datteren din sine saker, ikke lese andres brev og papirer. Anonymkode: 196d7...203 4
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #5 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hei, igår fant jeg noen brev på rommet til datteren min på 16 år. Det var selvmordsbrev, jeg knakk sammen når jeg leste de. Har prøvd å snakke med hun men hun sier bare at hun fant de å at det ikke var hennes. Hva i alle dager skal jeg gjøre?? Hvem skal jeg kontakte? Hun er en oppegående jente som smiler å ler hver dag, ute med venner å spiller fotball. Noen tips? Anonymkode: 7f3c4...496 Det kunne vært meg. Her var politiet på døra to ganger i den alderen fordi venner av meg var bekymret. Jeg nektet og sa det var de som var hysteriske og tolket noe helt uskyldig som noe annet enn det det var. Min mor trodde på dem. Hva jeg ville hun skulle gjort? Tatt det på blodig alvor. Slept meg med til lege. Vært våken til jeg sovnet om kvelden, vært våken når jeg stod opp om morgenen. Gjenntatt gang på gang at det finnes veier ut av dette. Sett meg. Tatt meg med tre uker til syden som bare var meg og henne tid, hvor vi kunne snakke og bli kjent. Sagt hun var glad i meg (som jeg visste hun var, men som hun aldri sa). Anonymkode: bd41b...e6c 7 6 4
Goodtimes Skrevet 1 time siden #6 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Du skal iallfall slutte å rote i datteren din sine saker, ikke lese andres brev og papirer. Anonymkode: 196d7...203 Kan jo være at moren var der inne for å rydde rommet. Om du hadde sett et slikt brev når du hadde rydda, hadde du bare latt det ligge??? Ta en prat med henne. Hva trigger slike tanker som dette? Er det noe dere kan gjøre sammen for å løse problemet? 2
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #7 Skrevet 1 time siden Dette ville jeg ikke oversett. Det er jo et faresignal, kontakt helsevesenet Anonymkode: 3b75a...cb3 5 2
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #8 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Dette ville jeg ikke oversett. Det er jo et faresignal, kontakt helsevesenet Anonymkode: 3b75a...cb3 Nei, får være grenser til hysteri Anonymkode: 55d87...d0c
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #9 Skrevet 1 time siden Synes man skal la vær å rote i barnas saker når de er så gamle. Og ville latt dette ligge. Får være grenser på hysteria Anonymkode: 55d87...d0c 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #10 Skrevet 1 time siden Jeg skrev selvmordsbrev som tenåring flere ganger, uten at jeg hadde tanker eller planer om å faktisk gjøre noe. Mange tenåringer driver med sånt for oppmerksomhet, det er normalt. Anonymkode: 17711...221
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #11 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg skrev selvmordsbrev som tenåring flere ganger, uten at jeg hadde tanker eller planer om å faktisk gjøre noe. Mange tenåringer driver med sånt for oppmerksomhet, det er normalt. Anonymkode: 17711...221 Nettopp Anonymkode: 55d87...d0c
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #12 Skrevet 1 time siden Jeg ville snakket med lege eller helsesykepleier! Ta det pp alvor, men få hjelp til å takle det på rett måte! Anonymkode: b945c...428 2
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #13 Skrevet 1 time siden Spør direkte: har du selvmordstanker? Anonymkode: db479...64d 3
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #14 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Det kunne vært meg. Her var politiet på døra to ganger i den alderen fordi venner av meg var bekymret. Jeg nektet og sa det var de som var hysteriske og tolket noe helt uskyldig som noe annet enn det det var. Min mor trodde på dem. Hva jeg ville hun skulle gjort? Tatt det på blodig alvor. Slept meg med til lege. Vært våken til jeg sovnet om kvelden, vært våken når jeg stod opp om morgenen. Gjenntatt gang på gang at det finnes veier ut av dette. Sett meg. Tatt meg med tre uker til syden som bare var meg og henne tid, hvor vi kunne snakke og bli kjent. Sagt hun var glad i meg (som jeg visste hun var, men som hun aldri sa). Anonymkode: bd41b...e6c Okei, på tide å se litt realitet eller? Din mor er bare et menneske, å sittet oppe til du hadde sovet? Ta deg med til syden i tre uker? Hadde hadd mer sympati for deg om du sa slikt som å sett en film med deg, dratt på kino, hadd fine stunder. alle mennesker har grunnleggende behov som søvn osv, å forvente at et menneske skal slite seg ut både i forhold til søvn og bruke masse penger som kanskje ikke finnes for at du skal få dine behov dekket. Innlegget ditt viser mere en bortskjemt barn. Det andre med legen er jeg enig i , og tatt deg på alvor er jeg også enig i, men av og til er det bedre å ikke gi slike ting oppmerksomhet, det er også en måte å ta ting på alvor. Anonymkode: 0548e...c87 2
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #15 Skrevet 1 time siden Jeg skrev mange selvmordsbrev som både barn og tenåring. Jeg opplevde omsorgssvikt og vold hjemme, mobbing og overgrep også, og disse brevene ble skrevet i affekt etter noen av de verste tilfellene. Jeg sparte på alle, og har dem enda, og jeg kan lese tydelig (nå som jeg er voksen) at det var i kjølen etter de vonde opplevelsene, og ikke noe jeg hadde planer om. Følelsene var der likevel, jeg hadde det veldig vondt. Jeg mener du bør ta det på alvor, men dattera di er såpass stor at hun bør velge selv om hun vil ha hjelp. Kan det være ok å si noe som at du er der for henne om hun vil snakke, du stiller opp uansett hva, du kan hjelpe på veien mot å søke hjelp, men også legge til at det er hun som må ta steget. Noe i den gata? Anonymkode: 74219...eca 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #16 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Synes man skal la vær å rote i barnas saker når de er så gamle. Og ville latt dette ligge. Får være grenser på hysteria Det synes ikke jeg. Selvmord = Hysteria Håper du ikke har barn, eller får det i fremtiden Anonymkode: d5f79...ea6
monican94 Skrevet 1 time siden #17 Skrevet 1 time siden Spør rett ut om hun har selvmordstanker. Ser deg rolig ned sammen med henne, ingen forstyrrelser, ikke når det er særlig stemning.. spørr rett ut uten innpakning. Basert på forskning... Spør rett ut
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #18 Skrevet 1 time siden Jeg skrev det som kunne tolkes som selvmordsbrev, i mitt tilfelle var det at jeg slet med dødsangst og var overbevist om at jeg kom til å dø mens jeg sov, så jeg skrev brev til alle jeg var glad i- i tilfelle jeg døde i løpet av natten😅 Anonymkode: a63d6...6b1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #19 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Okei, på tide å se litt realitet eller? Din mor er bare et menneske, å sittet oppe til du hadde sovet? Ta deg med til syden i tre uker? Hadde hadd mer sympati for deg om du sa slikt som å sett en film med deg, dratt på kino, hadd fine stunder. alle mennesker har grunnleggende behov som søvn osv, å forvente at et menneske skal slite seg ut både i forhold til søvn og bruke masse penger som kanskje ikke finnes for at du skal få dine behov dekket. Innlegget ditt viser mere en bortskjemt barn. Det andre med legen er jeg enig i , og tatt deg på alvor er jeg også enig i, men av og til er det bedre å ikke gi slike ting oppmerksomhet, det er også en måte å ta ting på alvor. Anonymkode: 0548e...c87 Tre uker til syden kunne godt ha vært tre uker på en hytte, og/eller noe annet, som filmkvelder, gårturer etc - det var ment som et eksempel på å sette meg i fokus for en periode. Jeg lover deg, jeg var ikke bortskjemt. Men oversett. Jeg er helt sikker på at i sum hadde en slik tilnærming kostet min mor mindre enn de 16 årene som fulgte med stadige innleggelser, selvmordsforsøk og rollen hun fikk som pårørende. Men, jeg er farget av min livshistorie, så når jeg sier at jeg hadde trengt at min mor "slo på stortromma", så er det ikke sikkert at det er riktig for andre. Jeg selv hadde ikke turt noe annet - om mitt barn tok livet av seg, og jeg hadde blitt varslet på forhånd slik som dette, og jeg ikke hadde reagert ville jeg ikke kunnet leve med det. Anonymkode: bd41b...e6c 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #20 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Hei, igår fant jeg noen brev på rommet til datteren min på 16 år. Det var selvmordsbrev, jeg knakk sammen når jeg leste de. Har prøvd å snakke med hun men hun sier bare at hun fant de å at det ikke var hennes. Hva i alle dager skal jeg gjøre?? Hvem skal jeg kontakte? Hun er en oppegående jente som smiler å ler hver dag, ute med venner å spiller fotball. Noen tips? Anonymkode: 7f3c4...496 Ring Mental Helse - 116 123 Tastevalg 2 for foreldre support. Står at de har åpent 15-07. De har taushetsplikt, men også meldeplikt om de oppfatter det er akutt fare for liv og helse. Rådfør deg med profesjonelle heller enn å la deg påvirkes av anonyme på nett som ikke kjenner deg og din datter og mener du er hysterisk. Anonymkode: 682e6...709 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå