Tenåring med skolevegring

[AnonymBruker]

I de fleste tilfeller er grunnen til skolefravær komplekst og langvarig. Lettvinte «løsninger» som gjør det mindre hyggelig hjemme / slå av wifi / tving ungene på skolen fungerer ikke. De aller fleste friske barn og ungdommer ønsker å være på skolen, å utvikle seg og lære, henge m venner etc. 

https://www.nrk.no/norge/kraftig-okning-i-skolefravaeret_-_-han-laste-seg-inne-pa-do-1.17864257

Anonymkode: c7dfd...dfe

[AnonymBruker]

Fortell hun at ungdomskolen må hun fullføre uansett om hun vil eller ikke og spør henne om hun virkelig vil gå hele året om igjen og ende opp i klassen under alle de hun går i klassen med nå.

Anonymkode: ca1e6...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du kjenner barnet ditt best, og vet best om dette er «tenårings-nykker» eller mer alvorlig på vei mot angst/depresjon, så du vet best selv hva du bør gjøre. Mitt første råd er å tone ned studieprogresjonen din, da det er vanskelig å «være god på flere områder samtidig», om du tenker dette blir langvarig. Mitt andre råd er å oppsøke nettfora på f.eks. Facebook der du finner foreldre som er eller har vært i samme situasjon, det er gitt ut bøker om problemeatikken, søk opp mental helse for unge osv, sjekk om kommunen har fraværs team osv . Ikke heng her, KG er full av folk som mener man skal «sette krav», at det handler om dårlig oppdragelse osv osv, uten at de forstår hvor komplekst ufrivillig skolefravær kan være. De får deg bare til å føle deg enda verre. Mitt tredje og viktigste råd er - det er viktigere at barnet ditt blir så trygg at hun kan sette ord på hva som er vanskelig og dere derigjennom kan klare å skape en god skolehverdag, enn at hun faktisk kommer seg på skolen i morgen. Hilsen mamma til tenåring med ufrivillig skolefravær gjennom mange år,  enorm angst og depresjon, 0-nettverk, ingen skolegang og som seiler rett inn mot arbeidsavklaringspenger/ufør  om noen år :(. Og jeg skal love deg jeg stilte krav, var streng, tok fra henne goder og kjeftet. Det eneste jeg oppnådde var et barn som ble sykere.. ønsker deg alt godt - langvarig ufrivillig skolefravær er noe av det jævligste en foreldre kan oppleve 

Anonymkode: 0ed85...764

Selvfølgelig må man til en viss grad ta hensyn til barnet så det ikke presses ut i situasjoner som gjør det verre! MEN man blir aldri bedre om man ikke lærer seg å stå i ubehagelig situasjoner, og dessverre er det noe mange foreldre i dag ikke forstår. Det skal tas så mye hensyn til hver minste følelse at man skaper problemer som i utgangspunktet ikke var så store. 
 

Har selv kjennskap til noen som sliter med alvorlig skolevegring, og det sys puter under armene på de barna dagen lang. Vil du ikke sitte ved siden av noen på bussen, da skal mamma sende en melding og ordne opp. Orker du ikke å gå 200m opp bakken på vei hjem så kommer mamma å henter med bilen. Vil du sitte oppe til kl.4 om natten å spille? Selvfølgelig lille venn, du skal jo ikke på skolen uansett i morgen du. 
 

Ja man skal ta hensyn til barns følelser, men man har ikke vondt av å grue seg til noe, stå i det og oppleve litt etter litt at ting går bra! Hvor mange millioner mennesker opplever ikke daglig ting som gjør at hjerte dundrer, man blir klam i hendene og føler alt blir vanskelig. De aller fleste av disse situasjonene er helt ufarlige og noe man må jobbe seg gjennom og ikke slippe unna fordi det er ubehagelig. 
 

Barn kan ikke skjermes for enhver vond følelse! Det at mange foreldre legger opp til at barn aldri skal ha det vanskelig er mye av grunnen til at de sliter 

Anonymkode: 45421...b36

[AnonymBruker]

Hva sier skolen? Har de hatt et skikkelig møte med deg og ungdommen? Kanskje de kan tilrettelegge noe for å få det til å bli lettere?  Spør henne hva det eventuelt kunne vært. Kan hun og noen hun er trygg på starte dagen på grupperom, eller jobbe med noen oppgaver der? Er det å være inne i friminutt en periode? F.eks.  

Det er noe som plager henne, ingen tenåring ønsker å ligge hjemme mens alle andre er på skolen.   

Anonymkode: ed516...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har en 15-åring som har hatt skolevegring det siste halvåret. Det startet med intriger innad i jentegjengen hun hang med, men hun har kuttet de ut, og tilbringer nå tid med andre venner. Dog ikke like sosial som før.

Jeg vekker henne hver morgen, men hun nekter å gå. Er på skolen 1-2d i uken. Har blitt fulgt opp av et team i kommunen, men de har avsluttet. Skolen sier at hun står på grensa til å ikke få karakterer i mange fag dette semesteret, men det tar hun heller ikke seriøst.

Skal følges opp videre av familievern, men det blir ikke før etter sommeren. Jeg er rådvill og utslitt.

Det nytter ikke å snakke med henne heller, får ikke ut et ord. Jeg er alene med henne. Konsekvensen er ofte at jeg sperrer tlf'en hennes når hun ikke går på skolen, og hun har tidsgrense på kvelden, slik at hun skal prøve å sove til normale tider. Om hun er deprimert, hvordan skal jeg få henne ut av det?

Anonymkode: 432b4...256

Har dere noen andre i nær krets som også har mye skolefravær? Da er det lett at det setter seg, for da rettferdiggjør ungdommen det for seg selv. I så fall hadde jeg snakket med ungdommen om situasjonen, og vært direkte om at det ikke er noen ønskesituasjon.

Jeg var hard med gutten min, som lett hadde falt ut om vi ikke hadde tydelige rammer. Heldigvis har jeg en mann også, som var tidlig på ballen. Han fortalte han direkte at du ikke kommer noen vei i dagens samfunn uten skole. Og om han ikke gikk på skole, mistet han alle privilegier. "Å være syk" skal ikke være kos med med gaming og skjerm.

Min sønn er nå på vei inn på et ettertraktet studie, så det kan snu. Men om vi hadde latt han falle av, og ble skremt av hvor innbitt og vanskelig han var, hadde fremtiden hans vært helt annerledes. For han ble han veldig påvirket av en nabo, der gutten fikk styre livet helt selv. Falt ut av skole, spilte mye og etter hvert drakk han en del. (Da det begynte å bli mye alkohol innså sønnen vår heldigvis at dette ikke var bra og drømmelivet).

 

 

Anonymkode: 8507c...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Fortell hun at ungdomskolen må hun fullføre uansett om hun vil eller ikke og spør henne om hun virkelig vil gå hele året om igjen og ende opp i klassen under alle de hun går i klassen med nå.

Anonymkode: ca1e6...217

Hvorfor skal man fortelle en løgn? Det er faktisk ikke sånn det fungerer.

Forresten så er å presse en allerede presset ungdom med trusler og bekymringer en svært dårlig vei å gå.

Anonymkode: a54f8...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor skal man fortelle en løgn? Det er faktisk ikke sånn det fungerer.

Forresten så er å presse en allerede presset ungdom med trusler og bekymringer en svært dårlig vei å gå.

Anonymkode: a54f8...f85

Det er absolutt sånn det funker. 

En liten realitetsjekk så skjønner hun kanskje at handlinger har konsekvenser. Så vet hun hva hun risikerer. 

Anonymkode: ca1e6...217

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

Hvordan vil du beskrive henne faglig og sosialt generelt?

Kan det være noe her som er aktuelt for BUP? I form av utredning? 

Hun har alltid hatt konsentrasjonsvansker, så det er en sak for BUP. Det har jeg tatt opp i alle år, men føler ikke jeg har blitt møtt på det av skolen.

TS

Anonymkode: 432b4...256

[AnonymBruker]

Hei, TS.

Mange tenåringer er late, foretrekker å sitte hjemme å bruke sosiale medier, samt sliter med å finne motivasjon til skole når det har blitt et alternativ å være hjemme. Dette kan i seg selv lede dem inn i et svært uheldig mønster, lede til depressive symptomer; hjernen blir dopaminavhengig, og for en tenåring som mangler de kognitive forutsetningene for konsekvenstenkning, kan det bli umulig å komme seg ut av dette på egen hånd. Hvis det er tilfellet, avhenger tenåringen av en tydelig og grensesettende forelder.

Andre strever faktisk med noe "eksternt".

Det er avgjørende å finne ut av om din tenåring strever med noe uoppdaget, eller "bare" strever med overnevnte problematikk. For å finne ut av det må det få konsekvenser å være hjemme, som gjør at dagen hjemme garantert blir kjedeligere enn en dag på skolen. Da tenker jeg ingen tilgang til dopaminutløsende "kunstige" stimuli, som telefon, iPad, PC, TV, i skoletiden. Stå i dette over en periode. Det er ikke straff, det er ikke å pine henne, det er simpelt å gjøre livet hjemme kjedelig. Det tar hun ingen skade av. Det er potensielt mer skadelig å gjøre henne en bjørnetjeneste ved å la henne falle ut av skolen. En helt naturlig konsekvens av å ikke gå på skole, er at "arbeidstiden" i hvertfall ikke erstattes med fritid. Ønsker hun ikke gjøre nytte for seg kan hun iallefall kjede seg. Potensielt gjør du henne en stor tjeneste for fremtiden.

Har du prøvd dette konsekvent?

Dersom hun, tross dette, likevel ønsker å være hjemme, ville jeg vært bekymret.

Anonymkode: 5f5aa...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, ikke straff et barn som åpenbart har det forferdelig vanskelig. Da blir det bare to steder som er utrygge - både hjemme og skolen. Eller sagt enda verre - ingen steder er trygge og omsorgsfulle. 

Anonymkode: 3c487...57f

Totalt uenig. Å sperre telefon/nett er ikke å ta fra noen tryggheten, eller å skape et "utrygt hjem". Hvis sosiale medier plutselig har blitt avgjørende for vår følelse trygghet, så sier det noe om hvor mye vi faktisk kunne trengt en pause fra det. En mor kan være varm, støttende, omsorgsfull og trygg, men samtidig forklare at det ikke blir tilgang på nett og "fritid" i det som skal være skoletid/arbeidstid. Enkelt og greit. 

Og ja - datteren kan ha det forferdelig vanskelig. Men én ting mange misforstår her, er at "forferdelig vanskelig" ikke alltid handler om eksterne problemer. Tenåringer med for lite rammer og for mye frihet, kan havne i en ond sirkel. Krysningen mellom å ha tilgang på dopaminrush i skoletiden (valget om å være hjemme og bruke telefonen) og manglende konsekvenstenkning, skaper sammen en problematikk som kan lede til depressive symptomer. Så ja, hun kan ha det vanskelig. Men det betyr ikke at frie tøyler og endeløs empati er riktig løsning. I blant må foreldre tørre å ta smertefulle valg for sine tenåringer, se dem ha det tøft, for å hjelpe dem ut av en felle og gjøre dem en tjeneste i det lange løp. Noen ganger er omsorg, å sette tøffe grenser.

Også må jeg understreke at jeg mener ikke at TS gir henne et valg om å være hjemme, jeg vet TS står på. Men en tenåring som sklir inn i dette mønsteret lærer likevel at det å være hjemme er en valgmulighet; de lærer av tidligere hendelser og erfaringer (erfaring med å få bli hjemme), ikke av hva mor sier verbalt.

Anonymkode: 5f5aa...2d6

[AnonymBruker]

Årsaken bak skolefravær er så mangt. Ergo hjelper ikke én medisin for alt.

For noen er det latskap, opposisjon, unngåelse av konflikter eller krav og forventninger, uoppdaget diagnoser, tøff tid i hjemmet, i kontakt med uheldig miljøer på nett, utsatt for krininelle handlinger, strever faglig eller sosialt, mobbing, trusler fra medelevar via nett om å dele uheldig video/bilder, osv. Listen er ikke uttømmende. 

Men man skjønner fort at å bare stenge internett ikke vil løse alle verdens problemer. 

Jeg jobber i et felt der jeg kommer i kontakt med en del av ungdommene med høyt fravær på ungdomsskolen, og jeg får gleden av å forsøke å lose de gjennom vgs. 

Det jeg ser går igjen hos mange så er det behovet for å kontrollere en situasjon når noe annet føles ute av kontroll eller uhåndterlig. Man vet godt at man ikke får fysisk flyttet ungdommen til skolen og plassere vedkommende i klasserommet. Det som egentlig er avgjørende er hvordan man håndterer de første to dagene med fravær. For det begynte et sted. En dag. Dessverre skjønner mange foreldre ikke hva som foregår. Og den tillitsfulle slakke linjen man har kjørt før gir ungdommen brått fri tilgang til å kontrollere noe. 

Noen kontrollerer mat, og utvikler spiseforstyrrelser. Noen kontrollerer hjemmet med atferden sin. Noen kontrollerer venner. Noen kontrollerer tiden sin ved å ikke gå på skolen.

Rådet mitt er å hente frem siste rest av tålmodighet og raushet, push på med normalitet. 

Vekke om morgenen, stå opp, lys inn i rommet, så begynner hjemmeskole kl. 08.30, kommunen er pliktig til å tilby opplæring. Legg til rette for besøk av venner, fritidsaktiviteter, finne på ting utenfor huset. Ingen gaming eller scrolling i sengen på dagtid. Kombiner hjemmeskole med jobb. Spis måltider rundt bordet. Sammen. Snakk om dagen deres. Ingen varmmat på rommet i sengen eller foran pcen. 

Ingen dyre og overdrevne belønninger for helt normal oppførsel. 

Vær vennlig, men ikke behandle ungdommen som om hun er syk. Det må hjelpes til hjemme, gå med boss, lage middag, rydde rommet. Sørg for frisk luft og dagslys hver dag. Stormlufte på rom og stue, få skiftet luften, få ut innestengt lukt. 

Og selvfølgelig lege, bup, ppt, logoped, hva det nå skal væreom man tenker sykdom eller spesielle behov.

Anonymkode: 4a1af...56c

[AnonymBruker]

Dere som sier at mange ungdommer er late og foretrekker å være hjemme, hvor har dere denne faktaen og informasjonen fra? Er oppriktig nysgjerrig for dette er ikke min erfaring. 
 

Opplever at det er mye synsing og meninger fra voksne som ikke selv har erfart denne problematikken i egen familie og dermed kommer med udokumenterte meninger. 
 

https://www.solabladet.no/foreldrene-kjempet-en-livskamp-for-at-datteren-skulle-fa-det-bedre-pa-skolen-men-det-fatale-skjedde-og-na-er-skolen-og-kommunen-politianmeldt/f/5-106-463514

Anonymkode: c7dfd...dfe

[AnonymBruker]

https://www.adressa.no/debatt/i/V64Pwd/skolefravaer-er-ikke-et-holdningsproblem?fbclid=IwdGRleASEV8FleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZAo2NjI4NTY4Mzc5AAEewQN9Vr998lCpEM7GFXB0XXyX_UgZppxkIzAd7kGkWjFfwVIKgEQ8ETUA1j8_aem_0oX5GEbBCCTarTpMIkzIOg

Anonymkode: c7dfd...dfe

[AnonymBruker]

https://www.dagsavisen.no/debatt/skolefravaer-starter-ofte-med-manglende-tilrettelegging/10209753?fbclid=IwdGRleASEWP1leHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZAo2NjI4NTY4Mzc5AAEeDypzjtPQQS0I5IYPN9-KsZFYA8O497Iu6hVmH0wezb6lX72pMNkfGAm6-rM_aem_TFGB-93u1OecovXYcyKBKg

Anonymkode: c7dfd...dfe

[Margeritt]

Sjekk ut om UngInvest kan være et alternativ for henne 😊

[AnonymBruker]

Det er så trist med skolevegring! For de saboterer så mye for seg selv. De går glipp av så mye når de ikke går på skolen. Når de blir litt eldre og endelig vil noe, er mange dører lukket. Så må de ta opp fag for å komme seg noen vei. Kanskje sitte der med klassekamerater som er mye yngre, i mens de andre jevnaldrende er et helt annet sted i livet. Nei, det er bare trist.

Anonymkode: 9daa8...792

[AnonymBruker]

Dette er grunnen. Til at dagens foreldre ikke lærer barna sine motstand. 

 

For da blir det slikt. 

"Jente/gutteklubben ekskludert meg fra gruppen." 

Javel, du kommer til å møte et langt verre liv enn det.

Men neida, her sier man: vi bytter skole

Anonymkode: 7061f...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er så trist med skolevegring! For de saboterer så mye for seg selv. De går glipp av så mye når de ikke går på skolen. Når de blir litt eldre og endelig vil noe, er mange dører lukket. Så må de ta opp fag for å komme seg noen vei. Kanskje sitte der med klassekamerater som er mye yngre, i mens de andre jevnaldrende er et helt annet sted i livet. Nei, det er bare trist.

Anonymkode: 9daa8...792

Som om det er et valg de tar…

Anonymkode: c7dfd...dfe

[AnonymBruker]

Min datter (15 år) har "delvis" skolevegring. Det er en historikk med mobbing i barneskolen, og hun utviklet anorexia i 8.klasse. Hun får behandling for dette, men det går sakte. Har strevd med dette i nesten 3 år, men det er det siste halve året at formen har vært såpass dårlig at hun ofte ikke klarer skolen. Tror hun har gitt opp å prvøve å opprettholde normalen. Energien og kroppen klarer ikke å henge med. 

Jeg har valgt å ikke inndra goder dersom hun ikke går på skolen. Jeg vet at hun tidvis er på felgen og faktisk ikke klarer. Så jeg har lagd noen avtaler med henne, så hun ikke mister all skolegang og karakterer, at hun går på skolen minst 2 dager i uka. Klarer hun flere dager får hun positive forsterkere, dvs. noe hun har lyst på eller ønsker seg. 

De fleste mennesker får økt motivasjon ved positive forsterkere enn ved sanksjoner. Akkurat nå sparer hun til mopedbil, så hun får 500,- for hver ekstra dag hun er på skolen. Dette er selvsagt bare en liten flik av alt annet når det gjelder behandling av anorexia, og forhindre vektnedgang. I utgangspunktet byr det meg imot å betale en ungdom for å stille opp på skolen, men jeg har måttet velge mine kamper og legge lista slik at hun både kan gjennomføre, og at hun motiveres av det. Hennes motivasjon styres i stor grad av å gå ned i vekt og ikke spise. Derfor måtte jeg gjøre noe annet, for å snu dette og snu fokus litt. Også fordi hun er smart, og hun har svært gode karakterer på tross av et skyhøyt fravær, hun har søkt videregående og ønsker å studere videre. 

For henne, og for meg, fungerer dette greit. Enkelte uker klarer hun 3 dager, andre kun 2. Hun klarte å stille til lesedager på skolen og til eksamen. Det var en stor seier  Da var hun på skolen 3 dager på rad. Hun var veldig fornøyd og det var godt å se. 

Heldigvis har hun gode lærere, som også er kjent med at hun har en spiseforstyrrelse, som støtter og hjelper. I perioder får hun gjøre oppgaver og innleveringer hjemmefra. De ønsker bare at hun skal bli bedre, og at hun skal opprettholde det gode faglige nivået hun har. 

Men det er slitsomt og krevende. Selvsagt mest for henne, men også for meg som mamma. Jeg er vokst opp med og vant til at han går på skolen, man tar utdannelse, man går på jobb og slik er det. Man "legger" seg ikke bare hjemme. Jeg har nok vært mye urettferdig, mye streng, prøvd ting som har hatt motsatt effekt og tidvis manglet forståelse for hvorfor hun ikke bare kan komme seg opp og prøve. Jeg sliter enda enkelte dager med dette, men har lært å holde meg, forstå at hun er syk og at hun faktisk ikke klarer. Det er tungt. Men jeg har måtte lære meg å holde meg, og heller rose og forsterke de dagene hun går. Jeg ser jo at det har en langt bedre effekt og at det fungerer. Denne uken har hun vært på skolen hver dag. Og hun er i dag på skolen. Hurra!

Gleder meg nå til sommerferien. Da kan vi begge to puste litt ut en stund

 

 

Anonymkode: 128f9...048

[AnonymBruker]

Mange som leser her som tydeligvis ikke forstår ordet UFRIVILLIG. 

Anonymkode: 4f061...d55