Skadelig med lite tid med foreldre ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det bedre å ha barna hos dagmamma da? Sånn mtp HI hvor hun lurer på om barna tar skade av det? Dagmammaer hadde vel ofte flere barn og var ikke nødvendigvis pedagogisk utdannet. Søsteren min som er født i 77 gikk hos dagmamma i noen år helt til foreldrene mine fant ut at hun låste henne inne på et rom flere ganger i løpet av dagen 😬

Så hvis man "kritiserer" dagens foreldre med for lange dager i barnehagen, mens vår generasjon var lange dager hos dagmamma er det ikke store forskjellen spør du meg. 

Anonymkode: dedd3...048

Innlegget mitt var ment som en kommentar til hun som skrev at «alle jobbet fulltid» på 80-90 tallet. Jeg ser at det ikke kom særlig godt fram, men poenget mitt er at det jeg kom fra tok det ganske mye innsats å få til det, og det var ganske uvanlig at ikke barna var minst et par hverdager hjemme sammen med en forelder. 
 

Jeg har selv overhørt venninnegjenger i pensjonistårene (som da typisk hadde barn på åttitallet) snakke om hvor rart det er at alle skaffer seg maks boliglån og er avhengig av lange dager i barnehage for barna. De snakket om hvordan de selv var hjemme i noen år, samtidig som de etter hvert kanskje tok et kveldskurs i noe som gjorde at de fikk seg jobb igjen når barna var begynt på skole. Altså, det er jo ikke den historien vi selges, i dag er det fult fokus på full arbeidslivsdeltagelse, full pensjonsopptjening og folk blir sjokkerte når de skjønner at det ikke tas inn barn i barnehagene fra januar til august, for det stemmer ikke med historien foreldre selges om at idealet er å komme raskt i jobb igjen.
 

 

Anonymkode: a72ff...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vokste opp i Oslo i et strøk der alle jobbet fulltid. Selv så var det problematisk med barnehageplasser på den tiden og alt var fullt, så jeg hadde mine besteforeldre som stilte opp som barnehage til jeg fikk plass så min mor og far kunne jobbe fulltid. Det var utifra andre har fortalt veldig vanlig og de fleste fikk hjelp for å få hverdagen til å gå opp. 

Anonymkode: e19f1...67b

Ok. Dette er uansett et sidespor fra tråden, men er interessant at i tråder hvor dagens foreldre ses på som late og svake fordi de sliter med å få hverdagene til å gå opp og er utbrente så er alle som var foreldre på den tiden veldig klare på at de ikke hadde noe hjelp med barna. Men mitt inntrykk er også at folk i større grad fikk hjelp av besteforeldre og kanskje folk i nabolaget. Tror det er vanligere nå at man bor lengre unna familie siden flere studerer og bosetter seg i andre byer så man mister landsbyen som igjen fører til tidsklemma og lange barnehagedagen.

Vi har familie langt unna og må klare oss selv. De som får hjelp er ofte ikke selv så bevisste på sine privilegier og at det kan være hjelpen fra besteforeldre som henter én gang i uka som gjør at man kan ta igjen timer igjen på jobb eller få den senvakten til å gå opp.

Anonymkode: dedd3...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ok. Dette er uansett et sidespor fra tråden, men er interessant at i tråder hvor dagens foreldre ses på som late og svake fordi de sliter med å få hverdagene til å gå opp og er utbrente så er alle som var foreldre på den tiden veldig klare på at de ikke hadde noe hjelp med barna. Men mitt inntrykk er også at folk i større grad fikk hjelp av besteforeldre og kanskje folk i nabolaget. Tror det er vanligere nå at man bor lengre unna familie siden flere studerer og bosetter seg i andre byer så man mister landsbyen som igjen fører til tidsklemma og lange barnehagedagen.

Vi har familie langt unna og må klare oss selv. De som får hjelp er ofte ikke selv så bevisste på sine privilegier og at det kan være hjelpen fra besteforeldre som henter én gang i uka som gjør at man kan ta igjen timer igjen på jobb eller få den senvakten til å gå opp.

Anonymkode: dedd3...048

Men hjelp er ikke noe man bare får, det er en naturlig konsekvens av at man har pleiet sine relasjoner og gitt hjelp selv når man har overskudd i både tid arbeidskraft. De snakket med naboene sine og inviterte på kaffe og hjalp med oppussing og tilbød seg å handle når noen er syke. Da er det mye lettere å spørre om de kan sitte barnevakt en kveld når du har kveldsskift mens mannen er bortreist for eksempel. 

Nå, som før, handler det om å planlegge fremover og spørre seg om miljøet man bor i nå er et godt oppvekstgrunnlag for de kommende barna.

Anonymkode: 65c5e...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hjelp er ikke noe man bare får, det er en naturlig konsekvens av at man har pleiet sine relasjoner og gitt hjelp selv når man har overskudd i både tid arbeidskraft. De snakket med naboene sine og inviterte på kaffe og hjalp med oppussing og tilbød seg å handle når noen er syke. Da er det mye lettere å spørre om de kan sitte barnevakt en kveld når du har kveldsskift mens mannen er bortreist for eksempel. 

Nå, som før, handler det om å planlegge fremover og spørre seg om miljøet man bor i nå er et godt oppvekstgrunnlag for de kommende barna.

Anonymkode: 65c5e...67e

Forsåvidt enig med deg, men det er mange ting som spiller inn på hvor nært forhold man får til folk. Og det årevis å bygge den type relasjoner.Vi bodde i en blokk hvor vi hadde nært forhold til flere av naboene og foreldrene til barna på avdelingen til sønnen min. Vi hjalp hverandre med henting, var ofte ute på lekeplass sammen og spiste middag sammen.

Da vi fikk nummer to måtte vi flytte pga plassmangel og endte opp langt unna der vi bodde før. Gikk et halvår før vi fikk ny barnehageplass og dermed hadde vi ikke mulighet til å bli kjent med andre gjennom barnehagen. Vi hang mye rundt på lekeplasser, men overraskende få som benyttet seg av dem. De nærmeste naboene er middelaldrende folk som jobber mye og virker ikke som den type folk vi kommer til å få nære relasjoner til. Da vi endelig fikk barnehageplass i bydelen var den fremdeles 11 min kjøretur unna og de fleste barna på avdelingen bor på andre siden av bydelen. Derfor tar det enda lengre tid å bygge seg opp et nettverk og når de bor 10-12 min kjøring unna er det ikke bare å be noen stikke innom for å se til barna mens man må et ærend.

Da vi flyttet fikk vi også betraktelig lengre reisevei til jobb som igjen gjør tidsklemma verre. Skulle gjerne bodd mer sentralt, men det hadde vi rett og slett ikke råd til. 

Såvidt meg bekjent er barn mindre ute nå enn tidligere (grunnet skje?), så det krever mer av foreldre for å bli kjent med folk.

Anonymkode: dedd3...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Innlegget mitt var ment som en kommentar til hun som skrev at «alle jobbet fulltid» på 80-90 tallet. Jeg ser at det ikke kom særlig godt fram, men poenget mitt er at det jeg kom fra tok det ganske mye innsats å få til det, og det var ganske uvanlig at ikke barna var minst et par hverdager hjemme sammen med en forelder. 
 

Jeg har selv overhørt venninnegjenger i pensjonistårene (som da typisk hadde barn på åttitallet) snakke om hvor rart det er at alle skaffer seg maks boliglån og er avhengig av lange dager i barnehage for barna. De snakket om hvordan de selv var hjemme i noen år, samtidig som de etter hvert kanskje tok et kveldskurs i noe som gjorde at de fikk seg jobb igjen når barna var begynt på skole. Altså, det er jo ikke den historien vi selges, i dag er det fult fokus på full arbeidslivsdeltagelse, full pensjonsopptjening og folk blir sjokkerte når de skjønner at det ikke tas inn barn i barnehagene fra januar til august, for det stemmer ikke med historien foreldre selges om at idealet er å komme raskt i jobb igjen.
 

 

Anonymkode: a72ff...3e1

Jeg skjønte strengt tatt poenget. Tenkte bare mer på at det ikke er så stor forskjell på om barn var hos dagmamma eller i barnehage i mange timer. Man er jo ikke mer med foreldrene om man er hos dagmamma 😊

 

 

Anonymkode: dedd3...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De aller fleste mødrene jobbet deltid på 80- og 90-tallet.

Anonymkode: 51dc8...1d7

Jeg gjorde ikke det. Ingen jeg kjente gjorde det heller.

Anonymkode: fa096...802