Skadelig med lite tid med foreldre ?

[AnonymBruker]

Det triste er at folk nekter å ta til seg at det kan være skadelig , jeg klarer faktisk ikke å ta folk som f.eks. er ped.ledere seriøst når de nekter på at dette kan være skadelig

Anonymkode: 4c5de...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Dette. Vi var alle i barnehagen mye mer på den tiden, gjerne fra 07.30 og ble ofte hentet for sent også. 

Anonymkode: e19f1...67b

Ikke jeg kjenner til det. Jeg ble levert kl 08 og hentet kl 14. Barnehagen der jeg gikk så åpnet de kl 07.30 og stengte 15. Mange var kun i kjernetid kl 10 til 14. Født 1979

Anonymkode: 2d9b1...fb9

[Uanonym bruker]

Som flere brukere skriver - sammenlignet med hva? Sammenlignet med barneoppdragelse for 50 eller 100 år siden, eller sammenligna med "det optimale"? Det var ikke sånn at barn før 1980-tallet satt på fanget til mødrene sine hele dagen. Mødrene jobba, enten det var i huset eller på gården, og det var langt fra de samme kravene til, eller kunnskap om, tid med og oppmerksomhet fra foreldrene som vi har i dag. Barn måtte i langt større grad underholde seg selv.

Jeg tror ikke det er optimalt for små barn å være i barnehage i 8 timer hver dag, men jeg tror heller ikke det er skadelig for barn flest. Så lite robuste er ikke mennesker.

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det triste er at folk nekter å ta til seg at det kan være skadelig , jeg klarer faktisk ikke å ta folk som f.eks. er ped.ledere seriøst når de nekter på at dette kan være skadelig

Anonymkode: 4c5de...95d

Hva skal foreldre gjøre da? Jobb mindre og mindre lønn?

 

Ja de fleste idag nå jobbe for å få ting til å gå rundt...og nei.. snakker ikke folk som har milioner i lønn begge to...hytte.. båt og hus til 8 millioner 

[AnonymBruker]

Tror barn i dag ser foreldrene sin en god del mer enn de tidligere generasjoner. Da jeg vokste opp så kom vi fra skolen, lekte ute, dro hjem for å spise middag og gjøre lekser, så var det ut igjen et par timer. I helgene var vi gjerne ute hele dagen lang. Spesielt på sommeren. 

Mange barn ble regelrett "kastet ut", og fikk beskjed om å komme hjem før det ble mørkt. 

Anonymkode: afe36...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ikke jeg kjenner til det. Jeg ble levert kl 08 og hentet kl 14. Barnehagen der jeg gikk så åpnet de kl 07.30 og stengte 15. Mange var kun i kjernetid kl 10 til 14. Født 1979

Anonymkode: 2d9b1...fb9

Da gikk du i barnehage på 80-tallet, ikke på 90-tallet.

Anonymkode: c7cea...891

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da gikk du i barnehage på 80-tallet, ikke på 90-tallet.

Anonymkode: c7cea...891

Og du sitter på fasiten? Jeg gikk i barnehage på nittitallet, og jeg var der fra 7.30-16.30, og hatet det! Alle mine venninner ble hentet 14-14.30, jeg husker at jeg bestemte meg for at mine barn aldri skulle ha det sånn, og det har jeg klart!

Anonymkode: a1fcc...ff8

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tror barn i dag ser foreldrene sin en god del mer enn de tidligere generasjoner. Da jeg vokste opp så kom vi fra skolen, lekte ute, dro hjem for å spise middag og gjøre lekser, så var det ut igjen et par timer. I helgene var vi gjerne ute hele dagen lang. Spesielt på sommeren. 

Mange barn ble regelrett "kastet ut", og fikk beskjed om å komme hjem før det ble mørkt. 

Anonymkode: afe36...a3c

Dette. Når jeg var liten (90 tallet) så var vi bare ute...jeg så foreldre mine til middag og legging . De lekte ikke akkurat så mye med oss.

Vi har 2 barn og er mye mer med de idag en mine foreldre. Vi ser barna hverdag etter skoletid/ barnehagen når det var. Vi finner på ting og er mye sammen. 

[AnonymBruker]

1-2-3 åringer kan uansett ikke være ute på ettermiddagen og aldri se foreldrene. Husker jo det var sånn jeg å. Men mer fra 6-7 årsalderen .  Tenker alle de underbemannete barnehagene som ikke har sjanse til å ta seg av alle på en god nok måte . Så er de der 9 timer hver dag i 5-6 år . Til og med når foreldre er hjemme med små søsken har mange like lange dager. Det må jo skade psyken deres på sikt ? Skremmende. Når jeg jobbet i barnehage var det jo de med lengste dager som slo, bet og skrek mest . Og spesielt de som hadde fått søsken og likevel ble stua bort i 9 timer. Det var jo helt grusomt . Heldigvis ikke alle som gjør det da 

Anonymkode: c1127...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og du sitter på fasiten? Jeg gikk i barnehage på nittitallet, og jeg var der fra 7.30-16.30, og hatet det! Alle mine venninner ble hentet 14-14.30, jeg husker at jeg bestemte meg for at mine barn aldri skulle ha det sånn, og det har jeg klart!

Anonymkode: a1fcc...ff8

Hun jeg svarte sa hun var født i 1979. Da tviler jeg på at hun gikk i barnehagen på 90-tallet.

Anonymkode: c7cea...891

[AnonymBruker]

Du vet at barn før i tiden ikke alltid hadde så mye tid med foreldre de heller. Jeg vokste opp på 70 tallet med hjemmeværende mor. Og ja jeg hadde en mor som var til stede og hadde rolige dager men jeg har og mistet sosialisering og et forbilde i en yrkesaktiv mor med eget liv.

Nabojenta som var like gammel hadde en mor som jobbet i butikk og ble passet av sin tenåringsstante som satt og røyket og leste ukeblader.

Alt var ikke vedre før.

Anonymkode: 48f27...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tror dere alle disse barna som er 8-9 timer i barnehagen hver eneste dag tar skade av det ? Har dere sett psykiske plager av det eller opplevd det i eget liv ? Tenker særlig nå siden barnehagene er underbemannet . Sikkert forskjell fra barn til barn og, men lurer virkelig på om det har betydning senere i livet ? 

Anonymkode: c1127...336

Jeg var et av de barna som hadde lengst dager i barnehagen (på 90-tallet). Jeg elsket det. Fikk leke med de kuleste lekene i fred på starten og slutten av dagen. Har et godt forhold til foreldrene mine og har klart meg bra i voksen alder. Men nå var foreldrene mine til stede på ettermiddager i helgene og i ferier. Og jeg trivdes i barnehagen.

Er nok veldig avhengig av personligheten til barnet og om barnehagen er stabil og oppleves som trygg, men tviler på at vi ser mange psykiske problemer hos barn som har vært 8-9 timer I barnehagen. Er betraktelig verre ting barn blir utsatt for.

 

Anonymkode: dedd3...048

[AnonymBruker]

For de barna som har det jævlig hjemme så skal jeg si deg at lange dager i bhg og på skolen - det er fritid. 

Anonymkode: ca023...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg var et av de barna som hadde lengst dager i barnehagen (på 90-tallet). Jeg elsket det. Fikk leke med de kuleste lekene i fred på starten og slutten av dagen. Har et godt forhold til foreldrene mine og har klart meg bra i voksen alder. Men nå var foreldrene mine til stede på ettermiddager i helgene og i ferier. Og jeg trivdes i barnehagen.

Er nok veldig avhengig av personligheten til barnet og om barnehagen er stabil og oppleves som trygg, men tviler på at vi ser mange psykiske problemer hos barn som har vært 8-9 timer I barnehagen. Er betraktelig verre ting barn blir utsatt for.

 

Anonymkode: dedd3...048

Kan legge til at jeg har en sønn og vi har gjort mye for at han skal ha korte dager i barnehagen, han er en litt forsiktig type som ofte blir sliten av å være i barnehagen. Nå har jeg innsett at det ikke bare er positivt. Jeg stresser mye mer på morgenen (om jeg ikke leverer for å komme tidlig åå jobb) og må stresse på slutten av dagen på jobb for å rekke å dra tidlig (har lang reisevei). Så må jeg ta igjen jobb etter leggetid og litt i helger. Jeg tror jeg hadde fungert bedre som mor om jeg brukte kveldene på å slappe av i stedet for å jobbe. Så spørsmålet er hva som gagner ham mest 🤷‍♀️

Anonymkode: dedd3...048

[AnonymBruker]

Jeg synes vi må tørre å snakke mer ærlig om hva veldig lange barnehagedager kan gjøre med de aller minste barna. Dette handler ikke om å “ta” foreldre som må jobbe fullt – de fleste gjør så godt de kan. Men barnas behov forsvinner ikke selv om samfunnet vårt er lagt opp sånn.

Forskning fra blant annet NTNU og prosjektet «Trygg før 3» viser at små barn ofte har høyere stressnivå i barnehagen enn hjemme, spesielt ved lange dager. Studier har funnet at ett- og toåringer som er i barnehagen 8 timer eller mer, hadde økning i stresshormonet kortisol utover dagen. Hjemme synker dette nivået naturlig gjennom dagen. 

Det betyr ikke at barnehage er “farlig”. Mange barn har det godt i barnehagen. Men små barn har umoden stressregulering og et enormt behov for nærhet, ro og trygg tilknytning. Når dagene blir veldig lange over tid, kan det føre til at barnet går i konstant beredskap uten at vi voksne nødvendigvis ser det så tydelig. Små barn viser ofte stress gjennom uro, dårlig søvn, mer gråt, irritabilitet eller ved å “lukke seg”.

Det som bekymrer meg mest, er at vi fortsatt vet for lite om langtidseffektene. Flere forskere peker på at vedvarende høyt stress i tidlig alder kan påvirke følelsesregulering, trygghet, tilknytning og psykisk helse senere i livet. Hjernen utvikler seg ekstremt mye de første årene, og barn under tre år er spesielt sårbare for stressbelastning.

Det handler ikke om skyld. Det handler om at barns behov bør få større plass i debatten. Kanskje må vi tørre å spørre oss om det virkelig er normalt at ettåringer har 9–10 timers dager fem dager i uken.

Hilsen en pedleder på småbarnsavdeling 

Anonymkode: f859e...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette. Vi var alle i barnehagen mye mer på den tiden, gjerne fra 07.30 og ble ofte hentet for sent også. 

Anonymkode: e19f1...67b

Det stemmer ikke med her vi bor i alle fall i en middelstor by på Østlandet. De aller fleste jeg kjente til og mine egne barn gikk kun deltid i barnehage. De få som hadde fulltidsplass fikk ofte beskjed om å forsøke å redusere tiden barnet var i barnehage. Mine tre barn gikk kun 3 dager i uken og max 6 timer om dagen. Det var mer enn nok. Du så stor forskjell på humøret, psyken og trivselen til de som hadde lange dager. De ville gjerne hjem og gråt når de andre ble hentet tidlig og de ansatte unnskyldt at de var alt for slitne etter lange dager hver dag ofte. Det er klart det ikke er heldig i det hele tatt å måtte begynne i barnehage når du er 1-2 år og være der hver dag i mange timer. Alle barn tar skade av det på en eller annen måte samme hvor robuste de er. De bare gir opp å protestere etter hvert..

Anonymkode: 9d5a1...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

For de barna som har det jævlig hjemme så skal jeg si deg at lange dager i bhg og på skolen - det er fritid. 

Anonymkode: ca023...bfa

Men det er jo unntakene, de fleste har det jo mye bedre sammen med oppegående foreldre som bryr seg om de. Barn som blir mishandlet har det jo selvfølgelig bedre i en god barnehage enn hjemme.

Anonymkode: 9d5a1...cfc

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på gård med foreldre som var hjemme "hele" tiden, men de var alltid opptatt med arbeidet på gården.

Barn i dag har mye mer kvalitetstid med sine foreldre enn vi hadde.

Anonymkode: 5a865...9f5

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg synes vi må tørre å snakke mer ærlig om hva veldig lange barnehagedager kan gjøre med de aller minste barna. Dette handler ikke om å “ta” foreldre som må jobbe fullt – de fleste gjør så godt de kan. Men barnas behov forsvinner ikke selv om samfunnet vårt er lagt opp sånn.

Forskning fra blant annet NTNU og prosjektet «Trygg før 3» viser at små barn ofte har høyere stressnivå i barnehagen enn hjemme, spesielt ved lange dager. Studier har funnet at ett- og toåringer som er i barnehagen 8 timer eller mer, hadde økning i stresshormonet kortisol utover dagen. Hjemme synker dette nivået naturlig gjennom dagen. 

Det betyr ikke at barnehage er “farlig”. Mange barn har det godt i barnehagen. Men små barn har umoden stressregulering og et enormt behov for nærhet, ro og trygg tilknytning. Når dagene blir veldig lange over tid, kan det føre til at barnet går i konstant beredskap uten at vi voksne nødvendigvis ser det så tydelig. Små barn viser ofte stress gjennom uro, dårlig søvn, mer gråt, irritabilitet eller ved å “lukke seg”.

Det som bekymrer meg mest, er at vi fortsatt vet for lite om langtidseffektene. Flere forskere peker på at vedvarende høyt stress i tidlig alder kan påvirke følelsesregulering, trygghet, tilknytning og psykisk helse senere i livet. Hjernen utvikler seg ekstremt mye de første årene, og barn under tre år er spesielt sårbare for stressbelastning.

Det handler ikke om skyld. Det handler om at barns behov bør få større plass i debatten. Kanskje må vi tørre å spørre oss om det virkelig er normalt at ettåringer har 9–10 timers dager fem dager i uken.

Hilsen en pedleder på småbarnsavdeling 

Anonymkode: f859e...9d3

I korte trekk...da må alle jobber der ute begynne med kortere dager...og der er vanskelig. Da må plutselig sykehuset ha dobbel opp med lever og sykepleier... Politi... tannlege...de som jobber i matbutikken etc

Selv dere som jobber i barnehagen måtte da ha dobbel ansatte om dere skulle få gå hjem etter 5-6 timer for å hente barna.

Og hva med de som ikke har barn? Skal de måtte jobbe 8 timer for de "trenger" det ikke? 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (3 minutter siden):

I korte trekk...da må alle jobber der ute begynne med kortere dager...og der er vanskelig. Da må plutselig sykehuset ha dobbel opp med lever og sykepleier... Politi... tannlege...de som jobber i matbutikken etc

Selv dere som jobber i barnehagen måtte da ha dobbel ansatte om dere skulle få gå hjem etter 5-6 timer for å hente barna.

Og hva med de som ikke har barn? Skal de måtte jobbe 8 timer for de "trenger" det ikke? 

Det handler som sagt ikke om å ta foreldre. Foreldre gjør så godt de kan. Og jobbe må vi jo alle. Men, vi må sette spørsmålstegn med samfunnsstrukturer som ikke gagner barna våre. Det er ikke til barnas beste å være borte fra foreldrene mesteparten av dagen. Kanskje burde vi hatt ordninger for småbarnsforeldre? Sånn at det gikk an å jobbe redusert uten å miste inntekt? Jeg jobber med disse barna hver dag. Jeg trøster, bærer og gjør alt jeg kan for at barnehagen skal være et godt sted å være. Men, jeg kan jo ikke late som at jeg ikke ser hvor vanskelig det er for mange av disse små. Hvor mye gråt det er, og hvor mye de savner foreldrene sine. Husk at barnehagen er en institusjon som ble til, sånn at kvinnene kunne jobbe. Jobbe vil vi, men vil vi jobbe så mye at vi nesten ikke ser barna våre? 

Anonymkode: f859e...9d3