Noen som har blitt kvitt angst?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja jeg tror du er inne på noe, spesielt det med nevroimmun og ikke kapasitet for stimuli . Det er det jeg kjenner meg mest igjen i, for det føles i utgangspunktet ikke som en psykisk angst, er ikke egentlig redd for noe eller for aktivitet. Men kroppen, hjernen og systemet blir overveldet når det får får mye aktivitet eller stimuli og reagerer  fysisk på det kanskje? Og så kommer selvsagt i tillegg at man også gjennom dette har «lært» at alt blir overveldene og dermed får man sikkert en sekundær angst for alt og at situasjonen blir trauamatisk og så blir det reaksjon på det osv osv 😆

Jeg har ikke lest noe kilder på det du nevner med nevro immun angst, har du noen? Og evt hvilke medisiner er det du sikter til? Eksempler?

Anonymkode: c224a...ab1

Det er ikke noe som heter nevro immun angst og  og for så vidt ikke psykisk angst heller. Angst er angst. Og greia med angst er nettopp det at kroppen og hodet forteller deg at du er i fare uten at du egentlig er i fare. Og angst diskriminerer ikke. Den kan ramme deg uavhengig av om du har en fysisk lidelse, en psykisk lidelse eller om du ikke har noen andre problemer i det hele tatt. så det er skremmende å lese noen av kommentarene her i tråden som helt bastant hevder at så lenge man for eksempel lever med utmattelse så er det ikke angst man kjenner på og derfor er det heller ikke vits å prøve å behandle angsten.

Anonymkode: 77fc9...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Endring: jeg mente når adrenalinet har blitt kjørt ut til sin fulle og brått faller, så faller seretonin brått også. Samtidig kjører nervesystemet videre på høygir. Det skaper et panikkanfall når du da egentlig har kommet deg ut av situasjonene og har roet deg. 

Panikkanfallet skjer som følge av forholdet adrenalin og seretonin, og er ikke psykologisk indusert. 

Anonymkode: 5a039...ccc

Hva gjør man med slik angst, spesielt hvis man ikke sliter med høy puls og betablokker er aktuelt ? Heller ikke medisiner som øker serotonin? 

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ikke noe som heter nevro immun angst og  og for så vidt ikke psykisk angst heller. Angst er angst. Og greia med angst er nettopp det at kroppen og hodet forteller deg at du er i fare uten at du egentlig er i fare. Og angst diskriminerer ikke. Den kan ramme deg uavhengig av om du har en fysisk lidelse, en psykisk lidelse eller om du ikke har noen andre problemer i det hele tatt. så det er skremmende å lese noen av kommentarene her i tråden som helt bastant hevder at så lenge man for eksempel lever med utmattelse så er det ikke angst man kjenner på og derfor er det heller ikke vits å prøve å behandle angsten.

Anonymkode: 77fc9...c5a

Å mener du det. Jeg syns jeg kjenner meg veldig igjen i det hvertfall. Psykisk angst føles som noe helt annet men 

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke noe som heter nevro immun angst og  og for så vidt ikke psykisk angst heller. Angst er angst. Og greia med angst er nettopp det at kroppen og hodet forteller deg at du er i fare uten at du egentlig er i fare. Og angst diskriminerer ikke. Den kan ramme deg uavhengig av om du har en fysisk lidelse, en psykisk lidelse eller om du ikke har noen andre problemer i det hele tatt. så det er skremmende å lese noen av kommentarene her i tråden som helt bastant hevder at så lenge man for eksempel lever med utmattelse så er det ikke angst man kjenner på og derfor er det heller ikke vits å prøve å behandle angsten.

Anonymkode: 77fc9...c5a

Men tror kanskje det jeg har ikke er angst. Men kaller det det i mangel på noe bedre uttrykk. Den personen som snakker om nevro immun aktivering beskriver det godt syns jeg .

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

Du spør om å bli kvitt angst, så da svarer jeg på angst.

For meg så hjalp angstbehandling. Fikk det på DPS, bestod av medisiner og samtaler (kognitiv/metakognitiv terapi pluss noen og tips og triks). Var mye bedre i løpet av et halvt år og 90% frisk etter ett år.

Det virker som om du tror at du har fått en veldig spesiell angsttype og at det holder deg tilbake når det gjelder å oppsøke hjelp, men det tror jeg nok ikke stemmer.

Det jeg fikk høre av min psykiater er at det faktisk er veldig vanlig at den som har angst tror at ens situasjon er så spesiell at vanlig behandling umulig kan hjelpe. Det stemmer ikke. Selv om du har utmattelse som ett av dine symptomer så er det lik behandling av angsten.

Snakk med lege/psykiater for å få angstbehandling. ❤️ 

Anonymkode: c03c8...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du spør om å bli kvitt angst, så da svarer jeg på angst.

For meg så hjalp angstbehandling. Fikk det på DPS, bestod av medisiner og samtaler (kognitiv/metakognitiv terapi pluss noen og tips og triks). Var mye bedre i løpet av et halvt år og 90% frisk etter ett år.

Det virker som om du tror at du har fått en veldig spesiell angsttype og at det holder deg tilbake når det gjelder å oppsøke hjelp, men det tror jeg nok ikke stemmer.

Det jeg fikk høre av min psykiater er at det faktisk er veldig vanlig at den som har angst tror at ens situasjon er så spesiell at vanlig behandling umulig kan hjelpe. Det stemmer ikke. Selv om du har utmattelse som ett av dine symptomer så er det lik behandling av angsten.

Snakk med lege/psykiater for å få angstbehandling. ❤️ 

Anonymkode: c03c8...dec

Joda jeg har prøvd både medisiner og psykolog og mere til, så det er noe annet dessverre. Jeg tror egentlig angst er feil ord, og kanskje bare de som får det på samme måte som resultatet av utmattelse forstår hva jeg mener😌 den tilstanden kompliserer hvertfall  vanlig behandling av angst, uansett. Og det er jo litt det jeg etterspør her da. Hvordan man da «behandler» det 😌

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva gjør man med slik angst, spesielt hvis man ikke sliter med høy puls og betablokker er aktuelt ? Heller ikke medisiner som øker serotonin? 

Anonymkode: c224a...ab1

Det er det jeg skrev i mitt første innlegg at jeg ikke har funnet ut av, på tross for å ha prøvd i årevis. 

Annet enn aktivitetsavpassing og unngåelse av "Mt.Everest"er, for å unngå å trigge biologisk stress og å bli "høy" på adrenalin. Stabilitet innenfor terskler gjør at jeg i det minste føler meg så bra som jeg kan gjøre, på tross for at det er noe underliggende stress. Men så var det det at livet er så full av prøvelser likevel...

Anonymkode: 5a039...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har en utmattelsessykdom. Så er jo veldig dårlig. Men det er så slitsomt da med full aktivering med angst pga dette. Men ja der er jo som du sier ikke så rart. Men skulle gjerne funnet en måte å fått roa den «angsten» på da det selvsagt gjør alt mye verre. 
Det blir bare utfordrende når man ikke kan klare hverken tanke arbeid, terapi eller fysisk eller sosial aktivitet. Som jo ville være alle de naturlige tingene å gjøre…

En annen kommentar over her beskriver det godt syns jeg 

Anonymkode: c224a...ab1

Jeg synes det har hjulpet å anerkjenne at angsten er der. "Nå kjenner jeg en klump i magen". Jeg trenger ikke å tenke på hvorfor den er der og ikke "det går bra, det går bra". Sistnevnte tror jeg at kan gjøre det verre, for da sier man på en måte til kroppen at det er noe ille der som går bra. Man vil ikke bekrefte at det faktisk er noe å være redd for. Om det gir mening. Så jeg anerkjenner at jeg merker angsten. Jeg har også sett en videre teknikk som går på å fortelle for seg selv hva slags form den har, jeg ville nok kanskje feks tenkt en kveilet piggtråd i magen, og at man skal se for seg hvilken farge den har. Alt dette er veier til å anerkjenne den, merke den og godta den. Ikke prøve febrilsk å tenke på at det ikke er noe farlig, at alle er trygge osv. Det mater den. 

Videre så prøver jeg å gjøre noe som roer meg. Ikke bare rett på TikTok som jo roer der og da. Men kanskje musikk, kikke litt ut i luften i den grad det går, deretter avlede meg litt, sitte med det litt osv i en slags rolig loop. Ikke sitte i angsten så den blir grusom, men heller ikke avlede meg såpass at den bare er satt på pause. 

Deretter er det ulike øvelser. Det er grenser for hva man orker når man er utmattet. Men pusteøvelser går alltids. Noen bevegelsesøvelser, som feks å riste kroppen eller armene. Humming. Kaldt vann i ansiktet, dytte hendene mot hverandre. Små, små ting som vekker vagusnerven litt. Det er ingen mirakelkur, men jeg forventer absolutt å bli litt og litt bedre, etterhvert som jeg blir bedre på å bruke slike øvelser. 

Anonymkode: 5e51c...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Joda jeg har prøvd både medisiner og psykolog og mere til, så det er noe annet dessverre. Jeg tror egentlig angst er feil ord, og kanskje bare de som får det på samme måte som resultatet av utmattelse forstår hva jeg mener😌 den tilstanden kompliserer hvertfall  vanlig behandling av angst, uansett. Og det er jo litt det jeg etterspør her da. Hvordan man da «behandler» det 😌

Anonymkode: c224a...ab1

Det kan lønne seg å forsøke en runde til med (andre) medisiner og psykolog. Timing har også en god del å si.

Angst er angst uansett hvilke andre sykdommer du eventuelt har i tillegg. Jeg tror ikke det er så veldig komplisert, som sagt.

Jeg har en alvorlig, fysisk sykdom selv som jeg mest antagelig kommer til å dø av. Noen av symptomene på denne overlapper med angstsymptomer. Når jeg da hadde angst så fikk jeg jo dødsangst til tusen. Kan ikke si noe annet enn at det var fryktelig. 

Jeg skal som sagt dø av dette uansett, med mindre jeg blir kjørt over av bussen eller slått ned av lynet, men jeg dør jo ikke saktere av å ha angst i tillegg. 😅 Godt å slippe å ha flere plager enn jeg må!

Anonymkode: c03c8...dec

[AnonymBruker]

Jeg tror nok de fleste kan bli friske av angst. På enkelte tror jeg det er kronisk. Jeg hatt diverse angstlidelser hele livet og aldri blitt frisk tross behandling. Man taper jo uansett ingenting på å prøve diverse behandling først. Plutselig finner du noe som hjelper.

Anonymkode: 6fc4b...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det har hjulpet å anerkjenne at angsten er der. "Nå kjenner jeg en klump i magen". Jeg trenger ikke å tenke på hvorfor den er der og ikke "det går bra, det går bra". Sistnevnte tror jeg at kan gjøre det verre, for da sier man på en måte til kroppen at det er noe ille der som går bra. Man vil ikke bekrefte at det faktisk er noe å være redd for. Om det gir mening. Så jeg anerkjenner at jeg merker angsten. Jeg har også sett en videre teknikk som går på å fortelle for seg selv hva slags form den har, jeg ville nok kanskje feks tenkt en kveilet piggtråd i magen, og at man skal se for seg hvilken farge den har. Alt dette er veier til å anerkjenne den, merke den og godta den. Ikke prøve febrilsk å tenke på at det ikke er noe farlig, at alle er trygge osv. Det mater den. 

Videre så prøver jeg å gjøre noe som roer meg. Ikke bare rett på TikTok som jo roer der og da. Men kanskje musikk, kikke litt ut i luften i den grad det går, deretter avlede meg litt, sitte med det litt osv i en slags rolig loop. Ikke sitte i angsten så den blir grusom, men heller ikke avlede meg såpass at den bare er satt på pause. 

Deretter er det ulike øvelser. Det er grenser for hva man orker når man er utmattet. Men pusteøvelser går alltids. Noen bevegelsesøvelser, som feks å riste kroppen eller armene. Humming. Kaldt vann i ansiktet, dytte hendene mot hverandre. Små, små ting som vekker vagusnerven litt. Det er ingen mirakelkur, men jeg forventer absolutt å bli litt og litt bedre, etterhvert som jeg blir bedre på å bruke slike øvelser. 

Anonymkode: 5e51c...947

Tusen takk  

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

Når alarmsystemet er i konstant beredskap er det veldig slitsomt og man blir mer utmattet. Det kjennes som angst, og man får angst for symptomene. 
 

Man må finne en balanse for hva man klarer og ikke klarer. Veien ut er ikke nødvendigvis den samme som ved annen angst, da eksponeringsterapi også gjør deg mer sliten. 
Prøv å finne måter å slappe av på for å lære kroppen at den er trygg. Høre på musikk, lese, roligere aktiviteter, skravling etc... ting som vanligvis får deg til å slappe av

Hør på yoga nidra, meditasjon eller mindfulness hver dag. Da får du en tvungen pause ( men som du ikke får dårlig samvittighet for, fordi den også er produktiv) 

Snakk med lege/ psykolog

Det er fullt mulig å bli kvitt ❤️

 

Anonymkode: 437ce...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når alarmsystemet er i konstant beredskap er det veldig slitsomt og man blir mer utmattet. Det kjennes som angst, og man får angst for symptomene. 
 

Man må finne en balanse for hva man klarer og ikke klarer. Veien ut er ikke nødvendigvis den samme som ved annen angst, da eksponeringsterapi også gjør deg mer sliten. 
Prøv å finne måter å slappe av på for å lære kroppen at den er trygg. Høre på musikk, lese, roligere aktiviteter, skravling etc... ting som vanligvis får deg til å slappe av

Hør på yoga nidra, meditasjon eller mindfulness hver dag. Da får du en tvungen pause ( men som du ikke får dårlig samvittighet for, fordi den også er produktiv) 

Snakk med lege/ psykolog

Det er fullt mulig å bli kvitt ❤️

 

Anonymkode: 437ce...9cc

Ja det er akkurat som du sier, det «kjennes» som angst og man kan ikke behandle  det på samme måte ❤️ jeg blir verre av alt jeg prøver å gjøre, så kan jo virke som hjernen og nervesystemet reagerer på alt som at det er fare. Har prøvd litt meditasjon og slikt men syns det er vanskelig når er så aktivert og ute av konsentrasjon og fokus og har masse hjernetåke. Men det er vel som du sier, slike ting man må gjøre da og håpe det begynner å virke en dag slik at systemet slutter å reagere sånn ?

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er ikke noe som heter nevro immun angst og  og for så vidt ikke psykisk angst heller. Angst er angst. Og greia med angst er nettopp det at kroppen og hodet forteller deg at du er i fare uten at du egentlig er i fare. Og angst diskriminerer ikke. Den kan ramme deg uavhengig av om du har en fysisk lidelse, en psykisk lidelse eller om du ikke har noen andre problemer i det hele tatt. så det er skremmende å lese noen av kommentarene her i tråden som helt bastant hevder at så lenge man for eksempel lever med utmattelse så er det ikke angst man kjenner på og derfor er det heller ikke vits å prøve å behandle angsten.

Anonymkode: 77fc9...c5a

Det kan godt hende det ikke er noe som heter nevro immun angst. Men det er nok tilstander som kommer av nevro immune forhold som kan ligne på angst men som kkke er angst. Hvis det gir mer mening da. Tror det er det personen prøver og få frem og også slik det oppleves

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er ikke noe som heter nevro immun angst og  og for så vidt ikke psykisk angst heller. Angst er angst. Og greia med angst er nettopp det at kroppen og hodet forteller deg at du er i fare uten at du egentlig er i fare. Og angst diskriminerer ikke. Den kan ramme deg uavhengig av om du har en fysisk lidelse, en psykisk lidelse eller om du ikke har noen andre problemer i det hele tatt. så det er skremmende å lese noen av kommentarene her i tråden som helt bastant hevder at så lenge man for eksempel lever med utmattelse så er det ikke angst man kjenner på og derfor er det heller ikke vits å prøve å behandle angsten.

Anonymkode: 77fc9...c5a

Det er forskjell på nevroimmunologisk stress og psykisk angst, jo. 

Du kan google det. AI gir et godt svar på det. 

Anonymkode: 5a039...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er forskjell på nevroimmunologisk stress og psykisk angst, jo. 

Du kan google det. AI gir et godt svar på det. 

Anonymkode: 5a039...ccc

Dette handler om at kroppen og hjernen henger tett sammen (ingen som kan noe om angst vil være uenige i det) og at betennelsesreaksjoner kan påvirke mental helse. Det kan forverre eller utløse angst. Det er fremdeles angst! Det er ikke til noen fordel hvis vi prøver å gjøre det mer komplisert eller mystisk enn det er. Behandlingen er den samme (redusere stress, leve sunt, oppsøke fastlege for terapi/medisiner).

Anonymkode: c03c8...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette handler om at kroppen og hjernen henger tett sammen (ingen som kan noe om angst vil være uenige i det) og at betennelsesreaksjoner kan påvirke mental helse. Det kan forverre eller utløse angst. Det er fremdeles angst! Det er ikke til noen fordel hvis vi prøver å gjøre det mer komplisert eller mystisk enn det er. Behandlingen er den samme (redusere stress, leve sunt, oppsøke fastlege for terapi/medisiner).

Anonymkode: c03c8...dec

Er ikke helt enig, mener fortsatt det er det underliggende som er årsak for «angsten» Som er det som må behandles. Tror ikke du har direkte erfaring med det vi snakker om her. Angst - tilnæring fungerer som sagt ikke og blir helt feil 

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Dette handler om at kroppen og hjernen henger tett sammen (ingen som kan noe om angst vil være uenige i det) og at betennelsesreaksjoner kan påvirke mental helse. Det kan forverre eller utløse angst. Det er fremdeles angst! Det er ikke til noen fordel hvis vi prøver å gjøre det mer komplisert eller mystisk enn det er. Behandlingen er den samme (redusere stress, leve sunt, oppsøke fastlege for terapi/medisiner).

Anonymkode: c03c8...dec

Men nevroimmunologisk stress som skaper angstfølelse er noe helt annet enn psykologisk angst. Det føles annerledes, selv om mange symptomer er det samme. 

På samme måte som angst må anerkjennes for det det er, så bør også de med angst anerkjenne at det finnes stress som er biologisk indusert.

For øvrig handler ikke ting om hva som er verst. Begge deler kan være like alvorlig og ille. Psykologisk angst kan faktisk tidvis være verst. Så dette er ikke en undergravelse eller en konkurranse i hvem som har det verst. Det handler bare om at forskjellene i de forskjellige lidelsene må karakteriseres og behandling riktig, som gjerne er to forskjellige måter. 

Skal du komme deg fri fra nevroimmunologisk stress som skaper angstfølelse så må man behandle den underliggende nevroimmunologiske responsen. Og her begrenser hjernen seg veldig. Hode og kropp henger sammen innenfor psykologiske lidelser, men når det er snakk om immunologi og nevrologi så har hjernen knapt noen som helst innfytelse. Har man autoimmune sykdommer så har man ikke sjanse å behandle seg frisk gjennom kognitiv terapi og antidepressiver. For det er ikke hjernen som kjører kroppen på høygir, men immunforsvaret. 

Anonymkode: 5a039...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men nevroimmunologisk stress som skaper angstfølelse er noe helt annet enn psykologisk angst. Det føles annerledes, selv om mange symptomer er det samme. 

På samme måte som angst må anerkjennes for det det er, så bør også de med angst anerkjenne at det finnes stress som er biologisk indusert.

For øvrig handler ikke ting om hva som er verst. Begge deler kan være like alvorlig og ille. Psykologisk angst kan faktisk tidvis være verst. Så dette er ikke en undergravelse eller en konkurranse i hvem som har det verst. Det handler bare om at forskjellene i de forskjellige lidelsene må karakteriseres og behandling riktig, som gjerne er to forskjellige måter. 

Skal du komme deg fri fra nevroimmunologisk stress som skaper angstfølelse så må man behandle den underliggende nevroimmunologiske responsen. Og her begrenser hjernen seg veldig. Hode og kropp henger sammen innenfor psykologiske lidelser, men når det er snakk om immunologi og nevrologi så har hjernen knapt noen som helst innfytelse. Har man autoimmune sykdommer så har man ikke sjanse å behandle seg frisk gjennom kognitiv terapi og antidepressiver. For det er ikke hjernen som kjører kroppen på høygir, men immunforsvaret. 

Anonymkode: 5a039...ccc

Helt enig med deg. Har virkelig kjent dette på kroppen selv. Du forklarer bra. 
og nettop her er det jo mange av oss sliter med å få rett hjelp, nettop pga holdninger som den du kommenterer .

Nå er det jo mange som mener at å regulere nervesystem kan påvirke immunsystemet , men det er jo igjen noe helt annet enn angst behandling og det er en komplisert prosess som går flere veier 

Anonymkode: c224a...ab1

[AnonymBruker]

Ja, jeg ble. Det tok både for mye tid og energi, så jeg bare ignorerte hele greia til slutt. Det var alt for krevende å ha dette hengende over seg.

 

Anonymkode: b4362...c61