Autisme eller sen utvikling?

[AnonymBruker]

Vi startet utredning da vår var 2.

Spekteret er jo enormt, så mange ganger er det vanskelig å fange opp.

Men jeg mistenkte autisme allerede da han var 8 måneder.

Fulgte opp i barnehagen og fikk PPT inn etter 6 mnd. Innen han var 2 var de enige om at han burde utredes og han fikk diagnosen før han fylte 3.

Han er i dag 11 år og går på spesialskole. Han var nonverbal, men vi har jobbet mye med språket. Nå er det mer selektiv mutisme da han kan prate og spørre om ting, men foretrekker å ikke prate. 

Han har full språkforståelse, kan også flytende engelsk, kan lese og skrive(men skriving er utfordrende).

Han er ellers veldig blid, hører på beskjeder og har aldri meltdowns(også jobbet iherdig med å regulere følelsene og bruke ordene når ting er vanskelig).

Han vil nok måtte bo i kommunal bolig med tilsyn, men det er ok. Han er lykkelig i sin verden og er veldig fornøyd og mellow.

Har 2 bonusbarn som er funksjonsfriske og er definitivt mer drama med dem 🫣🤭

Men de elsker hverandre og det er utrolig fint å se hvordan de koser seg sammen gjennom lek og aktiviteter ♥️🥰

Anonymkode: 4ef6f...b6a

[AnonymBruker]

Trenger slett ikke være autisme, men jeg hadde absolutt vært bekymret for utviklingen. 

En time eller to hos privat barnelege, kan ofte være nyttig for tilgang på utredning.

Anonymkode: 75187...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ett barn med autisme og ett som er "normalt". Barnet ditt høres mest ut som mitt "normale" barn. Der autisten min (Aspergers) snakket rent fra før hun kunne gå, snakket på innpust og utpust, var mitt "normale" barn sent ute med mye, og mye av det språklige kom nok pga problemer med hørsel. Vi fikk satt inn dren i begge ører, og jeg vet ikke om det var det eller bare at han trengte tid, men det normaliserte seg etter hvert, og han tok igjen sine jevnårige før skolestart.

Uansett om dette er noe eller ikke, er det bra at du har pushet på ØNH-legene, og ar barnehagen konfererer med PPT. Barnehagene er fine, de ser så mange barn gjennom mange år, og vet godt hva som er innenfor normalen og ikke.

Anonymkode: 6c2d2...d02

Aspergers er høytfungerende autisme, det merker man IKKE hos et barn på 1-2 år. 

Det TS lurer på, er nok barneautisme/autisme med utviklingsforstyrrelser.

Som flere andre her skriver, er det innenfor normalen at en 2-åring ikke snakker noe særlig, så det er språkforståelsen som høres unormalt liten ut her. Mye annet høres også normalt ut, TS, som at du synes dere har liten øyekontakt, men så nevner du en masse situasjoner der dere har god øyekontakt. Tror du kanskje blander sammen flere ting til én, og derfor legger mer i dette enn det er. Men nå skriver du jo at dere skal få hjelp, og det er bra.

PPT og å få sjekka hørselen hans skikkelig høres ut som riktig vei å gå.

Anonymkode: 65ff3...a16

[AnonymBruker]

Skjønner at du er bekymret, vi vil jo bare det beste for barna våre. Pust med magen og ta ting etterhvert. Det kan godt være hørsel, forsinket utvikling eller at han er på spekteret. Det er jo umulig å si for noen her og de pleier som oftest å vente med utredning fordi det er så store variasjoner i utvikling hos så små. Hos noen er det klart og tydelig mens hos noen er tegnene svakere. Men om det skulle vise seg at han er det så går det bra det også! Spekteret er stort, der noen er velfungerende autister som fungerer godt i hverdagen mens andre ikke er det.

Anonymkode: 8d3e9...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Har du noe dokumentasjon som støtter den påstanden? Jeg finner ingenting som støtter den når jeg søker på nettet. Jeg finner derimot at flerspråklige barn og ettspråklige barn utvikler språk likt.

Anonymkode: e924e...689

Tar av meg hatten, for det ser ut som at det er en myte jeg har falt for her! Finner heller ikke noe annet enn nettopp det du sier om at flerspråklige utviker språk likt. Beklager, jeg burde undersøkt det før jeg skrev!

Anonymkode: a93db...e1b

[smurfebuss]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Aspergers er høytfungerende autisme, det merker man IKKE hos et barn på 1-2 år. 

Det TS lurer på, er nok barneautisme/autisme med utviklingsforstyrrelser.

Som flere andre her skriver, er det innenfor normalen at en 2-åring ikke snakker noe særlig, så det er språkforståelsen som høres unormalt liten ut her. Mye annet høres også normalt ut, TS, som at du synes dere har liten øyekontakt, men så nevner du en masse situasjoner der dere har god øyekontakt. Tror du kanskje blander sammen flere ting til én, og derfor legger mer i dette enn det er. Men nå skriver du jo at dere skal få hjelp, og det er bra.

PPT og å få sjekka hørselen hans skikkelig høres ut som riktig vei å gå.

Anonymkode: 65ff3...a16

Den du siterer sammenligner TS sitt barn med sitt barn UTEN autisme, men som bare var litt treig i utviklinga. 

[AprilLudgate]

Dette kan være hørselsrelatert og/eller for eksempel nevrodivergens. 
 

Dere kan allerede nå søke om egen ressurs og plan for barnet selv om det ikke foreligger diagnose.

Ungen høres ut som han trives godt både hjemme og i barnehagen, og har godt samspill somregel.

Der er normalt for babyer/små barn å stimme - altså vifte/lage lyder etc. Men det kan og være tegn på nevrodivergens (adhd/autisme). 
 

Jeg tenker utredning, og ta ting som det kommer. Og tiltaksplan i barnehagen for ungens behov. 
 

Men viktigst: han virker som en fornøyd og trygg unge  

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aspergers er høytfungerende autisme, det merker man IKKE hos et barn på 1-2 år. 

Det TS lurer på, er nok barneautisme/autisme med utviklingsforstyrrelser.

Som flere andre her skriver, er det innenfor normalen at en 2-åring ikke snakker noe særlig, så det er språkforståelsen som høres unormalt liten ut her. Mye annet høres også normalt ut, TS, som at du synes dere har liten øyekontakt, men så nevner du en masse situasjoner der dere har god øyekontakt. Tror du kanskje blander sammen flere ting til én, og derfor legger mer i dette enn det er. Men nå skriver du jo at dere skal få hjelp, og det er bra.

PPT og å få sjekka hørselen hans skikkelig høres ut som riktig vei å gå.

Anonymkode: 65ff3...a16

Det stemmer ikke.

Vi merket dette med lyder og stimming som baby. Utredning fra 2års alder rtter ønske fra bhg.

Fikk autismediagnose før skolestart, er nå 13 år.

Regnes som såkalt «svært høytfungerende», omtales som atypisk. 

Anonymkode: d99f9...3d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det stemmer ikke.

Vi merket dette med lyder og stimming som baby. Utredning fra 2års alder rtter ønske fra bhg.

Fikk autismediagnose før skolestart, er nå 13 år.

Regnes som såkalt «svært høytfungerende», omtales som atypisk. 

Anonymkode: d99f9...3d5

Dersom det er uttalte symptomer før tre års alder, vil ikke Asperger være riktig diagnose. Sånn i henhold til diagnosekriteriene i ICD-10.

Mer subtile trekk som litt stimming og en viss grad av sosial annerledeshet m.m kan nok være synlig om man er oppmerksom. 

Anonymkode: 75187...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dersom det er uttalte symptomer før tre års alder, vil ikke Asperger være riktig diagnose. Sånn i henhold til diagnosekriteriene i ICD-10.

Mer subtile trekk som litt stimming og en viss grad av sosial annerledeshet m.m kan nok være synlig om man er oppmerksom. 

Anonymkode: 75187...ff1

Jeg ble nettopp utredet som voksen og det var et kriterie at symptomene hadde vært til stede siden før 3 års alder?

Anonymkode: efd98...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ble nettopp utredet som voksen og det var et kriterie at symptomene hadde vært til stede siden før 3 års alder?

Anonymkode: efd98...620

Ikke for Asperger, nei. For barneautisme er det et kriterium.

( https://www.autismesiden.no/page.aspx?id=29 , https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom )

(Men det er etter hvert en del klinikere som praktiserer kriterier fra DCM eller ICD-11, hvor grensene er mindre rigide og man ikke bruker Asperger som begrep).

Anonymkode: 75187...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Om det skulle vært autisme må det være to ting som er gjennomgripende til stede, og det ene er repetitiv atferd (som stimming - vet ikke om det er det han gjør med hendene?) og det andre er særinteresser. Har han stor interesse for en type leke? Og hvordan leker han i såfall med de? Ofte bruker de leker på litt andre måter, som f.eks. å sortere eller å snurre på hjulene på biler. 
 

i og med at han ikke forstår så godt heller, så høres det ut som det er en språklig forsinkelse. Dette kan jo igjen gå utover det sosiale f.eks.. men det trenger jo ikke å være autisme heller. Men om du føler at det er noe som ikke stemmer, så stå på ditt.

 det vil nok ta litt tid før ppt kommer på banen og man evt får en utredning om de synes at det trengs. 

lykke til!

Anonymkode: 94b75...cbd

Takk for svar! Han pleier å vifte med hendene når han blir glad/gira ( hand flapping). Det skjer kun når han ser noe han elsker, f. Eks det kommer noe på tv'n; baba black sheep eller animal kids. Da blir han skikkelig glad. Men til vanlig gjør han ikke det. Jeg har også sett at han rocker med føttene side til side når han ser noe på tv. Dette er ting han ellers ikke gjør til vanlig. 

Han leker med forskjellige ting. Han elsker dyrfigurer, abc, tall, biler osv.. kan ikke se at han liker en type leker noe særlig. Sorterer ikke lekene på en spesiell måte. Han leker og kaster de til slutt før han plukker opp noe annet. Snurrer ikke på hjulene på bilene. Det han derimot gjør er at han vil at jeg skal leke med lekene f . Eks han vil se meg leke med bilen eller vil at jeg skal ta frem kua og lage Moo Moo lyd. Da sier jeg f. Eks " kua si sier?" Og stopper. Da han ser på meg i øynene og venter på at jeg skal si " Mooo".  Da smiler han skikkelig og vil at jeg skal fortsette.  

Når har barnehagen fått PPT inn i bildet, så håper det skjer noe for jeg er skikkelig bekymret. 

Anonymkode: 33027...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min var slik , helt frisk tenåring i dag, han begynte og snakke masse etter fylte 2 og snakket rent når han var 2,5 år

Anonymkode: 10d01...e54

Åååh 😭😭😭❤️ gjorde han alle de tingene jeg nevnte i innlegget? 

Anonymkode: 33027...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har ett barn med autisme og ett som er "normalt". Barnet ditt høres mest ut som mitt "normale" barn. Der autisten min (Aspergers) snakket rent fra før hun kunne gå, snakket på innpust og utpust, var mitt "normale" barn sent ute med mye, og mye av det språklige kom nok pga problemer med hørsel. Vi fikk satt inn dren i begge ører, og jeg vet ikke om det var det eller bare at han trengte tid, men det normaliserte seg etter hvert, og han tok igjen sine jevnårige før skolestart.

Uansett om dette er noe eller ikke, er det bra at du har pushet på ØNH-legene, og ar barnehagen konfererer med PPT. Barnehagene er fine, de ser så mange barn gjennom mange år, og vet godt hva som er innenfor normalen og ikke.

Anonymkode: 6c2d2...d02

Takk for info, det gir meg håp 😭❤️ håper virkelig han er normal. 

Kontaktperson hans tok meg veldig seriøs da jeg fortalte henne om at han ikke kan snakke. Pleier ofte å ringe henne for å spørre hvordan hans var. Så nå håper jeg at PPT gjør noe og gir meg noen konkrete svar! 

Anonymkode: 33027...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Væske i ørene kan komme og gå. Det kan og være vanskelig å se på små barn. Så begge deler kan stemme.

Anonymkode: d2c98...ae2

Ble helt forvirret. Skjønner ikke helt hva jeg skal tro. Får bare vente og se hva ahus sier. 

Anonymkode: 33027...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Høres ut som det er noe og kan godt være spektret han er på, men man ka uansett klare seg fint med en diagnose også! Særlig om man får hjelp tidlig. Kan være lurt å forsøke å få flere barn kjapt så han får en han kan strekke seg etter. Er du og far godt opp i åra? Eller har adhd/autisme i slekta? Husk å be de ta gen sjekk av han også! 

Anonymkode: 954a1...029

Han har en lillesøster som fyller 1 år nå snart. Hun er derimot helt motsatt av han. Hun er skikkelig sosial, aktiv og legger merke til alt som skjer rundt henne. Hun har begynt å si " hei" og " nei". Jeg blir redd tanken om å få flere barn, tenk om de andre også blir sånne?!  Mannen vil ha flere. Får se hva som skjer. Jeg har en kusine på mors side som har autisme, ekstrem autisme. Hun kan ikke snakke, og skader seg selv og andre. Når jeg tenker på autisme, dukker hun opp i tankene mine og da blir jeg gal.  Vil ikke at barnet skal lide som henne 😭😭😭😭

Anonymkode: 33027...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Min autist er bare utpreget sta og lar seg ikke kue, hennes sær interesser er mennesker og sosiale aktivitet og sminke, kan være ganske vanskelig å oppdage på mange særlig jenter. Hu tolker språket veldig direkte og tenker ikke særlig abstrakt 

Anonymkode: 954a1...029

Hadde hun noen andre symptomer?

Anonymkode: 33027...6a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Tårene renner mens jeg skriver dette innlegget. Skjønner ikke helt om jeg har gjort noe galt når det gjelder gode gutten min. Han var en rainbow baby. Mistet mange før han, fjernet eggleder, keisersnitt .. Måtte gå gjennom mye før han ble født.

Gode gutten min har bursdag i morgen, fyller 2 år, og her sitter jeg med mange spørsmål i hodet. 

- Gutten min har null språk ( aldri hatt noen ord. Ikke sagt mamma eller pappa. Hører han bare lager HMMM lyder). Om han vil ha noe så drar han meg i hånda til tingen han vil ha og ser meg I øynene. Peker altså ikke. 

- vifter med hendene når han blir glad eller ser noe han liker. Dette har han begynt med for noen måneder siden.

- rocking med føttene til side til side. Det gjør han når han ser noe på tv eller ser på han liker, ellers ikke. Og med hodet fram og tilbake når han var baby hver gang han hørte på sangene han elsket. Trodde han på en måte danset. 

- han forstår veldig lite ( han forstår for eksempel "strawberry ", " yummy yummy melk",  da kommer han bort til meg.  Han forstår også når jeg nevner navn på de forskjellige dyrene. Da sier jeg for eksempel " hva sier en ku", da ser han meg I øynene og venter på at jeg skal lage Moo Moo lyd og smiler skikkelig. 

- peker ikke. Aldri gjort det. Vi leser masse, og han bruker min finger til å peke i bøkene. Han blar ellers selv i bøkene. Prøvde å sette fingeren hans på boka for å lære han å peke, men det liker han ikke. Han blir sur og drar hånda si tilbake. 

- Lite øyekontakt. Han har god øyekontakt når jeg leser, synger, eller lager dyrelyder, når leker med han (da ser han ganske nøye på meg) og når han sitter i spisestolen sin mens jeg snakker til han. 

- klapper veldig lite med hendene ( begynte å klappe da han var 22 måneder). Han klapper når han vil det, helst når han skal spiser eller etter at han har spist. Han bryr seg ikke når jeg klapper for han. 

- trygger på teppet sitt. Han har 2 tepper som han elsker til månen og tilbake. Ene ligger i barnehagen og den andre ligger i senga. Han tygger ikke på andre tepper. Han tygget også på genseren sin. Nå er jeg usikker på om det kan være på grunn av tennene som kommer ut?!

- Han hører ikke etter. Han forstår for eksempel ikke når jeg sier " hvor er flaska di", " hent boka" " hent sko" " lukke døra" " når skal vi spise" osv ..  vet ikke om han ignorer meg eller om han ikke forstår. Han forstår der imot når jeg sier " hvor er sauen? " " hvor er kua?" " hvor er katten". Da ser han ned på gulvet for å finne de forskjellige dyrfigurere jeg nevner og hender de til meg.

Han er ellers en blid og søt gutt. Ønsker hudkontakt, vil ha masse kos, gir kos når man spør om det, liker å leke med meg og andre ( viser interesse og ønsker å fortsette med leken når han ser at jeg slutter), henter leker for å vise meg, elsker å lese bøker ( han liker å bruke fingeren min til å leke), han oppsøker meg når han blir lei seg eller vil ha noe), elsker å være ute (henter jakken sin og lua), hender noen ganger at han åpner døra og går ut alene (jeg står så klart og ser han uten at jeg lar han skjønne at jeg ser han), da går han ut og kommer fort tilbake når fryser eller faller),  passer skikkelig på når han skal ned og opp i trappene ( han blir redd hvis han mister balansen eller skjønner at nå faller han. Kan nesten ikke huske at noen gang har falt helt ordentlig og skadet seg), elsker å leke med katten( katten blir noen ganger litt aggressiv og prøver å bite han. Da skjønner han det og trekker seg tilbake, ergo blir redd.), må absolutt være med meg når jeg skal på do (begynner å gråte når han ser at jeg forlater han).. Henter bøkene sine til meg for å lese sammen med meg, han samarbeider når han skal skifte klær eller bleie. 

Det er noen dager hvor det er veldig vanskelig å få kontakt med han, han ignorer meg helt ( ser ikke på meg engang og hører ikke etter). Andre ganger viser han interesse og gir god øyekontakt og smiler, vil leke osv..

Jeg har vært i kontakt med både fastlegen, helsestasjon og barnehagen.

Har maset skikkelig på fastlegen (hun mente at han var for liten og at jeg måtte vente litt. Jeg nektet å vente fordi jeg så ingen endringer. Til slutt måtte fastlegen høre på meg. Vi ble enige om at vi måtte sjekke hørselen, og han ble henvist til øre nese hals avdeling.  Han har hatt øre infeksjon 6-7 ganger i løpet av 1 år, og tenkte kanskje han hørte litt dårlig.

På øre, nese og hals avdeling sa legen at han har væske i mellomøret på høyre side, helt tett og at vi må ta en hørseltest test. Noen uker etter det var vi på hørseltest og her skulle hørselen testes med OAE (otoakustiske emisjoner, objektiv hørselstest, og gjennomføres ved at en liten propp føres inn i barnets øre.). Gutten nektet å få noe i øret og skreik som bare det. Prøvde å sette den inn på høyre side men da sa hun at det var helt tett og at man kunne ikke teste på denne siden. Vi måtte til slutt avsluttet hørselstesten. Ble etter noen minutter sendt tilbake til legen igjen. Denne gangen var det en annen lege. Fortalte han at det ikke var lett å gjennomføre en hørseltest. Han tok da en titt på ørene og han mente at det ikke var noe væske i mellomøret.  Jeg fikk helt sjokk. Tenkte hva i alle dager er dette her for noen. Både han vi møtte første gang og hun som skulle ta en hørseltest mente det var væske i mellomøret på høyresiden og han siste sa at han ikke kunne se noe. Jeg fortalte han hva de andre sa. Da ble han nesten litt fornærmet og prøvde å titte igjen. Denne gangen  sa han at han ikke var helt sikker men at han ikke kunne se noe i øret hans. Han ble henvist til ahus for å sjekke hørsel og vi venter nå på å få time. 

Helsesykepleier har alltid vært skikkelig rar. Hun hører på bekymringene mine uten å gi meg noen ordentlig svar. Hun virket ihvertfall ikke bekymret. 

Han startet i barnehagen i desember 2025. Til barnehagen fortalte jeg kun om at han ikke har noe språk. Nevnte ellers ikke de andre tingene. Poenget var at jeg ville se om de kunne se det jeg så. Det gikk jo noen uker før de begynte å reagere. Kontaktpersonen hans er spesialpedagog. Hun fulgte ganske nøye på hva han gjorde. Rett før påsken sa hun at hun ville snakke PPT om han og hun trengte fullmakt. Hun sa at han har språkforsinkelse, og at det var vanskelig å forstå han.  Jeg prøvde å spørre henne om hvorfor hun mente det og til det sa hun bare at vi tar det etter påsken fordi hun må snakke med PPT, hun ville sikkert ha bedre svar etter å ha snakket med PPT mente hun. Jeg ga selvfølgelig fullmakt. 

Nå sitter jeg her og er skikkelig bekymret. Tenk om det er noe med han. Har googlet masse og alt jeg får opp er autisme. Ikke at sykdommen kommer til å endre min kjærlighet for han, men bare veldig redd for det ukjente. 

Noen som kjenner seg igjen i alt dette og likevel gått bra? 

 

Anonymkode: 33027...6a0

Vårt barn fikk ikke en autisme diagnose før h*n var fem år fordi h*n ikke falt under de typiske autisme tegnene som manglende øyekontakt og fysisk kontakt.

Siste året i barnehagen ble PPT involvert og barnet fikk 14 timer spes ped i uken og utviklingen til barnet var kjempe positiv.

Nå går barnet i 2 klasse, har 1/1 assistent og trives på skolen.

Vi har søkt om spesialklasse/skole men ser ikke ut til at det blir innvilget med det første.

Anonymkode: bf616...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Tårene renner mens jeg skriver dette innlegget. Skjønner ikke helt om jeg har gjort noe galt når det gjelder gode gutten min. Han var en rainbow baby. Mistet mange før han, fjernet eggleder, keisersnitt .. Måtte gå gjennom mye før han ble født.

Gode gutten min har bursdag i morgen, fyller 2 år, og her sitter jeg med mange spørsmål i hodet. 

- Gutten min har null språk ( aldri hatt noen ord. Ikke sagt mamma eller pappa. Hører han bare lager HMMM lyder). Om han vil ha noe så drar han meg i hånda til tingen han vil ha og ser meg I øynene. Peker altså ikke. 

- vifter med hendene når han blir glad eller ser noe han liker. Dette har han begynt med for noen måneder siden.

- rocking med føttene til side til side. Det gjør han når han ser noe på tv eller ser på han liker, ellers ikke. Og med hodet fram og tilbake når han var baby hver gang han hørte på sangene han elsket. Trodde han på en måte danset. 

- han forstår veldig lite ( han forstår for eksempel "strawberry ", " yummy yummy melk",  da kommer han bort til meg.  Han forstår også når jeg nevner navn på de forskjellige dyrene. Da sier jeg for eksempel " hva sier en ku", da ser han meg I øynene og venter på at jeg skal lage Moo Moo lyd og smiler skikkelig. 

- peker ikke. Aldri gjort det. Vi leser masse, og han bruker min finger til å peke i bøkene. Han blar ellers selv i bøkene. Prøvde å sette fingeren hans på boka for å lære han å peke, men det liker han ikke. Han blir sur og drar hånda si tilbake. 

- Lite øyekontakt. Han har god øyekontakt når jeg leser, synger, eller lager dyrelyder, når leker med han (da ser han ganske nøye på meg) og når han sitter i spisestolen sin mens jeg snakker til han. 

- klapper veldig lite med hendene ( begynte å klappe da han var 22 måneder). Han klapper når han vil det, helst når han skal spiser eller etter at han har spist. Han bryr seg ikke når jeg klapper for han. 

- trygger på teppet sitt. Han har 2 tepper som han elsker til månen og tilbake. Ene ligger i barnehagen og den andre ligger i senga. Han tygger ikke på andre tepper. Han tygget også på genseren sin. Nå er jeg usikker på om det kan være på grunn av tennene som kommer ut?!

- Han hører ikke etter. Han forstår for eksempel ikke når jeg sier " hvor er flaska di", " hent boka" " hent sko" " lukke døra" " når skal vi spise" osv ..  vet ikke om han ignorer meg eller om han ikke forstår. Han forstår der imot når jeg sier " hvor er sauen? " " hvor er kua?" " hvor er katten". Da ser han ned på gulvet for å finne de forskjellige dyrfigurere jeg nevner og hender de til meg.

Han er ellers en blid og søt gutt. Ønsker hudkontakt, vil ha masse kos, gir kos når man spør om det, liker å leke med meg og andre ( viser interesse og ønsker å fortsette med leken når han ser at jeg slutter), henter leker for å vise meg, elsker å lese bøker ( han liker å bruke fingeren min til å leke), han oppsøker meg når han blir lei seg eller vil ha noe), elsker å være ute (henter jakken sin og lua), hender noen ganger at han åpner døra og går ut alene (jeg står så klart og ser han uten at jeg lar han skjønne at jeg ser han), da går han ut og kommer fort tilbake når fryser eller faller),  passer skikkelig på når han skal ned og opp i trappene ( han blir redd hvis han mister balansen eller skjønner at nå faller han. Kan nesten ikke huske at noen gang har falt helt ordentlig og skadet seg), elsker å leke med katten( katten blir noen ganger litt aggressiv og prøver å bite han. Da skjønner han det og trekker seg tilbake, ergo blir redd.), må absolutt være med meg når jeg skal på do (begynner å gråte når han ser at jeg forlater han).. Henter bøkene sine til meg for å lese sammen med meg, han samarbeider når han skal skifte klær eller bleie. 

Det er noen dager hvor det er veldig vanskelig å få kontakt med han, han ignorer meg helt ( ser ikke på meg engang og hører ikke etter). Andre ganger viser han interesse og gir god øyekontakt og smiler, vil leke osv..

Jeg har vært i kontakt med både fastlegen, helsestasjon og barnehagen.

Har maset skikkelig på fastlegen (hun mente at han var for liten og at jeg måtte vente litt. Jeg nektet å vente fordi jeg så ingen endringer. Til slutt måtte fastlegen høre på meg. Vi ble enige om at vi måtte sjekke hørselen, og han ble henvist til øre nese hals avdeling.  Han har hatt øre infeksjon 6-7 ganger i løpet av 1 år, og tenkte kanskje han hørte litt dårlig.

På øre, nese og hals avdeling sa legen at han har væske i mellomøret på høyre side, helt tett og at vi må ta en hørseltest test. Noen uker etter det var vi på hørseltest og her skulle hørselen testes med OAE (otoakustiske emisjoner, objektiv hørselstest, og gjennomføres ved at en liten propp føres inn i barnets øre.). Gutten nektet å få noe i øret og skreik som bare det. Prøvde å sette den inn på høyre side men da sa hun at det var helt tett og at man kunne ikke teste på denne siden. Vi måtte til slutt avsluttet hørselstesten. Ble etter noen minutter sendt tilbake til legen igjen. Denne gangen var det en annen lege. Fortalte han at det ikke var lett å gjennomføre en hørseltest. Han tok da en titt på ørene og han mente at det ikke var noe væske i mellomøret.  Jeg fikk helt sjokk. Tenkte hva i alle dager er dette her for noen. Både han vi møtte første gang og hun som skulle ta en hørseltest mente det var væske i mellomøret på høyresiden og han siste sa at han ikke kunne se noe. Jeg fortalte han hva de andre sa. Da ble han nesten litt fornærmet og prøvde å titte igjen. Denne gangen  sa han at han ikke var helt sikker men at han ikke kunne se noe i øret hans. Han ble henvist til ahus for å sjekke hørsel og vi venter nå på å få time. 

Helsesykepleier har alltid vært skikkelig rar. Hun hører på bekymringene mine uten å gi meg noen ordentlig svar. Hun virket ihvertfall ikke bekymret. 

Han startet i barnehagen i desember 2025. Til barnehagen fortalte jeg kun om at han ikke har noe språk. Nevnte ellers ikke de andre tingene. Poenget var at jeg ville se om de kunne se det jeg så. Det gikk jo noen uker før de begynte å reagere. Kontaktpersonen hans er spesialpedagog. Hun fulgte ganske nøye på hva han gjorde. Rett før påsken sa hun at hun ville snakke PPT om han og hun trengte fullmakt. Hun sa at han har språkforsinkelse, og at det var vanskelig å forstå han.  Jeg prøvde å spørre henne om hvorfor hun mente det og til det sa hun bare at vi tar det etter påsken fordi hun må snakke med PPT, hun ville sikkert ha bedre svar etter å ha snakket med PPT mente hun. Jeg ga selvfølgelig fullmakt. 

Nå sitter jeg her og er skikkelig bekymret. Tenk om det er noe med han. Har googlet masse og alt jeg får opp er autisme. Ikke at sykdommen kommer til å endre min kjærlighet for han, men bare veldig redd for det ukjente. 

Noen som kjenner seg igjen i alt dette og likevel gått bra? 

 

Anonymkode: 33027...6a0

Først: autisme er IKKE en sykdom.

Det er absolutt mye som minner om autistisk fungering hos din sønn. Og det er godt å høre om en pedleder som faktisk hoøder seg innenfor sitt mandat, og ikke uttaler seg om annet enn det som er hennes fagområde. 

To: Ikke les skrekkhistorier om autisme. Søk opp nevromangfoldvennlig info, som forteller om autistisk FUNGERING, og ikle hvor vanskelig det er å få ungen til å bli noe annet enn den er. 

Tre: dette går kjempefint. Autisme er annerledes enn allistisk (ikke-autistisk) fungering, men ikke noe hokus pokus. Læringskurven vil være bratt, og du vil kunne få endret det meste av perspektiver på livet, men det går brq med dere ☺️

Fire: Er barnet ditt autistisk, så er det det. Styr unna ABA/EIBI

Anonymkode: 64489...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg forstår at du er bekymret. Jeg ville bare si at autisme er et vidt spekter, så om han skulle ha det (og det er det absolutt ikke sikkert at han har) så kan han likevel ha et veldig godt liv. Jeg feks har autisme, er 40 år og har barn og jobb. 

Men gutten din er fortsatt veldig liten. Å flakse med hendene osv er helt vanlig for så små barn og trenger ikke være tegn på autisme. At han vil ha kos tenker jeg og er positivt. Jeg ville evt hørt med fastlegen eller helsestasjonen igjen om ører og hørsel om det ikke blir bedre. Veldig fint at barnehagen vil involvere ppt. 

Anonymkode: efd98...620

Takk for svar! Setter stor pris på det!! 

Godt å se at du fungerer og har ett godt liv. Hva var/er dine symptomer? 

Hand flapping bekymrer meg mest egentlig. Alle videoer av autister viser hand flapping. Jeg blir helt gal, begynner nesten å svette av angst hver gang jeg ser at hand flapping kan være et symptom på autisme 😭😭

Anonymkode: 33027...6a0