Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen hadde en såkalt «lykkelig skilsmisse». Der fikk flere måneder fra vi ble enige om skilsmisse, til vi flyttet hver for oss. Vi har aldri kranglet, diskutert oss greit gjennom alle uenigheter og samarbeider godt i dag. 
 

Sett i etterpåklokskapens lys ville jeg aldri anbefale noen å trekke en skilsmisse ut på denne måten. Det er seigpining. Og stemningen blir dårligere og dårligere jo lengre man holder ut en sånn limbo-fase. Det er greit å la de det gå noen uker så evt barn kan få litt tid til å venne seg til tanken. Men ut over det er det bedre å komme seg videre i livet. Det er også lettere å bevare vennskapet når man ikke fastholder en nærhet og en boform som ikke passer med status i relasjonen lenger. 

Anonymkode: 4f490...131

Ja, jeg skjønner jo egentlig hva du sier her. Jeg kan se for meg muligheten at det kan gå i den retningen. Takk for innlegg. 

Anonymkode: 1985b...456

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi bor vel i realiteten fortsatt sammen, selv om vi ikke er kjærester. Men i grunn litt uavklart rundt dette, men kort fortalt har han sagt at han ikke ønsker å fortsette å være i et forhold med meg. Vi er gode venner, har barn sammen, og ingen har vel ikke orket å ta tak og ta neste steg. Har barn som vi ikke ønsker å ha annenhver uke. 

Men på et vis fungerer familielivet, vi har vært sammen over 20 år så kjenner hverandre godt og fungerer bra sammen. Og er nok litt «avhengige» av hverandre også. 
Har ikke hatt noen prat om hva vi gjør hvis den andre møter noen andre, men ingen er nok helt der ennå. 
Deler seng, ikke noe sex eller nærhet, folk rundt tror nok vi er et par. 

Anonymkode: e19fb...a1b

Kan jeg spørre hvordan dette føles for deg? Det er mannen min som er i dine sko. 

Anonymkode: 1985b...456

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ja, det forstår jeg. Er virkelig ingen selvfølge å møte noen som aksepterer at man bor med eksen. 
 

Men jeg regner med vi kommer til å bo sammen bare til datteren flytter ut, og kan heller fokusere mer på evt ny partner etter det. 

Anonymkode: 1985b...456

Har dere tenkt fortelle henne sannheten? At det er slutt? eller skal dere holde eventuelle nye kjærester/dater skjult?

Hva om hun ønsker bo hjemme i studietiden? 

Anonymkode: d9fd7...2f4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 10.27):

Hei! 
 

Er det noen her som har erfaring med å bo sammen over tid som venner etter brudd, og vil fortelle om hvordan det oppleves? Gjerne nevn om det er barn involvert eller ei.

Altså som en alternativ familieløsning på sikt. 

Anonymkode: 1985b...456

Det blir nok for belastende for dem

Anonymkode: 58d16...e29

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 10.27):

Hei! 
 

Er det noen her som har erfaring med å bo sammen over tid som venner etter brudd, og vil fortelle om hvordan det oppleves? Gjerne nevn om det er barn involvert eller ei.

Altså som en alternativ familieløsning på sikt. 

Anonymkode: 1985b...456

Jeg kjenner et par som har levd som venner nå i over 3 år. Det er barn involvert, men de var tenåringer da bruddet var et faktum. Virker som at det fungerer greit, men jeg vet at den ene parten vil ha et nytt forhold, noe som vanskeliggjøres av at de fremdeles bor sammen. 

Anonymkode: 3df14...3d7

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 10.27):

Hei! 
 

Er det noen her som har erfaring med å bo sammen over tid som venner etter brudd, og vil fortelle om hvordan det oppleves? Gjerne nevn om det er barn involvert eller ei.

Altså som en alternativ familieløsning på sikt. 

Anonymkode: 1985b...456

Det hadde vært helvete på jord med 2 av mine ekser. Den ene holdt på å drepe meg og barna, den andre drev med psykisk vold.

Når det gjelder de 2 siste eksene jeg har hatt de siste 10 årene så hadde det nok funket fint.

Kommer ann på relasjonen!!!

Anonymkode: d1fde...68e

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har dere tenkt fortelle henne sannheten? At det er slutt? eller skal dere holde eventuelle nye kjærester/dater skjult?

Hva om hun ønsker bo hjemme i studietiden? 

Anonymkode: d9fd7...2f4

Ja, vi har tenkt å fortelle henne sannheten. Men kjærester har vi snakket om å vente litt med å introdusere (hvis noen kjæreste vil være med på dette opplegget da). Hvis hun vil bo hjemme under studietiden flytter vi nok kanskje hvert til vårt før det, hvis vi ikke trives utrolig godt da. 

Anonymkode: 1985b...456

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det hadde vært helvete på jord med 2 av mine ekser. Den ene holdt på å drepe meg og barna, den andre drev med psykisk vold.

Når det gjelder de 2 siste eksene jeg har hatt de siste 10 årene så hadde det nok funket fint.

Kommer ann på relasjonen!!!

Anonymkode: d1fde...68e

Ja, det har du nok helt rett i. 

Anonymkode: 1985b...456

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kjenner et par som har levd som venner nå i over 3 år. Det er barn involvert, men de var tenåringer da bruddet var et faktum. Virker som at det fungerer greit, men jeg vet at den ene parten vil ha et nytt forhold, noe som vanskeliggjøres av at de fremdeles bor sammen. 

Anonymkode: 3df14...3d7

Godt å høre at det er noen som har klart det fint så lenge. Jeg skjønner der kompliserer ting med ny partner involvert. 

Anonymkode: 1985b...456

Skrevet (endret)

Angrer sånn på at vi ikke lagde en skriftlig avtale om hvis vi skal bo sammen med barn så skal vi ikke date andre! Det var det som ødela for min del! Da er det bedre at den parten som vil finne seg ny, flytter ut. Nå kan jeg ikke vente til han flytter ut, før gikk det helt fint og vi hadde veldig god tone.

Men av praktiske ting er blir det veldig vanskelig hvis han skal flytte ut de neste månedene, så det er litt surt! 

Endret av pippeli
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, vi har tenkt å fortelle henne sannheten. Men kjærester har vi snakket om å vente litt med å introdusere (hvis noen kjæreste vil være med på dette opplegget da). Hvis hun vil bo hjemme under studietiden flytter vi nok kanskje hvert til vårt før det, hvis vi ikke trives utrolig godt da. 

Anonymkode: 1985b...456

Er det økonomiske grunner til at dere ønsker bo sammen videre, eller er det for hennes del? 

Det er ulikt hvordan tenåringer tenker. Noen reagerer veldig negativt på det å måtte forholde seg til to hjem, mens andre vil reagere negativt på å vite at de er eneste grunnen til at foreldrene bor sammen.  

For potensielle nye kjærester så vil det nok fremstå mer som dere er i ett åpent forhold, enn at dere bor i ett kollektiv med eksen. 

Anonymkode: d9fd7...2f4

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 22.24):

Kan jeg spørre hva som ble den største utfordringen for dere? 

Anonymkode: 1985b...456

Vi har tre gutter tett i tett. og det var mye høyt og lavt . Jeg var mye alene med dem og sliten. Så viste det seg at mannen hadde forelsket seg i ei yngre som var ny på jobben hans. ( dette benektet han) men jeg fant det ut og han fortsatte å benekte. 
Han prøvde å kutte henne ut å få til oss 

men merke at han egentlig synes jeg var i veien og merket han ikke lengre elsket meg men kunn tenkte på henne. 
vi dro på ferie med barna men han snakket ikke med meg men kun barna ellers var han opptatt med telefonen. Og skrev mye meldinger . Jeg måtte ut av det. 
 

 

Anonymkode: 2621e...a1f

Skrevet

Jeg bodde med eksen i et halvt år før jeg fikk flyttet. Han håpet jo på at jeg skulle ombestemme meg og dermed nektet meg å ta med barna et annet sted. 

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 10.27):

Hei! 
 

Er det noen her som har erfaring med å bo sammen over tid som venner etter brudd, og vil fortelle om hvordan det oppleves? Gjerne nevn om det er barn involvert eller ei.

Altså som en alternativ familieløsning på sikt. 

Anonymkode: 1985b...456

Et foreldrepar i klassen til barnet mitt gjorde det slutt for 7 år siden, og bor fortsatt sammen. De har to barn, for et par år siden kjøpte de seg nytt hus sammen, selvsagt med hvert sitt soverom, og dette nye også hvert sitt bad (barna har selvsagt tilgang til begge). Har ikke vært noen problemer med nye kjærester, mor i forholdet har hatt to kjærester i løpet av disse årene, men da møtes de ute eller hos ham, eller dra på ferie sammen, de sitter ikke alle tre voksne i sofaen sammen hjemme og glor liksom. Den siste av de to kjærestene er hun fortsatt sammen med.

Et annet ekspar jeg kjenner til, men ikke kjenner personlig, kjøpte to rekkehus-leiligheter vegg i vegg etter bruddet, og åpnet veggen mellom to av soverommene så ungen har et kjempestort rom, med to dører, til hver boenhet. 

 

Anonymkode: 7023a...9fd

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kan jeg spørre hvordan dette føles for deg? Det er mannen min som er i dine sko. 

Anonymkode: 1985b...456

Det har vært litt varierende selvsagt, men akkurat nå føles det helt greit. Det er på en måte formidlet og avklart at han ikke ønsker noe mer, og forløplig har jeg tatt et valg å fortsette å bo sammen for barna og familien. Kan ikke si hvor lenge dette kommer til å vare, kan hende vi endrer retning etterhvert. Men akkurat nå er jeg ikke klar til å starte for meg selv, dele barn, dårlige økonomi, være alene i foreldrerollen osv. Men har generelt vært mye, både jobb og privat, så trenger hente energi og komme meg også. 
 

Vi har det generelt fint sammen da, samarbeider fint sammen om barna, har det hyggelig og morsomt sammen. Han er jo et sett min beste venn, og har kjent hverandre og vært sammen over halve livet vårt. 

Anonymkode: e19fb...a1b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det har vært litt varierende selvsagt, men akkurat nå føles det helt greit. Det er på en måte formidlet og avklart at han ikke ønsker noe mer, og forløplig har jeg tatt et valg å fortsette å bo sammen for barna og familien. Kan ikke si hvor lenge dette kommer til å vare, kan hende vi endrer retning etterhvert. Men akkurat nå er jeg ikke klar til å starte for meg selv, dele barn, dårlige økonomi, være alene i foreldrerollen osv. Men har generelt vært mye, både jobb og privat, så trenger hente energi og komme meg også. 
 

Vi har det generelt fint sammen da, samarbeider fint sammen om barna, har det hyggelig og morsomt sammen. Han er jo et sett min beste venn, og har kjent hverandre og vært sammen over halve livet vårt. 

Anonymkode: e19fb...a1b

Dette var egentlig betryggende å høre. At man kan sette trygghet og vennskap i fokus. At man klarer det.

Anonymkode: 1985b...456

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Et foreldrepar i klassen til barnet mitt gjorde det slutt for 7 år siden, og bor fortsatt sammen. De har to barn, for et par år siden kjøpte de seg nytt hus sammen, selvsagt med hvert sitt soverom, og dette nye også hvert sitt bad (barna har selvsagt tilgang til begge). Har ikke vært noen problemer med nye kjærester, mor i forholdet har hatt to kjærester i løpet av disse årene, men da møtes de ute eller hos ham, eller dra på ferie sammen, de sitter ikke alle tre voksne i sofaen sammen hjemme og glor liksom. Den siste av de to kjærestene er hun fortsatt sammen med.

Et annet ekspar jeg kjenner til, men ikke kjenner personlig, kjøpte to rekkehus-leiligheter vegg i vegg etter bruddet, og åpnet veggen mellom to av soverommene så ungen har et kjempestort rom, med to dører, til hver boenhet. 

 

Anonymkode: 7023a...9fd

Takk! Det var gode eksempler. Jeg ønsker vi klarer det like godt som foreldreparet i klassen til barnet ditt. 

Anonymkode: 1985b...456

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vi har tre gutter tett i tett. og det var mye høyt og lavt . Jeg var mye alene med dem og sliten. Så viste det seg at mannen hadde forelsket seg i ei yngre som var ny på jobben hans. ( dette benektet han) men jeg fant det ut og han fortsatte å benekte. 
Han prøvde å kutte henne ut å få til oss 

men merke at han egentlig synes jeg var i veien og merket han ikke lengre elsket meg men kunn tenkte på henne. 
vi dro på ferie med barna men han snakket ikke med meg men kun barna ellers var han opptatt med telefonen. Og skrev mye meldinger . Jeg måtte ut av det. 
 

 

Anonymkode: 2621e...a1f

Det skjønner jeg veldig godt. Det er ikke godt når dynamikken blir slik. Takk for at du delte. 

Anonymkode: 1985b...456

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 2.4.2026 den 9.08):

Er det økonomiske grunner til at dere ønsker bo sammen videre, eller er det for hennes del? 

Det er ulikt hvordan tenåringer tenker. Noen reagerer veldig negativt på det å måtte forholde seg til to hjem, mens andre vil reagere negativt på å vite at de er eneste grunnen til at foreldrene bor sammen.  

For potensielle nye kjærester så vil det nok fremstå mer som dere er i ett åpent forhold, enn at dere bor i ett kollektiv med eksen. 

Anonymkode: d9fd7...2f4

Det er egentlig både økonomiske årsaker og for barnets del, men også mye fordi vi trives godt sammen og fungerer godt sammen. Begge ønsker å bo sammen. 
 

Og ja, det vil nok være vanskelig med nye kjærester. Men å få ny kjæreste er ikke det viktigste. 

Anonymkode: 1985b...456

AnonymBruker
Skrevet
pippeli skrev (På 2.4.2026 den 8.53):

Angrer sånn på at vi ikke lagde en skriftlig avtale om hvis vi skal bo sammen med barn så skal vi ikke date andre! Det var det som ødela for min del! Da er det bedre at den parten som vil finne seg ny, flytter ut. Nå kan jeg ikke vente til han flytter ut, før gikk det helt fint og vi hadde veldig god tone.

Men av praktiske ting er blir det veldig vanskelig hvis han skal flytte ut de neste månedene, så det er litt surt! 

Ja, det skjønner jeg veldig godt. Det vil jo kreve enormt med romslighet fra alle parter å involvere noen nye. 

Anonymkode: 1985b...456

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...