Bo sammen som venner etter brudd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 Vi gjorde det med tre barn. Han hadde skaffet seg en hybel sa han men tror han var hos elskerinna si et par netter i uka og jeg bodde litt hos date eller venninne et par ganger i uka, og da vi var hjemme begge sov jeg nok på rommet til minstemann . Året før bodde vi begge i huset hele tiden og prøvde å reparere å få oss til som den familien vi hadde vært men det funket dessverre ikke . Derfor hadde vi en slik løsning til jeg ikke orket mer. Leide et hus 3 mnd . Så kjøpte han meg ut. 

Anonymkode: 2621e...a1f

Kan jeg spørre hva som ble den største utfordringen for dere? 

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Et mareritt. Ikke der og da, men prossessen etterpå var hèlt jævlig. Forsinker hele sorgprosessen. 

Folk som bor sammen etter brudd, har enten aldri elsket hverandre, eller tror det skal ordne seg igjen. 

Anonymkode: 8501b...884

Kan du si noe om hva som ble vanskelig i prosessen etterpå? 

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fungerte særs dårlig her. Jeg gjorde det slutt i januar og i morgen flytter jeg. De siste 3-4 ukene har vært uholdbare og jeg har gått over i hat og forakt. Ingen krangling, ingen sure miner, bare stille og levd hvert vårt liv. 

Anonymkode: 43260...947

Tror du da det er den følelsesmessige distansen og endringen i relasjon som gjør dette? Kan jeg spørre om forakten var før bruddet også?

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

Takk igjen til dere som deler meninger og erfaringer. Jeg må jo være ydmyk på at dette er ukjent for meg/oss og kan gå begge veier. Så nyttig å høre fra dere. 

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det har skjedd vennlig (men selvsagt sårt) brudd, der vi er enige om at vi er mer venner. Men liker familielivet godt, og ønsker å holde det stabilt, og fordi vi bryr oss om hverandre. Vi har en datter på 15 år. 
 

Vi er også åpne for at vi kan finne andre partnere, men er selvsagt usikre på om det vil fungere i lengden. 

Anonymkode: 1985b...456

Dere er åpne for dette nå, helt til det faktisk skjer og dere forstår hva det innebærer. Tror dere også overvurderer hvor mange potensielle kjærester som er villig til å bli sammen med en som bor med eksen.. 

Anonymkode: 6b4f8...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere er åpne for dette nå, helt til det faktisk skjer og dere forstår hva det innebærer. Tror dere også overvurderer hvor mange potensielle kjærester som er villig til å bli sammen med en som bor med eksen.. 

Anonymkode: 6b4f8...470

Ja, det forstår jeg. Er virkelig ingen selvfølge å møte noen som aksepterer at man bor med eksen. 
 

Men jeg regner med vi kommer til å bo sammen bare til datteren flytter ut, og kan heller fokusere mer på evt ny partner etter det. 

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, det forstår jeg. Er virkelig ingen selvfølge å møte noen som aksepterer at man bor med eksen. 
 

Men jeg regner med vi kommer til å bo sammen bare til datteren flytter ut, og kan heller fokusere mer på evt ny partner etter det. 

Anonymkode: 1985b...456

3-4 år er leeeenge å bo med en voksen man ikke lenger er i et forhold med.

Anonymkode: b6741...85f

[pippeli]

Har bodd sammen i 1,5 år nå etter vi hadde "praten" om oss, som ikke var noen bombe for for noen... Ett barn i barnehagealder som er for lite til å forstå.

Det har gått veldig fint!! HELT til han nå fikk seg kjæreste 🫠 så nå er saken helt forandret. Anbefales ikke lenger.

Hadde aldri bodd sammen uten barnet! 

[AnonymBruker]

pippeli skrev (49 minutter siden):

Har bodd sammen i 1,5 år nå etter vi hadde "praten" om oss, som ikke var noen bombe for for noen... Ett barn i barnehagealder som er for lite til å forstå.

Det har gått veldig fint!! HELT til han nå fikk seg kjæreste 🫠 så nå er saken helt forandret. Anbefales ikke lenger.

Hadde aldri bodd sammen uten barnet! 

Hva har blitt utfordrende nå som han har fått seg ny kjæreste? Jeg spør av ren nysgjerrighet. 

Anonymkode: 6b4f8...470

[pippeli]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva har blitt utfordrende nå som han har fått seg ny kjæreste? Jeg spør av ren nysgjerrighet. 

Anonymkode: 6b4f8...470

Først ville han la barnet møtte henne etter å selv ha møtt henne 3 ganger selv, fordi de er "sjelevenner"... Nei, det er bare tanken på at denne personen skal bli stemor til mitt barn som gjør meg uvel, generelt....  Bare alt. 

MEN der er en VELDIG vesentlig ting til, men er redd for å bli oppdaget så holder den for meg selv 😅 da hadde du forstått 

Endret 1. april av pippeli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

3-4 år er leeeenge å bo med en voksen man ikke lenger er i et forhold med.

Anonymkode: b6741...85f

Jo, men kanskje ikke når vi trives så godt sammen 

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

pippeli skrev (5 minutter siden):

Først ville han la barnet møtte henne etter å selv ha møtt henne 3 ganger selv, fordi de er "sjelevenner"... Nei, det er bare tanken på at denne personen skal bli stemor til mitt barn som gjør meg uvel, generelt....  Bare alt. 

MEN der er en VELDIG vesentlig ting til, men er redd for å bli oppdaget så holder den for meg selv 😅 da hadde du forstått 

Takk for at du utdypet. 

Anonymkode: 1985b...456

[Strigiformes]

pippeli skrev (10 minutter siden):

Først ville han la barnet møtte henne etter å selv ha møtt henne 3 ganger selv, fordi de er "sjelevenner"... Nei, det er bare tanken på at denne personen skal bli stemor til mitt barn som gjør meg uvel, generelt....  Bare alt. 

MEN der er en VELDIG vesentlig ting til, men er redd for å bli oppdaget så holder den for meg selv 😅 da hadde du forstått 

Synes det første du skrev her er mer enn god nok grunn. Forstår deg så altfor godt. Spesielt med tanke på å introdusere en potensiell kjæreste for barn etter så kort tid.

Virker ikke helt gjennomtenkt...🤨

[AnonymBruker]

Håpte på et smidig brudd, den gang ei. Jeg hadde avtalt med mine foreldre at jeg kunne bo hos dem hvis det ble riktig så utrivelig. Men datteren vår ville ikke bo der pga personlige utfordringer, så jeg måtte på boligjakt. Det var ikke lett. Hadde hund i tillegg som forsuret hele flytteprosessen. Sa jeg ville skilles i mars og fikk ikke bolig før midten av august. Da flyttet jeg og datteren  i leilighet og eldstemann på hybel, så eksen ble sittende alene med huset.

I perioden fra mars til august var det helt jævlig. Han bodde i kjelleren og gikk på byen. Måtte finne seg en ny kone, for han kunne ikke gjøre kvinnfolk-arbeid. Jeg styrte mest med barna, gikk mye ute med hunden og var mye hos foreldrene mine. 

Eksen maste daglig om jeg var sikker på dette. Jeg sa bare ja, det er ikke mer å diskutere. Han ville prøve å omvende meg på alle mulige måter. Var på tilbudssiden, hengte opp bilder, gamle kort/brev og spilte musikk fra tiden vi var nyforelsket. 

Flyttet ut mens han var bortreist. I tiden etterpå bombarderte han meg med meldinger og ringing, måtte til slutt blokkere han. Da tok det enda mer av. Politiet ble til slutt involvert. Da ble det slutt på stalking. 

Bedre å flytte ut raskest mulig mens dere ennå er på talefot. Den stemningen kan fort endre seg når ting går opp for en.

Anonymkode: 7dd8d...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Håpte på et smidig brudd, den gang ei. Jeg hadde avtalt med mine foreldre at jeg kunne bo hos dem hvis det ble riktig så utrivelig. Men datteren vår ville ikke bo der pga personlige utfordringer, så jeg måtte på boligjakt. Det var ikke lett. Hadde hund i tillegg som forsuret hele flytteprosessen. Sa jeg ville skilles i mars og fikk ikke bolig før midten av august. Da flyttet jeg og datteren  i leilighet og eldstemann på hybel, så eksen ble sittende alene med huset.

I perioden fra mars til august var det helt jævlig. Han bodde i kjelleren og gikk på byen. Måtte finne seg en ny kone, for han kunne ikke gjøre kvinnfolk-arbeid. Jeg styrte mest med barna, gikk mye ute med hunden og var mye hos foreldrene mine. 

Eksen maste daglig om jeg var sikker på dette. Jeg sa bare ja, det er ikke mer å diskutere. Han ville prøve å omvende meg på alle mulige måter. Var på tilbudssiden, hengte opp bilder, gamle kort/brev og spilte musikk fra tiden vi var nyforelsket. 

Flyttet ut mens han var bortreist. I tiden etterpå bombarderte han meg med meldinger og ringing, måtte til slutt blokkere han. Da tok det enda mer av. Politiet ble til slutt involvert. Da ble det slutt på stalking. 

Bedre å flytte ut raskest mulig mens dere ennå er på talefot. Den stemningen kan fort endre seg når ting går opp for en.

Anonymkode: 7dd8d...596

Takk for at du delte erfaringen din, godt med perspektiver. Dette hørtes jo voldsomt ut for deg.
 

 

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

pippeli skrev (21 minutter siden):

Først ville han la barnet møtte henne etter å selv ha møtt henne 3 ganger selv, fordi de er "sjelevenner"... Nei, det er bare tanken på at denne personen skal bli stemor til mitt barn som gjør meg uvel, generelt....  Bare alt. 

MEN der er en VELDIG vesentlig ting til, men er redd for å bli oppdaget så holder den for meg selv 😅 da hadde du forstått 

Jeg forstår deg godt! Jeg tenker at det finnes veldig mange aspekter ved situasjonen som gjør det vanskelig, men det er veldig varierende hva som er utslagsgivende fra person til person. 

Selv har jeg ikke barn, men å introdusere barnet for ny kjæreste etter 3 møter er jo faktisk litt galskap 😅

Anonymkode: 6b4f8...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 17.32):

Tusen takk for gode refleksjoner og deling av erfaringer alle sammen, det kommer godt med i valget vårt. 
 

Vi er rause med hverandre og krangler aldri, fungerer utrolig godt sammen. I tillegg ønsker vi ikke ødelegge familien. Vi ser for oss at vi kunne hatt hver vår kjæreste. Men vi vet selvsagt ikke før vi har prøvd. 

Anonymkode: 1985b...456

Jeg kjenner ingen som har fått det til. Men jeg kjenner derimot noen som lar barnet bo i hjemmet og selv veksler mellom å være med barnet og bo i en annen felles leilighet. 

Anonymkode: 43de9...f09

[AnonymBruker]

Jeg og mannen hadde en såkalt «lykkelig skilsmisse». Der fikk flere måneder fra vi ble enige om skilsmisse, til vi flyttet hver for oss. Vi har aldri kranglet, diskutert oss greit gjennom alle uenigheter og samarbeider godt i dag. 
 

Sett i etterpåklokskapens lys ville jeg aldri anbefale noen å trekke en skilsmisse ut på denne måten. Det er seigpining. Og stemningen blir dårligere og dårligere jo lengre man holder ut en sånn limbo-fase. Det er greit å la de det gå noen uker så evt barn kan få litt tid til å venne seg til tanken. Men ut over det er det bedre å komme seg videre i livet. Det er også lettere å bevare vennskapet når man ikke fastholder en nærhet og en boform som ikke passer med status i relasjonen lenger. 

Anonymkode: 4f490...131

[AnonymBruker]

Vi bor vel i realiteten fortsatt sammen, selv om vi ikke er kjærester. Men i grunn litt uavklart rundt dette, men kort fortalt har han sagt at han ikke ønsker å fortsette å være i et forhold med meg. Vi er gode venner, har barn sammen, og ingen har vel ikke orket å ta tak og ta neste steg. Har barn som vi ikke ønsker å ha annenhver uke. 

Men på et vis fungerer familielivet, vi har vært sammen over 20 år så kjenner hverandre godt og fungerer bra sammen. Og er nok litt «avhengige» av hverandre også. 
Har ikke hatt noen prat om hva vi gjør hvis den andre møter noen andre, men ingen er nok helt der ennå. 
Deler seng, ikke noe sex eller nærhet, folk rundt tror nok vi er et par. 

Anonymkode: e19fb...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mannen hadde en såkalt «lykkelig skilsmisse». Der fikk flere måneder fra vi ble enige om skilsmisse, til vi flyttet hver for oss. Vi har aldri kranglet, diskutert oss greit gjennom alle uenigheter og samarbeider godt i dag. 
 

Sett i etterpåklokskapens lys ville jeg aldri anbefale noen å trekke en skilsmisse ut på denne måten. Det er seigpining. Og stemningen blir dårligere og dårligere jo lengre man holder ut en sånn limbo-fase. Det er greit å la de det gå noen uker så evt barn kan få litt tid til å venne seg til tanken. Men ut over det er det bedre å komme seg videre i livet. Det er også lettere å bevare vennskapet når man ikke fastholder en nærhet og en boform som ikke passer med status i relasjonen lenger. 

Anonymkode: 4f490...131

Enig. Vi var ok gode venner og bodde sammen i 3 måneder etter bruddet var et faktum fordi han dro det ut og egentlig ikke ville flytte. På slutten kunne jeg ikke vente til han flyttet ut, det var helt jævlig å dra det ut og det gikk ut over relasjonen etterpå når man er så drittlei. Man blir trigget mye enklere i etterkant når tålmodigheten allerede er brukt opp.

Anonymkode: b6741...85f