Bo sammen som venner etter brudd

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Er det noen her som har erfaring med å bo sammen over tid som venner etter brudd, og vil fortelle om hvordan det oppleves? Gjerne nevn om det er barn involvert eller ei.

Altså som en alternativ familieløsning på sikt. 

Anonymkode: 1985b...456

[Seff]

Har ikke personlig erfaring, men etter det jeg har sett, er det vanskelig å komme ordentlig videre med livet sitt, spesielt når det gjelder dating og nye partnere. Det kommer jo også an på alder på barrna, men barn kan jo ha vanskeligheter med å forstå at foreldrene har skilt lag hvis de fortsatt bor sammen, ev. at det tar lengre tid for barna å bearbeide/håndtere prosessen hvis bruddet "aldri" gjennomføres praktisk og fysisk.

[Snok1]

Det er nok en del som gjør det. 
Det ble foreslått i mitt tilfelle, men jeg nektet, selv for en periode. Tre måneder er vanlig oppsigelse, og en god tidshorisont.

[AnonymBruker]

Ikke personlig erfaring, men kjenner noen som har prøvd. 
Det funker ganske greit inntil en av partene er klar for å begynne date igjen, og man får ett "nytt brudd". 
 

Anonymkode: d9fd7...2f4

[AnonymBruker]

Jeg bor med eksen min nå (uten barn) og kommer til å gjøre det ut oppsigelsestiden på 3 måneder, det er mer enn nok for min del, selv om vi har bevart et vennskap. Jeg føler meg veldig klar for å starte på nytt og føler meg litt fanget i limbo sånn som vi bor nå. 

Anonymkode: 6b4f8...470

[AnonymBruker]

Får den andre partneren lov til å ha med kjæresten hjem etter barna har lagt seg, eller skal du passe barna slik at hen kan dra til sin kjæreste? Bare et eksempel. 
 

Det er ikke en varig samlivsform med mindre begge er aseksuelle og ønsker å være single for alltid.

Anonymkode: a4348...9ab

[AnonymBruker]

Dette er ikke holdbart i lengden og bør unngås. Som nevnt blir det som et nytt brudd når den ene går videre og det blir ordentlig slutt. 

Det er en utopisk tanke at man skal late som om man er lykkelig familie etter brudd. Da kan man like gjerne være ulykkelig som par.

Anonymkode: 54a1f...f39

[AnonymBruker]

Mine foreldre gjorde det, de fortsatte til og med å dele soverom! Det var forferdelig kleint og ubehagelig for oss barna! Stemninga var så rar og klein og unaturlig hele tiden. Det var veldig utrygt og jeg gikk rundt med konstant vondt i magen. 

Anonymkode: a9114...5c1

[AnonymBruker]

Et vennepar av meg gjorde det: pga dårlig økonomi for begge to og fordi barnet var så lite så fortsatte de å bo sammen som venner. De sa ingenting til barnet som da var ca 6 år. De bodde sammen i nesten to år, til den ene parten var ferdig med utdanningen sin og de begge hadde fått seg bedre betalte jobber. I følge dem så gikk det veldig bra, men så er de også usedvanlig rause og varme folk, tviler på at det hadde fungert så bra for de fleste andre 😅 hvordan de gjorde det med dating/nye kjærester vet jeg ikke. Jeg tror rett og slett at de ventet med det.

Anonymkode: ee837...bd7

[Helene]

Jeg måtte bo sammen med X i nesten 1 år etter slutt. Ingen felles barn. Men det var kjempetøft. Grunnen til at vi måtte bo sammen var felles eie og økonomi. Jeg brukte nesten 1 år på å pakke ned mine ting og sortere. Dette pga min kronisk sykdom. I tillegg måtte jeg finne ny bolig som jeg hadde råd til. Ikke lett når man er ufør. Men jeg fant bolig jeg hadde råd til, og da var egentlig alle mine ting pakket klar til å flyttes. Nå har jeg eid egen bolig i over 30 år, så å begynne å leie var uaktuelt. 

Heldigvis slapp jeg å dele seng og soverom med X i løpet av denne tiden. Joda, vi hadde sex en sjelden gang, ingen av oss var klar til å gå videre etter så mange år. Vi hadde jo behov, begge to. 

Etter hvert ble han noe brutal. Jo mere jeg var uenig med han, jo mere mishandlet meg. Her snakker vi både psykisk og fysisk. Ok, han banket meg aldri, om man kan si det sånn. Holdt meg nede i sofa med sin styrke, gjentatte ganger da jeg var veldig uenig i hans meninger. Han kunne starte krangler hos mennesker, fortelle alle rundt oss at jeg var et dårlig menneske. Dette på tross av at vi egentlig hadde hatt en god situasjon på forhånd og blitt enige. Jeg fikk sjokk gang på gang, mest over den psykiske mishandlingen. Blåmerker på armer og kroppen går over. Det psykiske sitter.  

Heldigvis kom jeg meg ut. Det er ikke enkelt å være singel, kronisk syk, og eie bolig alene. 

Men overlevde det og. Tøft år, prøver å finne hverdagen nå. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode refleksjoner og deling av erfaringer alle sammen, det kommer godt med i valget vårt. 
 

Vi er rause med hverandre og krangler aldri, fungerer utrolig godt sammen. I tillegg ønsker vi ikke ødelegge familien. Vi ser for oss at vi kunne hatt hver vår kjæreste. Men vi vet selvsagt ikke før vi har prøvd. 

Anonymkode: 1985b...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Tusen takk for gode refleksjoner og deling av erfaringer alle sammen, det kommer godt med i valget vårt. 
 

Vi er rause med hverandre og krangler aldri, fungerer utrolig godt sammen. I tillegg ønsker vi ikke ødelegge familien. Vi ser for oss at vi kunne hatt hver vår kjæreste. Men vi vet selvsagt ikke før vi har prøvd. 

Anonymkode: 1985b...456

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Alt er vel inntil den ene går videre eller føler seg fanget i ordningen. Skill lag nå når dere er venner og vel forlikte istedenfor å ta sjansen på at det blir dårlig stemning. Barna vil nok synes at det er merkelig at foreldrene skal bo sammen men ha hver sin kjæreste. I tillegg overvurderer dere hvor enkelt det er å få ny kjæreste når man bor sammen med eksen. Jeg hadde løpt om jeg møtte noe som bodde med eksen og tenkt at de ikke var ferdige med hverandre.

Anonymkode: b6741...85f

[AnonymBruker]

Har det skjedd et brudd eller er det planlagt?

Det høres i teorien ut som en ideell løsning å bo sammen mtp. familieliv/samliv, men ikke i praksis.

Dersom en unngår å flytte fra hverandre for å ha den andre som et sikkerhetsteppe, fordi en ikke ønsker å ta den store avgjørelsen... Kanskje fordi en vil ha i pose og sekk - det funker dårlig.

Den andre vil vel ha sjansen å kunne finne seg ny partner. En må være obs på at det kan bli utfallet. 

Anonymkode: ea7e4...69b

[AnonymBruker]

Kjenner par som hadde hus sammen og bodde der annenhver uke for barnas skyld 

Funket en stund

Anonymkode: 5a9d7...668

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (9 timer siden):

Det er nok en del som gjør det. 
Det ble foreslått i mitt tilfelle, men jeg nektet, selv for en periode. Tre måneder er vanlig oppsigelse, og en god tidshorisont.

Hvorfor nekte?

Anonymkode: cdf9e...8cc

[AnonymBruker]

Et mareritt. Ikke der og da, men prossessen etterpå var hèlt jævlig. Forsinker hele sorgprosessen. 

Folk som bor sammen etter brudd, har enten aldri elsket hverandre, eller tror det skal ordne seg igjen. 

Anonymkode: 8501b...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei! 
 

Er det noen her som har erfaring med å bo sammen over tid som venner etter brudd, og vil fortelle om hvordan det oppleves? Gjerne nevn om det er barn involvert eller ei.

Altså som en alternativ familieløsning på sikt. 

Anonymkode: 1985b...456

 Vi gjorde det med tre barn. Han hadde skaffet seg en hybel sa han men tror han var hos elskerinna si et par netter i uka og jeg bodde litt hos date eller venninne et par ganger i uka, og da vi var hjemme begge sov jeg nok på rommet til minstemann . Året før bodde vi begge i huset hele tiden og prøvde å reparere å få oss til som den familien vi hadde vært men det funket dessverre ikke . Derfor hadde vi en slik løsning til jeg ikke orket mer. Leide et hus 3 mnd . Så kjøpte han meg ut. 

Anonymkode: 2621e...a1f

[Snok1]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvorfor nekte?

Anonymkode: cdf9e...8cc

Det ville vært utrolig gjensidig destruktivt. Forholdet bar dødt lenge før bruddet.

For min del var jeg redd hun ville blitt boende veeeeldig lenge.

[AnonymBruker]

Fungerte særs dårlig her. Jeg gjorde det slutt i januar og i morgen flytter jeg. De siste 3-4 ukene har vært uholdbare og jeg har gått over i hat og forakt. Ingen krangling, ingen sure miner, bare stille og levd hvert vårt liv. 

Anonymkode: 43260...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Har det skjedd et brudd eller er det planlagt?

Det høres i teorien ut som en ideell løsning å bo sammen mtp. familieliv/samliv, men ikke i praksis.

Dersom en unngår å flytte fra hverandre for å ha den andre som et sikkerhetsteppe, fordi en ikke ønsker å ta den store avgjørelsen... Kanskje fordi en vil ha i pose og sekk - det funker dårlig.

Den andre vil vel ha sjansen å kunne finne seg ny partner. En må være obs på at det kan bli utfallet. 

Anonymkode: ea7e4...69b

Det har skjedd vennlig (men selvsagt sårt) brudd, der vi er enige om at vi er mer venner. Men liker familielivet godt, og ønsker å holde det stabilt, og fordi vi bryr oss om hverandre. Vi har en datter på 15 år. 
 

Vi er også åpne for at vi kan finne andre partnere, men er selvsagt usikre på om det vil fungere i lengden. 

Anonymkode: 1985b...456