Hvor er det tredje skiftet?

[AnonymBruker]

Når dine barn skal i bursdag, hvem kjøper gaver som de skal ta med? Hvem kjøper antrekk de skal ha på?

har du pyntet til jul og til påske? 
har du kjøpt julegaver til foreldrene dine, barna dine og søskene selv i år, nå når du er skilt? 
har du planlagt og bestilt sommerleire til barna? 
har noen av dine barn ønsket å prøve en ny aktivitet, har du ringt rundt, sendt email for å finne ut hvor du ka registrere de, om det er en prøvedag, hvordan skal man kjøre dit osv? 
husker du nå å alltid ha pølser, pølsebrød, ketchup, grillpinne og sitteunderlag klart, så hvis du ser i skoletimeplanen «tur med grill» så er du alltid klar?

har du ordnet og bestilt alt før sommerferien? 
vi er i overgangstid, det blir varmere og barna har sikkert vokst ut av turbukser, tynne jakker og joggesko de brukte forrige sommer. Er du klar? 
Samme med sykler, sparkesykler, de er sikkert vokst ut av de gamle og trenger nye, trenger i hvert fall helt sikkert nye slanger og dekk.
 

dette er typiske eksempler på det tredje skiftet. Jeg er nokså organisert person, jeg har apper til alt, alt er notert og oppgavene er fordelt. Men det er jobb, man kan være nokså god i den jobben ja, og kanskje du er også en sånn veldig organisert Excel-elsker, men du kan jo ikke nekte for at det er jobb som må gjøres?

 

Anonymkode: 95ddf...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Når dine barn skal i bursdag, hvem kjøper gaver som de skal ta med?

 

Anonymkode: 95ddf...32e

De kjøper selv nå, men når de var små så var det 50/50. En liten ty bamse eller lite lego sett typisk.

Sitat

Hvem kjøper antrekk de skal ha på?

Jeg har kjøpt kanskje 1/3 av pentøyet. Mer til gutten enn jenta.

Sitat

har du pyntet til jul og til påske? 

Jeg ser ikke poenget med å pynte så mye til påske men pleide å male noe egg med ungene. Til jul har vi pleid å pynte sammen. Tradisjonen er at jeg og ungene henter juletre ilag.

Sitat

har du kjøpt julegaver til foreldrene dine, barna dine og søskene selv i år, nå når du er skilt? 

Alle gaver til min familie har jeg selvsagt kjøpt selv. Gaver til ungene mine har jeg og eksen ordnet hver for oss i noen år. Før det pleide vi å diskutere oss fram til en løsning og så kjøpte hvem enn som kjørte nærmest den aktuelle butikken.

Jeg kan fortsette ned lista di men det blir unødig personlig og utleverende. Du synes å ta for gitt at jeg er en pleietrengende person og jeg antar at ingenting jeg kan si vil endre ditt syn på menn.

Har jeg og eksen hatt uenighet om oppgaver med hus og barn? Selvsagt. Jeg har planlagt, kjøpt inn og lagd alt av mat, hun har vasket alt av klær. Vi har vært uenige om hvor rent det trenger å være på badet. Jeg har vært frustrert over at hun hadde et behov for å vite om alt og overprøve meg på helt enkle ting som å bestille et hotell.

Men det å holde et hus og å ivareta to nokså store barn uten en kvinnehånd er altså ikke spesielt vanskelig.

Anonymkode: 036ec...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er nokså organisert person, jeg har apper til alt, alt er notert og oppgavene er fordelt. Men det er jobb, man kan være nokså god i den jobben ja, og kanskje du er også en sånn veldig organisert Excel-elsker, men du kan jo ikke nekte for at det er jobb som må gjøres?

Anonymkode: 95ddf...32e

Jeg er nok ingen Excel person men det var ikke foreldrene mine heller. Det var en riktig trygg og god barndom.

En kalender med kritiske datoer og prøve å være ovenpå med forefallende løser mye. For all del, man kan gjerne like å ha alt sirlig bokført og vite hvilken dato de forrige skoene ble kjøpt og til hvilken pris, men for meg er det nok å kjøpe nye når de gamle er dårlige.

Anonymkode: 036ec...97e

[Gregarious]

Om et par ønsker å fordele alle oppgaver helt likt, er det selvsagt deres prerogativ, men for svært mange er det verken ønskelig eller effektivt. Dersom den ene parten har ansvar for klær, bursdager eller andre ting, er det derfor overhodet ingen indikator på at noe er dysfunksjonelt eller uønsket.

Hvis man ser på all tiden som brukes på "uønsket" arbeid, både mentalt og praktisk, foreligger det ingen data som viser at kvinner bruker mer tid enn menn på dette. Jeg kunne laget en ekstremt lang liste over ansvarsområder som ofte faller på menn, men en total sammenligning og vekting av alt er ikke bare umulig. Det vesentligste er at de individuelle forskjellene er så ekstreme at det er naivt å definere dette som et "kjønnsproblem".

Det er også litt besynderlig at det i tråden av mange tas til etterretning all informasjon som støtter et narrativ om overarbeid hos kvinnen, mens data som ikke støtter dette, avvises som falske eller ugyldige.

Det fremstår heller ikke som representativt når det fortelles at mannen ikke har kontroll eller kunnskap nok til å hjelpe med barna. Det virker tvert imot helt klart at selv om kvinner oftere har vesentlig mer oversikt på noen områder, så gjelder det motsatte ofte på andre områder for mannen. Man ser ofte at barn bruker foreldrene ulikt, der den ene blir sett på som best ressurs for A, mens den andre er best på B.

Men som sagt er hovedpoenget at kjønnslinsen på en så variabel og individuell konstruksjon som et parforhold er irrasjonell, særlig når en eventuell forskjell ikke kan sees i dataene vi har.

Denne fordelingen er bare ett eksempel, men den illustrerer hvor lite relevant gjennomsnittet kan være for individet. Skal dette faktisk bli mer brukbart, må man ta med faktorer fra et utall familiesituasjoner og livsfaser, samt ting som helse, arbeidstid, økonomi, kognitive evner, boligtype, ulike behov og utfordringer, kompetanse, preferanser, kultur, nettverk, geografi, kontrollbehov, oppdragelse, konflikthåndtering, risikobelastning og sårbarhet.

At alt kokes ned til "tredje skift", er en ideologisk tanke og ikke representativt for virkeligheten.

[Argumentalkymist]

Jeg leser så mye om fulltidsstilling, som visstnok de fleste har, og som visstnok gjør at det blir mindre tid til andre ting.

Nå har jeg jobbet i 50 % stilling en stund, men jeg har ikke merket noe til at jeg får problemer med å rekke over alt jeg skal og bør. Det er egentlig veldig lett å sjonglere alle oppgaver. 

Hvor er denne "fulltidsstillingen"/100 %-stillingen? Jeg tror ikke helt på den, det er bare noe som er oppkonstruert i ordskiftet, for å kunne argumentere for at noen personer er mer verdt i storsamfunnet enn andre.

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (25 minutter siden):

Om et par ønsker å fordele alle oppgaver helt likt, er det selvsagt deres prerogativ, men for svært mange er det verken ønskelig eller effektivt. Dersom den ene parten har ansvar for klær, bursdager eller andre ting, er det derfor overhodet ingen indikator på at noe er dysfunksjonelt eller uønsket.

Hvis man ser på all tiden som brukes på "uønsket" arbeid, både mentalt og praktisk, foreligger det ingen data som viser at kvinner bruker mer tid enn menn på dette. Jeg kunne laget en ekstremt lang liste over ansvarsområder som ofte faller på menn, men en total sammenligning og vekting av alt er ikke bare umulig. Det vesentligste er at de individuelle forskjellene er så ekstreme at det er naivt å definere dette som et "kjønnsproblem".

Det er også litt besynderlig at det i tråden av mange tas til etterretning all informasjon som støtter et narrativ om overarbeid hos kvinnen, mens data som ikke støtter dette, avvises som falske eller ugyldige.

Det fremstår heller ikke som representativt når det fortelles at mannen ikke har kontroll eller kunnskap nok til å hjelpe med barna. Det virker tvert imot helt klart at selv om kvinner oftere har vesentlig mer oversikt på noen områder, så gjelder det motsatte ofte på andre områder for mannen. Man ser ofte at barn bruker foreldrene ulikt, der den ene blir sett på som best ressurs for A, mens den andre er best på B.

Men som sagt er hovedpoenget at kjønnslinsen på en så variabel og individuell konstruksjon som et parforhold er irrasjonell, særlig når en eventuell forskjell ikke kan sees i dataene vi har.

Denne fordelingen er bare ett eksempel, men den illustrerer hvor lite relevant gjennomsnittet kan være for individet. Skal dette faktisk bli mer brukbart, må man ta med faktorer fra et utall familiesituasjoner og livsfaser, samt ting som helse, arbeidstid, økonomi, kognitive evner, boligtype, ulike behov og utfordringer, kompetanse, preferanser, kultur, nettverk, geografi, kontrollbehov, oppdragelse, konflikthåndtering, risikobelastning og sårbarhet.

At alt kokes ned til "tredje skift", er en ideologisk tanke og ikke representativt for virkeligheten.

Dessverre er fakta helt nytteløst her.

Anonymkode: 7b0e9...daa

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (3 timer siden):

Om et par ønsker å fordele alle oppgaver helt likt, er det selvsagt deres prerogativ, men for svært mange er det verken ønskelig eller effektivt. Dersom den ene parten har ansvar for klær, bursdager eller andre ting, er det derfor overhodet ingen indikator på at noe er dysfunksjonelt eller uønsket.

Hvis man ser på all tiden som brukes på "uønsket" arbeid, både mentalt og praktisk, foreligger det ingen data som viser at kvinner bruker mer tid enn menn på dette. Jeg kunne laget en ekstremt lang liste over ansvarsområder som ofte faller på menn, men en total sammenligning og vekting av alt er ikke bare umulig. Det vesentligste er at de individuelle forskjellene er så ekstreme at det er naivt å definere dette som et "kjønnsproblem".

Det er også litt besynderlig at det i tråden av mange tas til etterretning all informasjon som støtter et narrativ om overarbeid hos kvinnen, mens data som ikke støtter dette, avvises som falske eller ugyldige.

Det fremstår heller ikke som representativt når det fortelles at mannen ikke har kontroll eller kunnskap nok til å hjelpe med barna. Det virker tvert imot helt klart at selv om kvinner oftere har vesentlig mer oversikt på noen områder, så gjelder det motsatte ofte på andre områder for mannen. Man ser ofte at barn bruker foreldrene ulikt, der den ene blir sett på som best ressurs for A, mens den andre er best på B.

Men som sagt er hovedpoenget at kjønnslinsen på en så variabel og individuell konstruksjon som et parforhold er irrasjonell, særlig når en eventuell forskjell ikke kan sees i dataene vi har.

Denne fordelingen er bare ett eksempel, men den illustrerer hvor lite relevant gjennomsnittet kan være for individet. Skal dette faktisk bli mer brukbart, må man ta med faktorer fra et utall familiesituasjoner og livsfaser, samt ting som helse, arbeidstid, økonomi, kognitive evner, boligtype, ulike behov og utfordringer, kompetanse, preferanser, kultur, nettverk, geografi, kontrollbehov, oppdragelse, konflikthåndtering, risikobelastning og sårbarhet.

At alt kokes ned til "tredje skift", er en ideologisk tanke og ikke representativt for virkeligheten.

Takk for konstruktivt innlegg!

At noen menn er slabbedasker er hevet over enhver tvil. Hvorfor slabbedasker blir valgt som fedre og/eller hva som har gjort dem til slabbedasker i løpet av forholdet er en interessant diskusjon men kanskje ikke her.

Å måle hvem som bidrar mest er utrolig vanskelig. Det er vanskelig på jobb også. Er det han som sitter ved PCen til kl 22 hver kveld som bidrar mest? Hun som skriver flest dokumenter? Eller de som er ansvarlig når et prosjekt leveres i tide og på kvalitet og budsjett?

I dette tilfelle så er det ikke opplagt hva jobbeskrivelsen egentlig er. Pappaen som er oppe til midnatt hver kveld i en uke for å forberede tidens bursdag for sønnen. Gjør han det tredje skift? Eller er det selvrealisering? Hvis kona må vaske ekstra mye klær fordi han lager laser hinderløype i hagen, er det rett prioritering?

Jeg mistenker at om vi finner en enkemann som sier at det går helt greit å ta seg av familien så vil enkelte sterke KG stemmer hevde at barna helt sikkert ikke få skikkelig oppfølging i Excel. Og at det helt sikkert er moren hans som tar det tredje skiftet. For sånn er det når man kjemper på barrikadene for klanen sin…

Anonymkode: 036ec...97e

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva det tredje skiftet er fordi du uansett ikke har båret mer enn 50% av det. Du har delt ansvaret med din kone. Den dagen du stod i de skoene alene 200% av tiden slik mange kvinner gjør, så hadde du visst hvilket ansvar som ligger i å måtte bære det alene. Du har aldri kjent på den alene- biten i dette. Det tredje skiftet mange kvinner kjenner på handler om når man er i et forhold og har ansvaret alene. Det gjelder tydeligvis ikke deg, og moren har heller ikke klaget på dette sier du. 

Men det betyr jo ikke at det ikke finnes. Hos oss kjøpte jeg alle klær, alle sko, alle dekker, bakte alle kaker, sendte ut alle invitasjoner, bestillte alle ferier gjennom alle år, skreiv alle lister til alt som skulle handles og ordnes, kjøpte navnelapper, satte på navnelapper, kjøpt absolutt alle gaver til barna gjennom 15 år, samt hans familie i 20 år i tillegg til min egen. Han bidro og stillte opp når jeg gav beskjed (altså kjøp denne til din bror, skift dekkene osv) i alle fall om det mest praktiske men avansert må definitivt hos meg. Ikke ante han barnas personnummer eller fastlege, størrelse eller telefonnummer til venner og venners foreldre. For meg var det pyton å måtte være tanken bak alt. Hadde han i alle fall annerkjent mengden arbeid det krever å ha den oversikten så hadde det i alle fall vært noe. Ikke bare dette var jeg pådriver og ansvarlig for, men også dekkskift, bilvask, pakking til ferier, alt av oppussing. Han bidro på alt dette men kom konstant og spurte meg om hvordan han skulle gjøre det for ansvaret lå i bunn og grunn hos meg heller en at han selv leste seg opp og fant ut av det slik jeg også måtte. 

 

Det tredje skiftet handler om å være ansvaret alene. Det var du heller aldri opplevd så da kan du heller ikke vite hva det tredje skiftet er. Det handler ikke bare om en udugelig mann. Men om en lite takknemlig mann som ikke dette pris på alt arbeidet som foregår "back stage" i hennes hode for å holde oversikt og sikre at to bidrar. For han bidrar bare, og hvis hun er veldig, på det hun spør om

Anonymkode: 88f9c...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er jeg helt enig i. Begge parter må regne med at det blir krevende og stille opp.

Det jeg prøver å påpeke med denne tråden er at endel kvinner påkaller seg en slags argumentorisk joker. «Jeg er kvinner. Kvinner tar det tredje skiftet. Derfor er alle kvinner bedre foreldre og mennesker enn menn».

Jeg stiller spørsmålstegn ved dette. Jeg tror at det er en politisk drevet slogan, ikke nødvendigvis en særlig utbredt sannhet (at noen kvinner har valgt seg en giddalaus mann slik også noen menn har valgt en giddalaus dame er hevet over enhver tvil).

Anonymkode: 036ec...97e

Her tror jeg du misforstår noe ekstremt. Jeg er definitivt en dårligere mor av å måtte ta det tredje skiftet alene. Jeg er pottesur for at jeg ikke også kan få lov til å leke i hagen med barna mens den andre forelderen organiserer det felles familiebesøkey vi skal på. Jeg hadde vært et mye bedre menneske, og en mye bedre mor, om jeg hadde fått noen til å dele på disse oppgavene. Jeg vil ikke ha det tredje skiftet. Jeg vil at vi skal dele. Det er ikke slik at kvinner VIL dette?! Og at vi tror vi blir bedre av det?
 

Det stjeler jo tid og energi fra ting som vi heller ville gjort med barna og familien vår. 

Anonymkode: b1bb7...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du vet ikke hva det tredje skiftet er fordi du uansett ikke har båret mer enn 50% av det. Du har delt ansvaret med din kone. Den dagen du stod i de skoene alene 200% av tiden slik mange kvinner gjør, så hadde du visst hvilket ansvar som ligger i å måtte bære det alene. Du har aldri kjent på den alene- biten i dette. Det tredje skiftet mange kvinner kjenner på handler om når man er i et forhold og har ansvaret alene. Det gjelder tydeligvis ikke deg, og moren har heller ikke klaget på dette sier du. 

Men det betyr jo ikke at det ikke finnes. Hos oss kjøpte jeg alle klær, alle sko, alle dekker, bakte alle kaker, sendte ut alle invitasjoner, bestillte alle ferier gjennom alle år, skreiv alle lister til alt som skulle handles og ordnes, kjøpte navnelapper, satte på navnelapper, kjøpt absolutt alle gaver til barna gjennom 15 år, samt hans familie i 20 år i tillegg til min egen. Han bidro og stillte opp når jeg gav beskjed (altså kjøp denne til din bror, skift dekkene osv) i alle fall om det mest praktiske men avansert må definitivt hos meg. Ikke ante han barnas personnummer eller fastlege, størrelse eller telefonnummer til venner og venners foreldre. For meg var det pyton å måtte være tanken bak alt. Hadde han i alle fall annerkjent mengden arbeid det krever å ha den oversikten så hadde det i alle fall vært noe. Ikke bare dette var jeg pådriver og ansvarlig for, men også dekkskift, bilvask, pakking til ferier, alt av oppussing. Han bidro på alt dette men kom konstant og spurte meg om hvordan han skulle gjøre det for ansvaret lå i bunn og grunn hos meg heller en at han selv leste seg opp og fant ut av det slik jeg også måtte. 

 

Det tredje skiftet handler om å være ansvaret alene. Det var du heller aldri opplevd så da kan du heller ikke vite hva det tredje skiftet er. Det handler ikke bare om en udugelig mann. Men om en lite takknemlig mann som ikke dette pris på alt arbeidet som foregår "back stage" i hennes hode for å holde oversikt og sikre at to bidrar. For han bidrar bare, og hvis hun er veldig, på det hun spør om

Anonymkode: 88f9c...64c

Det er ikke noe poeng. Ts ønsker ikke å diskutere, men han vil bare hate kvinner og agendaen hans gjorde han veldig tydelig i hovedinnlegget. 

Anonymkode: a0fcf...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke noe poeng. Ts ønsker ikke å diskutere, men han vil bare hate kvinner og agendaen hans gjorde han veldig tydelig i hovedinnlegget. 

Anonymkode: a0fcf...707

Enig, han hater mammaen til sine barn og alle kvinner. Leser forakt lang vei.

Anonymkode: 71c35...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for konstruktivt innlegg!

At noen menn er slabbedasker er hevet over enhver tvil. Hvorfor slabbedasker blir valgt som fedre og/eller hva som har gjort dem til slabbedasker i løpet av forholdet er en interessant diskusjon men kanskje ikke her.

Å måle hvem som bidrar mest er utrolig vanskelig. Det er vanskelig på jobb også. Er det han som sitter ved PCen til kl 22 hver kveld som bidrar mest? Hun som skriver flest dokumenter? Eller de som er ansvarlig når et prosjekt leveres i tide og på kvalitet og budsjett?

I dette tilfelle så er det ikke opplagt hva jobbeskrivelsen egentlig er. Pappaen som er oppe til midnatt hver kveld i en uke for å forberede tidens bursdag for sønnen. Gjør han det tredje skift? Eller er det selvrealisering? Hvis kona må vaske ekstra mye klær fordi han lager laser hinderløype i hagen, er det rett prioritering?

Jeg mistenker at om vi finner en enkemann som sier at det går helt greit å ta seg av familien så vil enkelte sterke KG stemmer hevde at barna helt sikkert ikke få skikkelig oppfølging i Excel. Og at det helt sikkert er moren hans som tar det tredje skiftet. For sånn er det når man kjemper på barrikadene for klanen sin…

Anonymkode: 036ec...97e

Ikke nødvendigvis at menn er slabbedasker, ofte fungerer menn utmerket med å fordele husarbeidet når det var kun 2. Sånn var min mann, så nølte ikke med å få barn, men då viste det seg at han ikke har klart den uforutsigbarheten med barn og hvor mye som faktisk må planlegges, ting kan ikke lenger bare tas på sparket, måltider må ha mer faste tider, passe på tider, planlegge klær, vurdere tid på ting,  passe på størrelse på klær og mye mye mer. Alt nytt ble plutselig for vanskelig.  Merket det ikke så med nummer en, men med nummer to og to stk med motstridende ønsker og hang ikke med mer på mye.  Leste ikke alt fra bhg/skole enda han var typen som hadde stålkontroll på epost, ingen fink stå usortert, ble ikke eposter fra skole/bhg/aktivitet gjort noe med.  Enda verre med apper, gir f. i Spond.

Anonymkode: b72fa...10f

[AnonymBruker]

Hos vår familie forsvant det tredje skiftet så fort jeg ble gravid med andremann og pappaen tok hele permisjonen mens jeg forble nettstudent. Da fikk han ordentlig tid til å sette seg inn i begge barna og hva som faktisk skjer her hjemme i huset. Har aldri hatt det så mentalt bra før som nå. 

Anonymkode: afb9d...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er mann. Så er det sagt. 

Ja, min som kone hadde kontroll på hva ungene likte av mat. Jeg kan godt innrømme det. Så vi har ikke peperoni på pizzaen. Fordi ungene liker det ikke. 2 av 3 har flyttet, yngstemann som er snart 20 kjøper egen pizza med peperoni. Men vi to har aldri det. Fordi ungene ikke liker det. 

Eller den gang jeg skulle kjøpe papptallerkener til bursdagen til datteren vår. Jeg kom hjem 4 dager før selskapet med prinsessesett i papp og plast. Men da hadde hun allerede kjøpt. Fordi jeg somlet for mye med å få kjøpt det. 4 dager før selskapet var tydeligvis ikke tidsnok. 

Eller da jeg var alene hjemme i en uke. Ingen var sultet, skitten eller kom på skolen uten å ha gjort lekser. Men det var smuler på kjøkkenbenken. Så da strøk jeg den uken og. 

Hos oss var 75% av dette tredje skiftet bare bullshit. 

Anonymkode: 9129e...eff

Det er ikke bare hos dere det er slik. Tror veldig mange menn kjenner seg igjen i din fremstilling. Ingenting er noensinne godt nok. Menn tenker og handler annerledes enn kvinner. Men kvinner tar selv kontrollen på hjem og barn. Jeg tror også at mange menn ønsker å gjøre mer hjemme, som å lage middag og hjelpe med oppgaver. Men de gangene de tar initsiativ til noe av dette, blir han fort kritisert for noe. Var det ikke den middagen hun så for seg den dagen? Hadde ikke barna det tøyet på seg idag som hun tenkte passet best i dette været? Personlig kjenner jeg flere  menn i den situasjonen. Alle er døde i blikket og har trukket seg helt ut. Det skjer noe med et menneske som prøver og prøver men som aldri verdsettes for  noenting.

Anonymkode: b88c8...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det tredje skiftet handler altså ikke om bare om praktiske husarbeidsoppgaver, men om planlegging, organisering, holde oversikt over hele Familien AS. Å være den som holder oversikt over ikke bare sin egen hverdag og timeplan, men også alle andre sin så aktiviteter kan planlegges, oppgaver huskes, avtaler etc slik at ikke alt blir et salig kaos. Det er slitsom å ha en partner som ikke deltar på denne delen og ikke har aning om når ungene begynner/slutter på skolen, timelplaner, fritidsaktiviteter, bursdager, familiebesøk, avtaler, ferier, ferieplanlegging, sykedager, barnepass, planlegging av måltider og matpakker, handling av alt som forbrukes i huset (som er overraskende mye), om det finnes rene og tørre klær..... lista er uendelig og konstant på i bakgrunnen. Og så har man en partner som kun tenker på seg og sitt og blir like overrasket over ferier, jul og bursdag hvert år....

Anonymkode: aac92...8fd

Vi menn har heldigvis oppdaget at det er opptil flere kalenderfunksjoner som synkes mellom alle våre enheter. Hvor lag tid det skal ta før kvinner oppdager dette er uvisst...

Anonymkode: 50743...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vi menn har heldigvis oppdaget at det er opptil flere kalenderfunksjoner som synkes mellom alle våre enheter. Hvor lag tid det skal ta før kvinner oppdager dette er uvisst...

Anonymkode: 50743...1a8

Dere menn? Vi kvinner?

Jeg er kvinne og har sørget for dette for noen år siden. Mannen min vet ikke engang hvorfor mine varsler også kommer på hans mobil. Magi tror han nok, MEN det fungerer jo glimrende. 

Anonymkode: 51478...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke bare hos dere det er slik. Tror veldig mange menn kjenner seg igjen i din fremstilling. Ingenting er noensinne godt nok. Menn tenker og handler annerledes enn kvinner. Men kvinner tar selv kontrollen på hjem og barn. Jeg tror også at mange menn ønsker å gjøre mer hjemme, som å lage middag og hjelpe med oppgaver. Men de gangene de tar initsiativ til noe av dette, blir han fort kritisert for noe. Var det ikke den middagen hun så for seg den dagen? Hadde ikke barna det tøyet på seg idag som hun tenkte passet best i dette været? Personlig kjenner jeg flere  menn i den situasjonen. Alle er døde i blikket og har trukket seg helt ut. Det skjer noe med et menneske som prøver og prøver men som aldri verdsettes for  noenting.

Anonymkode: b88c8...f99

Hva med ungene som gjentatte ganger sier at pappa aldri bryr seg om å lære hva hvordan de liker ting? Hva de misliker? Hva de er redd for? 

Dette gjelder ikke alle, men det gjelder mange menn - de prøver og prøver, men hvis det er halvhjertet, uten å forsøke å lære de menneskene de bor under samme tak med? 

To love is to be considered. 

Jeg ser at det er en gjenganger som kvinner og barn sliter med fra far, at de ikke føler at hans innsats har noe med å møte dem. Kun oppgaver som må gjøres, og ofte gjøres feil, og så kan mannen hive hendene i været og si at han bare blir kritisert så hvorfor gidde å gjøre noe? Er det Weaponized imcompetance, eller er det menn og fedre som ikke bryr seg om å, eller ikke klarer å, lære seg hva barna og kona liker, ikke liker, ønsker, ikke ønsker? 

Anonymkode: 99f6a...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Enig, han hater mammaen til sine barn og alle kvinner. Leser forakt lang vei.

Anonymkode: 71c35...f67

Du tror debatten blir mer konstruktiv av å skrive slik som dette...?

Anonymkode: 7b0e9...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg tror at du ikke oppfatter poenget mitt. «Det tredje skiftet» sitter i hodet på enkelte kvinner. Jeg dro min del av lasset når jeg bodde sammen med barnas mor. Jeg drar min del av lasset nå som jeg har barna 50%. «Det tredje skiftet» er en slags Skybert som mange kvinner klager over (rett nok ikke eksen min) - men det er ofte ikke reelt.

Hvis noen kvinner ønsker å bruke 5 timer på å velge merkelapper til barnas klær i barnehagen så står de selvsagt fritt til det. Men det er ikke en reell jobb som må gjøres. Da kan de heller ikke klage på en partner som tar første og beste merkelapp, trykker bestill og går videre til neste oppgave.

Anonymkode: 036ec...97e

Det er faktisk første gangen jeg har opplevd at noen har forsøkt å bruke som hersketeknikk at jeg er uenig med dem  Jeg synes også at det er litt spesielt å hevde at den logistikken som må til for å få familiehverdagen til å gå opp, er en "Skybert" som kun bor i kvinners hode. Nå har ikke jeg barn, og du kan sikkert hevde at jeg har funnet meg en udugelig mann, men hvis jeg hadde droppet logistikken, hadde matbudsjettet vårt eksplodert, kostholdet hadde blitt merkbart mer usunt, familien på samboers side hadde ikke fått gaver verken til bursdag eller jul, vi hadde gått tom for slikt som batterier og lyspærer, osv., (vet ikke med deg, men jeg synes det er skikkelig kjipt å ikke ha batteri når røykvarsleren begynnr å pipe midt på natta fordi batteriet må byttes) - bare for å nevne noe. 

Anonymkode: d1181...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg kan fortsette ned lista di men det blir unødig personlig og utleverende. Du synes å ta for gitt at jeg er en pleietrengende person og jeg antar at ingenting jeg kan si vil endre ditt syn på menn.

Har jeg og eksen hatt uenighet om oppgaver med hus og barn? Selvsagt. Jeg har planlagt, kjøpt inn og lagd alt av mat, hun har vasket alt av klær. Vi har vært uenige om hvor rent det trenger å være på badet. Jeg har vært frustrert over at hun hadde et behov for å vite om alt og overprøve meg på helt enkle ting som å bestille et hotell.

Men det å holde et hus og å ivareta to nokså store barn uten en kvinnehånd er altså ikke spesielt vanskelig.

Anonymkode: 036ec...97e

Du antar litt mye. Jeg har en fult brukelig mann, jeg, vi har vært sammen i 20 år.   Jeg har bare gitt deg noen eksempler på tredje skifte - fordi ordene "tredje skifte" er bare en label, en betingelse på manager-arbeid, planlegging, som må gjøres hjemme. Du virker være totalt uvitende om hva slags jobb det er. Nå igjen, i svarene dine, du virker litt.. naiv? Du lager påskepynt og julepynt med ungenene, dere henter juletre sammen.. I boden da, eller? Hvem har kjøpt inn alt sånn at dere kan lage påskepynten, hvem har satt av tid og tatt initiativ? Julepynten, den dukker opp i boden automatisk, sant, på magisk vis, og ingen trengte å kjøpe den inn?  Når skoene er slitt ut, så kjøper du bare nye, men er dette nok? Hva mer riktig sko for sesong, sko de har vokst ut av, fotballsko, slalomsko, langrensko, regnstøvler, og i verste fall, også nymotenes uggs eller moonboots som de MÅ ha? Sko er jo ikke bare sko, å kjøpe nye sko når gamle er slite, beskriver ikke halvparten av sko-problematikken engang.

jeg vil også påstå at det å ivareta to nokså store barn trenger mer jobb, enn små barn. Små barn er enkle, sånn sett, store barn blir både vanskeligere og dyrere. Store barn drar på turneringer utenbys, og må ha alt pakket klart. Store barn krever i det minste mer mat hjemme, av og til føles det som det eneste jeg gjør i helgene, er å kjøpe mat, lage mat, bake noe, og spise alt dette.  Store barn er vanskeligere rett teknisk sett også. De må ha hjelp med tekniske dingser, de må ha hjelpe til mye dyrere innkjøp (type pc eller elsparkesykkel), de må ha hjelp med hjemmelekser som blir stadig mer kompliserte. Så nei, jeg har selv to barn som begynner å bli større, og det blir ikke mindre jobb, det er bare en annen type jobb, mer komplisert, vil jeg si. 

Jeg noterer ikke forøvrig prisen på alt jeg kjøper i excel. Men jeg kan gi deg et enkel eksempel der en liste-app kommer til handy, f.eks. pakkeliste. Har man pakket en gang til syden, og har laget liste digitalt, så er det enkelt å gjenbruke samme liste neste gang. Og man må jo ikke være organisert heller, men du virker til å være mer ad-hog person, og det er sikkert også greit. Men, det blir jo i det minste mye dyrere - hvis du alltid kjøper sko og klær i sesong, hvis du satser alltid på å ordne alt i siste liten, å kjøpe ting der dere er, det koster. Men jeg skjønner fortsatt ikke helt hvordan det er mulig... at du ikke ser der du kommer til kort? Kanskje du må prøve å snakke med ungene, de er jo store, sier du selv. Spør, hva synes egentlig de, er pappa litt dårlig på planlegging, er de bare blitt vant til ting er mer kaotiske hos pappa? Det kan til og med være sunt for barna, til en viss grad ihvertfall. Men, jeg håper du er åpen til å finne ut, hva du ikke skjønner, at du er ihvertfall nysjerrig på hva er det du ikke forstår. 

Anonymkode: 95ddf...32e