Hvor er det tredje skiftet?

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men jeg lurer også på om dette «tredje skiftet» til en viss grad er kjønnspolitikk vel så mye som en realitet for brede lag av folket. 

Anonymkode: 036ec...97e

SSB sin tidsbruksundersøkelse har gang på gang vist at kvinner samlet sett jobber mindre hjemme og ute enn menn. ‘Det tredje skiftet’ virker mest av alt som en teoretisk størrelse som tillater å skylde på menn og fortsette å hevde at kvinner har en større belastning selv om statistikken sier det ikke stemmer. 
 

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen

 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (3 minutter siden):

SSB sin tidsbruksundersøkelse har gang på gang vist at kvinner samlet sett jobber mindre hjemme og ute enn menn. ‘Det tredje skiftet’ virker mest av alt som en teoretisk størrelse som tillater å skylde på menn og fortsette å hevde at kvinner har en større belastning selv om statistikken sier det ikke stemmer. 
 

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen

 

Det er kanskje en konspirasjonsteori ala «patriarkatet» promotert av akademikere som pakker inn aktivismen sin i professorater og journaler hvor de peer-reviewer hverandre?

Anonymkode: 036ec...97e

[AnonymBruker]

Holder du oversikten over foreldremøter, utviklingssamtaler, legetimer osv til barnet selv eller minner mor deg på det? 

Kjøper du inn vinterklær til barna når de du har et for små, eller kjøper mor inn og du betaler halvparten? 

Holder du orden på lekser, prøver osv til barna eller er de nå så store at du ikke lenger trenger det og slapp unna det ansvaret alt i alt?

 

 

Far til mine barn oppdaget absolutt dette når han ble alene med dem 50% av tiden og jeg sluttet å likevel gjøre 80% av oppfølging omkring barna. (I starten stod jeg for innkjøp også til når barna var hos ham og holdt ham oppdatert på alt omkring dem og minnet ham på ting). Når han selv måtte holde orden på avtaler og klær rundt dem var dette en tøff overgang for ham, og han hadde ofte ikke det han trengte og glemte mange avtaler. Nå etter to år har han blitt bedre. Men for ham var det en stor overgang. 

Anonymkode: 88f9c...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Holder du oversikten over foreldremøter, utviklingssamtaler, legetimer osv til barnet selv eller minner mor deg på det? 

Anonymkode: 88f9c...64c

Jeg har svart på det spørsmålet flere ganger. Jeg foreslår at du leser tråden.

Anonymkode: 036ec...97e

[AnonymBruker]

Dersom man bor med en lite oppgående partner så er det mye,mye lettere å heller være aleneforelder.

 

Jeg merker lite til det 3. skiftet med partneren jeg har nå fordi han er like påskrudd som jeg er. Siste eksempel var igår. Jeg våknet etter nattevakt, han kommer hjem med ungen fra turnering. Samtidig sier han at han har tatt på seg bollebaking til skoleforestillingen og at vi samtidig må huske å ta med en kanne kaffe. Der har han tatt det 3 skiftet mens jeg var på jobb/sov. Han organiserer, planlegger og utfører de små tingene som vi må gjøre. Og så ordner jeg når jeg er den som sitter der ledig og ser ting som må planlegges og tas stilling ting. Ting går av seg selv uten at én er nødt til å ha et overordnet blikk.

Anonymkode: 2376d...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser mye om det såkalte tredje skiftet som visstnok alle kvinner påtar seg og ingen menn.

Nå har jeg bodd alene en stund med barna 50% og jeg har fremdeles ikke opplevd noe tredje skift? Ok, jeg må gjøre mer av noen oppgaver jeg gjorde lite av før. Men det har også blitt mindre av andre oppgaver. Å vaske klær er ikke noe verre enn å måke snø eller klippe plenen. Barna skal på trening og skolen har foreldremøte som før?

Kanskje handler ordskiftet vel så mye om at man er lei av relasjonen, har det dårlig med partneren og rasjonaliserer det med at han må gjøre (ikke gjøre) noe galt heller enn å innrømme at «vi-et» ikke er der lengre?

Jeg hater ikke kvinner, jeg elsker kvinner. Men jeg lurer også på om dette «tredje skiftet» til en viss grad er kjønnspolitikk vel så mye som en realitet for brede lag av folket. En meme og kampsak som en eller annen tenketank eller akademiker har kokt i hop på lik linje med «monstermaster», «bestemor på anbud» etc av politiske årsaker?

Anonymkode: 036ec...97e

Du snakker jo ikke om det tredje skiftet? Det er ikke å gå på foreldremøtet eller å vaske klærne som er det 3 skiftet , men å organisere det. 
Når dere bor hver for dere blir det ikke lenger eksen din sin oppgave å organisere hvem som skal vaske klær og hvem som skal måke snø. Det er allikevel mange skilte kvinner som fortsetter med å jobbe tredje skiftet med hvem skal på foreldremøtet, har barna det de trenger av høstklær, hvem skal kjøre til den cupen, har vi dekket opp ferier og fridager osv 

Anonymkode: 43d80...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du snakker jo ikke om det tredje skiftet? Det er ikke å gå på foreldremøtet eller å vaske klærne som er det 3 skiftet , men å organisere det. 
Når dere bor hver for dere blir det ikke lenger eksen din sin oppgave å organisere hvem som skal vaske klær og hvem som skal måke snø. Det er allikevel mange skilte kvinner som fortsetter med å jobbe tredje skiftet med hvem skal på foreldremøtet, har barna det de trenger av høstklær, hvem skal kjøre til den cupen, har vi dekket opp ferier og fridager osv 

Anonymkode: 43d80...25b

Jeg opplever at om eksen min skulle dø så vil fremdeles KG hardnakket hevde at det fremdeles er hun som «egentlig» tar seg av barna mine. For kvinner er best og menn er ubrukelige. Ikke sant?

Anonymkode: 036ec...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har svart på det spørsmålet flere ganger. Jeg foreslår at du leser tråden.

Anonymkode: 036ec...97e

Nei, du svarer ikke på det. Du sier de har rene klær, men du svarer ikke på hvor mye moren til barna hjelper deg med å holde oversikt over andre ting.  Barnas helse, briller, regulering, holder de vektkurven sin, hva er personnummeret deres, hvem er legen deres, når er neste tannlegetime? 

Jeg antar du heller ikke pynter til jul, organiserer barneselskap for barna alene, pynter til påske, kjøper inn kostyme til halloween osv. Dette er ting en del menn mener ikke er nødvendig så de legger listen ned og sier det er "lett". Kanskje legger kvinner listen for høyt? Men det er også hva som forventes av oss. 

 

Hva er alderen på barna dine TS?

Anonymkode: 88f9c...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En liten sidekommentar jeg ømsker å legge til... Jeg har aldri noensinme hørt menn med oppriktig godt kvinmesyn og lileverdig respekt for kvinner, bruke uttrykket "jeg hater ikke kvinner, jeg elsker kvinner". 

Likt som at jeg aldri har hørt noen helt uten rasistiske tendenser bruke uttrykket "jeg er ikke rasist, MEN..." 

Bare en interessant observasjon. 

Anonymkode: 99f6a...621

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg opplever at om eksen min skulle dø så vil fremdeles KG hardnakket hevde at det fremdeles er hun som «egentlig» tar seg av barna mine. For kvinner er best og menn er ubrukelige. Ikke sant?

Anonymkode: 036ec...97e

Og 99f fikk helt rett i sin observasjon. 

Anonymkode: a0fcf...707

[AnonymBruker]

Hvordan avgjør dere hvem som skal ta neste dugnad, hvem som skal kjøre til neste cup, hvem som skal betale kontingentene, hvem som skal bake til neste klassefest, hvem som skal være klassekontakt av dere neste gang det kreves, hvem planlegger konfirmasjonen, sender ut invitasjonene, bestiller mat og hører med konfirmanten hva de ønsker, hvem bestiller bunad, hvem melder opp til konfirmasjonen, hvem av dere kjøper busskort, hvem følger til tannlegen, hvem sikrer at de har sovepose til neste skoletur, hvem kjøper ny sekk til skolen, hvem finner ut av at sekken faktisk er for liten, hvem sikrer et barnet har skift klær på sfo, hvem melder barnet på sfo i ferien, hvem tar initiativ til at dere skal avklare hvilke uker dere skal ha i sommer med barna hver, hvem av dere vet om de har penal med spissede blyanter, hvem tar kontskt med skolen hvis barnet ikke har det bra? 

Osv osv osv. Jeg tipper noe gjør det aller meste av disse tingene for deg enda slik at du slipper det tredje skiftet fortsatt 

Anonymkode: 88f9c...64c

[AnonymBruker]

Så klart vil du ikke merke det 3. skiftet om oppgavene dine i liten grad endres, det mer om deg enn 3. skiftet at du ikke merket det.

Jeg merker 3. skiftet godt, det innebærer at det er meg som har ansvar for at alt av ungenes treningstøy er vasket klart (ungene trener tilsammen 15 økter i uka) Jeg har ansvar for at vi har nok av ting til lunsj og kveldsmat for ungene, ofte lager jeg også kveldsmat.  Jeg setter ting på kalenderen. Skal vi avgårde kjører mannen, men ALT  før vi drar fikser jeg - alltid noe ungene ikke finner.  Jeg vasker og sørger for at det er rene kluter og håndklær på plass og at de ikke blir brukt av barna i ukesvis.  Jeg som sørger for at det alltid er masse doruller i hus. 

Bursdagsfeiringer - mitt ansvar. Julegaver mitt ansvar. Sist jul ba jeg mannen kjøpe gaver til sin familie siden det tok for mye energi, vel de fikk ingenting.  Alt ungene trenger av klær og treningsutstyr mitt ansvar , men hender jeg sender mann og barn avgårde for å kjøpe det som trengs.  Mannen mener som oftest at ungene kan da ikke trenge alt så istedet for å ta diskusjonen om de trenger nytt superundertøy for de gamle rekker til langt oppå leggen så drar jeg og kjøper nytt. Ikke minst sko, han mener at man ikke trenger så mye sko, jeg og datteren mener noe annet.  

Jeg som kommer tidligst hjem (har mye kortere reisevei) så oftest jeg slm begynner på middag - og minner mannen på å dra hjem….. 

Det er ikke det at mannen ikke gjør noe i huset. Han tar oppvask, søppel, resirkulering og kjører ungene mest til trening, men skal ungene på kamp løper jeg som oftest rundt før vi drar og må finne hvor ungene har lagt akkurat DET settet med vanter (ligger gjerne i en annen jakke) og alt mulig for at vi skal komme avgårde i tide, mannen sitter med jobbpcen til vi skal dra.  Han rydder ALDRI ungenes ting. 

Så hvordan holder jeg ut, vel jeg slipper oppvask, søppel og kjøring ig mannen OM jeg maser hjelper ungene med å øve til prøver.  Sønnen går vg2, i våres tok min mann utviklingssamtalen alene for første gang - på telefon etter jeg ba han om det. 

Hodet mitt snurrer konstant med planlegging til alt ungene skal. Påskeferie til helgen og da ligger å sørge for at alt av klær og ting til fjellet og sjøen er klart, om det trengs noe nytt, planlegge hva vi må kjøpe med. Jeg har excelmalerjeg gjenbruker som huskeliste for de ulike stedene.  Mannen kommer nok kun til å pakke i bilen. 

Hadde vi blitt skilt hadde han ikke endret seg, bare ungene som hadde fått merke at ting tar dobbelt så lang tid og at de ville manglet masse. 

Anonymkode: b72fa...10f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg opplever at om eksen min skulle dø så vil fremdeles KG hardnakket hevde at det fremdeles er hun som «egentlig» tar seg av barna mine. For kvinner er best og menn er ubrukelige. Ikke sant?

Anonymkode: 036ec...97e

Jeg tror ikke du skal ta det så personlig. 
det er også idiotisk hersketeknikk, den konklusjonen din.  Når min mor døde var det meg som tok over det tredje skiftet i min familie, det er ikke pappa sin greie. Han er veldig flink på oppussing, hugge ved , skifte bilhjul osv da, så helt ubrukelig er han ikke. Har mye nytte av han. Mannen min er litt bedre på organisering , men det blir meg som dobbeltsjekker til sist. Om jeg dør tror jeg søsteren min hadde fulgt litt  med ja. 
du kan jo være en supermann med full kontroll på alt? Selvom du ikke visste hva det tredje skiftet går ut på… 

jeg tror fokuset på det tredje skiftet har kommet fordi det ikke synes. Når menn har gjort dagens gjøremål kobler de av , imens kvinnene fortsatt er på som sekretærer. Dette er selvsagt generalisering , du kan være en som har full oversikt. 

Anonymkode: 43d80...25b

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg leser mye om det såkalte tredje skiftet som visstnok alle kvinner påtar seg og ingen menn.

Nå har jeg bodd alene en stund med barna 50% og jeg har fremdeles ikke opplevd noe tredje skift? Ok, jeg må gjøre mer av noen oppgaver jeg gjorde lite av før. Men det har også blitt mindre av andre oppgaver. Å vaske klær er ikke noe verre enn å måke snø eller klippe plenen. Barna skal på trening og skolen har foreldremøte som før?

Kanskje handler ordskiftet vel så mye om at man er lei av relasjonen, har det dårlig med partneren og rasjonaliserer det med at han må gjøre (ikke gjøre) noe galt heller enn å innrømme at «vi-et» ikke er der lengre?

Jeg hater ikke kvinner, jeg elsker kvinner. Men jeg lurer også på om dette «tredje skiftet» til en viss grad er kjønnspolitikk vel så mye som en realitet for brede lag av folket. En meme og kampsak som en eller annen tenketank eller akademiker har kokt i hop på lik linje med «monstermaster», «bestemor på anbud» etc av politiske årsaker?

Anonymkode: 036ec...97e

Nei.. å det tror jeg ikke man trenger å være kvinne for å tenke.. alle som har gjort mesteparten av det tredje skiftet vet at det eksisterer. Dette handler ikke bare om husarbeid forøvrig. Om planlegging, om organisering, om struktur. Jeg er ikke sammen med barnefar, fortsatt får jeg æren av å ta det tredje skiftet, mens han kommer til dekket bord og ting alltid ordner seg på magisk vis. Ikke her hjemme åpenbart for det er jo mitt husarbeid og han har sitt på sin kant. Men noen må sørge for at barnet har egnet klær å og utstyr til nye årstider, følge opp skole, fritidsaktiviteter, minner på om møter eller andre avtaler/ting rundt barnet (ellers blir det avglemt). Pluss en hel del andre ting som den andre parten ikke aner at foregår en gang fordi engasjementet er lavt, forståelsen er lav og innsatsen er lav. 

 

Men om vi også snakker om husarbeid og forhold, er man 2 så burde man dele på ting. Alle greier å gjøre husarbeidet som må gjøres alene, om vi må. Enten fordi vi er alene eller fordi vi en periode, feks ved sykdom, eller lignende tar å avlaster partner. Men er man 2, så er det åpenbart også en mental påvirkning der om man bare føler seg alene. At ingen tar din del når du er syk, selv om du står å strever for alle andre. Alle tar for gitt det du gjør, kanskje til å med klager om du har glemt noe, ikke vasket de plaggene før trening denne dagen, ikke husket på denne tingen som de skulle. Men ingen hjelper deg med å hverken huske eller gjøre jobben. Er man i tillegg en pliktoppfyllende person som ønsker å gjøre alle til lags å virkelig ikke ønsker å glemme ting så skaper det også mye stress/angst å skulle balansere alt dette å alltid være ajour, alltid ha husket alt, alltid være forberedt på dagen etter. Noe av dette stresset må antagelig sånne folk leve med uansett, MEN det er ekstra stress når du vet at du er den eneste som kommer til å huske på denne tingen vi skal. At viss du sovner av, så går ting til helvete. At folk sover godt vell vitende om at du vekker dem, mens du kan ikke ha feiltrinn for ingen har din rygg. Det er ensomt. Det er slitsomt. Og det er åpenbart ett problem som også påvirker hvordan man opplever relasjonen man er i, ja. Ikke bare arbeidsmengden alene. 

Jeg har mer enn en gang vært i forhold der vi har skikkelige krangler rundt dette, hvor partner insisterer på rimelig krast og ufint også, at mine følelser rundt dette er direkte feil. De har full kontroll de, de gjør Akkurat like mye og de trenger absolutt ikke at jeg tar ansvar. 2 uker senere står de å klikker fordi jeg ikke vekte dem før jobb eller ikke minnet på om den avtalen vi hadde med skolen som de ville være med på. Og da har jeg allerede gjort mer enn det de har gjort ved at jeg alltid sender skriftlig beskjed her er det vi skal, dato, klokkeslett, plott det inn i kalenderen, det gjør de aldri for meg med mindre det er noe de må opplyse meg om fordi jeg ikke er tilstede og ikke får den informasjonen på noen annen måte. Ett halvår senere sovner jeg av for første gang på 7 år, ingen vekker meg, ingen gjør noe annet enn sitt eget. Ordner seg selv og går ut døra.. thats it. Også har de i tillegg ballene til å stå å lage bråk når jeg påstår at dette er litt problematisk for de gjør så mye og det jeg sier er helt feil..

I tillegg vil jo ett forhold legge til mer arbeid da. Skal man gjøre alt alene kan man likegodt gjøre det alene å ikke skulle ta på seg ekstra for ett annet voksent menneske som ikke kan ta vare på seg selv.. men når det er sagt så er det ingenting galt i å dele opp ting eller tildele forskjellige ansvarsområder, så lenge man er enig og alle er fornøyd, alle får støtten de trenger osv så er det jo helt greit.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Eksen min minner meg ikke på noe som helst? Jeg har en telefon med kalender som minner meg på foreldremøter, tannlege og slikt. Bursdager er det i større grad meg enn eksen som har organisert.

Men jeg ser fra posten din at du er fanget i den samme kjønnkrigen som mange andre her «kvinne bra, mann dårlig» …

Anonymkode: 036ec...97e

Men da tar du jo det tredje skiftet! Hurra for deg! 

Som du har lest i denne tråden er det mange menn som ikke gjør det. At du gjør det, betyr ikke at alle gjør det, eller at det ikke finnes. 

Anonymkode: fe098...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ba mannen min kjøpe nye tøfler til datteren vår som hun skulle ha i barnehagen. Han hadde ikke lagt merke til at tøflene var begynt å bli små. Han måtte få beskjed om det til tross for at han leverer henne hver dag og er den som tar de på henne. Så først måtte jeg be han kjøpe tøfler. Deretter visste han ikke hvilken størrelse hun hadde eller hvilken størrelse han nå skulle kjøpe. Eller hvor vi pleier å kjøpe tøfler. Det ble så mange spørsmål at jeg endte opp med å bare kjøpe de selv. Det er bare et eksempel herfra.. og det er tonnevis gjennom døgnet. Han aner ikke hvilken klesstørrelse hun bruker heller. Han finner bare klær i skuffen til henne. Som jeg har planlagt for innkjøp, sett etter salg, pakket vekk det som begynner å bli for lite og lagt frem det som passer i størrelse og årstid. Vinterdress og sko finner han i gangen nede. I går var det 12 grader her og helt tørt med sol og han tok på henne vinterstøvlene for en tur i byen… til tross for at nye lettere overgangssko står i skoskapet. Alt går på bane og han slipper å tenke. Så nå vet jeg at jeg må rydde bort vinterstøvlene og sette frem overgansskoene til i morgen. Alt dette er usynlig arbeid. Og irriterende å måtte ha ansvar for helt alene. 

Anonymkode: 52cad...95c

«Endte med å gjøre det selv». Hvordan kan kvinner forvente at menn tar ansvar hvis de aldri slippes til?

Jeg observerer i min omgangskrets at mange kvinner tar ofte naturlig denne organisatorrollen fra barna blir født. Kall det biologi og morsinstinkt. De har oppegående menn som bidrar på mange fronter, men jo mer man kjører seg inn i det sporet at man «default» tar det tredje skiftet, jo vanskeligere blir det for mannen å slenge seg på. Det som kjennetegner disse kvinnene er at de også har et høyt kontrollbehov og i tillegg er opptatt av hvordan man fremstår utad. Dette gjør at man ønsker at ting skal gjennomføres på en viss måte og at ofte er det slik at når mannen da skal forsøke å bidra med noe så får de kritikk fordi det ikke er «bra nok» eller ikke slik de selv ville løst det. Derfor foretrekker mange kvinner å heller gjøre det selv enn å måtte «lære opp» mannen til å bidra på samme nivå. Eksemplet med vinterstøvler; er det så farlig at barnet måtte gå med vinterstøvler i 10 grader?

Så finnes det selvsagt mange ubrukelige menn som bare melder seg ut og «lar kona ordne det greiene der» (så stor turn off at jeg skjønner ikke hvordan de finner seg damer), men tror mange kvinner skyter seg selv i foten ift dette tredje skiftet også.. 

Anonymkode: 24c78...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jada, dette blir såååå mye enklere når en fortsatt må gjøre alt likevel. Og i tillegg slipper en jo å koordinere de 2 hjemmene, fordi den late partneren tok automatisk til vettet da han ble alene. Nu går alt så meget bedre.

Men en slipper denne enorme klesvasken og ryddingen, da. Barna setter nok også pris på dette.

 

Anonymkode: 7b0e9...daa

Man slipper den mentale belastningen det innebærer når man frustrerer seg over en inkompetent og lat partner. 

Anonymkode: 4c0d2...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men da tar du jo det tredje skiftet! Hurra for deg! 

Som du har lest i denne tråden er det mange menn som ikke gjør det. At du gjør det, betyr ikke at alle gjør det, eller at det ikke finnes. 

Anonymkode: fe098...4dc

Jeg uttrykker vel en slags frustrasjon over at kvinner har «weaponized» det tredje skiftet som en slags catch-all som gjelder alle relasjoner og kan forklare all dårlig kvinnelig oppførsel eller uheldig utfall med «jammen, vi gjør jo det tredje skiftet».

Så viser det seg at det er ikke så innmari komplisert. Det er jobb og ansvar, ja, men det er mange ting i livet som innebærer jobb og ansvar.

Anonymkode: 036ec...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine barn er voksne no. Men minsta sa det bra her en dag. Hun spurte pappaen om han kunne kjøpe med noe fra bakeriet til henne. Pappaen gjorde så det. Kom tilbake med det han liker som hun aldri har likt. Å jeg glemte det. Er mamma som vet hva jeg foretrekker av mat. Ikke pappa. Hun har lært. Hun må spesifisere det hun vil ha når han skal handle. Men trenger ikke det til meg. Det er tredje skiftet som mange ikke tenker over. 

Anonymkode: e72d4...23b

Dette er så sant ❤️ Og trist. Mine barn har helt forskjellige ønsker og favoritter blant klær/mat/rutiner, bare noe så lite om smak på tannkrem, eller om de liker å ha sokkene utenpå eller innenfor buksa. Det å vite slike ting om barna sine er det som bygger relasjoner, som gjør at barna føler seg sett. Når den ene relaterer med kløe av en viss type ketsjup, og far konsekvent kjøper den ene ketsjupen fordi han liker den best selv, så gjør det noe med selvfølelsen til det barnet. 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

«Endte med å gjøre det selv». Hvordan kan kvinner forvente at menn tar ansvar hvis de aldri slippes til?

Jeg observerer i min omgangskrets at mange kvinner tar ofte naturlig denne organisatorrollen fra barna blir født. Kall det biologi og morsinstinkt. De har oppegående menn som bidrar på mange fronter, men jo mer man kjører seg inn i det sporet at man «default» tar det tredje skiftet, jo vanskeligere blir det for mannen å slenge seg på. Det som kjennetegner disse kvinnene er at de også har et høyt kontrollbehov og i tillegg er opptatt av hvordan man fremstår utad. Dette gjør at man ønsker at ting skal gjennomføres på en viss måte og at ofte er det slik at når mannen da skal forsøke å bidra med noe så får de kritikk fordi det ikke er «bra nok» eller ikke slik de selv ville løst det. Derfor foretrekker mange kvinner å heller gjøre det selv enn å måtte «lære opp» mannen til å bidra på samme nivå. Eksemplet med vinterstøvler; er det så farlig at barnet måtte gå med vinterstøvler i 10 grader?

Så finnes det selvsagt mange ubrukelige menn som bare melder seg ut og «lar kona ordne det greiene der» (så stor turn off at jeg skjønner ikke hvordan de finner seg damer), men tror mange kvinner skyter seg selv i foten ift dette tredje skiftet også.. 

Anonymkode: 24c78...b87

Slippe til? Han kunne da fulgt med på tøflene selv, når han var den som leverte barnet og tok på tøfler? Når han så de var små, kunne han selv sjekket størrelsen på de, eventuelt målt/tatt med sålen og dratt til butikk. Tatt en runde på google om hvilke tøfler som var anbefalt og om det var noen gode tester tilgjengelig. Det er flust av muligheter til å ta ansvar, det er ikke noen som må slippe frem en far fra å selv ta initiativ til slike ting. (Det å si man må få slippe til er for øvrig nettopp en av de tingene som gir denne konflikten, hadde far tatt ansvar for tøfler før mor i det hele tatt oppdaget det, noe som ikkehadde vært usannsynlig siden han var den som leverte, så hadde det jo aldri vært en oppgave mor oppdaget engang)

Anonymkode: b1bb7...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg uttrykker vel en slags frustrasjon over at kvinner har «weaponized» det tredje skiftet som en slags catch-all som gjelder alle relasjoner og kan forklare all dårlig kvinnelig oppførsel eller uheldig utfall med «jammen, vi gjør jo det tredje skiftet».

Så viser det seg at det er ikke så innmari komplisert. Det er jobb og ansvar, ja, men det er mange ting i livet som innebærer jobb og ansvar.

Anonymkode: 036ec...97e

Med mindre du tar 100 % av det tredje skiftet, selv om du har barna 50 %, så er det ikke sammenlignbart med tilfellene hvor én forelder tar hele det tredje skiftet. 

Ditt bidrag blir nok også sett i lys av at mange av oss kvinner er utrolig vant til fedre/menn som er så fornøyde med egen innsats - og gjerne skryter av det og hvor moderne fedre de er, når de bidrar med det de ser. Greia er at mangr av disse fortsatt er helt blinde for så mye annet som partneren (ofte kvinnen) gjør. Og da er vi et par skritt frem, men fortsatt ett tilbake 

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt mannfolk fortelle anekdotisk om hva de har gjort, nærmest som å få applaus eller statuere hvor dyktige de er, samtdig som jeg både vet og ser hvor mye annet som måtte gjøres i tillegg, og jeg også vet hvem som gjorde og ikke gjorde det. 

Jeg har hørt mannfolk skryte av hvor flink de var til å rydde på kjøkkenet og i stua, invitere gjester til mors fødselsdag og ta med ungene på lekeplassen for å gi mor ro før sitt eget selskap, samtdig som jeg veit at det mor måtte gjøre var å støvauge, vaske gulvene, vaske bad, bake sin egen kake og gjør klart til gjester (til en feiring hun egentlig ikke engang ønsker seg). Bare for å sitte utslitt i et selskap å høre mannen snikskryte av hvor ålreit pappa han er som akkurat har vært og aktivisert ungene hele formiddagen helt aleine. 

Alle er ikke sånn, men dessverre en god andel. Det farger synet på menn som skryter av det tredje skiftet, eller enda verre: påstår at det ikke finnes - fordi det går veldig greit for akkurat de å gjøre det.

Anonymkode: da5c8...896

[fugl fønix]

Jeg hørte om det fjerde skifte for første gang forrige uke, tror det var på God morgen Norge. Det fjerde skifte: Ta vare på/pleie og ordne ting for gamle foreldre som ikke greier seg selv lenger, som trenger mer og mer hjelp.