Hvorfor kommenterer han alt hele tiden?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

og

altså hva faen? Jeg stryker alt jeg skrev i mitt forrige innlegg som kun var svar på første innlegget.

Denne mannen er jo en ond psykopat! Kom deg vekk ts, dra til krisesenter om du ikke har noen du kan bo hos en periode. Dette er psykisk mishandling og det er skadelig for deg og for barna dine!

Anonymkode: 0f6d6...148

Ingenting hun beskriver er verre enn et krisesenter. Krisesenter er for akutt farlige situasjoner og enormt vanskelig å bo på. Ts kan velge å dra hvis hun vil.

Anonymkode: f477b...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er veldig frustrende å være sammen med en som ikke tar vare på helsa, og det er ikke akkurat lett å få sagt det på en god måte. Eksen klagde på hun var overvektig, noe hun var, med tilhørende fysiske plager, da var det frustrende å se hvor mye og hvor feil hun spiste 

Det er mulig å spise seg mett uten å være i kalorioverskudd.. 

Anonymkode: 014dc...f7f

Hva har det med denne tråden å gjøre? Ts er ikke en overvektig, usunn kvinne som legger på seg pga overspising. Hun er en barselkvinne som ammer. Jeg tviler på at du har lest mye om vekttap og amming, så jeg kan opplyse at vekttap både kan frigjøre uønskede miljøgifter ut i melken og kan påvirke melkeproduksjon.

Anonymkode: f477b...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du spiser unødvendlig og kaloritett mat som druer og sjokolade, og mannen kommenterer det siden det både er penger ut av vinduet og du går ikke tilbake til normalvekten din? 

Eller kommenterer han også hvis du knasker på en blomkålbit eller spiser grovbrød med ost eller yoghurt naturelle?

Kommentarene han kommer med er uansett kjipe, men det skurrer for meg når eksemplene dine er sjokolade og druer, mens su sier at «du må jo få spise seg mett». Du bør jo virkelig ikke spise deg mett på sjokolade og druer, og vanlig sjokolade som er ultraprosessert ville jeg ikke spist i det hele tatt mens jeg ammet…

Anonymkode: 0f6d6...148

Han kommenterer fordi han hater livet sitt. les hele tråden. 

Anonymkode: dbd0c...687

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2026 den 20.11):

Jeg blir så sliten av alle kommentarene. Mannen min er så opptatt av hva jeg spiser at jeg blir gal! Jeg kan ikke en gang tenke på å putte noe i munnen før han er der med et «jaså, du spiser sjokolade ja?» «ja, her ser det ut som noen har vært i drueboksen?» «trenger du virkelig mer mat nå?»

Jeg føler meg så dum og feit. Har satt to barn til verden og yngste er ikke et år enda en gang. Svangerskapene forandret kroppen min og dessverre fikk jeg en fødselsskade etter siste fødsel som gjør at jeg ikke kan ha trening av noen særlig intensitet enda. Jeg er på vei ned, har 10 kg igjen til idealvekt. Føler selv at jeg begynner å ligne meg selv, men med alle disse kommentarene føler jeg meg bare som en blåhval.

Babyen ammer og jeg ønsker ikke kutte ned på inntak akkurat nå fordi melkeproduksjonen er viktigere enn de 10 kiloene i mine øyne. 

Har forklart alt dette for han og da sier han at det ikke handler om fedme, men at det er så dyrt. Ja, mat er dyrt, men jeg må jo få lov til å spise meg mett. Er ikke sånn at vi ikke får betalt regningene fordi jeg spiser så ekstreme mengder liksom liksom.

Hvordan kan jeg få slutt på dette kjøret? Det spiser meg opp innvendig. Jeg går også stygge kommentarer hver gang jeg f.eks går på do eller dusjer. Føler jeg ikke får lov til å ha menneskelige behov og skjuler/minimerer alt for å være minst mulig til bry.

Anonymkode: 36a3e...daa

Han er kontrollerende og umoden. 

Det er verdens verste kombinasjon, og det blir mest sannsynlig bare verre og verre.

Du kan ikke endre han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han har fått det tilbudet, flere ganger. Jeg har sagt at jeg flytter hvis det er det han ønsker. Dette benekter han hver gang. Ved et tilfelle hadde vi til og med time til mekling hos fvk, hvilket han avbestilte fordi han mente vi ikke hadde behov.

Til de som kommenterer at det er så ekkelt å se overvektige spise så kan dere ta dere en bolle selv. Jeg er heller ikke overvektig, er 169 og veier 75 kg. Jeg trives best på 65, men er på ingen måte en enorm blubbe (selv om jeg kan føle meg sånn når kommentarene kommer). Gikk opp over 20 kg i begge svangerskapene mine som jeg fremdeles må jobbe litt med.

Det går forsåvidt opp og ned med kommentarene. I perioder er det bedre, i andre perioder verre 🤔

Anonymkode: 36a3e...daa

Jo, du er faktisk overvektig med en bmi på 26,3. 

Anonymkode: 12e69...f88

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jo, du er faktisk overvektig med en bmi på 26,3. 

Anonymkode: 12e69...f88

https://www.mova.no/inspirasjon/bmi-fettprosent-eller-antall-kilo

Det er mer komplisert enn som så 👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, du er faktisk overvektig med en bmi på 26,3. 

Anonymkode: 12e69...f88

Herregud, jeg har en baby på 8 mnd og ammer. Det er 100% naturlig å ha litt ekstra, som sagt la jeg også på meg over 20 kg i svangerskapet. Som ammende skal man ikke gå aktivt inn for å slanke seg da det kan skade melken og melkeproduksjonen. Babyen og babyens mat er i mine øyne mye viktigere enn å være så forbanna sexy. I tillegg har jeg en fødselsskade som gjør at jeg ikke kan trene noe særlig.

Alt dette har jeg nevnt, likevel før jeg pepper fra mange for at jeg er så jævla feit? Hadde skjønt det om jeg lå på sofaen og levde på pottis og sjokolade, men her er det altså snakk om en helt normal mamma som gjør sitt beste i den kroppen jeg pr i dag må leve i.

Jeg er normalt aktiv og spiser sunnere enn min mann. Spiser ofte vegetar til middag mens han spiser burger eller kebab. Da klager han også fordi grønnsakene lukter vondt. Men ja, det hender for guds skyld at jeg tar en drue og har vi sjokolade liggende tar jeg en bit av det og (ja, EN bit, ikke hele sjokoladen). 

Det må faktisk være lov til å spise noe annet enn gulrot selv om man ikke er radmager også uten å få kritikk i eget hjem.

Om alle seriøst synes jeg er så motbydelig må jeg gjøre meg noen nye tanker om hva som er normalt. Har aldri tenkt at jeg har et fedmeproblem. Bruker klær i str 38 og M. Trodde det var normalt, men åpenbart er jeg et fleskeberg. Skjønner jeg tok feil. Får bare slutte å spise generelt da til jeg er tynn nok til å bli akseptert som et menneske her i verden.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Herregud, jeg har en baby på 8 mnd og ammer. Det er 100% naturlig å ha litt ekstra, som sagt la jeg også på meg over 20 kg i svangerskapet. Som ammende skal man ikke gå aktivt inn for å slanke seg da det kan skade melken og melkeproduksjonen. Babyen og babyens mat er i mine øyne mye viktigere enn å være så forbanna sexy. I tillegg har jeg en fødselsskade som gjør at jeg ikke kan trene noe særlig.

Alt dette har jeg nevnt, likevel før jeg pepper fra mange for at jeg er så jævla feit? Hadde skjønt det om jeg lå på sofaen og levde på pottis og sjokolade, men her er det altså snakk om en helt normal mamma som gjør sitt beste i den kroppen jeg pr i dag må leve i.

Jeg er normalt aktiv og spiser sunnere enn min mann. Spiser ofte vegetar til middag mens han spiser burger eller kebab. Da klager han også fordi grønnsakene lukter vondt. Men ja, det hender for guds skyld at jeg tar en drue og har vi sjokolade liggende tar jeg en bit av det og (ja, EN bit, ikke hele sjokoladen). 

Det må faktisk være lov til å spise noe annet enn gulrot selv om man ikke er radmager også uten å få kritikk i eget hjem.

Om alle seriøst synes jeg er så motbydelig må jeg gjøre meg noen nye tanker om hva som er normalt. Har aldri tenkt at jeg har et fedmeproblem. Bruker klær i str 38 og M. Trodde det var normalt, men åpenbart er jeg et fleskeberg. Skjønner jeg tok feil. Får bare slutte å spise generelt da til jeg er tynn nok til å bli akseptert som et menneske her i verden.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Du fokuserer på helt feil innlegg i tråden ts! 

Du er sammen med en mann som verken liker deg eller livet sitt og er kun sammen med deg fordi han ikke vil betale barnebidrag eller ta ansvar for sitt eget liv fordi han synes det er behagelig å bo med en mamma som lager mat og vasker klær for han. 

Nå må du ikke miste gangsynet ditt! Spis med god samvittighet du, gå på do når du må og dusj hver jævla om det er det du vil! 

Anonymkode: dbd0c...687

[Tussaluso]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Han har fått det tilbudet, flere ganger. Jeg har sagt at jeg flytter hvis det er det han ønsker. Dette benekter han hver gang. Ved et tilfelle hadde vi til og med time til mekling hos fvk, hvilket han avbestilte fordi han mente vi ikke hadde behov.

Til de som kommenterer at det er så ekkelt å se overvektige spise så kan dere ta dere en bolle selv. Jeg er heller ikke overvektig, er 169 og veier 75 kg. Jeg trives best på 65, men er på ingen måte en enorm blubbe (selv om jeg kan føle meg sånn når kommentarene kommer). Gikk opp over 20 kg i begge svangerskapene mine som jeg fremdeles må jobbe litt med.

Det går forsåvidt opp og ned med kommentarene. I perioder er det bedre, i andre perioder verre 🤔

Anonymkode: 36a3e...daa

De som kommenterer på mat og spising og kg kan tygge kubæsj.

 

Men seriøst, han liker deg ikke. Alt her gir "det gjør hverdagen min enklere å bli" enn at han er interessert i å være en partner. Bygg den krisekontoen, du. Du fortjener en likeverdig partner, ikke å bli nedverdiget ved enhver anledning, blir jo liten og sliten av sånt ❤️

[Taffel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jo, du er faktisk overvektig med en bmi på 26,3. 

Anonymkode: 12e69...f88

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud, jeg har en baby på 8 mnd og ammer. Det er 100% naturlig å ha litt ekstra, som sagt la jeg også på meg over 20 kg i svangerskapet. Som ammende skal man ikke gå aktivt inn for å slanke seg da det kan skade melken og melkeproduksjonen. Babyen og babyens mat er i mine øyne mye viktigere enn å være så forbanna sexy. I tillegg har jeg en fødselsskade som gjør at jeg ikke kan trene noe særlig.

Alt dette har jeg nevnt, likevel før jeg pepper fra mange for at jeg er så jævla feit? Hadde skjønt det om jeg lå på sofaen og levde på pottis og sjokolade, men her er det altså snakk om en helt normal mamma som gjør sitt beste i den kroppen jeg pr i dag må leve i.

Jeg er normalt aktiv og spiser sunnere enn min mann. Spiser ofte vegetar til middag mens han spiser burger eller kebab. Da klager han også fordi grønnsakene lukter vondt. Men ja, det hender for guds skyld at jeg tar en drue og har vi sjokolade liggende tar jeg en bit av det og (ja, EN bit, ikke hele sjokoladen). 

Det må faktisk være lov til å spise noe annet enn gulrot selv om man ikke er radmager også uten å få kritikk i eget hjem.

Om alle seriøst synes jeg er så motbydelig må jeg gjøre meg noen nye tanker om hva som er normalt. Har aldri tenkt at jeg har et fedmeproblem. Bruker klær i str 38 og M. Trodde det var normalt, men åpenbart er jeg et fleskeberg. Skjønner jeg tok feil. Får bare slutte å spise generelt da til jeg er tynn nok til å bli akseptert som et menneske her i verden.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Uff. Den som svarte øverst her har et problem. Enten fordi det er en  forstyrrelse som henger seg opp i en BMI uten å ha kunnskap om kontekst, eller noen indre demoner som gjør at vedkomende henger på KG for at andre skal ha det like jævlig som seg selv. Drittsvar.

Jeg får helt vondt av det siste avsnittet ditt, TS, og du reagerer helt typisk. Vi alle ggjør det, innrømmer eller ikke.  100 positive innspill rives ned av ett jævlig. Det er infam trakassering og hersketeknikk, *hen* kjenner deg ikke, men vil bare overføre noe frekkhet og bitterhet. Venter sikkert spent på kommentarer, bare trist.f88 bør få hjelp. 

. Hvilke kommentarer husker du best fra du var barn? Jo, de stygge. 

Du må ta noen kognitive grep. Skal du behandles som dritt i forholdet, føle på skam og skyld i stedet for å være sett som det unikumet du er som har gått svanger og født barn, og etterpå gir dem alt de trenger av mat,  imunforsvar og nærhet?  La idioter på KG bare ligge. 

Men han du er sammen med? Orker du dette? Du er åpenbart vesentlig mer intelligent og kunnskapsrik. Gidder du at barna skal bli oppdradd av en som fremstår som enkel og kunnskapsløs? Tenner du på ham? Er han opptatt av at du skal ha det godt når dere er intime? Utforsker han og blir glad når du har det bra, og er tålmodig i dine hormonpauser med svangerskap? Kan han invitere deg på litt frekke ting og du trygt gjøre det samme når du har lyst? 

Forteller dere hverandre om fantasier? Lager dere den maten den andre liker best når den ene kommer sent hjem en fredag?  Holder dere rundt hverandre daglig fordi dere er glade i hverandre? Forteller dere hverandre om hverdagsdrypp og liker det? Positivt eller negativt tonellag om andre? Er dere på samme lag?  Er det mulig å ha oppegående samtaler om samfunn, økonomi, politikk og barneoppdragelse, eller er det overskrifter og tabloid? Arbeidsmoral, fremtid og omsorg for familien?  Støtter dere hverandre og er enige om at dere er et team? 

Livet er nå. 

Du er IKKE feit og ubrukelig. Om du så hadde vært "feit" så hadde du SELVSAGT ikke vært ubrukelig. Du er fortvilet. Nå er det på tide å bli autonom og forbannet! 

Heier sinnsykt på deg! 

[massi]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2026 den 22.20):

Igjen? Det er den eneste kommentaren jeg har skrevet. 

Anonymkode: 12e69...f88

Det var vel åpenbart at jeg trodde du var personen jeg skrev den opprinnelige kommentaren til? Merkelig å slenge seg inn i andres samtale med en så unødvendig kommentar, hvis ikke

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Herregud, jeg har en baby på 8 mnd og ammer. Det er 100% naturlig å ha litt ekstra, som sagt la jeg også på meg over 20 kg i svangerskapet. Som ammende skal man ikke gå aktivt inn for å slanke seg da det kan skade melken og melkeproduksjonen. Babyen og babyens mat er i mine øyne mye viktigere enn å være så forbanna sexy. I tillegg har jeg en fødselsskade som gjør at jeg ikke kan trene noe særlig.

Alt dette har jeg nevnt, likevel før jeg pepper fra mange for at jeg er så jævla feit? Hadde skjønt det om jeg lå på sofaen og levde på pottis og sjokolade, men her er det altså snakk om en helt normal mamma som gjør sitt beste i den kroppen jeg pr i dag må leve i.

Jeg er normalt aktiv og spiser sunnere enn min mann. Spiser ofte vegetar til middag mens han spiser burger eller kebab. Da klager han også fordi grønnsakene lukter vondt. Men ja, det hender for guds skyld at jeg tar en drue og har vi sjokolade liggende tar jeg en bit av det og (ja, EN bit, ikke hele sjokoladen). 

Det må faktisk være lov til å spise noe annet enn gulrot selv om man ikke er radmager også uten å få kritikk i eget hjem.

Om alle seriøst synes jeg er så motbydelig må jeg gjøre meg noen nye tanker om hva som er normalt. Har aldri tenkt at jeg har et fedmeproblem. Bruker klær i str 38 og M. Trodde det var normalt, men åpenbart er jeg et fleskeberg. Skjønner jeg tok feil. Får bare slutte å spise generelt da til jeg er tynn nok til å bli akseptert som et menneske her i verden.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Fokuser på den nydelige babyen din, og pass på å få nok næring.

Kroppen din jobber for to 

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden,men tipper ham føler seg fanget. Farsrollen ble kanskje mer utfordrende enn han hadde tenkt. 1 barn går som regel greit, men når nr 2 kommer, kan det bli overveldende både for mor og far. Kjenner det igjen fra mitt ekteskap. Mannen maste på barn, men taklet det ikke. Jeg som ikke ville bli mor, ble den hønemora. Ektemannen ble rett og slett vanskelig å bo sammen med. Ufyselig og slem. Følte seg fanget og lot det gå utover meg. Kom med stikk hele tiden. At ting var bedre før, må hele tiden ta hensyn til meg og barna, blir aldri gjeldsfri, skulle aldri fått barn, jeg hadde forandret meg etc. Det resulterte i at jeg tok ALT for at han ikke skulle kjenne på dette. At vi var en belastning for han. At vi var i veien. Og jeg ga han friheter til å gjøre som han ville. Men jeg ble jo utbrent på hele greia. Så vi ble skilt.

Anonymkode: 77dc4...f0a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ikke lest hele tråden,men tipper ham føler seg fanget. Farsrollen ble kanskje mer utfordrende enn han hadde tenkt. 1 barn går som regel greit, men når nr 2 kommer, kan det bli overveldende både for mor og far. Kjenner det igjen fra mitt ekteskap. Mannen maste på barn, men taklet det ikke. Jeg som ikke ville bli mor, ble den hønemora. Ektemannen ble rett og slett vanskelig å bo sammen med. Ufyselig og slem. Følte seg fanget og lot det gå utover meg. Kom med stikk hele tiden. At ting var bedre før, må hele tiden ta hensyn til meg og barna, blir aldri gjeldsfri, skulle aldri fått barn, jeg hadde forandret meg etc. Det resulterte i at jeg tok ALT for at han ikke skulle kjenne på dette. At vi var en belastning for han. At vi var i veien. Og jeg ga han friheter til å gjøre som han ville. Men jeg ble jo utbrent på hele greia. Så vi ble skilt.

Anonymkode: 77dc4...f0a

Syns du var alt for snill med han men skjønner jo du var det siden du sikkert gjorde alt for at han skulle la være å syte og klage. Skjønner at barn er overveldende men ikke noe unnskyldning for å oppføre seg som drit 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2026 den 21.39):

Eksen gjorde dette, rett og slett mobbet meg. Så jeg begynte å spise godteri i skjul, på jobb eller tur. Jeg er ganske tynn (43 kg 160 cm) og han sa jeg var et beinrangel i et øyeblikk og i neste viss jeg spiste en sjokoladebit, da var jeg feit. Han selv var et fettberg uten like, men han var tross alt en mann og fortjente alt godteriet han trykket i seg. Han drakk sukkerholdig brus hver dag også, men nektet barna brus og godteri. For et forbilde 🙁

Jeg ble drittlei av at jeg ikke "fortjente" godteri på lik linje som han og måtte skjule det. Så jeg begynte å spise rett foran trynet på han. Ga blaffen i kommentarene hans. Hver gang han sa noe, svarte jeg med at jeg gjør hva jeg vil og du gjør det du vil. Avstanden bare økte mellom oss. Ingen av oss var villig til komme hverandre i møte, vi ble rett og slett barnslige. Sikkert fordi vi egentlig ikke var så glade i hverandre, vi var bare sammen av gammel vane. Så jeg tok ansvar og avsluttet hele ekteskapet.

Ikke gjør det samme som oss. Ta det opp med mannen. Si helt ærlig hva kommentarene gjør med deg. At det dreper følelser og kan ende katastrofalt om dere ikke kan prate ærlig til hverandre. 

Anonymkode: 77dc4...f0a

Spør ham!

Anonymkode: 3bff8...ae1

[Dansemamma]

Fortell han at morsmelkerstatning koster ca 800 kr i måneden og at du har spart dere ganske mye penger ved å amme i snart ett år.
Og at han som er mann spiser totalt mer enn deg (noe jeg regner med han gjør).

10 kg er ikke mye overvekt når du har en baby.
Det er utrolig smålig å ikke unne partneren sin noen druer liksom. Ikke finn deg i det!

[knooters]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2026 den 20.11):

Jeg blir så sliten av alle kommentarene. Mannen min er så opptatt av hva jeg spiser at jeg blir gal! Jeg kan ikke en gang tenke på å putte noe i munnen før han er der med et «jaså, du spiser sjokolade ja?» «ja, her ser det ut som noen har vært i drueboksen?» «trenger du virkelig mer mat nå?»

Jeg føler meg så dum og feit. Har satt to barn til verden og yngste er ikke et år enda en gang. Svangerskapene forandret kroppen min og dessverre fikk jeg en fødselsskade etter siste fødsel som gjør at jeg ikke kan ha trening av noen særlig intensitet enda. Jeg er på vei ned, har 10 kg igjen til idealvekt. Føler selv at jeg begynner å ligne meg selv, men med alle disse kommentarene føler jeg meg bare som en blåhval.

Babyen ammer og jeg ønsker ikke kutte ned på inntak akkurat nå fordi melkeproduksjonen er viktigere enn de 10 kiloene i mine øyne. 

Har forklart alt dette for han og da sier han at det ikke handler om fedme, men at det er så dyrt. Ja, mat er dyrt, men jeg må jo få lov til å spise meg mett. Er ikke sånn at vi ikke får betalt regningene fordi jeg spiser så ekstreme mengder liksom liksom.

Hvordan kan jeg få slutt på dette kjøret? Det spiser meg opp innvendig. Jeg går også stygge kommentarer hver gang jeg f.eks går på do eller dusjer. Føler jeg ikke får lov til å ha menneskelige behov og skjuler/minimerer alt for å være minst mulig til bry.

Anonymkode: 36a3e...daa

Det er noe med at folk tror at bare man blir nær nok, så knekker man alle de sosiale antennene. Jeg har slekt som er akkurat lik, skal kommentere ALT og uten unntak skal presentere et alternativ til hva nå enn du har sagt du skal gjøre. Løpe en tur? "nei, gjør det litt senere/vent til i morgen". Spise X til middag? "Nei, vi lager heller Y". Og sarkastiske kommentarer om at jeg sikkert hadde kjøpt noen wienerbrød og ikke trengte middag den tiden jeg var småtjukk fulgte og med på kjøpet.

Bare å finne frem den verbale hårføneren, det er vel unt til den det gjelder. Oppegående folk oppfører seg ikke sånn. Voksne folk trenger en viss autonomi, og det får man ikke om alle skal synse og mene om alt man gjør. Er du gammel nok til å sette barn til verden, er du også gammel nok til å få bestemme over eget kosthold uten at partneren trenger skrive kommentarer i margen til det.

[AnonymBruker]

Sånne folk orker jeg rett og slett ikke. Har dessverre ett par sånne i nær familie jeg også, og det blir hele forbanna tiden ett eller annet som man skal sutre over. Kan ikke en gang se på TV om kvelden, uten klaging over at ting man ser på er søppel og at man visstnok er en forbanna idiot for å følge med på ting. Selv om de sitter og glor på dette selv også. 

Anonymkode: b4e13...2f9