Hvorfor kommenterer han alt hele tiden?

[AnonymBruker]

Eksen gjorde dette, rett og slett mobbet meg. Så jeg begynte å spise godteri i skjul, på jobb eller tur. Jeg er ganske tynn (43 kg 160 cm) og han sa jeg var et beinrangel i et øyeblikk og i neste viss jeg spiste en sjokoladebit, da var jeg feit. Han selv var et fettberg uten like, men han var tross alt en mann og fortjente alt godteriet han trykket i seg. Han drakk sukkerholdig brus hver dag også, men nektet barna brus og godteri. For et forbilde 🙁

Jeg ble drittlei av at jeg ikke "fortjente" godteri på lik linje som han og måtte skjule det. Så jeg begynte å spise rett foran trynet på han. Ga blaffen i kommentarene hans. Hver gang han sa noe, svarte jeg med at jeg gjør hva jeg vil og du gjør det du vil. Avstanden bare økte mellom oss. Ingen av oss var villig til komme hverandre i møte, vi ble rett og slett barnslige. Sikkert fordi vi egentlig ikke var så glade i hverandre, vi var bare sammen av gammel vane. Så jeg tok ansvar og avsluttet hele ekteskapet.

Ikke gjør det samme som oss. Ta det opp med mannen. Si helt ærlig hva kommentarene gjør med deg. At det dreper følelser og kan ende katastrofalt om dere ikke kan prate ærlig til hverandre. 

Anonymkode: 77dc4...f0a

[AnonymBruker]

Argumentet hans med at det er fordi det er dyrt holder i allefall ikke, for da må man jo heller slutte å kjøpe det inn da. Det lyser lang vei at han ikke unner deg noe godt, og at HAN fortjener det over deg. Han går jo også og lyster på ting tydeligvis 😁 

Jeg ville bedd ham holde kjeft og ikke bry seg. 

Anonymkode: d9f44...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir så sliten av alle kommentarene. Mannen min er så opptatt av hva jeg spiser at jeg blir gal! Jeg kan ikke en gang tenke på å putte noe i munnen før han er der med et «jaså, du spiser sjokolade ja?» «ja, her ser det ut som noen har vært i drueboksen?» «trenger du virkelig mer mat nå?»

Anonymkode: 36a3e...daa

Sånt orker jeg ikke. Har opplevd det fra min mor, og på butikken. Sjokolade nå igjen? Jaså, du koser deg, blunk blunk. Min mor kunne jeg ikke velge bort, men jeg byttet butikk eller gikk til en annen kasse enn der den dama satt. Og hvis en partner holdt på sånn? Glem det. 

Anonymkode: 5eaca...c0d

[Hallepalle2]

Enig med alle i at det er uakseptabel oppførsel. Men han kommenterer på at du går på do og dusjer?!? Hva kan han ha å si på det, egentlig?

[AnonymBruker]

Hallepalle2 skrev (Akkurat nå):

Enig med alle i at det er uakseptabel oppførsel. Men han kommenterer på at du går på do og dusjer?!? Hva kan han ha å si på det, egentlig?

«Skal du på do IGJEN?» «er du lekk eller?» «skal du forurense der inne igjen nå?» etc. Hvis jeg prøver å dusje er det uffing og akking fordi han må være babyvakt. «Skal du dusje nå igjen??» (jeg dusjer maks 2 ganger i uken fordi det aldri passer).

Det føles ikke som han er glad i meg. Det er han kanskje ikke heller. 

Jeg føler meg null verdt og veldig i veien i eget hjem. Men, vi har barn og jeg vil gjerne finne ut av dette. Det vondeste er når han snakker sånn foran barna. Har prøvd å be han hvertfall prøve å ta seg sammen med barna til stede og minne om at jeg faktisk er mammaen dems og at de er glad i meg uansett hva han mener.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

[Hallepalle2]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

«Skal du på do IGJEN?» «er du lekk eller?» «skal du forurense der inne igjen nå?» etc. Hvis jeg prøver å dusje er det uffing og akking fordi han må være babyvakt. «Skal du dusje nå igjen??» (jeg dusjer maks 2 ganger i uken fordi det aldri passer).

Det føles ikke som han er glad i meg. Det er han kanskje ikke heller. 

Jeg føler meg null verdt og veldig i veien i eget hjem. Men, vi har barn og jeg vil gjerne finne ut av dette. Det vondeste er når han snakker sånn foran barna. Har prøvd å be han hvertfall prøve å ta seg sammen med barna til stede og minne om at jeg faktisk er mammaen dems og at de er glad i meg uansett hva han mener.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Dette er ikke normalt og du skal ikke finne deg i det. Har du spurt om hva han tenker når han klager over å passe på sitt eget barn? Enten du vil dusje eller sitte og glo ut i luften så må han ta sin tørn med barna. 
 

Han virker ikke snill, og det er det ene ufravikelige kravet jeg har til en partner, han skal ville meg vel. 
 

Det er ikke ofte jeg sier dette til noen, men her må du vurdere om du kan fortsette å være i et forhold som gjør deg så liten at du ikke kan gå på do uten å skamme deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

«Skal du på do IGJEN?» «er du lekk eller?» «skal du forurense der inne igjen nå?» etc. Hvis jeg prøver å dusje er det uffing og akking fordi han må være babyvakt. «Skal du dusje nå igjen??» (jeg dusjer maks 2 ganger i uken fordi det aldri passer).

Det føles ikke som han er glad i meg. Det er han kanskje ikke heller. 

Jeg føler meg null verdt og veldig i veien i eget hjem. Men, vi har barn og jeg vil gjerne finne ut av dette. Det vondeste er når han snakker sånn foran barna. Har prøvd å be han hvertfall prøve å ta seg sammen med barna til stede og minne om at jeg faktisk er mammaen dems og at de er glad i meg uansett hva han mener.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Kjære deg, dette her er jo mishandling. Håper du ser det for hva det er, og krever parterapi. Eventuelt forlater han om han nekter. Å si noe sånn til mor til sine barn? Han er ikke noen snill mann. 

Anonymkode: e7cc2...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg føler meg null verdt og veldig i veien i eget hjem. Men, vi har barn og jeg vil gjerne finne ut av dette. Det vondeste er når han snakker sånn foran barna. Har prøvd å be han hvertfall prøve å ta seg sammen med barna til stede og minne om at jeg faktisk er mammaen dems og at de er glad i meg uansett hva han mener.

Anonymkode: 36a3e...daa

Her må du finne ut av om du tør å la denne mannen ha delvis ansvar for barna når dere flytter fra hverandre, hvis han ikke en gang takler å "passe" sine egne barn mens du dusjer.

Anonymkode: 5eaca...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

«Skal du på do IGJEN?» «er du lekk eller?» «skal du forurense der inne igjen nå?» etc. Hvis jeg prøver å dusje er det uffing og akking fordi han må være babyvakt. «Skal du dusje nå igjen??» (jeg dusjer maks 2 ganger i uken fordi det aldri passer).

Det føles ikke som han er glad i meg. Det er han kanskje ikke heller. 

Jeg føler meg null verdt og veldig i veien i eget hjem. Men, vi har barn og jeg vil gjerne finne ut av dette. Det vondeste er når han snakker sånn foran barna. Har prøvd å be han hvertfall prøve å ta seg sammen med barna til stede og minne om at jeg faktisk er mammaen dems og at de er glad i meg uansett hva han mener.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Dette er ganske alvorlig.

Jeg er en veldig rolig person, men her hadde jeg blitt forbanna!

"Hadde jeg visst jeg fikk barn med en apekatt som ikke takler at kona dusjer eller går på do, så hadde jeg skrudd tiden tilbake, og funnet meg en MANN!!"

"Kan du ikke bare si du vil skilles, som ordentlige folk?? For det vil jeg nå"

Anonymkode: 0d95d...f5a

[Mardina]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor fant du denne drittsekken?

Anonymkode: 883ce...b4f

Sikkert i den mørkeste kroken, langt inni gokk! 😄 

Drittsekk er han så absolutt ja 🤮

Endret 14. mars av Mardina

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke greid å være i et sånt forhold. 

Dette høres ut som et gledesløst, kjærlighetsløst og meningsløst forhold. 

Dette er ikke kjærlighet. 

Det finnes flere menn. 

Dette er ikke en av de gode. 

Du fortjener bedre, TS!

Anonymkode: b4936...128

[Cam03]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

«Skal du på do IGJEN?» «er du lekk eller?» «skal du forurense der inne igjen nå?» etc. Hvis jeg prøver å dusje er det uffing og akking fordi han må være babyvakt. «Skal du dusje nå igjen??» (jeg dusjer maks 2 ganger i uken fordi det aldri passer).

Det føles ikke som han er glad i meg. Det er han kanskje ikke heller. 

Jeg føler meg null verdt og veldig i veien i eget hjem. Men, vi har barn og jeg vil gjerne finne ut av dette. Det vondeste er når han snakker sånn foran barna. Har prøvd å be han hvertfall prøve å ta seg sammen med barna til stede og minne om at jeg faktisk er mammaen dems og at de er glad i meg uansett hva han mener.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Han er ikke babyvakt... Han er pappa. Å se etter barna er i "stillingsbeskrivelsen" hans.

Du skal ikke føle at du er i veien i ditt eget hjem. Du skal kunne slappe av, spise, dusje, gå på do, være sammen med barna... Ja alt, uten å få negative kommentarer.

Han behandler deg ikke som en han elsker og respekterer. Han driver med psykisk mishandling, og det må stoppe eller så må dere komme dere vekk.

Dette får du ikke endret på alene. Her trenger du støtte fra en parterapeut eller et familiemedlem/ en venn. Ha noen tilstede når du prater med ham, siden han ikke godtar det når du tar det opp med ham alene.

Fortsetter det som nå så ender du opp som en skygge av deg selv, så gjør noe nå mens du fortsatt har kamplysta i deg.

[AnonymBruker]

Passiv aggressiv -

Han synes du er tjukk og vil ikke si det rett ut. Virker ikke som han ville ha den siste ungen heller.

Vil du ha det sånn? 

Anonymkode: 1b1b1...c30

[AnonymBruker]

Eks dama hadde et ekstrem kontroll-behov. Hele familien hennes var slik. Det betyr ikke nødvendigvis at de vil deg ond, men det er fryktelig vanskelig å leve med noen som vil ha styringen på hver minste detalj, som stikker nesa si i sprekker de strengt tatt burde ligge unna og så kjører seg helg ut fordi belastningen blir for stor.

Anonymkode: d6731...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg blir så sliten av alle kommentarene. Mannen min er så opptatt av hva jeg spiser at jeg blir gal! Jeg kan ikke en gang tenke på å putte noe i munnen før han er der med et «jaså, du spiser sjokolade ja?» «ja, her ser det ut som noen har vært i drueboksen?» «trenger du virkelig mer mat nå?»

Jeg føler meg så dum og feit. Har satt to barn til verden og yngste er ikke et år enda en gang. Svangerskapene forandret kroppen min og dessverre fikk jeg en fødselsskade etter siste fødsel som gjør at jeg ikke kan ha trening av noen særlig intensitet enda. Jeg er på vei ned, har 10 kg igjen til idealvekt. Føler selv at jeg begynner å ligne meg selv, men med alle disse kommentarene føler jeg meg bare som en blåhval.

Babyen ammer og jeg ønsker ikke kutte ned på inntak akkurat nå fordi melkeproduksjonen er viktigere enn de 10 kiloene i mine øyne. 

Har forklart alt dette for han og da sier han at det ikke handler om fedme, men at det er så dyrt. Ja, mat er dyrt, men jeg må jo få lov til å spise meg mett. Er ikke sånn at vi ikke får betalt regningene fordi jeg spiser så ekstreme mengder liksom liksom.

Hvordan kan jeg få slutt på dette kjøret? Det spiser meg opp innvendig. Jeg går også stygge kommentarer hver gang jeg f.eks går på do eller dusjer. Føler jeg ikke får lov til å ha menneskelige behov og skjuler/minimerer alt for å være minst mulig til bry.

Anonymkode: 36a3e...daa

Jeg ville kalt ham bort til meg, sett ham dypt inn i øyene og sagt "si noe negativt om mitt utseende, eller kommenter matinntaket mitt EN GANG TIL. Gjør det og finn ut av hvor lenge drittsekker har levetid I livet mitt. Du er avskyelig som kommer med slikt og det koster Alt jeg har å ikke forlate deg på flekken." Så hadde jeg gått ut en tur, gått meg en runde og holdt meg tro til mine ord. 

Du må for all del ikke la barna oppleve dette, da slike ting fester seg. 

Anonymkode: 71ff6...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

«Skal du på do IGJEN?» «er du lekk eller?» «skal du forurense der inne igjen nå?» etc. Hvis jeg prøver å dusje er det uffing og akking fordi han må være babyvakt. «Skal du dusje nå igjen??» (jeg dusjer maks 2 ganger i uken fordi det aldri passer).

Det føles ikke som han er glad i meg. Det er han kanskje ikke heller. 

Jeg føler meg null verdt og veldig i veien i eget hjem. Men, vi har barn og jeg vil gjerne finne ut av dette. Det vondeste er når han snakker sånn foran barna. Har prøvd å be han hvertfall prøve å ta seg sammen med barna til stede og minne om at jeg faktisk er mammaen dems og at de er glad i meg uansett hva han mener.

Ts

Anonymkode: 36a3e...daa

Herregud, jeg tar tilbake mitt forrige utsagn. 

Ta kontakt med bv, be om megling og avslutt IDAG. 

Han der er helt psyko. Kom deg vekk, før du blir med ødelagt enn du allerede er. Det at du vil "finne ut av ting" med noen som mishandler deg, vitner om allerede skade, så kom deg vekk asap. 

Anonymkode: 71ff6...0db

[sukrine]

Merker at jeg blir forbanna på dine vegne. Ikke finn deg i slik drittsekk-oppførsel, men gå fra ham hvis ikke han skjerper seg!!! Du får det bedre uten ham. Du fortjener bedre!!! 

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg blir så sliten av alle kommentarene. Mannen min er så opptatt av hva jeg spiser at jeg blir gal! Jeg kan ikke en gang tenke på å putte noe i munnen før han er der med et «jaså, du spiser sjokolade ja?» «ja, her ser det ut som noen har vært i drueboksen?» «trenger du virkelig mer mat nå?»

Jeg føler meg så dum og feit. Har satt to barn til verden og yngste er ikke et år enda en gang. Svangerskapene forandret kroppen min og dessverre fikk jeg en fødselsskade etter siste fødsel som gjør at jeg ikke kan ha trening av noen særlig intensitet enda. Jeg er på vei ned, har 10 kg igjen til idealvekt. Føler selv at jeg begynner å ligne meg selv, men med alle disse kommentarene føler jeg meg bare som en blåhval.

Babyen ammer og jeg ønsker ikke kutte ned på inntak akkurat nå fordi melkeproduksjonen er viktigere enn de 10 kiloene i mine øyne. 

Har forklart alt dette for han og da sier han at det ikke handler om fedme, men at det er så dyrt. Ja, mat er dyrt, men jeg må jo få lov til å spise meg mett. Er ikke sånn at vi ikke får betalt regningene fordi jeg spiser så ekstreme mengder liksom liksom.

Hvordan kan jeg få slutt på dette kjøret? Det spiser meg opp innvendig. Jeg går også stygge kommentarer hver gang jeg f.eks går på do eller dusjer. Føler jeg ikke får lov til å ha menneskelige behov og skjuler/minimerer alt for å være minst mulig til bry.

Anonymkode: 36a3e...daa

Fordi han er en dust sannsynligvis.. eller mer konstruktivt, en som er dårlig på kommunikasjon. Han har jo åpenbart ett eller annet problem med dette, å det er jo greit, men da må han lære seg å si ifra og å snakke sammen ordentlig med ord, ikke slengbemerkninger som ikke engang gjelder det faktiske problemet. Noen folk er veldig sånn og personlig finner jeg det forferdelig slitsomt selv om det ikke nødvendigvis ligger noe særlig bak. Og ja, det gjør jo gjerne at man blir veldig selvbevisst uansett hva det gjelder. Annet eksempel, noen som ikke er så glad i å snakke på tlf /har ett lavere behov for kontakt utenfor når det er noe å snakke om fordi man er dårlig på smalltalk feks. Det hjelper jo ikke at enkelte da istedet for å sette pris på at man faktisk ringer å lar det ligge så må de alltid heller si: åja, det er liv i deg og ha, høhøhø så man opplever det enda ubehageligere og enda vanskeligere enn det allerede er. 

[AnonymBruker]

Du er i et forhold med en mann som mishandler deg.  

Jeg tipper på alt dette er noe som har kommet gradvis, med små stikk her og der, som til slutt har eskalert til denne helt åpenlyse psykiske mishandlingen. Det er derfor du ikke helt ser det selv. 

Denne mannen elsker ikke deg. Jeg tror ikke han liker deg en gang. Det han liker er å trykke deg ned, se deg krympe deg i skam og flauhet, og føle seg tøff når han ser at han kan herse med deg. 

Du MÅ komme deg bort. Dette er ekstremt skadelig for både deg og barna dine. Vær så snill å få hjelp til å gå. Snakk med en venninne, en slektning, fastlegen din, helsesykepleier, eller noen andre. Fortell hvordan hverdagen din er. 

Anonymkode: 12d5a...792

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg blir så sliten av alle kommentarene. Mannen min er så opptatt av hva jeg spiser at jeg blir gal! Jeg kan ikke en gang tenke på å putte noe i munnen før han er der med et «jaså, du spiser sjokolade ja?» «ja, her ser det ut som noen har vært i drueboksen?» «trenger du virkelig mer mat nå?»

Jeg føler meg så dum og feit. Har satt to barn til verden og yngste er ikke et år enda en gang. Svangerskapene forandret kroppen min og dessverre fikk jeg en fødselsskade etter siste fødsel som gjør at jeg ikke kan ha trening av noen særlig intensitet enda. Jeg er på vei ned, har 10 kg igjen til idealvekt. Føler selv at jeg begynner å ligne meg selv, men med alle disse kommentarene føler jeg meg bare som en blåhval.

Babyen ammer og jeg ønsker ikke kutte ned på inntak akkurat nå fordi melkeproduksjonen er viktigere enn de 10 kiloene i mine øyne. 

Har forklart alt dette for han og da sier han at det ikke handler om fedme, men at det er så dyrt. Ja, mat er dyrt, men jeg må jo få lov til å spise meg mett. Er ikke sånn at vi ikke får betalt regningene fordi jeg spiser så ekstreme mengder liksom liksom.

Hvordan kan jeg få slutt på dette kjøret? Det spiser meg opp innvendig. Jeg går også stygge kommentarer hver gang jeg f.eks går på do eller dusjer. Føler jeg ikke får lov til å ha menneskelige behov og skjuler/minimerer alt for å være minst mulig til bry.

Anonymkode: 36a3e...daa

Omg.. har han alltid vært sånn? Hadde satt meg ned med han tror jeg å fortalt hvordan det føles, samt spurt om hva som er hensikten hans med disse kommentarene. For det KAN være han ikke mener noe vondt med det, men det vet du jo ikke før du har spurt og snakket med han om det 🩷

Min pappa kan også være sånn, bare på meg og min økonomi. Han var med meg på rusta her for litt siden, å jeg skulle kjøpe de falske tulipanene. Det var 5 stk for 30 kr, så jeg kjøpte da 15 tulipaner. Altså 90 kr i tulipaner, å han bare "har du så mye penger? Holder det ikke med 5 stk?" Jeg bare wtf. Det er mine penger, jeg er 38 år gammel og flyttet hjemmefra for ett halvt liv siden. Jeg har tre barn som får mat på bordet hver dag, de får klæra de skal ha og enda mer til, om jeg vil unne meg noe til 90 kr så spør jeg ingen om det 🤣 men for han så var det ikke noe unormalt i det å stille spørsmål til det, han bare tenker seg ikke om før det detter ut av han..