Venninne problemer med arbeidsledighet - Hjelp!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her kommer det ann på hvor vandt man er med kontakt og å snakke. 

Jeg antar du ikne snakker med venninner dine hver dag? Og kansje ikke deler alt heller? 

Kansje du ikke engang har snap? 

Dette er kjempe individuelt, og personlig med dine selvfølgeligheter mister jrg litt lysten til å snakke med deg, siden jeg oppfatter deg som bastant 

Men vi hadde ihvertfall tidlig ganske nær kontakt, og vant vant med å snakke ofte og mye. 

Hun ble akutt opptatt av flytting, som jo er forståelig, hva som blir vanskelig, er hvordan håndtere fremover, ettersom jeg opplever jeg potensielt kan få falsk trygghet fra henne 

 

Anonymkode: 64320...4be

Hvem er det som har brukt å ta kontakt alle gangene dere har snakket?

Kan godt være du opplever meg som bastant, men du skriver jo selv i det første innlegget at hun skrev melding at hun ikke ønsket å treffes mere. Mulig du tolker det annerledes enn meg, men jeg mener det er ganske klar beskjed om at hun ikke ønsker særlig kontakt.

Videre skriver du at hun i forkant ikke har respondert på dine forsøk på å oppnå kontakt, det mener jeg underbygger det at hun faktisk ønsker at dere avslutter eller i hvert fall trapper ned kontakten mye.

De gangene dere har hatt kontakt, har det vært på ditt initiativ eller på hennes?

Generelt så er det begrenset hvor godt man egentlig kjenner et menneske på bare 3 mnd, selv med hyppig kontakt.

Anonymkode: 05b7c...047

[AnonymBruker]

Får vondt av deg samtidig som jeg merker at du er intenst inne i en litt annen virkelighet og det er faktisk litt skremmende 

Får du psykisk helsehjelp, TS? Hva er årsaken til at du må bytte studie? 

Anonymkode: 5bcb5...133

[kommodevaran]

Altså. Hun skrev rett ut til deg at hun ønsket å avslutte vennskapet. Da du ringte henne, sa hun rett ut at du blir for mye for henne.

Dette er ikke noe man trenger å bruke tid på å tolke, for hun sa rett ut hva hun mente og ønsket, og det betyr nettopp det hun sa: du er for mye for henne, og hun ønsker ikke lenger å være venner med deg.

Du spør om dette betyr at vennskapet deres ikke var så viktig for henne. Svaret er at nei, når man velger å avslutte et vennskap, så var ikke dette vennskapet viktig. Dette gjelder uansett hvor lenge vennskapet har vart. Hvis man ønsker å avslutte det, så syns man ikke lenger at det er viktig.

Hun sa senere at dere kunne holde kontakten. Dette sa hun sannsynligvis fordi hun skjønte at du var lei deg og syntes synd på deg. Merk deg at hun ikke sa at hun ønsket å fortsette å være venner. Kun at dere kunne holde kontakten. Som sannsynligvis betyr noen meldinger eller snaps innimellom, men ikke å treffes eller ha lange telefonsamtaler.

Jeg forstår at du ønsker tips til hvordan du kan føle deg trygg i vennskapet igjen og unngå at det blir kleint. Mitt svar til dette er det samme som flere andre har gitt deg: ikke kontakt henne! Om du kontakter henne vil du aldri vite om hun virkelig ønsket å ha kontakt med deg. Da er det god sjanse for at hun svarer kun av medlidenhet. Om hun da i tillegg går med på å treffe deg kommer det da selvfølgelig til å bli kjempekleint, det er ikke til å unngå!

Men, om du i stedet lar henne være i fred, så kan det hende at hun kontakter deg etter hvert, og i så fall kan du være mer sikker på at hun faktisk ønsket kontakt med deg, og ikke bare gikk med på det fordi hun syntes synd på deg.

Jeg forstår at det ikke er dette rådet du ønsker å høre, men det å la henne være helt i fred er virkelig det beste du kan gjøre. Det er ikke sikkert hun kommer til å ønske mer kontakt med deg, og da må du akseptere det. Men om hun har initiativ til kontakt igjen, så vil det da være fordi hun faktisk ønsker det. Og det er jo det du ønsker også, ikke sant? Et ekte vennskap som begge ønsker, ikke bare et medlidenhetsvennskap?

Hvis dere noen gang treffes eller har ordentlige samtaler igjen, så vil din beste strategi være å la henne ta mest styringen. Ikke mas, ikke dyng henne ned i dine problemer. Bare slapp av og la henne bestemme om dere skal møtes/snakkes, hvor ofte/lenge, og hva hun syns det er greit å snakke om. Det trengs ikke nødvendigvis å ha denne dynamikken for evig og alltid, men når hun allerede har gitt uttrykk for at du blir for mye for henne, så er det best å ta noen steg tilbake så du ikke fremstår som så intens som tidligere.

Du ba også om å høre andres historier. Jeg har kuttet ut (eller satt på pause) venner/bekjente flere ganger i løpet av livet. Vanligvis fordi de er for masete og ønsker mer av meg enn jeg har ork til å gi. Jeg har da bedt om null kontakt for å få litt pusterom. Noen av disse har etter hvert blitt til overfladiske bekjentskaper igjen, der vi kan tekste litt eller veksle noen ord om vi treffes tilfeldig. Andre har jeg etter en pause tatt kontakt med igjen og forsøkt å fortsette som venner, men da med mindre kontakt og sjeldnere treff enn før. For et par stykker har dette fungert godt, mens i andre tilfeller har jeg måttet kutte ut vennskapet igjen fordi det ikke tar lang tid før de blir for intense igjen. Så har man også de som har fortsatt å mase når jeg har gitt beskjed for at det blir for mye. De tilfellene der jeg har sagt at jeg trenger en pustepause og ikke ønsker kontakt på en stund, men de tekster og forsøker å ringe opptil flere ganger daglig likevel. De som viser tydelig at de driter i at de sliter meg ut, og ikke respekterer mitt ønske om å få være i fred. Disse har ganske kjapt blitt blokkert og slettet, og jeg har aldri tatt kontakt med dem igjen. For det er nettopp det som skjer om man ikke klarer å respektere noens ønske om å få litt fred - de blir drittleie og utslitte og orker ikke å ha noe som helst med deg å gjøre lenger. Det dummeste man kan gjøre når noen har sagt man er for mye for dem, er å fortsette å være for mye - å mase og tekste og ringe og snappe.

La henne være i fred - helt, fullstendig i fred! - og om hun ønsker å fortsette dette vennskapet, så kommer hun til deg.

[AnonymBruker]

Virker som du har blitt for mye for henne på kort tid. Gi henne luft og la henne puste. Og husk å snakke om positive og fine ting med henne også, ikke mest om det kjipe. Og vær minst like opptatt av hennes liv og hvordan hun har det som deg selv. Lykke til.

Anonymkode: 31f55...4d6

[AnonymBruker]

Virker som du er helt ute, ut fra skrivefeilene og måten du formulerer deg på. Hadde også kuttet deg ut. Bare la det gå (og få hjelp).

Anonymkode: 31f55...4d6

[AnonymBruker]

Jeg hadde en kompis som var like intens som deg TS. Han hadde så store problemer, at å være med han var som å være en ubetalt støttekontakt. Null sosiale antenner, kunne ringe meg klokken 4 på natta, eller ringe 15 ganger på en time om jeg ikke tok tlf. Sendte meg masse usammenhengende, rare meldinger om at vi var bestevenner og det var ikke måte på.

Heldigvis mistet vi kontakten etter at jeg flyttet for å studere, og hans forsøk på å gjenoppta kontakt har jeg kontant avvist.

Anonymkode: 3ede9...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi var innom dette i samtalen, og var ikke det, hun sa aldri drt altså, så jeg har grunn til å tro hun mener det

Hva som faktisk er kleint, og kan bli reelt er hvor vanskelig og unaturlig overgangen etter dette kan bli eller være 

Også

At jrg kan slite med falsk trygghet i vennskapet for min del

Hvordan navigere videre /håndtere? 

Anonymkode: 64320...4be

Du glefser og biter hodet av alle som ikke er enige med deg, så at hun først prøvde roe ned kontakten, deretter sier det rett ut, og du likevel ringer å maser, og nå lurer på hvordan du kan omgå hennes ønske om mindre kontakt, så har jeg absolutt full forståelse for at hun ikke ønsker være mer direkte med deg. Det virker ikke som du håndterer veldig bra at noen sier imot deg. 

Hvordan navigere videre: respekter henne. 

Anonymkode: f9e41...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det blir ikke kleint hvis du lar henne få fred.

Anonymkode: 55fbc...575

Hvor har jrg sagt hun ikke skal få fred? 

Altså, greia er at jrg bruker ikke dette for å finne ut av om hva jrg tenker er rett/galt 

 

Det synes jrg blir litt border line og barnlig opplegg. 

Her tenker jeg det er å være voksen, livet skjer, og hva jeg interesserer meg for, er mer det å se hva andre gjør når man blir møtt med slike hendelser, jrg er nok ikke alene, men det tror jeg er vanskelig for deg å forstå, som kommer med personangrep-så jeg mister lysten til å snakke mer med deg, desverre 

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du glefser og biter hodet av alle som ikke er enige med deg, så at hun først prøvde roe ned kontakten, deretter sier det rett ut, og du likevel ringer å maser, og nå lurer på hvordan du kan omgå hennes ønske om mindre kontakt, så har jeg absolutt full forståelse for at hun ikke ønsker være mer direkte med deg. Det virker ikke som du håndterer veldig bra at noen sier imot deg. 

Hvordan navigere videre: respekter henne. 

Anonymkode: f9e41...fae

Herregud, ok

Da er det merkelig jeg spør ette rhva andre gjør da meb 

Har sikkert fått ny hobby med å bite av hodet bare jeg, ikke sant? 

Gir opp deg jeg.. 

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg hadde en kompis som var like intens som deg TS. Han hadde så store problemer, at å være med han var som å være en ubetalt støttekontakt. Null sosiale antenner, kunne ringe meg klokken 4 på natta, eller ringe 15 ganger på en time om jeg ikke tok tlf. Sendte meg masse usammenhengende, rare meldinger om at vi var bestevenner og det var ikke måte på.

Heldigvis mistet vi kontakten etter at jeg flyttet for å studere, og hans forsøk på å gjenoppta kontakt har jeg kontant avvist.

Anonymkode: 3ede9...3c7

Men du kommer jo utelukkende med negative kommentarer, intens og masete, uten å kjenne noen av oss

Du setter dfæegikke inn i historien, og har tydeligvis ikke hørt på hva vi sier til hverandre.. 

Jeg gidder ikke forklare deg hvorfor handlinger triumfer hva vi gjør, hvis du ikke leser hva som er blitt sagt 

Men deg om det, og dine egne erfaringer får du leve med

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

kommodevaran skrev (10 timer siden):

Altså. Hun skrev rett ut til deg at hun ønsket å avslutte vennskapet. Da du ringte henne, sa hun rett ut at du blir for mye for henne.

Dette er ikke noe man trenger å bruke tid på å tolke, for hun sa rett ut hva hun mente og ønsket, og det betyr nettopp det hun sa: du er for mye for henne, og hun ønsker ikke lenger å være venner med deg.

Du spør om dette betyr at vennskapet deres ikke var så viktig for henne. Svaret er at nei, når man velger å avslutte et vennskap, så var ikke dette vennskapet viktig. Dette gjelder uansett hvor lenge vennskapet har vart. Hvis man ønsker å avslutte det, så syns man ikke lenger at det er viktig.

Hun sa senere at dere kunne holde kontakten. Dette sa hun sannsynligvis fordi hun skjønte at du var lei deg og syntes synd på deg. Merk deg at hun ikke sa at hun ønsket å fortsette å være venner. Kun at dere kunne holde kontakten. Som sannsynligvis betyr noen meldinger eller snaps innimellom, men ikke å treffes eller ha lange telefonsamtaler.

Jeg forstår at du ønsker tips til hvordan du kan føle deg trygg i vennskapet igjen og unngå at det blir kleint. Mitt svar til dette er det samme som flere andre har gitt deg: ikke kontakt henne! Om du kontakter henne vil du aldri vite om hun virkelig ønsket å ha kontakt med deg. Da er det god sjanse for at hun svarer kun av medlidenhet. Om hun da i tillegg går med på å treffe deg kommer det da selvfølgelig til å bli kjempekleint, det er ikke til å unngå!

Men, om du i stedet lar henne være i fred, så kan det hende at hun kontakter deg etter hvert, og i så fall kan du være mer sikker på at hun faktisk ønsket kontakt med deg, og ikke bare gikk med på det fordi hun syntes synd på deg.

Jeg forstår at det ikke er dette rådet du ønsker å høre, men det å la henne være helt i fred er virkelig det beste du kan gjøre. Det er ikke sikkert hun kommer til å ønske mer kontakt med deg, og da må du akseptere det. Men om hun har initiativ til kontakt igjen, så vil det da være fordi hun faktisk ønsker det. Og det er jo det du ønsker også, ikke sant? Et ekte vennskap som begge ønsker, ikke bare et medlidenhetsvennskap?

Hvis dere noen gang treffes eller har ordentlige samtaler igjen, så vil din beste strategi være å la henne ta mest styringen. Ikke mas, ikke dyng henne ned i dine problemer. Bare slapp av og la henne bestemme om dere skal møtes/snakkes, hvor ofte/lenge, og hva hun syns det er greit å snakke om. Det trengs ikke nødvendigvis å ha denne dynamikken for evig og alltid, men når hun allerede har gitt uttrykk for at du blir for mye for henne, så er det best å ta noen steg tilbake så du ikke fremstår som så intens som tidligere.

Du ba også om å høre andres historier. Jeg har kuttet ut (eller satt på pause) venner/bekjente flere ganger i løpet av livet. Vanligvis fordi de er for masete og ønsker mer av meg enn jeg har ork til å gi. Jeg har da bedt om null kontakt for å få litt pusterom. Noen av disse har etter hvert blitt til overfladiske bekjentskaper igjen, der vi kan tekste litt eller veksle noen ord om vi treffes tilfeldig. Andre har jeg etter en pause tatt kontakt med igjen og forsøkt å fortsette som venner, men da med mindre kontakt og sjeldnere treff enn før. For et par stykker har dette fungert godt, mens i andre tilfeller har jeg måttet kutte ut vennskapet igjen fordi det ikke tar lang tid før de blir for intense igjen. Så har man også de som har fortsatt å mase når jeg har gitt beskjed for at det blir for mye. De tilfellene der jeg har sagt at jeg trenger en pustepause og ikke ønsker kontakt på en stund, men de tekster og forsøker å ringe opptil flere ganger daglig likevel. De som viser tydelig at de driter i at de sliter meg ut, og ikke respekterer mitt ønske om å få være i fred. Disse har ganske kjapt blitt blokkert og slettet, og jeg har aldri tatt kontakt med dem igjen. For det er nettopp det som skjer om man ikke klarer å respektere noens ønske om å få litt fred - de blir drittleie og utslitte og orker ikke å ha noe som helst med deg å gjøre lenger. Det dummeste man kan gjøre når noen har sagt man er for mye for dem, er å fortsette å være for mye - å mase og tekste og ringe og snappe.

La henne være i fred - helt, fullstendig i fred! - og om hun ønsker å fortsette dette vennskapet, så kommer hun til deg.

Det jeg reagerer på er jo ikke akkurat hvordan eller hvorfor, men veien videre. 

Man er faktisk nødt til å heve blikket litt 

Om hva hun mener, kan heller ikke du kreve å vite, vi har hatt mye kkntskten, 9g kansje Hun mener at kontakt innebærer et møte, drt er jo poenget i hva jrg tenker man kan snakke litt rundt

Men da er man nødt til å heve blikket somsagt, og jrg blir sliten av gjenfortelle, uten X antall nett personer her inne som skal rive og dra i X antall mening, for da står jo ikke verken til påske - tilogmed er dr folk som tror man kjenner noen her inne. Tror jeg bare må læremeg stedet, virker ganske kjipt her inne, faktisk men. 

 

Til saken din, så tenker jrg tiden vil vise, hva som er gjort og ment, i forhold til hva vi allerede har hatt, er gæat vi er nemmelig vant med mange samtaler vi, jrg er vandt med å melde ringe og sende skjønner du-noe vi har gjort i mange uker måneder og dager-da er det ikke helt ok å bare snu om, uten å være ufin

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor har jrg sagt hun ikke skal få fred? 

Altså, greia er at jrg bruker ikke dette for å finne ut av om hva jrg tenker er rett/galt 

 

Det synes jrg blir litt border line og barnlig opplegg. 

Her tenker jeg det er å være voksen, livet skjer, og hva jeg interesserer meg for, er mer det å se hva andre gjør når man blir møtt med slike hendelser, jrg er nok ikke alene, men det tror jeg er vanskelig for deg å forstå, som kommer med personangrep-så jeg mister lysten til å snakke mer med deg, desverre 

Anonymkode: 64320...4be

Folk tenker da "shit happens" (blir kanskje lei seg i 2 min) og går videre med livet sitt.

Anonymkode: 2f966...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei! 

Lviet mitt har fått et <uventet rett høyre> akk nå Merker jeg.. 

Det burde ikke ha noe å si, men har tydeligvis det likevel. 

Jeg søker jobber for tiden siden den ene tilkallingsvikar jobben jeg har for tiden ikke er til å leve av. 

Innimellom dette har jeg hatt problemer som ha gjort at jeg har endret studieretning på universitetet, og sånnsett kommer jo dette i det lange løp til å endre karrieren min. Dette var uforutsett, vondt og vanskelig, men det skjedde. 

Starter nytt studie til høsten og ny rettning i livet kan sikker slå begge veier det-litt spennende også! 

Jeg fikk støtte av venninnen min, som jeg ble kjent gjennom tilkallingsjobben.

Hun fortalte meg at hun prøvde stille på for meg alt hun kunne, noe hun klarte. Jeg takket henne ofte for det, og sa det til henne mange ganger. 

Ikveld fikk jeg melding fra henne, om at hun synes vi er på forskjellige livsfaser jeg fikk mildt sagt sjokk, og at hun ikke ville møtes lenger. 

Hun ha hatt flytting og vi har tidligere hatt god sporadisk og ofte kontakt det har bare vært å ringe henne,noe hun selv har sagt. 

Dette med flyttingen og skole, kom veldig plutselig og hun ble <akutt> opptatt.

Og det er egentlig greit, men jeg ante jo ikke om det var at hun var opptatt eller fordi hun ikke ønsket svare-fordi jeg ikke hørte noe/ingen respons fra henne. Som somsagt er ulikt oss. 

Da jeg ringte henne ikveld, i sjokk etter meldingen, fikk jeg vite hun synes det ble mye. 

Jeg føler meg egentlig ganke sjokkert ikke bare fordi det var over meldling men fordi hun kunne avbryte så kjapt og fordi jeg ikke ante hvorfor hun hadde vært stille-imens det tydeligvis ikke kostet henne noe å avbryte, så hvor mye var vennskapet verdt, egentlig? 

For meg hadde det liksom bare vært å sende en melding å si at <hei! Holder fremdeles å med flytting-vi snakkes;) 💖>

Ok. 

Hun sa hun følte at det var som at vi var sammen hun måtte forklare osv, men det er jo ikke hva det handler om, tenker jeg... ... 

Snap og små meldinger, er jo egtl noe som du skriver mens du sitter og fiser på dass-Plirsleig ble det kjempe seriøst, uten forvarsel? 

Og vennskapet ellers? 

Dersom det bare er for henne å avslutte over melding? 

Jeg her lenge tenkt at jeg kansje kommer til å miste venninner, faktisk, fordi arbeidsledighet gjør alt usikkert. Tiden, penger og måten å håndtere livet å generelt-ingen liten sak liksom.. 

Kort fortalt, så endte det med at hun visste det var leit for meg, men så begynte hun å komme mer merkelige unnskyldninger synes jeg:.

-snakke om at vi bor et stykke unna(det er ikke langt forlrg å dra til henne, går direkte buss flere ganger om dagen og kvelden)

-min økonomiske situasjon (siden jeg ikke har penger at hun får dårlig samvittighet for å finne å på noe med andre venninner og ettersom disse bor i Oslo) her måtte jeg stoppe henne, og si at hun ikke måtte ta på seg mine problemer, dersom jeg ikke har råd, sier jeg jo bare nei. Dette sa hun egentlig var greit. 

-men jeg føler jo nå at hun ikke er til stole på, hun sier jo åpenbart ting som ikke betyr noe...kanskje bare er enkelt si der og da...? 

Det endte opp med at jeg sa at jeg tenkte dette var for meg en tung fase og at livet går i faser og at jeg hadde sett for meg at dette bare var runde 1 liksom, og at livet fortsetter etter dette, til andre mer morsomme ting, som jeg virkelig ser frem til, og at det  ikke er et problem for meg at vi bare roer ned kontakten akkurat nå. Nå som jeg har fått nytt srudie til høsten, søker flere jobber og ser fremover.

(Det er tøft for meg fremdeles men hjelper ikke liste nye venninner liksom. Jeg har ikke mange å ta av heller egentlig). Og det er i slike perioder man trenger venninner,egentlig. 

Jeg tenker for mrg selv, at jeg vet jo hvor lange dager det blir som arbeidsledig og at dette ikke kan sammenliknes med å ha skole og jobb ved siden av, men jeg bare er så overrasket over at venninne min ikke så dette selv.

Vi ble kjent for ca 3 mnd siden bare, så vet jo også at det gikk veldig fort. 

Det endte med at hun sa<ok, vi kan fremdeles holde kontakten >. Men jeg ønsker jo somsagt ikke ha et medlitenhetsvennskap, så jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere dette fremover...

Jeg sa som svar at jeg ville det skulle gå to veier, så det endte jo opp med at vi fremdeles har kontakt antar jeg... 

Men jeg tror dette vennskapet, hvis vi ender på med å faktisk holde kontakten, og vi møtes igjen, kommer til å måtte starte helt på nytt.

Og ikke minst, at hun kan føle seg super klein når vi da skal møtes i ettertid.

Så mitt spørsmål er, hva kan jeg gjøre? 

Hva tenker dere der ute? 

Må vel være flere i min situasjon. 

Vi er begge single også btw. Ingen barn ells. Begge går på universitet og vi ble forresten også kjent gjennom tilkallingsvikar jibb som vi begge fremdeles har.

På forhånd takk for svar! 

Anonymkode: 64320...4be

Jeg tenker egentlig at du burde endret noe da hun sa hun stillte opp for deg alt hun kunne. Det høres litt ut som at hun alltid er den som må stille opp hele tiden. Visst vennskapet er så ungt, så tåler det ikke like mye som et langt vennskap. 

Anonymkode: 9bcf1...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men du kommer jo utelukkende med negative kommentarer, intens og masete, uten å kjenne noen av oss

Du setter dfæegikke inn i historien, og har tydeligvis ikke hørt på hva vi sier til hverandre.. 

Jeg gidder ikke forklare deg hvorfor handlinger triumfer hva vi gjør, hvis du ikke leser hva som er blitt sagt 

Men deg om det, og dine egne erfaringer får du leve med

Anonymkode: 64320...4be

Den du siterer er IKKE TS…. 😬

Anonymkode: bac99...27f

[AnonymBruker]

 

TS:

 

Hvorfor må du bytte studie?

Anonymkode: 5bcb5...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Btw, vi er nok ikkenoometible, ås du er No helt annerledes enn hva jrg har hatt med henne,som venninne, drt hadde jrg jo meriet

Vi har snakket mye, så hva som gjelder mellom det og din samboer, er ihvertfall ikke relevant her

Heregud, snakker om helvbedog, gratulerer med tidenes ego trip uten mening, på min tråd

Anonymkode: 64320...4be

Var det meg du prøvde å sitere her? Siden jeg er den eneste som har nevnt samboer. Jeg skrev kun at det er sånn jeg har regulert meg, som et eksempel på hvordan man kan regulere seg sosialt. Du spurte etter andres erfaringer men likevel blir du sint fordi jeg nevner samboer og mener at jeg kommer med egotrip på din tråd? 

Jeg tror du trenger profesjonell hjelp. 

 

Anonymkode: 9d087...501

[AnonymBruker]

Du virker helt sinnsykt intens.

Anonymkode: fdabc...49b

[AnonymBruker]

Er du full, TS? Du har så mange skrivefeil det er noen ganger vanskelig å forstå hva du vil si. I tillegg har du samme skrivefeil som folk som skriver i fylla.

Anonymkode: c2613...7e1

[AnonymBruker]

Jeg antar det blir litt som innleggene her - for mye. Kort ned innleggene til det nødvendige, og det samme med meldinger. 

Anonymkode: 2edb1...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

 

Til saken din, så tenker jrg tiden vil vise, hva som er gjort og ment, i forhold til hva vi allerede har hatt, er gæat vi er nemmelig vant med mange samtaler vi, jrg er vandt med å melde ringe og sende skjønner du-noe vi har gjort i mange uker måneder og dager-da er det ikke helt ok å bare snu om, uten å være ufin

Anonymkode: 64320...4be

Mener du her at hun ikke kan kutte kontaktet? For det er helt ok og noe hun har rett til å gjøre. 

Anonymkode: 2e568...ce1