Venninne problemer med arbeidsledighet - Hjelp!

[AnonymBruker]

Bare til info: "flytting-vi" leses som flyttingvi. Det var en del slike tilfeller i første innlegget.

Anonymkode: e5396...720

[got2go]

Ts kan du les gjennom innleggene dine før du poster? Det er så mange skrivefeil at det er vanskelig å skjønne hva du skriver noen ganger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Poenget er litt, hva gjør man i en slik situasjon? 

Noe jeg kan gjøre for å unngå at det skal være kleint fremover? 

Anonymkode: 64320...4be

Spør deg selv; hva om dette hadde vært en kjæreste i stedet for en venninne? Hadde du godtatt at forholdet var over, eller hadde du fortsatt å presse på for å fortsette forholdet?
Det er sånn med venner som med kjærester, at hvis den ene ikke føler det fungerer og ønsker å trekke seg ut av forholdet, så må man faktisk godta det. Uansett hvor såret man er og hvor lite man skjønner av det.

Anonymkode: bfc38...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den du siterer er IKKE TS…. 😬

Anonymkode: bac99...27f

Det vet hun nok, for du siterer og svarer TS  

Anonymkode: bfc38...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei! 

Lviet mitt har fått et <uventet rett høyre> akk nå Merker jeg.. 

Det burde ikke ha noe å si, men har tydeligvis det likevel. 

Jeg søker jobber for tiden siden den ene tilkallingsvikar jobben jeg har for tiden ikke er til å leve av. 

Innimellom dette har jeg hatt problemer som ha gjort at jeg har endret studieretning på universitetet, og sånnsett kommer jo dette i det lange løp til å endre karrieren min. Dette var uforutsett, vondt og vanskelig, men det skjedde. 

Starter nytt studie til høsten og ny rettning i livet kan sikker slå begge veier det-litt spennende også! 

Jeg fikk støtte av venninnen min, som jeg ble kjent gjennom tilkallingsjobben.

Hun fortalte meg at hun prøvde stille på for meg alt hun kunne, noe hun klarte. Jeg takket henne ofte for det, og sa det til henne mange ganger. 

Ikveld fikk jeg melding fra henne, om at hun synes vi er på forskjellige livsfaser jeg fikk mildt sagt sjokk, og at hun ikke ville møtes lenger. 

Hun ha hatt flytting og vi har tidligere hatt god sporadisk og ofte kontakt det har bare vært å ringe henne,noe hun selv har sagt. 

Dette med flyttingen og skole, kom veldig plutselig og hun ble <akutt> opptatt.

Og det er egentlig greit, men jeg ante jo ikke om det var at hun var opptatt eller fordi hun ikke ønsket svare-fordi jeg ikke hørte noe/ingen respons fra henne. Som somsagt er ulikt oss. 

Da jeg ringte henne ikveld, i sjokk etter meldingen, fikk jeg vite hun synes det ble mye. 

Jeg føler meg egentlig ganke sjokkert ikke bare fordi det var over meldling men fordi hun kunne avbryte så kjapt og fordi jeg ikke ante hvorfor hun hadde vært stille-imens det tydeligvis ikke kostet henne noe å avbryte, så hvor mye var vennskapet verdt, egentlig? 

For meg hadde det liksom bare vært å sende en melding å si at <hei! Holder fremdeles å med flytting-vi snakkes;) 💖>

Ok. 

Hun sa hun følte at det var som at vi var sammen hun måtte forklare osv, men det er jo ikke hva det handler om, tenker jeg... ... 

Snap og små meldinger, er jo egtl noe som du skriver mens du sitter og fiser på dass-Plirsleig ble det kjempe seriøst, uten forvarsel? 

Og vennskapet ellers? 

Dersom det bare er for henne å avslutte over melding? 

Jeg her lenge tenkt at jeg kansje kommer til å miste venninner, faktisk, fordi arbeidsledighet gjør alt usikkert. Tiden, penger og måten å håndtere livet å generelt-ingen liten sak liksom.. 

Kort fortalt, så endte det med at hun visste det var leit for meg, men så begynte hun å komme mer merkelige unnskyldninger synes jeg:.

-snakke om at vi bor et stykke unna(det er ikke langt forlrg å dra til henne, går direkte buss flere ganger om dagen og kvelden)

-min økonomiske situasjon (siden jeg ikke har penger at hun får dårlig samvittighet for å finne å på noe med andre venninner og ettersom disse bor i Oslo) her måtte jeg stoppe henne, og si at hun ikke måtte ta på seg mine problemer, dersom jeg ikke har råd, sier jeg jo bare nei. Dette sa hun egentlig var greit. 

-men jeg føler jo nå at hun ikke er til stole på, hun sier jo åpenbart ting som ikke betyr noe...kanskje bare er enkelt si der og da...? 

Det endte opp med at jeg sa at jeg tenkte dette var for meg en tung fase og at livet går i faser og at jeg hadde sett for meg at dette bare var runde 1 liksom, og at livet fortsetter etter dette, til andre mer morsomme ting, som jeg virkelig ser frem til, og at det  ikke er et problem for meg at vi bare roer ned kontakten akkurat nå. Nå som jeg har fått nytt srudie til høsten, søker flere jobber og ser fremover.

(Det er tøft for meg fremdeles men hjelper ikke liste nye venninner liksom. Jeg har ikke mange å ta av heller egentlig). Og det er i slike perioder man trenger venninner,egentlig. 

Jeg tenker for mrg selv, at jeg vet jo hvor lange dager det blir som arbeidsledig og at dette ikke kan sammenliknes med å ha skole og jobb ved siden av, men jeg bare er så overrasket over at venninne min ikke så dette selv.

Vi ble kjent for ca 3 mnd siden bare, så vet jo også at det gikk veldig fort. 

Det endte med at hun sa<ok, vi kan fremdeles holde kontakten >. Men jeg ønsker jo somsagt ikke ha et medlitenhetsvennskap, så jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere dette fremover...

Jeg sa som svar at jeg ville det skulle gå to veier, så det endte jo opp med at vi fremdeles har kontakt antar jeg... 

Men jeg tror dette vennskapet, hvis vi ender på med å faktisk holde kontakten, og vi møtes igjen, kommer til å måtte starte helt på nytt.

Og ikke minst, at hun kan føle seg super klein når vi da skal møtes i ettertid.

Så mitt spørsmål er, hva kan jeg gjøre? 

Hva tenker dere der ute? 

Må vel være flere i min situasjon. 

Vi er begge single også btw. Ingen barn ells. Begge går på universitet og vi ble forresten også kjent gjennom tilkallingsvikar jibb som vi begge fremdeles har.

På forhånd takk for svar! 

Anonymkode: 64320...4be

Jeg får litt følelsen av at det er vanskelig for deg å få orden på tanker og lage prioriteringer i livet ditt? Og kansje at du synes det er litt vanskelig å forstå sosiale koder eller?

En venninne som du har kjent i 3 måneder er ikke en støttekontakt som du skal tømme bekymringer på ved arbeidsledighet. Her kan du bruke familie og andre som kjenner deg skikkelig godt eller psykolog.

Ved at du tømmer tanker og ting på henne (Og jeg ser at du har MASSE tanker her) vil slite ut en så ny bekjentskap. Jeg er nesten 100% sikker på at det er det som har skjedd.  

Så hva kan du gjøre? Vel. Du jobber med å skaffe deg jobb. Du blir kjent med andre og gir en sliten person space når de spør om space.  

Anonymkode: 89cc4...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Btw, vi er nok ikkenoometible, ås du er No helt annerledes enn hva jrg har hatt med henne,som venninne, drt hadde jrg jo meriet

Vi har snakket mye, så hva som gjelder mellom det og din samboer, er ihvertfall ikke relevant her

Heregud, snakker om helvbedog, gratulerer med tidenes ego trip uten mening, på min tråd

Anonymkode: 64320...4be

Ler meg ihjel, hva skal egentlig dette bety??

 

Jeg hadde også kuttet deg ut TS. Du er uforståelig, pågående, tar ingen hint, og jeg mistenker at du ruser deg. Ikke noe jeg ønsker å bruke tid på.

Anonymkode: 2a939...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ler meg ihjel, hva skal egentlig dette bety??

 

Jeg hadde også kuttet deg ut TS. Du er uforståelig, pågående, tar ingen hint, og jeg mistenker at du ruser deg. Ikke noe jeg ønsker å bruke tid på.

Anonymkode: 2a939...0e4

Denne kommentaren var unødvendig slem synes jeg. Helt ærlig. Unødvendig. Husk at det sitter ekte mennesker bak tastaturen.

Anonymkode: 89cc4...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Denne kommentaren var unødvendig slem synes jeg. Helt ærlig. Unødvendig. Husk at det sitter ekte mennesker bak tastaturen.

Anonymkode: 89cc4...afa

Hun tar ikke hint. Da er jeg direkte.

Anonymkode: 2a939...0e4

[Sensi]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2026 den 20.19):

Ja ikke sant 

Men jeg bare vurderer selv her nå... 

Jeg tror ikke hun skjønner hvor såret jeg ble egentlig. 

Men så lurer jeg, dette kan jrg umulig være alene om å oppleve-har noen gode historier rundt slike hendelser? 

Selv har jeg jo opplevd liknende med andre venninner, men jeg ble bare satt ut av hennes ultimatum, so virket så plutselig, også, som et innfall så bare ok, vi holder kontakten. 

 

Altså ingen vi kj oha medlidenthetsvennskap. 

Har lyst til å holde og beholde vennskapet, men være realistisk 

Anonymkode: 64320...4be

Ja det er sårende og noen får denne i fleisen. Andre får den at de blir faset ut. 
 

Var jeg deg hadde jeg gått videre. La det være opp til henne å ta kontakt. 
 

Fokuser på deg selv og studiene.