Venninne problemer med arbeidsledighet - Hjelp!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Ja, la henne være i fred.

Anonymkode: 5bcb5...133

Ok, takk for råd og innspill:) 

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok, takk for råd og innspill:) 

Anonymkode: 64320...4be

 

Men skjønner du ikke at når hun sier RETT UT at hun ikke ønsker kontakt, da er det ikke noe grunnlag for vennskap?

Du kan ikke mase deg til at hun skal være vennen din.

Anonymkode: 5bcb5...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tenker, møt henne hvis det gir deg noe bra og dere har det kjekt sammen. Ikke tenk så mye på hennes motiver eller hennes side av saken. Det kan du ikke styre uansett. hvis hun ikke vil treffes er det opp til henne å si nei, det passer ikke. 

 

Anonymkode: edcdb...355

Gir leg absolutt noe bra men nå føler jeg liksom at alt har vært falsk trygghet hvis det lager mening? 

 Er heller ikke interessert i medlidenthetsvennskap, så synes drt var en good talk, egentlig-bare usikker på hvordan håndtere fremover 

Også litt usikker på hvor viktig vennskapet er, jeg liker <Attract dont chase> prinsippet - I alt:) 

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men så lurer jeg, dette kan jrg umulig være alene om å oppleve-har noen gode historier rundt slike hendelser? 

 

Hun ønsker ikke deg som venn. Akseptere det og gå videre.

Anonymkode: 5bcb5...133

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet. La det gå noen uker, send en snap om noe trivielt og se om hun svarer. Ikke spør om å treffes eller ta opp noe følelsesmessig tungt nå.

Anonymkode: edcdb...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Hun ønsker ikke deg som venn. Akseptere det og gå videre.

Anonymkode: 5bcb5...133

Ok, takk for tips og råd

Anonymkode: 64320...4be

[Jann111]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Men skjønner du ikke at når hun sier RETT UT at hun ikke ønsker kontakt, da er det ikke noe grunnlag for vennskap?

Du kan ikke mase deg til at hun skal være vennen din.

Anonymkode: 5bcb5...133

Sjelden "venner" sier rett ut at de ikke ønsker kontakt ja. Bare å legge den ballen død.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok, takk for tips og råd

Anonymkode: 64320...4be

Herregud ...

Anonymkode: 5bcb5...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville ventet. La det gå noen uker, send en snap om noe trivielt og se om hun svarer. Ikke spør om å treffes eller ta opp noe følelsesmessig tungt nå.

Anonymkode: edcdb...355

Hun bruker ikke snap så mye, så tror drt ville vært reversert effekt. 

Det hadde funket helt perfekt for sånne som meg, men hun sa selv at hun ikke bruker snap mye-går typ 3 dager eller mer innimellom, så tror henne. 

Er liksom så vanskelig, fordi nå går vi mot sommer vet hun har søkt på sommerjobb, og vet hun skal reise til utlandet, til Europa-til hjemlandet. Besøker vel foreldrene der da:) 

Aner ikke når, men vet at når hun er der, bruker hun annen mobil,med et annet nummer, og går sånnsett helt under jorden:) 

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

Jann111 skrev (1 minutt siden):

Sjelden "venner" sier rett ut at de ikke ønsker kontakt ja. Bare å legge den ballen død.

Greia er at det var jo ikke hva hun sa, var det vel? 

Gidde Bsre ikke fokusere på det da, hvis folk ikke gidder klare minimumskravet om å lese hvorfor jeg opprettet tråden, og hva som egentlig skjedde. 

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Også litt usikker på hvor viktig vennskapet er, jeg liker <Attract dont chase> prinsippet - I alt:) 

Anonymkode: 64320...4be

Hvis du har fått med deg det uttrykket så har du sikkert lest en del om sånt.

Da vet du at du bør la folk få fred hvis de ymter frampå at det har blitt mye.

Anonymkode: 55fbc...575

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du har fått med deg det uttrykket så har du sikkert lest en del om sånt.

Da vet du at du bør la folk få fred hvis de ymter frampå at det har blitt mye.

Anonymkode: 55fbc...575

Ok, og det er jo poenget med lufte hva som er skjedd her, synes du ikke? 

Hvis ikke forstår du ikke hensikten med stedet eller gården, og da kan jeg faltisk be deg om å la meg være ifred fra trakassering av en fremmed:) 

Anonymkode: 64320...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis ikke forstår du ikke hensikten med stedet eller gården, og da kan jeg faltisk be deg om å la meg være ifred fra trakassering av en fremmed:) 

Anonymkode: 64320...4be

Du lurte på hva du skulle gjøre og hvordan du skulle unngå at det ble kleint.

Det har du fått flere svar på.

Vær litt lur nå, og ikke skriv noe som gjør det lett for folk å konkludere om hvorfor hun ønsket å kutte kontakten.

Anonymkode: 55fbc...575

[AnonymBruker]

Hun ønsker å avslutte vennskapet. Det er trist og leit for deg, men du må bare akseptere det, og hun var ærlig, noe som er modig og som koster. Det er ikke hyggelig å fortelle noen at man ikke ønsker mer kontakt. 

Du ber om erfaringer: Jeg har måtte avslutte vennskap som tapper meg for energi. Noen ganger er det ikke kjemi, jeg kjeder med sammen, eller irriterer meg.  andre ganger blir det for intenst, og i noen faser har jeg nok med jobb, studier og etterhvert familie. Jeg vil ikke ha besøk på kveldene eller skulle finne på noe ofte. Det kan også være at andre venner ber om at vedkommende ikke skal være med, fordi hun/han tar veldig mye plass. 

Studentdatter har nå utfordringer med ei som har bestemt seg for at de skal være bestevenner, men hun vil ikke. De er for ulike, og hun blir spist helt opp. Det må nok bli et brudd, venninnen tar ingen hint. 

Har noen brutt med meg? Kanskje? Men jeg merker veldig fort om noen blir unnvikende, og da innretter jeg meg etter det. Kontakten fades ut når vi bytter jobber eller studier. 

Jeg tenker du skal akseptere og lytte til det hun sier. Motargumentering gjør henne ikke mer begeistret for vennskapet. Det er sikkert ingenting galt med deg, men hun ønsker ikke å fortsette kontakten.

Aksepter det og gå videre. Du treffer nye bekjentskaper som kan utvikle seg til vennskap. 

Anonymkode: 8b117...dc1

[AnonymBruker]

Du må respektere at hun ønsker litt space, TS.

Anonymkode: c2613...7e1

[AnonymBruker]

For meg er det helt åpenbart at hun leste tråden du la ut på fredag og har kjent seg igjen. Selvfølgelig vil hun ut av relasjonen da, og finner på noen unnskyldninger for at hun ikke ønsker å si det som det er. Jeg vet ikke hva ‘en uglenog fra Portogal’ er, det er ikke så lett å forstå alle skrivefeilene dine. Men hun har jo skjønt at du ikke er helt i vater, og hun prøver å komme seg unna på en litt varsom måte for å unngå å lage en stor konflikt. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du blander inn det med arbeidsledighet her, det har ingenting med saken å gjøre. Det er ikke en vanlig årsak til at man mister venner.

Anonymkode: f8741...dba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hæ??? 

Hva snakker du om? 

Jeg aner ikke hvem du er 

Anonymkode: 64320...4be

Jeg kjenner også igjen skrivemåten og til en viss grad problematikken.. 😬Ts har mange rare tråder her inne.. 

Anonymkode: bac99...27f

[Summeer]

Hun har kanskje hintet om at det blir for mye, og når du ikke har tatt hintet har hun innsett at hun må slå opp vennskapet i klartekst? 

Et 3mnd langt bekjentskap kan knapt kalles et vennskap. Det er på et sånt nivå at det fint kan være noe som fader ut av seg selv dersom det ikke er gjensidig. 

Man bytter plass på hvilke vennskap som er de viktigste gjennom livet, det handler om å være i samme livsfase og ha like mye å gi hverandre. Jeg har i løpet av det siste året fått et skikkelig godt og viktig vennskap med noe som var en litt perifer venninne siden vi begge har tenåringer og mer plass til å henge med hverandre. Men jeg har aldri avbrutt et vennskap fordi noen er arbeidsledig, jeg håper folk flest ikke ser på det som en grunn til å avslutte et vennskap. 

[AnonymBruker]

TS, noen av oss kan streve med å regulere seg i vennskap og forstå når ting blir for intenst. Det kan komme av årsaker som mobbing eller mangel på venner i barndommen, eller kliniske diagnoser som gjør at vi ikke har de samme sosiale antennene. Jeg har selv slitt med dette, og ikke forstått når jeg har vært for intens / forventet for mye i vennskap. Fordi jeg vokste opp venneløs i et ekskluderende miljø hvor jeg ble mobbet, og jeg lærte derfor ikke sosiale koder i vennskap slik de fleste andre gjør. Jeg er nå i midten av 30-årene og har omsider lært meg å regulere meg, på min egen måte. Jeg har samboer og klarer meg fint med det som primær sosial kontakt, og bruker lite tid på venner. Jeg danner ikke tette venninneforhold lengre, jeg holder dem litt på avstand. Jeg blir også veldig sliten av å tolke sosiale koder siden jeg har blitt så skuffet og såret av venninner opp igjennom årene (pga avvisning som resultat av min egen intense atferd). Og jeg orker ikke flere avvisninger. Så jeg har det bedre uten tette vennskap. Jeg har ekte venner men jeg har de på noenlunde avstand. 

Jeg vil råde deg til å gjøre som meg, og finne bedre mestringsstrategier i vennskapsrelasjoner. Det er virkelig ikke lett, men for å komme deg videre i livet og få det bedre, må du først og fremst se at du ikke kan endre andre mennesker, men du kan endre din egen atferd. 

 

Anonymkode: 9d087...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du lurte på hva du skulle gjøre og hvordan du skulle unngå at det ble kleint.

Det har du fått flere svar på.

Vær litt lur nå, og ikke skriv noe som gjør det lett for folk å konkludere om hvorfor hun ønsket å kutte kontakten.

Anonymkode: 55fbc...575

Jeg har ikke spurt om hvorfor hun kuttet kontakten? 

Vi har jo ikke kuttet kkntskten hvorfor skulle jeg ha laget en tråd? 

Har du lest hva jeg spør om eller? 

Ellers takk for fine råd:) 

Anonymkode: 64320...4be