Låne bil til voksne barn?

[AnonymBruker]

Masse sære folk her. 

Ja, de får låne biler her i huset, de har kjørt land og strand med de, og vennene får kjøre og, det er ikke langt å kjøre fra Bergen til Oslo, er greit å kunne bytte på kjøringen. Når man er 20 i dag, så er det ikke mange som har råd til egen bil, våre gutter har kjøpt seg biler til 20-30.000 når de ble 18, men jeg ville ikke latt de kjørt så langt med de, vil heller at de kjører en ny, sikker bil. 

Anonymkode: efbd5...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Masse sære folk her. 

Ja, de får låne biler her i huset, de har kjørt land og strand med de, og vennene får kjøre og, det er ikke langt å kjøre fra Bergen til Oslo, er greit å kunne bytte på kjøringen. Når man er 20 i dag, så er det ikke mange som har råd til egen bil, våre gutter har kjøpt seg biler til 20-30.000 når de ble 18, men jeg ville ikke latt de kjørt så langt med de, vil heller at de kjører en ny, sikker bil. 

Anonymkode: efbd5...1ff

Mente selvsagt det er langt å kjøre fra Bergen til Oslo 

Anonymkode: efbd5...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg blir veldig usikker på hva som er riktig eller sært her. Jeg har to barn - 20 og 22 år gamle. De får låne bilen min hvis det trengs. Men de begge har spurt om å låne den på lengre turer slik at vennene deres også må kjøre. Der har jeg sagt nei. Partneren min (bor ikke sammen) synes det er for strengt. Begrunnelsen min er at jeg er veldig fattig rett og slett. Jeg har ca 20 000 på sparekonto og den krymper hver eneste måned. Derfor er jeg så redd for at noe skal skje med bilen. Det kan selvsagt skje når vi andre kjører også, men jeg kjenner i alle fall vår kjørestil og vet at hvis noe skjer så er det ordentlig uhell, ikke ren uforsiktighet eller sjansespill. Selvom jeg tror at vennene også kjører forsiktig i og for seg. Jeg har full forsikring på bilen, men det er jo en egenandel på 6-8000 kr. Som åpenbart er ufattelig mye for meg. Er det for sært å si nei? Siden uhell kan jo som sagt skje med meg også? Jeg sa til dem at det er lettere å si ja når man er to voksne i husholdningen og egenandelen kanskje ikke tar halve sparepengene. Barna er forståelsesfulle, men jeg har vært usikker helt siden jeg sa nei og ble enda mer usikker når partneren (som egentlig ikke er en jeg tar økonomiske råd fra) mente jeg var for streng. 

Anonymkode: 7a57d...6b7

Barna dine kan låne bilen men ikke låne den videre til venner. Seriøst da får de spørre egne foreldre eller leie en leiebil! 

Anonymkode: 09e7c...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Masse sære folk her. 

Ja, de får låne biler her i huset, de har kjørt land og strand med de, og vennene får kjøre og, det er ikke langt å kjøre fra Bergen til Oslo, er greit å kunne bytte på kjøringen. Når man er 20 i dag, så er det ikke mange som har råd til egen bil, våre gutter har kjøpt seg biler til 20-30.000 når de ble 18, men jeg ville ikke latt de kjørt så langt med de, vil heller at de kjører en ny, sikker bil. 

Anonymkode: efbd5...1ff

Det er da ikke langt å kjøre den strekken 

Anonymkode: 9d397...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er da ikke langt å kjøre den strekken 

Anonymkode: 9d397...afb

Det er no 8 timer, og for en uerfaren ungdom, så er det jo greit å kunne bytte på det. 

Anonymkode: efbd5...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2026 den 14.04):

Jeg blir veldig usikker på hva som er riktig eller sært her. Jeg har to barn - 20 og 22 år gamle. De får låne bilen min hvis det trengs. Men de begge har spurt om å låne den på lengre turer slik at vennene deres også må kjøre. Der har jeg sagt nei. Partneren min (bor ikke sammen) synes det er for strengt. Begrunnelsen min er at jeg er veldig fattig rett og slett. Jeg har ca 20 000 på sparekonto og den krymper hver eneste måned. Derfor er jeg så redd for at noe skal skje med bilen. Det kan selvsagt skje når vi andre kjører også, men jeg kjenner i alle fall vår kjørestil og vet at hvis noe skjer så er det ordentlig uhell, ikke ren uforsiktighet eller sjansespill. Selvom jeg tror at vennene også kjører forsiktig i og for seg. Jeg har full forsikring på bilen, men det er jo en egenandel på 6-8000 kr. Som åpenbart er ufattelig mye for meg. Er det for sært å si nei? Siden uhell kan jo som sagt skje med meg også? Jeg sa til dem at det er lettere å si ja når man er to voksne i husholdningen og egenandelen kanskje ikke tar halve sparepengene. Barna er forståelsesfulle, men jeg har vært usikker helt siden jeg sa nei og ble enda mer usikker når partneren (som egentlig ikke er en jeg tar økonomiske råd fra) mente jeg var for streng. 

Anonymkode: 7a57d...6b7

Det er overhodet ikke sært. Barna dine er heldige, og de forstår det. 

Anonymkode: 85f54...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jøss så sært 

Anonymkode: 9d397...afb

Hvorfor er det sært? 

Jeg har alltid elsket bil og for fem år siden var huslånet nedbetalt og jeg kunne kjøpe meg drømmebilen min.

Tror faktisk ingen tør å låne den heller. 

Anonymkode: e904d...8af

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke for strengt. Du har dine grunner og det er DIN bil. Du låner den til barna dine, men at vennene skal kjøre hadde heller ikke jeg vært trygg på. Ikke hør på andre. Hvis barna dine vil dra på lengre tur hvor vennene også må kjøre så får de heller låne bilen til foreldrene til vennene da. Eller rett og slett så får de skaffe seg sin egen bil med kostnadene det medfører. 

Anonymkode: 33d7d...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2026 den 14.04):

Jeg blir veldig usikker på hva som er riktig eller sært her. Jeg har to barn - 20 og 22 år gamle. De får låne bilen min hvis det trengs. Men de begge har spurt om å låne den på lengre turer slik at vennene deres også må kjøre. Der har jeg sagt nei. Partneren min (bor ikke sammen) synes det er for strengt. Begrunnelsen min er at jeg er veldig fattig rett og slett. Jeg har ca 20 000 på sparekonto og den krymper hver eneste måned. Derfor er jeg så redd for at noe skal skje med bilen. Det kan selvsagt skje når vi andre kjører også, men jeg kjenner i alle fall vår kjørestil og vet at hvis noe skjer så er det ordentlig uhell, ikke ren uforsiktighet eller sjansespill. Selvom jeg tror at vennene også kjører forsiktig i og for seg. Jeg har full forsikring på bilen, men det er jo en egenandel på 6-8000 kr. Som åpenbart er ufattelig mye for meg. Er det for sært å si nei? Siden uhell kan jo som sagt skje med meg også? Jeg sa til dem at det er lettere å si ja når man er to voksne i husholdningen og egenandelen kanskje ikke tar halve sparepengene. Barna er forståelsesfulle, men jeg har vært usikker helt siden jeg sa nei og ble enda mer usikker når partneren (som egentlig ikke er en jeg tar økonomiske råd fra) mente jeg var for streng. 

Anonymkode: 7a57d...6b7

Ikke lån bort noe du ikke har råd til å miste, er et godt råd.  Egne barn er en ting, men venner er bare nei. Lage turer bør unngås, større sjanser for skader? 

Anonymkode: 54abe...d1a

[AnonymBruker]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor folk som anses seg som fattige har dyre nok biler til å trenge dyr forsikring. Bilhold er jo svindyrt hvis man tar med verditapet.

Anonymkode: 2864c...b96

[Ulrikke]

Det har vi sagt nei til også. Skal bilene lånes skal de kjøres av et av våre barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg ikke skjønner er hvorfor folk som anses seg som fattige har dyre nok biler til å trenge dyr forsikring. Bilhold er jo svindyrt hvis man tar med verditapet.

Anonymkode: 2864c...b96

Det kan være veldig dyrt med billig bil også, med tanke på deler som må byttes. Men uansett, jeg har bilen fra før samlivsbruddet, så den er uten lån. Når jeg har en godt fungerende bil så tør jeg virkelig ikke å selge den for å kjøpe en rimeligere, selvom det kunne gitt meg 50' på sparekonto eller noe sånt. 

Anonymkode: 7a57d...6b7

[Bil123]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2026 den 14.04):

Jeg blir veldig usikker på hva som er riktig eller sært her. Jeg har to barn - 20 og 22 år gamle. De får låne bilen min hvis det trengs. Men de begge har spurt om å låne den på lengre turer slik at vennene deres også må kjøre. Der har jeg sagt nei. Partneren min (bor ikke sammen) synes det er for strengt. Begrunnelsen min er at jeg er veldig fattig rett og slett. Jeg har ca 20 000 på sparekonto og den krymper hver eneste måned. Derfor er jeg så redd for at noe skal skje med bilen. Det kan selvsagt skje når vi andre kjører også, men jeg kjenner i alle fall vår kjørestil og vet at hvis noe skjer så er det ordentlig uhell, ikke ren uforsiktighet eller sjansespill. Selvom jeg tror at vennene også kjører forsiktig i og for seg. Jeg har full forsikring på bilen, men det er jo en egenandel på 6-8000 kr. Som åpenbart er ufattelig mye for meg. Er det for sært å si nei? Siden uhell kan jo som sagt skje med meg også? Jeg sa til dem at det er lettere å si ja når man er to voksne i husholdningen og egenandelen kanskje ikke tar halve sparepengene. Barna er forståelsesfulle, men jeg har vært usikker helt siden jeg sa nei og ble enda mer usikker når partneren (som egentlig ikke er en jeg tar økonomiske råd fra) mente jeg var for streng. 

Anonymkode: 7a57d...6b7

Har du god forsikring på bilen? Kan dei under 24år kjøre den?

Du var vel en egenandel viss noke skulle gå galt. Det får den som gjer skada betale.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2026 den 14.31):

Det er ingen av dem som har råd til det heller. Bortsett fra 22-åringen. 

Anonymkode: 7a57d...6b7

Hvis de ikke har råd til p dekke eventuelle skader, så sier du nei, rett og slett. 

Anonymkode: 224de...880

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (1 time siden):

Det har vi sagt nei til også. Skal bilene lånes skal de kjøres av et av våre barn.

Er de ute og kjører,  så har man ingen kontroll på hvem som kjører den. De kan si, jada bare meg som kjører, men det vet man aldri

Anonymkode: 224de...880

[Ulrikke]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er de ute og kjører,  så har man ingen kontroll på hvem som kjører den. De kan si, jada bare meg som kjører, men det vet man aldri

Anonymkode: 224de...880

Neida, og jeg skjønner at vi ikke kan vite, men jeg tror faktisk at de respekterer det. Én gang hadde eldste fått en kompis til å kjøre, og da sa han fra etterpå (var god grunn).

Min far ville også at ingen andre skulle kjøre hans bil når jeg lånte den, og jeg brøt aldri det.

[AnonymBruker]

Vi hadde økonomi til å låne en av bilene bort til både nær og langkjøring. Men som en del av å lære barna å ta ansvar satte vi opp regnestykket dersom de skadet bilen og forsikringen måtte inn med egenandeler osv. Det måtte de ta ansvar for selv. Og kompiser fikk ikke kjøre. Jeg har selv lånt bil av andre unntaksvis men aldri uten å ha råd til å dekke utgifter på evt skader og etter lån å fylle opp tanken til samme nivå - minst. 
Ene sønnen klarte å kjøre av all bonusen på ene bilen og han måtte stå for utgiftene. Det tok fire uhell grunnet uforsiktig kjøring og at det sved i økonomien hans innen han lærte og kjørestilen hans i dag er upåklagelig med egen bil. Han takket for lærdommen….

Anonymkode: 2f3f9...a84

[AnonymBruker]

Hvor langt skal de egentlig, om de må bytte på å kjøre?

Kan de ikke kjøpe egen bil? Min mor var streng på bil, så jeg kjøpte egen bil. 

Anonymkode: 4b9b3...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er no 8 timer, og for en uerfaren ungdom, så er det jo greit å kunne bytte på det. 

Anonymkode: efbd5...1ff

Det er likevel null problem å kjøre 8 t for en som har tatt førerkort og vært gjennom en del timer med kjøring 

Anonymkode: 9d397...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor er det sært? 

Jeg har alltid elsket bil og for fem år siden var huslånet nedbetalt og jeg kunne kjøpe meg drømmebilen min.

Tror faktisk ingen tør å låne den heller. 

Anonymkode: e904d...8af

Hvorfor tror du?

Anonymkode: 9d397...afb