Partner som antakelig har kreft

[AnonymBruker]

Vil i aller høyeste grad oppfordre deg til å respektere hans ønske om å holde tett om hans helsetilstand. Jeg kan ærlig talt ikke forstå hvordan noen kan si at du bør fortsette det til andre. Det hadde vært et massivt tillitsbrudd for min del. Har selv opplevd at min mor "måtte få snakke" når jeg ventet på svar på min første biopsi. Før jeg i hele tatt visste om det var godartet eller ikke, hadde det spredd seg til at 20-30 personer visste om situasjonen. Det føltes utrolig invaderende, jeg var ikke engang kommet over sjokket over kreftmistanken. Ved neste biopsi sa jeg det ikke til noen, rett og slett for å holde kontroll på informasjonen. Du må da kunne klare å sitte på dette til dere faktisk vet hva det er, og til han har klart å fordøye det. Såpass omsorg og respekt må man kunne forvente av en partner. 

Anonymkode: 0fe98...a93

[AnonymBruker]

HMK skrev (58 minutter siden):

Din partner kan ikke bestemme hva du kan eller ikke kan dele med din beste venn. 

Krysser fingre for at det ikke er worst case! 

Min partner er den jeg stoler mest på i hele verden. Hadde min partner gått ut med informasjon om min helse uten at jeg ønsket det selv så hadde det nok dette forholdet tatt slutt.  En partner som gjør dette tenker kun på seg selv og virker da ikke i stand til å sette andre høyt. Din partner er nok selv engstelig og deler den informasjonen med den hen stoler mest på.  Og prate ut om så private ting som andres helsetilstand er ett gedigent tillitsbrudd! 

Anonymkode: aff56...63a

[AnonymBruker]

Mannen min fikk en slik skremsel like før jul hvor verdiene var høye og det ble henvisning videre. Siden det var helligdager ble han gående ekstra lenge før han ble undersøkt videre. Jeg bestemte meg for å anse det som ingenting inntil det motsatte var bevist. Det viste seg at målingene var helt på bærtur (andre gang hos bedriftshelsetjenesten at de har vært forhøyet) og etter masse undersøkelser er det utelukket at han har kreft. Jeg vet det er lett å krisemaksimere og tenke det verste, men inntil dere ha svar er det bedre å ignorere det. 

Jeg har mistet begge mine foreldre i kreft, så jeg visste ganske godt hva som ville skje dersom det var positivt resultat. Man kommer seg gjennom det også, man har ikke noe annet valg.

 

Anonymkode: 97009...036

[Havbris]

Kjære TS. Ventetiden er forferdelig og den gir fritt spillerom til alle mulige skremmende scenarier - jeg vet av erfaring. Mitt råd er iallefall: LIGG UNNA GOOGLE.

Når partneren sier han ikke vil du skal dele dette med noen så regner jeg med at "noen" er venner, familie etc. Mitt råd er å ringe Kreftforeningen eller en kreftkoordinator i kommunen du bor i. De kan mye om all den angsten som samler seg opp hos deg nå.

[AnonymBruker]

Ts her: jeg har ikke sagt et ord til en eneste person, så dere kan slappe av med all mulig kjeft om tillitsbrudd og annet. Jeg er til å stole på.

Har tidligere båret på en tilsvarende hemmelighet i lengre tid. Ble da selv syk fordi jeg ikke fikk delt mine tanker om alvorlige fremtidsperspektiver og fortvilelse. Derfor ikke så rart at tankene mine surrer akkurat nå.

Anonymkode: 69d4e...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her: jeg har ikke sagt et ord til en eneste person, så dere kan slappe av med all mulig kjeft om tillitsbrudd og annet. Jeg er til å stole på.

Har tidligere båret på en tilsvarende hemmelighet i lengre tid. Ble da selv syk fordi jeg ikke fikk delt mine tanker om alvorlige fremtidsperspektiver og fortvilelse. Derfor ikke så rart at tankene mine surrer akkurat nå.

Anonymkode: 69d4e...59c

Men ser du rådene her om å snakke med en hjelpetjeneste, som Kreftforeningen?

Anonymkode: 47cda...0fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts her: jeg har ikke sagt et ord til en eneste person, så dere kan slappe av med all mulig kjeft om tillitsbrudd og annet. Jeg er til å stole på.

Har tidligere båret på en tilsvarende hemmelighet i lengre tid. Ble da selv syk fordi jeg ikke fikk delt mine tanker om alvorlige fremtidsperspektiver og fortvilelse. Derfor ikke så rart at tankene mine surrer akkurat nå.

Anonymkode: 69d4e...59c

Nå er det jo til å starte med ihvertfall ikke noe du trenger gå med i lengere tid. De er ganske raske med å hente inn folk til undersøkelser som er i pakkeforløp mot kreft. Det er derfor mange som det viser seg ikke har kreft likvel blir satt i dette pakkeforløp- better far than sorry.

Jeg kjenner alt om denne ventingen og alle de grufulle fantasier og forestillinger man har før man får et svar. Og ja det er helt forferdelig og kan knekke folk. Min erfaring er at det ikke er grunn til å ta sorgene på forskudd. OM det er kreft så blir det hverken verre eller bedre av at du har grublet deg ihjel de siste ukene.

Vil din partner snakke om dette? Om ikke så tror jeg at jeg ville ha sagt at jeg trenger noen å vende dette med. Om du har en god venninne du vet kan holde 100% tett så er det kanskje en mulighet du kan ta opp med din partner. Er jo ikke sunt og du blir syk nå som din partner kanskje trenger deg som mest.

Delt sorg er halv sorg er det ete ordtak som heter og det er nettopp fordi at hemmeligheter og sorg har en tendens til å gi langvarige mentale skader om man går med disse alene.

Anonymkode: 8075a...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En ting til; hva med barna og familien vår som bor i nabolaget? Hvordan skal vi kunne holde dette hemmelig, om det er så ille som vi tror????

Anonymkode: 69d4e...59c

Du må pause litt på disse tankene nå frem til du har et faktisk svar om det er kreft eller ikke. En dag av gangen. Forhold deg til det du vet nå. Når dere kommer dit at dere har en diagnose, så kan du tenke på dette. Det er problemer dere greier å løse fint når dere eventuelt kommer så langt.

Anonymkode: 5cb99...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ser du rådene her om å snakke med en hjelpetjeneste, som Kreftforeningen?

Anonymkode: 47cda...0fc

Ja selvsagt, jeg skrev "takk for gode svar" litt oppi tråden. Jeg har også google. Penger til privat psykolog har vi også. Lite kan imidlertid måle seg (for meg) med en god venninne når man går tur, uansett hva andre her måtte mene. 

 

Jeg vet ikke om mange er i stand til å forstå hvordan det er å bære på noe så stort og livsomvendende hemmelig, finne på forklaringer til hvorfor person X gjør slik og sånn istedenfor det hun pleier, hvorfor person ikke kan delta som vanlig, hvorfor person må bli hjemme i dag, ikke vil spise akkurat i dag osv. Samtidig som man er bekymret for liv og helse og ikke kan dele det med noen.

 

Jeg vet ikke hvordan dere andre som skriver om hemmelig kreft har gjort det? Hva når man blir invitert og ikke orker, er på behandling/sykehus, mister håret, ikke tåler å gå på butikken osv? 

Anonymkode: 69d4e...59c

[Maleficenta]

HMK skrev (3 timer siden):

Din partner kan ikke bestemme hva du kan eller ikke kan dele med din beste venn. 

Krysser fingre for at det ikke er worst case! 

Jo når det kommer til hans kropp og helse så kan han selvsagt det

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja selvsagt, jeg skrev "takk for gode svar" litt oppi tråden. Jeg har også google. Penger til privat psykolog har vi også. Lite kan imidlertid måle seg (for meg) med en god venninne når man går tur, uansett hva andre her måtte mene. 

 

Jeg vet ikke om mange er i stand til å forstå hvordan det er å bære på noe så stort og livsomvendende hemmelig, finne på forklaringer til hvorfor person X gjør slik og sånn istedenfor det hun pleier, hvorfor person ikke kan delta som vanlig, hvorfor person må bli hjemme i dag, ikke vil spise akkurat i dag osv. Samtidig som man er bekymret for liv og helse og ikke kan dele det med noen.

 

Jeg vet ikke hvordan dere andre som skriver om hemmelig kreft har gjort det? Hva når man blir invitert og ikke orker, er på behandling/sykehus, mister håret, ikke tåler å gå på butikken osv? 

Anonymkode: 69d4e...59c

Kjære deg.

Jeg har mistet pappa til kreft og vært igjennom 2 forskjellige kreft typer med mamma.

Jeg vet hvor dette er.

Men du vet ikke om det er kreft engang 

Og du vet ikke behandlingen heller 

Det finnes mange måter p bli kvitt kreft...som bare stråling.. immunterapi...lav dose cellegift etc

Du går nå rundt med de største katastrofale tanker og vet ikke engang om det er kreft

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja selvsagt, jeg skrev "takk for gode svar" litt oppi tråden. Jeg har også google. Penger til privat psykolog har vi også. Lite kan imidlertid måle seg (for meg) med en god venninne når man går tur, uansett hva andre her måtte mene. 

 

Jeg vet ikke om mange er i stand til å forstå hvordan det er å bære på noe så stort og livsomvendende hemmelig, finne på forklaringer til hvorfor person X gjør slik og sånn istedenfor det hun pleier, hvorfor person ikke kan delta som vanlig, hvorfor person må bli hjemme i dag, ikke vil spise akkurat i dag osv. Samtidig som man er bekymret for liv og helse og ikke kan dele det med noen.

 

Jeg vet ikke hvordan dere andre som skriver om hemmelig kreft har gjort det? Hva når man blir invitert og ikke orker, er på behandling/sykehus, mister håret, ikke tåler å gå på butikken osv? 

Anonymkode: 69d4e...59c

Per nå har han ikke kreft. Du må vente til dere har diagnose. Lite kan måle seg med å snakke med en venninne, men akkurat nå er ikke det et alternativ. Da tar du en time med psykolog privat hvis du må snakke. Men jeg tror psykologen også vil si at du må vente til du har fakta om situasjonen.

Anonymkode: 5cb99...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her: jeg har ikke sagt et ord til en eneste person, så dere kan slappe av med all mulig kjeft om tillitsbrudd og annet. Jeg er til å stole på.

Har tidligere båret på en tilsvarende hemmelighet i lengre tid. Ble da selv syk fordi jeg ikke fikk delt mine tanker om alvorlige fremtidsperspektiver og fortvilelse. Derfor ikke så rart at tankene mine surrer akkurat nå.

Anonymkode: 69d4e...59c

Jeg har vært gjennom en sånn venteperiode selv, jeg hadde ikke lyst til å fortelle det til noen (jeg kjente) før jeg visste hvor det bar. I mitt tilfellet var det ikke kreft, og jeg er glad for at jeg ikke spredde nyheten i panikk blant folk rundt meg. Vær takknemmelig for at mannen din ønsket å dele dette med deg. Og har du personlig behov for å snakke med noen om dine bekymringer om dette (og med noen andre enn mannen din) så er det ingen her som har gitt deg råd om å ikke gjøre det. Mannen din trenger deg sterk og frisk. Det rådene her sier er at du bør oppsøke mer anonym rådgiving/samtale, du trenger ikke henge opp plakater i nabolaget og ringe mora hans. Ring kommunens kreftkoordinator eller kreftforeningen, eller andre hjelpetelefoner. Behovet ditt for å snakke med noen handler om deg, og ikke han.

Anonymkode: 44e67...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Per nå har han ikke kreft. Du må vente til dere har diagnose. Lite kan måle seg med å snakke med en venninne, men akkurat nå er ikke det et alternativ. Da tar du en time med psykolog privat hvis du må snakke. Men jeg tror psykologen også vil si at du må vente til du har fakta om situasjonen.

Anonymkode: 5cb99...114

Det ville en psykolog selvsagt ikke sagt. De ville snakket rundt de bekymringene man har og ventilert, muligens med noen mestringsstrategier.

Anonymkode: 69d4e...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det ville en psykolog selvsagt ikke sagt. De ville snakket rundt de bekymringene man har og ventilert, muligens med noen mestringsstrategier.

Anonymkode: 69d4e...59c

Ok, det spørs sikkert hva slags psykolog det er snakk om da. Noen driver sikkert med pusesnakk og oppmuntrer til katastrofetenkning, hva vet jeg. Det ville jeg sett på som veldig useriøst, men det blir en avsporing av tråden her.

Anonymkode: 5cb99...114

[Tradegy]

Start med en time hos fastlegen. Om ikke annet, for å ivareta din egen psyke. Det høres ut som du har vært borti dype daler psykisk før, så det gjelder å ikke vente til det blir uhåndterlig. 

At du over tid blir stående i stress, kan forsterke div psykiske reaksjoner.

Det gjelder å kontrollere det ukontrollerbare. Dét er nok det din kjære prøver på. Han er garantert redd og ønsker at ting skjer i riktig rekkefølge. 

[HMK]

Maleficenta skrev (3 timer siden):

Jo når det kommer til hans kropp og helse så kan han selvsagt det

Nei. Min partner vet veldig godt at sånt blir snakket om med min venninne. Vi har vært hverandres nærmeste støttespiller i over 30 år. Hun får vite alt vanskelig som påvirker meg og min familie. Spesielt om/når det er alvorlig. . Tilsvarende vet hun at jeg snakker med min mann om henne. 

 

[Maleficenta]

HMK skrev (5 minutter siden):

Nei. Min partner vet veldig godt at sånt blir snakket om med min venninne. Vi har vært hverandres nærmeste støttespiller i over 30 år. Hun får vite alt vanskelig som påvirker meg og min familie. Spesielt om/når det er alvorlig. . Tilsvarende vet hun at jeg snakker med min mann om henne. 

 

Folk er ulike. Im noen ikke er komfortabel med at du deler, så respekterer man selvsagt det. Snakker du i detalj om sexlivet også? Penisstr hans?

Endret 25. februar av Maleficenta

[Purple_Pixiedust]

Som de andre her sier så må du prøve å ikke gå i krisemodus før dere har fått svar. Kan være han ser annerledes på det når det evt. Er bekreftet at han har kreft. Hvis ikke det er kreft er ingen skade skjedd. 

Lykke til! 

Endret 25. februar av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, det spørs sikkert hva slags psykolog det er snakk om da. Noen driver sikkert med pusesnakk og oppmuntrer til katastrofetenkning, hva vet jeg. Det ville jeg sett på som veldig useriøst, men det blir en avsporing av tråden her.

Anonymkode: 5cb99...114

Herlighet. En psykolog snakker da om hva som helst som bekymrer en person, det være seg gamle traumer, helseangst eller hverdagslig stress. Målet er å få personen til å håndtere sin verden litt bedre. Case closed.

Anonymkode: 69d4e...59c