11-åringen er helt umulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ts her. Det stemmer ikke helt. Han er veldig ansvarlig og klarer å være alene hjemme, han er rolig og klarer å lage seg mat og alt det der. Og det er nettopp dette som er problemet. Han mener at han ikke skal til mormor fordi han klarer å være alene hjemme. Hvis jeg jobber helg fra morgenen av og til 15:00 da hender det han sover til 10:30 så står opp, ser på tv lager mat møter venner så er jeg hjemme 15:10. men jeg har forklart han 5 millioner ganger at når jeg har min faste helg så er det langvakt lørdag og søndag noe som betyr at han da ikke kan være alene hjemme i 13 timer lørdag og søndag det går ikke. Og det er dette han ikke vil forstå. Det er uansvarlig av meg å la han være alene hjemme i så mange timer. Når jeg jobber dagvakt er det greit men den ene helgen i mnd må han være hos mormor. Og det er dette han lager problemer ut av fordi han vil være alene hjemme hele dagen frem til 22:00 det går ikke. 

Anonymkode: a43d5...981

Jeg tror jeg bare hadde latt ungen min få lov til det hvis han absolutt ville. Ikke tvunget ham til å sitte og sture hos mormor hele helgen. Han får jo heller ta kontakt med mormor hvis det blir nødvendig da. Hun bor jo som jeg har fortsatt like i nærheten. 

Anonymkode: e1adb...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2026 den 19.37):

Saken er det at jeg og han har hatt noen kjempe fine dager nå. Gjort masse sammen, kost oss hatt fine samtaler osv… men når det kommer til at han skal gjøre noe som han selv ikke vil, så blir det bare diskusjoner, og når det er noe han MÅ gjøre. Så eskalerer det og virker som at han låser seg mentalt, og begynner å gjøre masse faenskap hjemme som å sparke hard med ball, kaste ball mot ansiktet mitt, skrape i dører osv… han hører ikke uansett hvor mye jeg sier til han at han skal stoppe eller hvor mye jeg snakker til han. 
som regel en dag etter når han har roet seg ned sier han at han angrer på at han oppfører seg sånn osv… jeg blir mest bekymret på hans lite evne til empati mot meg når han står bevist provoserende og kaster ball mot meg. 

Anonymkode: a43d5...981

Da hadde jeg tatt den fordømte ballen og skåret den i filler med en kniv, og kastet restene tilbake på han. Her, nå kan du ha det så godt, ingen ball mer på deg!

Det nytter jo ikke å bare stå der og snakke når han ikke hører. Det må få KONSEKVENSER å oppføre seg som en dritt.

Anonymkode: e702c...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det har du mye av forklaringen. 

Anonymkode: e993b...ec4

Pfff.

Tull.

Var alenemor med gutt med spesielle behov.

Null atferdsproblemer etter fylte 8 da jeg sto i det og var en trygg omsorgsperson.

Anonymkode: f741a...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her hadde jeg ringt inn sykt barn én gang, så hadde jeg sagt til barnet at greit, da bestemmer du at jeg blir hjemme ettersom du ikke vil til mormor. Så hadde jeg kansellert alt av abonnementer som koster penger, ikke kjørt han noe sted og kjørt knekkebrød og pasta til mat frem til neste lønn. Når han oppfører seg som en dritt som hindrer deg i å dra på jobb, så får han leve deretter. Tipper det blir den kjipeste måneden i hans liv...

Anonymkode: 7b260...572

For en dårlig ide. Hva med å bare høre på det gutten prøver å kommunisere? Han er ikke redd for å være alene hjemme, tvert i mot koser han seg. Mor kan bare dra på jobb. Lage klar noen litt ekstra digge måltider, og ringe ham for en hyggelig prat i lunsjpausen. Skape en relasjon til barnet hvor man samarbeider og ikke bare trer ting ned over hodet på ham. Ts har allerede tatt vekk alt av Internett osv, uten at det har hjulpet. Det er nok bedre å si til ham at hun unner ham å kose seg med gaming og venner mens hun må være på jobb. 

Anonymkode: e1adb...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det var jo DU som valgte dette som far til barnet ditt.. så det er faktisk helt og holdent din skyld

Anonymkode: b75d9...e85

Føkk you.

Jeg giftet meg ung og han var dedikert til meg. Vi var gift i flere år og så gråt han seg til at han ønsket å bli pappa. 

Når barnet ble født så meldte HAN seg ut. 

Det er på han og KUN han!

Han valgte å bli pappa for å så ta NULL ansvar for livet han ønsket å skape.

Jeg har i dag fullt foreldreansvar og daglig omsorg. Han ser knapt ungen.

Men både jeg og ungen fikk et bedre liv uten han. Og ungen min har stor respekt for meg. Ikke f om han hadde våget å kaste en ball i trynet mitt. Og ja, det tross diagnoser.

 

Anonymkode: f741a...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er enig! Har ikke finlest tråden, men hvis diskusjonen kun handler om at han ikke vil til mormor og klarer seg fint hjemme, hadde jeg latt gutten være hjemme.

Men jeg hadde ikke akseptert sånt tull som å kaste en ball i ansiktet mitt. Vet ikke helt hva jeg hadde gjort, men jeg hadde nok dratt inn en mannlig kompis og fått støtte via ham på en eller annen måte. Men jeg har jo også mange solide menn som venner, ikke alle har det. 

Anonymkode: 9ca03...ed9

En 11-åring hjemme alene også på natt… Hvem skal ta ansvar dersom noe skjer? 

Anonymkode: fd786...af6

[AnonymBruker]

NatNat skrev (På 30.1.2026 den 19.44):

du må true ham med barnevernet... 

nei 

Anonymkode: 60ab9...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde ALDRI funnet meg i å bli overmannen av en 12åring altså! Han går jo på barneskolen!

Jeg hadde tatt den ballen og punktert den agressivt med den største og slemmeste kniven på kjøkkenet, og hvis han blir sint- så er det ingen match mot hvor vill og rasende jeg hadde blitt tilbake igjen, om så møbler og inventar hadde blitt knust- så hadde han aldri turd å vise sånn agresjon mot sin mor igjen, det skal være sikkert! Han oppfører seg slik fordi han er en bølle og det eneste bøller klarer å forstå er å bli utkonkurrert. Etter at denne barrieren hadde blitt knekt så er det på tide å ta tak i det psykiske som tydeligvis er problemet her! 

Anonymkode: 6563e...c03

Du er en bølle, en voksen bølle 

Anonymkode: 60ab9...964

[AnonymBruker]

Ser at mange anbefaler å punktere ballen. Bare en liten reality-check: å gå løs på en ball med kniv er både unødvendig dramatisk og potensielt ganske farlig! Baller står under trykk, kniver glipper, og plutselig er det legevakt i stedet for grensesetting.

Anonymkode: a054b...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ser at mange anbefaler å punktere ballen. Bare en liten reality-check: å gå løs på en ball med kniv er både unødvendig dramatisk og potensielt ganske farlig! Baller står under trykk, kniver glipper, og plutselig er det legevakt i stedet for grensesetting.

Anonymkode: a054b...d27

Ts her. Jeg reagerer også på alle disse forslagene om å punktere en ball med en kniv foran barnet. Jeg ser på det som en veldig aggressiv handling og å bruke kniv på den måten kan ikke være bra for ett barn å være vitne til. Men utifra tilbakemeldingene her er jeg nok for mild også så…🤷🏻‍♀️

Til den som mente at det er min skyld hvordan barnefar er… det blir for dumt å skylde på mor for at far ikke tar ansvar. Vi er voksne mennesker som tar ett valg. Det skal to personer til for å lage ett barn. Og når man som mann uttrykker ett ønske om å ha ett barn og begge er med på det ønske, for så å gi totalt f*en.. hvordan mener du at det er min feil ? Vi begge har uttrykt det samme ønske. Jeg har tatt ansvar for barnet han har ikke. På hvilken måte er det min feil? 

Anonymkode: a43d5...981

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg og puberteten, grenseutprøvning. Jeg er selv alene med gutter. Prøver å ha mannlige rollemodeller rundt (i idretten) uten å dra tilfeldige menn inn i huset. Det er utrolig tøft å være helt alene med barn 24/7. Det er vanskelig å forstå dette for dem som er «alene» med helgepappa, eller rett å slett bare har et annet menneske å spille på. Vi står med 100% ansvar hele tiden og man kan si ansvaret tynger en litt ned over tid. Det blir veldig tydelig at man er alene om alle livets sider med barnet. Jeg har valgt å jobbe veldig lite. Da har vi lite penger og liten plass å bo på, men jeg ser ikke en annen løsning uten å gå på kompromiss på oppfølgingen av barna. For det er jo helt umulig? Å jobbe sånn du gjør og ha barn man skal følge opp. Men du er kanskje presset av lån. Husk hvis du tjener under et visst beløp, så kan du få bostøtte. Hvis du jobber mindre, mulig du går ned i skatt? 
Hvorfor vil han ikke til mormor? Hvorfor provoserer han deg med ballen? Jeg tenker det er ganske vanlige ting men samtidig bør det ikke eskalere. Er det mulig han kan være hjemme en helg å prøve? Hva er det han tenker å gjøre hjemme? Han er jo stor gutt;) I disse jobbe helgene får du 26 timer og jeg forstår veldig at det er verdt det. Men det er mye tid borte når man er eneste omsorgsperson. Det jeg gjør mye, er å forklare og snakke i det uendelige så barna vet hva som skjer og hva som forventes, samt mye ros og gode ord. Jeg forbereder alltid så de vet hva som skal skje og jeg bestemmer men forslag er ok, vi samarbeider. Kan du fortelle hvordan du ikke liker dette med ballen når det er to? At du er skremmende, at du syns det er vanskelig når han ikke hører, og at neste gang forstår han sikkert at du må ta ballen i X antall timer. Lag en avtale sammen. Men da går du ikke i fysisk konfrontasjon, men tar ballen senere når den er ledig. Men forklar og forklar og forklar. 

Anonymkode: 4d86a...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjærlighetssorg og puberteten, grenseutprøvning. Jeg er selv alene med gutter. Prøver å ha mannlige rollemodeller rundt (i idretten) uten å dra tilfeldige menn inn i huset. Det er utrolig tøft å være helt alene med barn 24/7. Det er vanskelig å forstå dette for dem som er «alene» med helgepappa, eller rett å slett bare har et annet menneske å spille på. Vi står med 100% ansvar hele tiden og man kan si ansvaret tynger en litt ned over tid. Det blir veldig tydelig at man er alene om alle livets sider med barnet. Jeg har valgt å jobbe veldig lite. Da har vi lite penger og liten plass å bo på, men jeg ser ikke en annen løsning uten å gå på kompromiss på oppfølgingen av barna. For det er jo helt umulig? Å jobbe sånn du gjør og ha barn man skal følge opp. Men du er kanskje presset av lån. Husk hvis du tjener under et visst beløp, så kan du få bostøtte. Hvis du jobber mindre, mulig du går ned i skatt? 
Hvorfor vil han ikke til mormor? Hvorfor provoserer han deg med ballen? Jeg tenker det er ganske vanlige ting men samtidig bør det ikke eskalere. Er det mulig han kan være hjemme en helg å prøve? Hva er det han tenker å gjøre hjemme? Han er jo stor gutt;) I disse jobbe helgene får du 26 timer og jeg forstår veldig at det er verdt det. Men det er mye tid borte når man er eneste omsorgsperson. Det jeg gjør mye, er å forklare og snakke i det uendelige så barna vet hva som skjer og hva som forventes, samt mye ros og gode ord. Jeg forbereder alltid så de vet hva som skal skje og jeg bestemmer men forslag er ok, vi samarbeider. Kan du fortelle hvordan du ikke liker dette med ballen når det er to? At du er skremmende, at du syns det er vanskelig når han ikke hører, og at neste gang forstår han sikkert at du må ta ballen i X antall timer. Lag en avtale sammen. Men da går du ikke i fysisk konfrontasjon, men tar ballen senere når den er ledig. Men forklar og forklar og forklar. 

Anonymkode: 4d86a...68b

* at det er skremmende 

Anonymkode: 4d86a...68b

[AnonymBruker]

Har du prøvd å se på hva du kan foreta «på den andre siden» for å eventuelt bedre situasjonen. Roser du for positiv oppførsel? Finner dere på hyggelige ting sammen? Får han noe medbestemmelse ellers? De som sjeldent opplever å bli hørt når det gjelder egne ønsker å behov, kan fort ende opp med å gå totalt i vranglås for den minste ting. Da er det gjerne snakk om helheten, og ikke bare den enkelte saken. 
 

Du vet han har hatt det tungt etter at det ble slutt med kjæresten. Da har han behov deretter. Åpenbart føler han ikke selv at han får sine behov oppfylt. For et barn er det ikke alltid like lett å si med ord hva som er problemet konkret, eller hva man trenger. 
Vet ikke om jeg hadde hatt lyst til å reise på besøk og overnatte hos eldre familiemedlem om jeg hadde kjærlighetssorg. Bestemoren høres ikke så veldig forståelsesfull ut. Kan se for meg at det kanskje gjelder flere ting når barnet er der. 
 

Samtidig forstår jeg at du må jobbe. Han kan ikke overnatte hos en venn imens? Eventuelt ordne en annen barnevakt som kan komme hjem til dere? Hvor hyggelig tror du det er for han å være hos bestemor om hun uansett har planer om å prioritere å holde på med sine egne ting. Høres egentlig ikke ut som hun har så kjempelyst til å være med han for å være ærlig. Kanskje det er det han merker 

Anonymkode: 2e471...5ff

[AnonymBruker]

Det er åpenbart verken dulling eller å validere følelser sønnen til TS trenger, han trenger tydelige grenser som følges opp. Slik det er nå respekterer han ikke mor, fordi adferden hans ikke får noen konsekvenser.

Du sier du har fjernet mobil, tv osv., TS - hvor lenge er det siden? Hva gjør han hele dagen mens du er på jobb og han nekter å reise til mormor? For jeg får inntrykk av at du har latt ham på mobil og tv tilbake igjen?

Du trenger hjelp, så enkelt er det. Enten andre mannlige støttespillere, eller fra barnevernet. Han er 11 nå, men utviser allerede skremmende og avvikende adferd. Dette kan eskalere RASKT. Vet ikke hvor dere bor, men han er prime kandidat for å falle inn i dårlig miljø, rus, dopsalg, Foxtrot osv. De går etter barn som han - uten fedre, veike mødre, ingen mannlige rollefigurer. Det er helt bevisst og jo yngre, jo bedre, for da kan de ha en lang kriminell karriere uten å kunne bli straffet.

Jeg ville ikke hørt på alle som forstår validering av følelsene hans osv. - du er minst fem år for sent ute med det.

Anonymkode: 99d88...705

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville ikke hørt på alle som forstår validering av følelsene hans osv. - du er minst fem år for sent ute med det.

Jeg er av den oppfatning at vi alle trenger validering av følelser. Det utelukker ikke samtidig andre tiltak.

Validering handler om å gi vedkommende lov til å ha de følelsene en har. Det er ikke verre enn det.

Og det må være lov å ikke ville noe.

Men av og til må vi allikevel.

[Chantielle]

Ryddet for brukerangrep.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er åpenbart verken dulling eller å validere følelser sønnen til TS trenger, han trenger tydelige grenser som følges opp. Slik det er nå respekterer han ikke mor, fordi adferden hans ikke får noen konsekvenser.

Du sier du har fjernet mobil, tv osv., TS - hvor lenge er det siden? Hva gjør han hele dagen mens du er på jobb og han nekter å reise til mormor? For jeg får inntrykk av at du har latt ham på mobil og tv tilbake igjen?

Du trenger hjelp, så enkelt er det. Enten andre mannlige støttespillere, eller fra barnevernet. Han er 11 nå, men utviser allerede skremmende og avvikende adferd. Dette kan eskalere RASKT. Vet ikke hvor dere bor, men han er prime kandidat for å falle inn i dårlig miljø, rus, dopsalg, Foxtrot osv. De går etter barn som han - uten fedre, veike mødre, ingen mannlige rollefigurer. Det er helt bevisst og jo yngre, jo bedre, for da kan de ha en lang kriminell karriere uten å kunne bli straffet.

Jeg ville ikke hørt på alle som forstår validering av følelsene hans osv. - du er minst fem år for sent ute med det.

Anonymkode: 99d88...705

Det ene utelukker ikke det andre. I tillegg til grenser, mat, tak over hodet osv, har også alle barn behov for emosjonell trygghet og støtte. Det å føle seg sett og at man betyr noe er viktig for absolutt alle mennesker. 
Noen ting kan ikke barnet bestemme selv. Likevel har det lov til å ha sin egen mening, og å uttrykke dette. At barnet får reelle valg når det gjelder andre ting, kan gjøre det lettere å akseptere situasjonen når det får nei. 
 

Ellers syns jeg ikke vi trenger å overdrive dette ved å sammenligne situasjonen med ungdom som begår gjengkriminalitet osv. Men enig i at mammaen må gi konsekvenser, ikke bare gjenta ting muntlig i det uendelige.  

Anonymkode: 2e471...5ff

[AnonymBruker]

...det er jo ganske fantastisk hvor mange som ikke bare har Løsningen (TM) for atferdsvanskene til et barn de aldri har møtt her, men til og med synes det er helt åpenbart (sic) at det er akkurat slik det skal gjøres.

 

Anonymkode: d7e34...d38

[AnonymBruker]

Har du foresten forsøkt å endre på måten du kommuniserer på? Ord som «ikke», «nei», «slutt» osv kan fort oppfattes negativt og miste sin betydning om de blir brukt ofte. En mer pedagogisk måte å ta f.eks det med ball inne kunne vært; «Kan ikke du heller ta med deg ballen ut. Ballek hører til ute.» Eventuelt forsterke motivasjonen til utelek med kommentarer som at det er fint vær i dag, kanskje han møter noen venner han kan spille med osv. 

 

Får litt inntrykk av at det har låst seg imellom dere, ifra begges side. Begge synes den andre er urimelig. Som forelder er det din jobb å prøve å rette opp dette negative sporet igjen. 
 

Mange barn trenger å få forklart hvorfor det er sånn og sånn. Ellers kan det høres ut som om dette bare er enda en ting forelder skal bestemme (uten årsak som gir mening for barnet». For eksempel det med å komme for sent til skolen. Du kan prøve å forklare hvilke konsekvenser dette fører til. Barne går glipp av viktig undervisning, dette gjør det vanskeligere å henge med. Barnet kan måtte ta igjen ting senere. Lærer / skole kan gi konsekvenser. 
 

Har dere prøvd å stå opp tidligere? Vi måtte begynne med det, siden det stadig ble veldig stress på morgenen. Mere å kle på seg osv på vinteren. Det er foresten din jobb å sørge for at barnet kommer seg på skolen. Følg det ved behov, eller få det til å ta følge med andre barn. 

Anonymkode: 2e471...5ff

[AnonymBruker]

Oppfører seg som ei jente på 13-14 år.

Anonymkode: ef337...a09