11-åringen er helt umulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tok bort telefon, fjernet internett, fjernet tv kabelen og fjernkontrollen. Jeg får ikke tatt fra han ballen fordi han blir aggressiv. Jeg skal jobbe i morgen og på søndag. Han nekter å dra til mormor. Han kan ikke være alene hele dagen. Jeg kan ikke fysisk bære han. Han er like høy som meg og ser ut som han er 13 år. Hva gjør man når barnet ikke hører etter på denne måten i denne alderen her ? Er ikke akuratt som da han var 3 du kunne løfte han og sette han i vogna liksom… 

Anonymkode: a43d5...981

Og derfor må man være tydelig på grenser fra de er helt små! Og du kan ikke være redd din egen 11-åring. Her må det være noe mer enn hormoner på gang.

Jeg har tre ungdommer, alle mye høgere og mye sterkere enn meg, men jeg er da ikke redd for å sette grenser. De kunne ikke i sin villeste fantasi vært aggressive mot sin egen mor. De har gått gjennom puberteten alle sammen, en er midt i. Klart det gjør noe med både humør og alt, og de har fått slack, de har fått lov til ting etter hvert de viser modenhet til å ha ansvar for det, feks leggetid. De kan være oppe hele natta for min del, men de skal stå opp når de skal, de skal ikke være morgengretten, de skal kunne følge en vanlig dag på skolen, og fungere om ettermiddagen. Hvis ikke bestemmer jeg leggetid, noe som ble klokka 8 om kvelden for å være ekstra kjip. Klart de testet noen ganger, men fant fort ut at det er best å legge seg til et ok tidspunkt, for det går bare ut over seg selv.

Anonymkode: fc466...122

[got2go]

Jeg bare lurer: hva er forskjellen på å være hjemme alene på dagtid kontra kveldstid?

[AnonymBruker]

Forresten, hvorfor kan han ikke være alene hjemme? Er vel på dagtid, eller har jeg ikke lest godt nok. 

Her er en god mulighet til å gi han ansvar hvis han viser modenhet til det. Det er utrolig viktig at ungdommer/preteens får oppleve at foreldrene har tillit til de. Og de må vite hva som skjer om tilliten brytes. 

Anonymkode: fc466...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forresten, hvorfor kan han ikke være alene hjemme? Er vel på dagtid, eller har jeg ikke lest godt nok. 

Her er en god mulighet til å gi han ansvar hvis han viser modenhet til det. Det er utrolig viktig at ungdommer/preteens får oppleve at foreldrene har tillit til de. Og de må vite hva som skjer om tilliten brytes. 

Anonymkode: fc466...122

Jeg hadde lett latt mine være alene frem til kl22 da de var 11. Med backup-plan om det ikke går. Høres ut som han gjerne vil du skal stole på ham. La han vise han kan. Hva konkret er du redd for?

Anonymkode: fc466...122

[AnonymBruker]

Dere må framover finne en løsning som gjør at begge har det greit disse helgene. Han trives tydeligvis ikke med å være hos mormor så mye, og det kan jeg forstå inden alderen der. Min sønn på 11 synes også det er kjedelig å være hos besteforeldre nå, men han er jo med. Men ikke to hele dager jevnlig..

Det beste er kanskje om han er på besøk hos venner, overnatting f.eks, eller at du avtaler med en yngre barnevakt som kan komme innom noen timer på ettermiddagen og se til han og sørge for ordentlig mat. 
 

Dette må dere finne ut av sammen og bruke tid på å løse. I fredstid. Han er stor nok til å få være med å bestemme litt selv. 
 

Anonymkode: 266c3...00c

[AnonymBruker]

Hadde tatt ballen og knivstukket den om ingen min hadde sparket ball inne eller kastet den i ansiktet(!) mitt.

Har 3 unger mellom 8-10, én med diagnose.

Ingen av de hadde våget å utfordre meg på den måten.

Jeg er kjærlig og omsorgsfull, men streng og konsekvent.

Her må de faktisk klare basics som å fikse alt de skal på morgenen før skolen som å lage frokost, spise fint, gå rett å stelle seg og pakke sekken.

Klarer de ikke det legges de tidligere dagen i forveien for da må de opp tidligere inntil de klarer rutinen uten mas.

Når de kommer hjem må de kjøre samme rutine mht å rydde ut av sekken og ha kontroll på lekser etc.

Bordregler gjelder når vi spiser middag, de må rydde og vaske plassen sin.

De skal dusje etter fritidsaktiviteter, gym og fast hver søndag.

Hver uke må de vaske badet, tørke støv og ryddet rommet sitt og loftstuen de bruker.

De må vaske egne klær, brette dem og rydde de på plass.

Vi har også pratet med dem om hva de vil ha. De ønsker skjermtid og gaming og det får de såfremt de holder avtalene og reglene vi har laget sammen med dem.

Dess mer ansvar de tar dess mer frihet får de.

Anonymkode: f741a...e69

[AnonymBruker]

Her må du få hjelp. Dette er ikke normalt. Kontakt skolen, fastlege og helsesøster. Han utøver vold mot deg. Har han ingen mannlige forbilder? 

Anonymkode: 2a683...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her må du få hjelp. Dette er ikke normalt. Kontakt skolen, fastlege og helsesøster. Han utøver vold mot deg. Har han ingen mannlige forbilder? 

Anonymkode: 2a683...7c1

Mannlige forbilder?

Anonymkode: a054b...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mannlige forbilder?

Anonymkode: a054b...d27

Han har ikke far. Har han bestefedre, onkel, bror? Noen som kan oppdra han på en god måte? Gutter trenger gode menn i livet sitt.

Anonymkode: 2a683...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han har ikke far. Har han bestefedre, onkel, bror? Noen som kan oppdra han på en god måte? Gutter trenger gode menn i livet sitt.

Anonymkode: 2a683...7c1

Det blir for enkelt å skylde på manglende mannlige forbilder – det finnes masse gutter med gode mannlige forbilder som likevel sliter, og mange velfungerende gutter som vokser opp med bare en forelder.

Anonymkode: a054b...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ha ha. 
Lett å sitte på nettet og fyre løs når man helt åpenbart ikke har erfaring med denne problematikken. 

Eneste årsak til problemebe ifølge dere da, det er foreldre som ikke har oppdradd ungene bra nok. Alt koker ned til det for sånne som dere. Dere har ingen egne barn, eller så har dere hatt barn som aldri har laget noen store utfordringer for dere og dermed er dere verdensmestere i oppdragelse av alle typer barn. Selv fagfolk ler av sånne som dere. Viljesterke barn med kraftig temperament har dere ingen peiling på. 

Anonymkode: fd786...af6

Jeg var alene med mitt barn med spesielle behov i flere år. Jeg har vært igjennom utageringer, vold, skriking. Blitt slått, sparket, klort, bitt.

Stått på åpen gate med et barn i TOTALT meltdown.

Men jeg tok de kampene fra dag én.

Jeg er 173 og 52 kg.

Han er i dag 10 og bruker samme strø som meg.

Jeg VISSTE han ville bli større og sterkere enn meg. Så jeg måtte få hans respekt før han ble større enn meg.

Jeg jobbet iherdig med han, involverte alle tiltak jeg hadde krav på. Jeg leste meg opp og utdannet meg nærmest som spesialpedagog.

I dag er han en av de roligste ungene som finnes. Han er aldri utagerende eller voldelig lenger. Jobbet iherdig med å få han til å regulere følelsene sine og bruke ordene sine.

Ble så bonusmamma til 2 til som også slet en del med utagerende atferd og regulering av følelser(mistet moren i ung alder til kreft).

De er nå også mye roligere og har blitt flinkere på å uttrykke seg. Yngste vi mistenker har ADHD er som natt og dag da jeg møtte han for første gang.

Det spiller ingen rolle. Diagnose eller ei.

Barn responderer på foreldre som er trygg i seg selv og som viser dem kjærlighet og omsorg, men som er tydelig på hvem som er sjefen.

De vet jeg har ryggen deres. De vet jeg elsker dem, tar vare på den og følger dem opp. De vet at alt jeg(vi) gjør handler om deres eget beste. Det gjør dem trygge og lykkelige.

Da har de ikke behov for å truende og utagerende atferd.

Anonymkode: f741a...e69

[Tradegy]

Det du beskriver høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner veldig godt at du er både rådvill og utslitt!

Dette er ikke småting .

I stedet for automatisk å brøle "pubertet" eller "trassalder", så bør man få oversikt over hva som faktisk skjer; Ikke klarer å følge beskjeder, bevisst provokasjon,gjør kronisk det motsatte av det du ber om. Samt problemer med morgenrutiner og skole.

Grunnleggende ting som dusj blir overveldene.

Det hoper seg opp med tegn på at barnet ikke har det bra inni seg. 

Dette ligner mye mer på et barn som er i konstant stress, frustrasjon eller indre kaos.

Veldig mange barn i den alderen som strever slik, gjør det fordi de har noe underliggende som ikke er oppdaget. Reguleringsvansker, angst, skolevansker, eller noe annet som gjør at hverdagen oppleves for vanskelig.

Det er lett å tenke at han gjør dette for å være vanskelig, men barn gjør som regel ikke livet sitt (og foreldrenes) så kaotisk med vilje. Ofte mangler de rett og slett ferdighetene til å håndtere krav, beskjeder og følelser.

Det viktigste her er at dette ikke er noe du skal stå i alene.

Ta kontakt med helsesykepleier eller fastlege.PPT/BUP via skolen, kan være aktuelt.

Få satt ord på situasjonen og hvordan den har eskalert. akkurat slik du gjør her. 

Du er ikke en dårlig mor. Tvert imot. Det at du er så sliten og fortvilet betyr at du faktisk prøver veldig hardt.

Dette er et barn som trenger mer hjelp enn det én forelder kan gi alene, og det er helt lov å be om den hjelpen nå.

Endret 31. januar av Tradegy

[AnonymBruker]

Her hadde jeg ringt inn sykt barn én gang, så hadde jeg sagt til barnet at greit, da bestemmer du at jeg blir hjemme ettersom du ikke vil til mormor. Så hadde jeg kansellert alt av abonnementer som koster penger, ikke kjørt han noe sted og kjørt knekkebrød og pasta til mat frem til neste lønn. Når han oppfører seg som en dritt som hindrer deg i å dra på jobb, så får han leve deretter. Tipper det blir den kjipeste måneden i hans liv...

Anonymkode: 7b260...572

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han har ikke far. Har han bestefedre, onkel, bror? Noen som kan oppdra han på en god måte? Gutter trenger gode menn i livet sitt.

Anonymkode: 2a683...7c1

Nei.

Barn trenger gode rollemodeller.

Det finnes gutter som har vokst opp med gode menn i livet sitt som er drittsekker, voldelige og i fengsel i dag.

Og det finnes gutter i motsatt ende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Saken er det at jeg og han har hatt noen kjempe fine dager nå. Gjort masse sammen, kost oss hatt fine samtaler osv… men når det kommer til at han skal gjøre noe som han selv ikke vil, så blir det bare diskusjoner, og når det er noe han MÅ gjøre. Så eskalerer det og virker som at han låser seg mentalt, og begynner å gjøre masse faenskap hjemme som å sparke hard med ball, kaste ball mot ansiktet mitt, skrape i dører osv… han hører ikke uansett hvor mye jeg sier til han at han skal stoppe eller hvor mye jeg snakker til han. 
som regel en dag etter når han har roet seg ned sier han at han angrer på at han oppfører seg sånn osv… jeg blir mest bekymret på hans lite evne til empati mot meg når han står bevist provoserende og kaster ball mot meg. 

Anonymkode: a43d5...981

Du må i k k e bli provosert selv.....men altså, det er tøft når hormonene raser...hva med at han får " lønn " om han gjør noe du vil han skal gjøre?

Anonymkode: 41d8f...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Fordi jeg jobber helg langvakt. Jeg er borte 13 timer lørdag og 13 timer søndag. 

Anonymkode: a43d5...981

Er det ikke slik at foreldre kan søke om kun dagvakter?

Anonymkode: 41d8f...e26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kommenter gjerne hvorfor TS som ikke har kontroll på en -elleveåring- er dyktigere på barneoppdragelse enn meg….

"Jeg sier stopp men han bare fortsetter", sier ts. Og jeg sier at hun faktisk må stoppe han. 

Anonymkode: 48797...470

Jeg hadde ALDRI funnet meg i å bli overmannen av en 12åring altså! Han går jo på barneskolen!

Jeg hadde tatt den ballen og punktert den agressivt med den største og slemmeste kniven på kjøkkenet, og hvis han blir sint- så er det ingen match mot hvor vill og rasende jeg hadde blitt tilbake igjen, om så møbler og inventar hadde blitt knust- så hadde han aldri turd å vise sånn agresjon mot sin mor igjen, det skal være sikkert! Han oppfører seg slik fordi han er en bølle og det eneste bøller klarer å forstå er å bli utkonkurrert. Etter at denne barrieren hadde blitt knekt så er det på tide å ta tak i det psykiske som tydeligvis er problemet her! 

Anonymkode: 6563e...c03

[AnonymBruker]

Du høres ut som en svært veik og ettergivende forelder. En som barn skjønner at man kan overkjøre. Du har ikke gjort jobben med oppdragelse. Du LAR ungen kaste ball i trynet på  deg uten å ta ballen og fjerne den. Det kaller jeg på grensen til selvutslettende! Skaff deg ryggrad som mor

Anonymkode: b75d9...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2026 den 19.38):

Far er ikke i bildet. Jeg er alene med han. 

Anonymkode: a43d5...981

Det har du mye av forklaringen. 

Anonymkode: e993b...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er fult klar over at barnet har vokst opp uten en farsfigur. Men det er altså ikke min skyld som mor. Er vel far sitt ansvar som ikke har giddet å være en far og gitt f*en i barnet. Verken stil opp med oppdragelse eller barnebidrag. Hadde far betalt barnebidrag hadde vi ikke hatt denne problemstillingen nå, fordi jeg hadde ikke trengt å jobbe helg. Men selvfølgelig når mor sitter igjen med alt ansvaret så er det man får høre at mor ikke har gitt riktig oppdragelse, man hører aldri noe d*it om faren som aldri stilte opp med noe som helst, hverken oppdragelse eller økonomisk. 

Anonymkode: a43d5...981

Det var jo DU som valgte dette som far til barnet ditt.. så det er faktisk helt og holdent din skyld

Anonymkode: b75d9...e85