Julegaven

[Susan Sto Helit]

Tusen takk for tipsene Epona!

Jeg synes det er kjempegodt å vite at det ikke bare er meg som har denne formen for symptomer. Skal prøve både kjeks og frukt ved senga. Det hørtes ut som gode ideer! (Vannet står der alt. Har med meg vann over alt.)

Samme hvor mye jeg klager over kvalmen, så viser det seg at jeg føler meg MYE tryggere så lenge jeg er kvalm. Blir så grusomt bekymret når jeg ikke kjenner noe!

Nå skal jeg snart hjem, og får hjem elsklingen etter en dag borte! Gleder meg masse!

Håper alle dere andre også får en fantastisk langhelg!

[Valentine]

Samme hvor mye jeg klager over kvalmen, så viser det seg at jeg føler meg MYE tryggere så lenge jeg er kvalm. Blir så grusomt bekymret når jeg ikke kjenner noe!

Når jeg leser dette skjønner jeg hvor heldig jeg har vært som bare "ramler" inn i fjerde måned. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at jeg slapp unna kvalmen, og at jeg slapp det du beskriver; nesten å ønske at man er kvalm slik at man ikke bekymrer seg over at noe er galt. Jeg skjønner jo at du tenker som du gjør, men håper du slipper det mye lenger nå. Det blir deilig for deg når du begynner å kjenne liv der inne og slipper å bekymre deg så mye!

En stor og ønsker om en finfin langhelg går til deg!

[Susan Sto Helit]

Da har jeg, ved hjelp av Eponas triks, og sikker også godt hjulpet av langhelg, hatt flere ingefær frie dager.

(Har dem fortsatt i bakhånd om ting skal bli for galt, men har ikke trengt å ta dem ennå.)

Er ganske ennå, og har hatt ett par spontane turer på do, men det har jeg jo uansett. (Sannsynligvis bare den lille i magen som koser seg!

Elsklingen min har begynt å vedkjenne seg at det harde partiet nederst på magen min er babyen vår! Hyggelig når det ikke bare er meg som må innom og kleme på den om morgenen!

Hvis jeg er i form etterpå, skal jeg kanskje spandere på meg en liten tur og kjøpe et bittelite babyplagg eller to... (Og sikkert sippe litt i butikken, for de er så søte!)

I morgen er det 9 uker, og bare en uke igjen til jeg skal til legen igjen!

Herlig med alle fridagene som får tida til å gå!!!

[Jettes]

Så bra at du er litt bedre da ihvertfall

Håååper du slipper dette hele svangerskapet

[Susan Sto Helit]

Ser forresten at jeg har glemt å skrive at jeg fikk brev fra Ullevål før helgen! De kalte meg inn til ultralyd i begynnelsen av juli. (10.)

Så nå har offentligheten begynt å legge opp systemet sitt etter at jeg er gravid!

[Susan Sto Helit]

Så bra at du er litt bedre da ihvertfall

Håååper du slipper dette hele svangerskapet

←

Håper jeg også! Men det ser jo ut til å kontrolleres for det meste, så nå er det egentlig greit!

Hyggelig at du er innom her Jettes!

(Du rakk å poste samtidig med meg! )

[Jettes]

Ja,når du finner ut av hvordan du kan kontrollere det og om du kan så er det jo veldig greit da

Kjempe kosligt og ver innom her og spennende og følge deg fremover nå

[Gjest Epona]

Så bra at du klarer å holde kvalmen litt i sjakk! Greit å ha ingefærkapslene i bakhånd også da, men veldig greit å slippe å bruke dem unødig.

Har forresten hatt velig god effekt av dundersalt også jeg, du vet sånne salte drops? Var helt avhengig av dem i seks uker jeg, men nå trenger jeg dem ikke lenger. Men når jeg ble småkvalm (sånn lett uggen) så hjalp de faktisk! Skikkelig kvalme er det bare mat som tok hos meg hvis det skyltes sult, og søvn, hvis kvalmen skyltes at jeg var sliten.

litt for innkalling til UL!! Ja tenk at det står i offentlige papirer at Sensommerbruden er gravid og hadde sin siste mens sånn og sånn! Litt rart å tenke på! litt til jeg!

Ha en fin dag videre!

[Fjellrypa]

Dundersalt? Det er godt, så det må jeg huske!

Jeg har smuglest litt i boken din tidligere, Sensommerbruden, og nå hilser jeg altså på også. Godt å høre at du har funnet en måte å holde kvalmen stort sett under kontroll på. Håper den blir helt borte etterhvert!

[Susan Sto Helit]

Hei Fjellrypa! Hyggelig å se deg her også! Men det er jo ofte man leser lenge hos noen før man faktisk finner på å skrive noe.

Er ikke så flink til å besøke dagbøker som jeg var en stund, men det kommer kanskje hvis jeg nå får litt mer energi etter hvert igjen!

Og, Epona, jeg takker for masse tips! Er litt mer sliten idag, og dermed litt mer kvalm, men det går greit med litt frukt og Kornmo-kjeks! (Spiser ikke brød lenger, så jeg forsøker å få i meg fullkornkjeks.)

Dundersalt syntes jeg også hørtes veldig godt ut, så det blir vel kjøpt inn en av dagene.

Ellers har jeg begynt å kjøpe inn jordbær. (Dyre utenlandske, men kjempeflotte og veldig gode.) Har blitt så glad i jordbær og vaniljeis.

Satt hos mamma på mandag, og så på kaker i en oppskriftsbok hun hadde funnet. Var litt gøy, for jeg ble aller mest fristet av all den fine frukten som lå på toppen av kakene!

Ellers har jeg funnet ut at noe av det beste jeg kan drikke, i tillegg til farris og vann, er Rimis "Gulrot, appelsin og sitron drikk". Har drukket den før, og fikk veldig lyst på da jeg leste ordet gulrot i ett eller annt blad.

(Assossiasjonene er litt på styr for tida, tydeligvis!)

Ble ikke noen søte små plagg igår, det ble hjem og sove... Men det var herlig det! Har jo masse tid å kjøpe søte små plagg på senere! Sannsynligvis er jeg ikke så mye lenger!

[Valentine]

Tusen takk for hyggelig hilsen i dagboka mi i går!! Det varmet med en klem da

Gratulerer med dato for ul! Nå kan nedtellingen begynne for alvor Tiden går superfort nå i mai med masse rare fridager og mye som skjer, og i juni blir det sikkert deilig sommervær så du kan kose deg ute og ikke merker at tiden går, og PLUTSELIG er juli der

Kos deg videre med jordbærene dine. Det hørtes utrolig godt ut

[Susan Sto Helit]

Hmmm.... Begynner å lure på om ikke folk rundt oss begynner å forstå at noe er på gang.

En kamerat av Elsklingen er på besøk stort sett hver uke, og bør ha lagt merke til at jeg er småspist, og ofte sover når han er på besøk om ettermiddagen... Han har visst ikke spurt ennå, men vi venter vel nærmest på det.

På jobben har jeg blitt spurt om jeg kunne jobbe litt en natt til uka... Kunne jo bare sagt at jeg er gravid, for da skal jeg ikke jobbe natt, men... Vil liksom ikke fortelle helt ennå.

Sa noe om at jeg ikke kunne si noe før jeg hadde vært hos legen neste onsdag. Han som spurte lurte på om jeg kunne bli sykmeldt, og da sa jeg at jeg kanskje ble delvis sykmeldt. (En av de tingene jeg skal ta opp med legen er hva slags muligheter jeg egentlig har når det gjelder delvis eller aktiv sykmelding. Alternativt utvidet rett til egenmeldinger.)

Så da kunne jeg liksom ikke gi noe fornuftig svar.

Hadde tenkt til å si ifra til sjefen min rett etter legetimen på onsdag, når jeg vet om behovet for sykemelding er reelt eller ikke.

Har jo mest lyst på utvidet antall egenmeldinger, men vet ikke hvordan det fungerer. Er jo så vanskelig å forutse hvilke dager jeg ikke kommer meg hjemmefra, før jeg står der.

Ingen av dere som har satt dere mye inn i dette ennå?

[Fjellrypa]

Ikke lett det der med å holde ting hemmelig, nei. Foreløpig er formen fin, så det jeg kommer til å slite mest med er alkoholen. Bare neste uke har jeg en kundemiddag og et venninnetreff. Det siste ble flyttet til en cafe i byen for at det skulle bli lettest for alle å ta seg et glass vin. Ja, men... Og sånn fortsetter i grunnen mye av mai og juni.

Men for å svare på spørsmålet ditt: nei, jeg har ingen peiling på muligheter for sykemelding og egenmeldinger og sånt. Håper legen din har noen gode løsninger å foreslå!

[Susan Sto Helit]

Ikke lett det der med å holde ting hemmelig, nei. Foreløpig er formen fin, så det jeg kommer til å slite mest med er alkoholen. Bare neste uke har jeg en kundemiddag og et venninnetreff. Det siste ble flyttet til en cafe i byen for at det skulle bli lettest for alle å ta seg et glass vin. Ja, men... Og sånn fortsetter i grunnen mye av mai og juni.

Men for å svare på spørsmålet ditt: nei, jeg har ingen peiling på muligheter for sykemelding og egenmeldinger og sånt. Håper legen din har noen gode løsninger å foreslå!

←

Tips: Snik deg i baren og få deg et glass alkoholfri vin! (Smaker absolutt ikke like godt, men ser hvertfall ut som det samme.)

Eller skyld på at du desverre ikke er helt i form. (Som ikke er en direkte løgn.)

Neida, jeg kan vel ikke tipse så mye. Kjørte til en fest, men fyllte opp bilen og unnskydte med at jeg syntes det var tungt å reise kollektivt dit. (Noe det er, så det gikk greit.)

Men da jeg skulle med et par venninner til Sverige, på jentetur, måtte jeg sprekke og fortelle. (Umulig å bo oppå hverandre i flere dager uten at forlk forstår at jeg ikke drikker, er kvalm, og EKSTREMT kresen på mat og matmengde.)

Kanskje denne egentlig burde vært i dagboka di, men vi satser på at du kommer tilbake her og leser senere!

[Susan Sto Helit]

I natt våknet jeg for første gang av at jeg fikk vondt i puppene da jeg snudde meg. (Flere ganger). Egentlig litt fint, for kvalmen har stabilisert seg litt.

Tipper det med kvalmen er at jeg har fått inn et ganske fint spisemønster, slik at både jeg og magen vet hva og hvor mye jeg får i meg, og ikke minst NÅR maten kommer.

Leste litt et sted om at spiren nå begynner å miste halen sin. Dessuten er det et lite foster, og ikke bare en spire allerede fra onsdag! Gleder meg masse til å komme så langt, tenk, tosifrede uker?

Fortsatt er nok min største bekymring med spiren at det skal skje noe med den. Men jeg er faktisk nesten like bekymret for hvordan jeg skal fortelle om dette til en av mine beste venninner. MÅ få gjort det snart, for jeg vil ikke at "alle andre" skal få vite det før henne. Men jeg ønsker å gjøre det i en situasjon hvor vi kan snakke om dette, og hvordan dette føles for henne også.

Ganske forkortet er historien som følger:

Min venninne var gravid for litt over et år tilbake. De ble gravide på første forsøk, og hun gledet seg veldig! (Husker jeg var litt lei meg, for vi hadde ikke engang begynt å prøve, mens hun allerede var gravid. Har alltid trodd jeg skulle få barn før henne... Veldig glad på hennes vegne da!) Så viste det seg at det var noe galt med barnet da de kom på UL. (I uke 18...!) Det var ikke levedyktig utenfor magen Hun måtte gjennom en fødsel, og følelsen av å miste et barn som ingen andre kjente!

En stund senere forsto vi at hun var gravid igjen. Denne gangen viste det seg å ende i en MA....

Ikke overraskende har dette gått veldig inn på venninna mi. Jeg har forsøkt å være støttende, og forsøker også å vise at jeg forstår at hun faktisk mistet en baby, selv om vi andre ikke hadde møtt den. Er alltid villig til å snakke om det, for jeg vet hun trenger noen som forsøker å forstå.

Er litt bekymret over at det nå er lenge siden hun var gravid sist, og jeg lurer på om hun fortsatt driver med sorgbearbeiding, og derfor venter med å bli gravid.

Ekstra trist er det jo for henne at mange av hennes andre venninner var gravide omtrent samtidig med henne, men fikk velskapte barn.... Dette er jo litt ekstra sårt.

Lurer på hva hun vil føle når hun får høre at jeg er gravid.

Tror hun har forstått at vi har vært prøvere, uten å vite hvor lenge, men det har jo egentlig ingen innvirkning på hvordan det føles for henne at jeg kanskje får et velskapt barn, mens hun ikke klarer akkurat det samme.

Jeg har vært prøver en stund, og kjenner deler av den følelsen godt!

Vet ikke hva dere synes jeg, jenter, men jeg synes dette er en vanskelig situasjon. (Er litt redd for at hun skal lese her, kjenne seg igjen, og føle at jeg har utlevert henne! Hvis hun gjør det, får hun si ifra, så fjerner jeg hele innlegget!)

[Fjellrypa]

Jeg kommer tilbake, vet du! Takk for tipset med alkoholen. Problemet blir vanskligst når det er bordservering, men jeg får ta en prat med serveringspersonalet så ordner det seg vel. Det skal jo være litt vanskelig noen ganger!

Jeg forstår godt tankene dine rundt å fortelle det til venninna di. Jeg har en veldig god venninne med en ganske så lik historie, og kvier meg også litt til det. Tror nok du er inne på masse lurt selv: sørg for at hun får høre det av deg, og pass på at du fortsetter å være lydhør for hennes behov for å snakke. Det høres ut som du er ei veldig god venninne som er veldig bevisst på hvordan hun har det og stiller opp en masse. Lykke til!

[Susan Sto Helit]

Skal ikke alltid være så lett å holde ting hemmelig, Fjellrypa.

Hyggelig å høre at det ikke bare er meg som har venner man må ta litt ekstra hensyn til. Vi får bare tenke litt over hva vi gjør og sier.

Har jo absolutt ikke lyst til å miste henne bare for at jeg er så heldig at jeg får et lite knøtt.

Innbiller meg at jeg kan se forskjell på magen min nå, men det er nok bare tull!

Gleder meg til å komme til legen på onsdag, for nå begynner det å bli noen spørsmål jeg gjerne skulle hatt et trygt svar på.

Ellers har jeg kjempelyst til å være ute i det flotte været, men merker at jeg lett blir altfor slapp og svimmel. Så her er det nok bare å begrense soltiden!

Tror ikke jeg er flink nok til å drikke vann!

[Valentine]

Jeg skjønner at du synes dette med venninnen din er et vanskelig dilemma, men jeg tror likevel det er viktig å være helt ærlig og likefrem med at du faktisk er gravid. De som har opplevd slike ting som henne er nok ofte ekstra på vakt når det gjelder om venninner trekker seg unna fordi de synes det er vanskelig å forholde seg til situasjonen.

Jeg har også en venninne som har opplevd å miste, og jeg vet at hun ville blitt såret dersom hun følte seg forbigått. Selv om det er sårt for henne, vil hun gjerne at vi har det samme forholdet som før, og dermed vil hun gjerne vite om min graviditet. Jeg synes derfor du skal fortelle venninnen din at du er gravid på en helt grei og vanlig måte, akkurat slik du ville fortalt det til dine andre venninner. Verken mer eller mindre. Ikke kommenter at du synes det er kjipt å fortelle fordi hun har vært gjennom disse vanskelige opplevelsene, men bare fortell det akkurat som det er. Du trenger jo ikke overdrysse henne med informasjon, men heller se om hun stiller spørsmål og viser interesse. Dersom hun ikke spør mer, og du skjønner at dette ikke er greit for henne å prate om er det jo bare å ikke snakke mer om det før hun spør mer. Men da vet du i alle fall at hun vet, og så kan du heller overlate til henne å styre hvor mye informasjon hun ønsker eller klarer.

Lykke til uansett klem:

[Ellisiv]

Hei!

Nå har jeg lest dagboken din. Vi har termin i desember begge to, så det er artig å se hvordan andre har det. Jeg er 6+6.

[Susan Sto Helit]

Hei på deg, Vilje78!

Kjempehyggelig at folk stikker innom her i dagboka!

Jeg er litt slapp for tida, og ikke like flink til å komme innom dere andre, men det bedrer seg forhåpentligvis snart!

Idag har jeg "sprukket"! Skulle kjøpe bursdagsgave til faren min, men det var så vanskelig at jeg endte på H&M's babyavdelign istedenfor....

Frustrert som jeg var, så trøstet jeg meg med å kjøpe noen søte små plagg. Kjøpte matchende mørkeblå lue og votter på tilbud. (Ordentlig vintergreier) Blir jo kjempebra til mitt lille desemberknøtt!

Måtte jo styre klar av de værste sommertingene, men det var jo litt småplukk uansett.

Håper bare ikke legen sier det er noe galt imorgen da.

Tror ikke han gjør det. Jeg har jo ingen blødninger, og alt kjennes ut som det er i skjønneste orden.