Eldre kvinnelige kolleger som bare misliker meg...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.12.2025 den 11.59):

Jeg jobber i en middels stor organisasjon og er kvinne. De fleste av mine kolleger er endel eldre enn meg (jeg er 30). Jeg opplever at flere av mine kvinnelige kolleger er regelrett sure/mangler vanlig folkeskikk (minst 5 personer som oppfører seg likedan, de er ikke i samme avdeling heller, det er tilfeldig).

Felles for dem alle er at de er over 50 år, har latt seg selv forfalle (flere av dem er ganske overvektige), og går i posete fæle klær. Det er ikke så vanskelig å se at de ikke er er glade i seg selv... Flere av disse har aldri noen gang pratet med meg for å være hyggelig, de snur seg ikke og sier ikke hei når vi passerer hverandre i gangen eller ved kaffemaskinen. Har flere ganger opplevd at de bare ser regelrett dumt på meg, når jeg banker på kontoret deres for å spørre om noe innenfor deres felt. 

Jeg ser forøvrig helt normal ut selv, og verken pynter meg eller gjør noe utav meg for at de skal være sjalu/mislike meg. 

Hva feiler det disse damene? Noen som har kommentarer for å gi de sin egen medisin uten å provosere? Av og til er jeg så blid jeg bare kan og sier "god morgen!" høyt og energisk for å se om det kan vekke de til live og innse hvor innmari kjipe de er som personer. Får såvidt "morn" tilbake... Har flere ganger hatt lyst til å spørre de om det er noe galt når jeg får negativ respons på helt profesjonelle, normale spørsmål kolleger mellom seg. Typ "stått opp på feil side av senga idag eller?"

Jeg blir bare skikkelig provosert over godt voksne mennesker som ikke kan oppføre seg med normal folkeskikk, og lar sitt eget sure liv påvirke andre rundt seg slik. 

Anonymkode: e33fd...207

Du skriver i trådoverskriften at de bare misliker deg, men hvordan vet du det? I innlegget ditt skriver du ingenting om hvordan de oppfører seg mot andre. 

Det er rett som folk sier her at det er du som er fellesnevneren, eller det er din opplevelse/tolkning av interaskjonene med disse kvinnene som er fellesnevneren. Hadde jeg vært deg hadde jeg gått i meg selv og sett om f.eks.
1. Tenkte du så negativt, som du beskrev dem, før du opplevde dem som negative mot deg? Folk kan plukke opp sånne signaler...
2. Har du et godt forhold til moren din? Eller forventer du mer av denne gruppen mennesker, og dermed er det lettere for deg å legge merke til negative sider ved deres utseende, eller oppførsel. Det er jo som de skriver ikke en gang en venninnegjeng. Det er tilfeldige individer, som du har plassert i gruppen "forfalt dame over 50".
3. Kanskje fellesnevneren er "ikke glad i seg selv" som du skriver, ikke rart å være litt sur og mutt på jobb da, Det handler også utelukkende om dem, og ikke deg.
4. "Av og til er jeg så blid jeg bare kan og sier "god morgen!" høyt og energisk for å se om det kan vekke de til live og innse hvor innmari kjipe de er som personer." er skikkelig provoserende... Det er som når menn sier "smil da, du hadde vært så mye penere om du smilte".
5. Hvorfor tar du det så personlig? Hvorfor tenker du at dette automatisk har noe med deg å gjøre? I stedet for å bli provosert, og grinete, kanskje du kan spørre en av dem om alt er i orden, eller om det er noe de trenger hjelp med, fordi de virker litt nedfor?

Anonymkode: 6afe1...8fd