Samsoving med barn, hvor lenge?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2025 den 6.50):

Dere som samsover/har samsover med litt større barn, hvor lenge? Var det barnet eller dere som tok initiativ til å avslutte samsoving en? Er det noe forskjell på å samsover med barn av samme kjønn kontra motsatt kjønn?

Jeg samsover med sønnen på fem. Det er veldig koselig for oss begge. Det gir trygghet og nærhet, og jeg får mer tid sammen med barnet. Men lurer på hvor lenge som er "ok". Om dette er noe som kan bli negativt for han eller andre kan reagere på. 

Har forstått det sånn at samsoving er blitt vanligere senere år. Leste om en familie som hadde tre meter bred seng hvor hele familien (3-4 barn og foreldre) sov sammen. 

Anonymkode: 7b7af...cf5

Det avslutter nok barnet selv. Husker ikke hvor gamle barna her var når de ga seg. Men én del år var de. Det er jo det koseligste som finnes. Jeg savner den tiden. 

Anonymkode: 0f413...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Og jeg skrev også at vi innimellom våkner med barn i senga - de er velkomne.

Men vi venner dem ikke til det i utgangspunktet. Og da er det heller ikke et behov de føler på - som du til slutt lurer på om du må venne 11-åringen av med. 

At du sammenligner det med noen som sover tett for lett tilgang på intimitet og samliv er litt sykelig. Når vi bare skal sove foretrekker også jeg og mannen å krype til hver vår side av dobbeltsengen. 

Anonymkode: da60d...3fa

Øøøøh jeg nevnte IKKE intimitet som i sex! Skjerp deg! Jeg mente som å holde rundt eller bare lighe i nærheten av den andre for å føle nærhet og trygghet. Lær deg å lese og å holde tolkningene dine i ro. 

Anonymkode: 84be4...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Øøøøh jeg nevnte IKKE intimitet som i sex! Skjerp deg! Jeg mente som å holde rundt eller bare lighe i nærheten av den andre for å føle nærhet og trygghet. Lær deg å lese og å holde tolkningene dine i ro. 

Anonymkode: 84be4...3f3

Det gjør vi når vi leser bok på sengen før leggetid. På sofaen. Om man trenger litt trøst ved sykdom eller mareritt. 

Når vi sover så foretrekker både små og store egen dyne. 

Men jeg forstår at du har et stort behov for å forklare at du har et barn mellom deg og mannen i senga i 11 år... 

Anonymkode: da60d...3fa

[AnonymBruker]

Begge barna (4 år og 15 mnd) mine har sovet på eget rom fra de var ca 9 mnd. Begge har vekslet mellom å samsove, og å ligge i en krybbe ved siden av sengen vår. Førstemann har ofte våknet en gang på natta, da har jeg (mannen) gått inn til ham og sovet resten av natta der. Han har seng som trekkes ut hver kveld. Andremann har sovet gjennom natta fra første natt på eget rom. 

Anonymkode: dfe53...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Synes det beste både for barn og forholdet er å aldri samsove. Men selvfølgelig gi tryggheten om de trenger det i løpet av natta. Samt å gå for leilighet på ferie, eller tilknyttet hotellrom. Og å ta en og annen alenehelg etterhvert. 

Ser så mange venninner som setter forholdet på pause i år etter år, da barna kommer først. For så å oppdage at det ikke bare er en knapp man kan skru på igjen. 

Anonymkode: da60d...3fa

Noen barn er det ikke mulig å "aldri samsove" med med mindre du ønsker å gjennomgå skrikekurer med en nyfødt/baby. 

 

Anonymkode: 58175...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Så det er mannen som er sjef i huset ja. Hvorfor i alle dager kunne du ikke gjort det du følte var riktig? 

Anonymkode: 475b7...688

Vi var uenige om såpass mye at jeg måtte la ham få siste ord i noen saker, for å bestemme selv når det gjaldt andre ting som var enda viktigere for meg. 

Han har nok skjønt i etterkant at det ikke nødvendigvis hjalp så veldig å pushe gjennom, da vi bytter på å gå inn der hver natt 2 år senere. Vurderer nå å kjøpe en større seng til barnerommet. 

Anonymkode: 58175...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og slik tenker mange mødre i 18 år. Også etter at mannen har fått nok, og bryter. At alt annet settes på pause da barnet er viktigst. 

Foreldre som ikke er nære og kjærester. Som alltid deler rom med barn på ferieturer. Som aldri tar en helgetur alene. Og til slutt ender med å være familien.as. Er langt i fra barnas beste. Ser hvordan flere venninners barn lider under foreldre som tydelig ikke har et nært forhold lenger. 

Anonymkode: da60d...3fa

Du vet det som regel er kvinnen som går etter å ha vært ferdig med forholdet i årevis? Gjerne på grunn av udugelige menn som ikke bidrar i heimen, ikke deltar i det tredje skiftet og i det store og hele bare bryr seg om seg selv. 

Vi er der at vi har valgt å få barn, og da tar vi oss av dem som best vi kan, Det er et fellesprosjekt.

Og nei, så er vi kanskje ikke som nyforelskede etter 20 år, og vi sover i perioder på hvert sitt rom enten for at barna trenger samsoving (da sover gjerne mannen på barnerommet og abarnet i dobbeltsengen), eller på grunn av turnusjobb og ulike sovetider eller på grunn av snorking eller sykdom eller at en liker miusgrader på soverommet og den andre ikke. For å få hverdagen til å gå rundt er SOVING førstepri. Uten søvn kan vi ikke prioritere sex og samliv. Uten søvn blir vi sure og tvære, orker ingenting og krangler. Søvn er mye lengre nede i behovspyramiden enn sex.

Og ja, så er det vel også naturlig at folk vokser fra hverandre. Man blir sammen når man er 25, det er jo ikke sikkert an vil det samme etter 30 år liksom? Et forhold eller ekteskap må noen ganger bestå ut fra viljestyrke, sånn er det for alle. Blir denne perioden for lang, eller har man ikke vilja, så går det ad dundas. Det handler om så uendelig mye mer enn manglende sex.

Jeg ser så uendelig mange par som ikke prioriterer barna, og som bare driver selvrealisering. De tåler motvind minst like dårlig som oss andre, og ender i minst like stor grad med skilsmisse for deres ego er for stort til å romme andre enn dem selv. Du høres ut til å enten være i den kategorien eller å faktisk ikke ha vært i et langt forhold med barn.

Anonymkode: 76310...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør vi når vi leser bok på sengen før leggetid. På sofaen. Om man trenger litt trøst ved sykdom eller mareritt. 

Når vi sover så foretrekker både små og store egen dyne. 

Men jeg forstår at du har et stort behov for å forklare at du har et barn mellom deg og mannen i senga i 11 år... 

Anonymkode: da60d...3fa

Men jeg har jo ikke så store barn en gang.

Anonymkode: 84be4...3f3

[AnonymBruker]

Jeg samsover og kommer til å gjøre det så lenge det funker for oss og han vil selv. Nå er han bare 4mnd her, men jeg samsov med mine foreldre til jeg var 10år og kunne endelig få mitt eget rom når et søsken flyttet ut. 

Anonymkode: 404f6...c01