Samsoving med barn, hvor lenge?

[AnonymBruker]

Dere som samsover/har samsover med litt større barn, hvor lenge? Var det barnet eller dere som tok initiativ til å avslutte samsoving en? Er det noe forskjell på å samsover med barn av samme kjønn kontra motsatt kjønn?

Jeg samsover med sønnen på fem. Det er veldig koselig for oss begge. Det gir trygghet og nærhet, og jeg får mer tid sammen med barnet. Men lurer på hvor lenge som er "ok". Om dette er noe som kan bli negativt for han eller andre kan reagere på. 

Har forstått det sånn at samsoving er blitt vanligere senere år. Leste om en familie som hadde tre meter bred seng hvor hele familien (3-4 barn og foreldre) sov sammen. 

Anonymkode: 7b7af...cf5

[AnonymBruker]

Jeg opplever at det er endel delte meninger om samsoving. Men jeg tenker at hver familie må gjøre det som kjennes rett for dem. Her samsov jeg med datteren til hun selv ville sove i sengen sin på rommet sitt, da hadde hun akkurat fyllt 11 år. Snakket med henne llenge fr om at hun gjerne kunne sove hos meg, men at hun kunne også sove i sin seng hvis hun ville det. Og at det for meg var greit begge deler. 

Anonymkode: 43d68...bf7

[AnonymBruker]

Vi samsov til hun begynte i 1.klasse. Etter det sov vi sammen noen ganger her og der, men ikke fast. Tror hun var rundt 8 eller 9 år da det stoppet helt. 

I perioden vi samsov fast hadde hun ingen problemer med å overnatte hos andre og å sove borte. Hun har ikke hatt problemer med det i ettertid heller. Vært på både treningsturer med overnatting, skoleturer med overnatting, leirskole etc. 

Anonymkode: 3544e...627

[AnonymBruker]

Jeg har samsovet med barna mine til de selv ønsket å sove i sin egen seng. Det har vært koselig og gitt dem trygghet, tenker jeg. Og så synes jeg det har vært koselig også, de er barn så kort tid. 

Anonymkode: f69ae...18f

[AnonymBruker]

Mannen ville ha barnet i egen seng da barnet var 1, det var en del jobb. Noe er han 3 år og en av oss må fortsatt inn der om natta og legge oss ved siden av når han våkner. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke stressa med å avvenne samsoving i det hele tatt. 

Anonymkode: 58175...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som samsover/har samsover med litt større barn, hvor lenge? Var det barnet eller dere som tok initiativ til å avslutte samsoving en? Er det noe forskjell på å samsover med barn av samme kjønn kontra motsatt kjønn?

Jeg samsover med sønnen på fem. Det er veldig koselig for oss begge. Det gir trygghet og nærhet, og jeg får mer tid sammen med barnet. Men lurer på hvor lenge som er "ok". Om dette er noe som kan bli negativt for han eller andre kan reagere på. 

Har forstått det sånn at samsoving er blitt vanligere senere år. Leste om en familie som hadde tre meter bred seng hvor hele familien (3-4 barn og foreldre) sov sammen. 

Anonymkode: 7b7af...cf5

Her fikk barnet først eget rom med egen seng da han begynte i 2.klasse.  i ettertid ville vi nok tenkt at dette burde vært på plass fra 1.klasse. Det har vært en gradvis overgang, men nå i 3.klasse kan han sovne selv uten protester. Om han våkner på natta får han lov til å komme inn til oss, men det skjer ikke så ofte.

Anonymkode: df1bc...e2b

[AnonymBruker]

2 år

Anonymkode: f7602...6c0

[AnonymBruker]

Barna mine har sovet i egen seng på eget rom siden toårsalderen, men kom alltid inn til oss i løpet av natta fram til i alle fall skolestart. Helt greit for meg, de la seg bare mellom oss og sovna igjen. 

Anonymkode: df00e...3ce

[AnonymBruker]

Synes det beste både for barn og forholdet er å aldri samsove. Men selvfølgelig gi tryggheten om de trenger det i løpet av natta. Samt å gå for leilighet på ferie, eller tilknyttet hotellrom. Og å ta en og annen alenehelg etterhvert. 

Ser så mange venninner som setter forholdet på pause i år etter år, da barna kommer først. For så å oppdage at det ikke bare er en knapp man kan skru på igjen. 

Anonymkode: da60d...3fa

[AnonymBruker]

Vi samsov i flere år vi.Eller, barna hadde egne senger, men så lenge de følte behov for å ligge sammen med oss, var de velkomne. De sov hele natta i egne senger fra 2-3 års alder. Kom inn en gang innimellom etter dette. Nå er de ungdommer så de har jo sluttet med det nå, men vi angrer ikke i det heletatt. Det er bare en kort periode i det store og hele ( og man kan fint ta vare på samlivet i denne perioden likevel). 

Anonymkode: 1fe66...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Synes det beste både for barn og forholdet er å aldri samsove. Men selvfølgelig gi tryggheten om de trenger det i løpet av natta. Samt å gå for leilighet på ferie, eller tilknyttet hotellrom. Og å ta en og annen alenehelg etterhvert. 

Ser så mange venninner som setter forholdet på pause i år etter år, da barna kommer først. For så å oppdage at det ikke bare er en knapp man kan skru på igjen. 

Anonymkode: da60d...3fa

Det beste for barnet mener du?

Her har 5-åringen eget rom, men det bytter hvor hun vil sove. Hun har akkurat begynt på skolen og da har det naturlig nok vært mye endringer og det er lite tid til å «bare være sammen» i hverdagen med SFO, aktiviteter og to storesøsken og full jobb på alle. Hun sover rolig, ligger stille og er ikke i veien i dobbeltsengen. Vi har en ekstra seng på rommet hennes som mannen gjerne benytter seg av.

Vi har fått barn, og de kommer først når de har en periode der de trenger trygghet og nærhet. Hadde vi bare hatt fokus på oss voksne hadde vi selvfølgelig ikke fått barn. 

Anonymkode: 76310...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen ville ha barnet i egen seng da barnet var 1, det var en del jobb. Noe er han 3 år og en av oss må fortsatt inn der om natta og legge oss ved siden av når han våkner. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke stressa med å avvenne samsoving i det hele tatt. 

Anonymkode: 58175...545

Så det er mannen som er sjef i huset ja. Hvorfor i alle dager kunne du ikke gjort det du følte var riktig? 

Anonymkode: 475b7...688

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen ville ha barnet i egen seng da barnet var 1, det var en del jobb. Noe er han 3 år og en av oss må fortsatt inn der om natta og legge oss ved siden av når han våkner. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke stressa med å avvenne samsoving i det hele tatt. 

Anonymkode: 58175...545

Siden han ikke vil ha barnet i voksensegmentet håper jeg det er han selv som står opp og legger seg på barnerommet hver natt?

Synes faktisk synd på barn som blir tvunget til å ligge alene før de er klar over det «for de voksne vil ikke ha dem der» og «de er i veien». 

Anonymkode: 76310...474

[AnonymBruker]

De to eldste klarte vi å få over i egen seng uten mye drama da de var rundt 1 år gamle. 

Yngste derimot har litt  mer utfordringer og selv om vi legger ham i egen seng hver kveld så kommer han tuslende og legger seg midt i dobbeltsenga en gang i løpet av natta så godt som hver eneste natt. Han er 6 år nå. 

Jeg hadde en kamerat en gang som var enebarn av alenemor og de samsov til han var 13 år, det syntes jeg på den tiden (da vi var ca 20) at var veldig rart. 

Anonymkode: a3660...822

[Linkii]

Barn er ulike. Min 7 åring har sovet i egen seng fra 5 års alderen. 10 åringen sover så dårlig alene. Våkner alltid om natten og vil over til oss. Så vi lar han sove sammen med oss. Det som er viktig for meg er at han sover godt. Så håper jeg det går seg til på en naturlig måte. Vil ikke tvinge et barn til å sove alene i egen seng. 

[AnonymBruker]

vi "samsov" egentlig ikke, barnet hadde egen seng og la seg iblant der, men også ofte i min seng, eller kom inn i løpet av natten. jeg lot ham gjøre det så lenge han ville, var vel rundt 10 år kanskje, da han plutselig fant ut at han ville sove i egen seng. 

 

jeg syntes det var koselig og stresset ikke med det.

Anonymkode: 8725b...6ea

[AnonymBruker]

Samsov til mi var 5-6 år. Da gikk ho gradvis over til å sove i si eiga seng fordi ho ville det sjølv. Eg har ikke vore open om det, og veit ikkje kva som er vanleg. 

Anonymkode: 99d54...0cf

[AnonymBruker]

Yngste på 7 sover med meg. Jeg kan legge henne i egen seng, men hun kommer uansett inn til meg og sover ikke "dypt" om hun ligger alene, våkner da 140 ganger. Så vi gjør det som gir best søvn for både henne og meg. Eldste har sovet på eget rom siden før han fylte 2. 

Anonymkode: 7cb9f...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dere som samsover/har samsover med litt større barn, hvor lenge? Var det barnet eller dere som tok initiativ til å avslutte samsoving en? Er det noe forskjell på å samsover med barn av samme kjønn kontra motsatt kjønn?

Jeg samsover med sønnen på fem. Det er veldig koselig for oss begge. Det gir trygghet og nærhet, og jeg får mer tid sammen med barnet. Men lurer på hvor lenge som er "ok". Om dette er noe som kan bli negativt for han eller andre kan reagere på. 

Har forstått det sånn at samsoving er blitt vanligere senere år. Leste om en familie som hadde tre meter bred seng hvor hele familien (3-4 barn og foreldre) sov sammen. 

Anonymkode: 7b7af...cf5

Ingen barn som plutselig en dag våkner og tar initiativ til å slutte å samsove vel?

Vår 4- og 7-åring kommer inn hver natt til oss. Barn venner seg til det vi gjør. Så om du slutter med det så venner de seg fint til det også, med litt motstand først bare. 

Anonymkode: 6f789...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ingen barn som plutselig en dag våkner og tar initiativ til å slutte å samsove vel?

Vår 4- og 7-åring kommer inn hver natt til oss. Barn venner seg til det vi gjør. Så om du slutter med det så venner de seg fint til det også, med litt motstand først bare. 

Anonymkode: 6f789...598

Barna slutter nok å ville sove med foreldrene når de kommer i puberteten, om ikke foreldrene har satt ned foten før den tid. 

Anonymkode: cd7b9...e5f