Samsoving med barn, hvor lenge?

[AnonymBruker]

Dette er vel egentlig så enkelt som at man gjør det så lenge alle involverte foretrekker det. Hos oss var eldstemann hos oss til nummer to kom og sov i babyseng på samme rom da han var 3. Da gadd han ikke alt bråket og ville på eget rom. Akkurat det samme gjentok seg med han i midten. Minstefrøkna er nå 3 og fortsatt med oss. Vi skal ikke ha flere så hun blir vel litt lenger. 

Anonymkode: b5cb1...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barna slutter nok å ville sove med foreldrene når de kommer i puberteten, om ikke foreldrene har satt ned foten før den tid. 

Anonymkode: cd7b9...e5f

Ok, captain obvious. Men da snakker vi om en ungdom og ikke et barn. 

Anonymkode: 6f789...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg opplever at det er endel delte meninger om samsoving. Men jeg tenker at hver familie må gjøre det som kjennes rett for dem. Her samsov jeg med datteren til hun selv ville sove i sengen sin på rommet sitt, da hadde hun akkurat fyllt 11 år. Snakket med henne llenge fr om at hun gjerne kunne sove hos meg, men at hun kunne også sove i sin seng hvis hun ville det. Og at det for meg var greit begge deler. 

Anonymkode: 43d68...bf7

Hvordan var det for henne å overnatte hos andre, dra på klassetur, cup eller lignende? Eller ha venninner på overnattingsbesøk? 

Anonymkode: c4f4b...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg opplever at det er endel delte meninger om samsoving. Men jeg tenker at hver familie må gjøre det som kjennes rett for dem. Her samsov jeg med datteren til hun selv ville sove i sengen sin på rommet sitt, da hadde hun akkurat fyllt 11 år. Snakket med henne llenge fr om at hun gjerne kunne sove hos meg, men at hun kunne også sove i sin seng hvis hun ville det. Og at det for meg var greit begge deler. 

Anonymkode: 43d68...bf7

Grensen er nådd for ganske lenge siden når det er BARNET som tar beslutningen….

Anonymkode: 6f789...598

[AnonymBruker]

6-åringen og jeg sover stort sett sammen. Men han sover like godt i egen seng og på overnatting hos besteforeldre, barnevakt og venner. Han sover et par timer lengre om morgenen om han kryper inntil meg i søvne, så godt for mor å sove til 9-10 i helgene. 

Anonymkode: fc332...d3e

[AnonymBruker]

Er jeg litt konservativ, men jeg tenker det er bedre at en samsover med mor enn far? Den som har gitt melk etc.? 

Anonymkode: 39c0b...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er jeg litt konservativ, men jeg tenker det er bedre at en samsover med mor enn far? Den som har gitt melk etc.? 

Anonymkode: 39c0b...d24

Mer rar enn konservativ. 

Anonymkode: b5cb1...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er jeg litt konservativ, men jeg tenker det er bedre at en samsover med mor enn far? Den som har gitt melk etc.? 

Anonymkode: 39c0b...d24

Fordi....? Hva har melk med saken å gjøre? 

Anonymkode: 7cb9f...6f0

[AnonymBruker]

Barna kommer fra den kroppen?

Anonymkode: 39c0b...d24

[Himmelen_91]

Så fint å se at flere samsover til barnet selv ønsker å sove alene ❤️ her samsover vi også, han blir 3 år snart men jeg stresser ikke med det, han får sove med meg eller far så lenge han ønsker det 😍 altså den kosen han gir på morningen, 😩 

[AnonymBruker]

Dette har vært veldig vanskelig hos oss. Det ene barnet vårt har sovet med oss i perioder. Nå er han 8, og han sover med oss igjen. Har hatt minst et par år det gikk bra, men nå er han på rommet vårt igjen. Det er ikke bra for samlivet.. Men jeg klarer heller ikke å tvinge ham til å sove på eget rom når han er engstelig. Barn er forskjellige..

Anonymkode: 80dcb...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Grensen er nådd for ganske lenge siden når det er BARNET som tar beslutningen….

Anonymkode: 6f789...598

Personlig synes jeg det er kjempekoselig og kommer til å savne det når det er over, men jeg vil jo selvsagt ikke bestemme at vi skal samsover mer når barnet ikke vil mer!

Anonymkode: 7b7af...cf5

[Thyra]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ingen barn som plutselig en dag våkner og tar initiativ til å slutte å samsove vel?

Vår 4- og 7-åring kommer inn hver natt til oss. Barn venner seg til det vi gjør. Så om du slutter med det så venner de seg fint til det også, med litt motstand først bare. 

Anonymkode: 6f789...598

Når de blir store nok så vil de jo gjøre det.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Mannen ville ha barnet i egen seng da barnet var 1, det var en del jobb. Noe er han 3 år og en av oss må fortsatt inn der om natta og legge oss ved siden av når han våkner. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke stressa med å avvenne samsoving i det hele tatt. 

Anonymkode: 58175...545

Mannen her er også i mot at jeg samsover med barnet fortsatt. Selv sover han stort sett på sofaen foran TVen eller er våken på natta og sover en del på dagtid. Var slik før barnet ble født også... 

Anonymkode: 7b7af...cf5

[AnonymBruker]

Her samsov vi til hun var 13. det var hennes valg å slutte

Anonymkode: 8bc19...acf

[AnonymBruker]

Hva er det med de barna til dere som samsover til barna er 10, 11 og t.o.m. 13 år? Har dere gjort barna dere så utrygge?

Anonymkode: f11ba...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette har vært veldig vanskelig hos oss. Det ene barnet vårt har sovet med oss i perioder. Nå er han 8, og han sover med oss igjen. Har hatt minst et par år det gikk bra, men nå er han på rommet vårt igjen. Det er ikke bra for samlivet.. Men jeg klarer heller ikke å tvinge ham til å sove på eget rom når han er engstelig. Barn er forskjellige..

Anonymkode: 80dcb...4ad

Klager mannen på at det ikke blir noe sex og presser deg til å få barnet til å sove i egen seng?  Barna kommer alltid først og sex betyr ingenting.

Anonymkode: 01651...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det beste for barnet mener du?

Her har 5-åringen eget rom, men det bytter hvor hun vil sove. Hun har akkurat begynt på skolen og da har det naturlig nok vært mye endringer og det er lite tid til å «bare være sammen» i hverdagen med SFO, aktiviteter og to storesøsken og full jobb på alle. Hun sover rolig, ligger stille og er ikke i veien i dobbeltsengen. Vi har en ekstra seng på rommet hennes som mannen gjerne benytter seg av.

Vi har fått barn, og de kommer først når de har en periode der de trenger trygghet og nærhet. Hadde vi bare hatt fokus på oss voksne hadde vi selvfølgelig ikke fått barn. 

Anonymkode: 76310...474

Og slik tenker mange mødre i 18 år. Også etter at mannen har fått nok, og bryter. At alt annet settes på pause da barnet er viktigst. 

Foreldre som ikke er nære og kjærester. Som alltid deler rom med barn på ferieturer. Som aldri tar en helgetur alene. Og til slutt ender med å være familien.as. Er langt i fra barnas beste. Ser hvordan flere venninners barn lider under foreldre som tydelig ikke har et nært forhold lenger. 

Anonymkode: da60d...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Synes det beste både for barn og forholdet er å aldri samsove. Men selvfølgelig gi tryggheten om de trenger det i løpet av natta. Samt å gå for leilighet på ferie, eller tilknyttet hotellrom. Og å ta en og annen alenehelg etterhvert. 

Ser så mange venninner som setter forholdet på pause i år etter år, da barna kommer først. For så å oppdage at det ikke bare er en knapp man kan skru på igjen. 

Anonymkode: da60d...3fa

 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Mannen ville ha barnet i egen seng da barnet var 1, det var en del jobb. Noe er han 3 år og en av oss må fortsatt inn der om natta og legge oss ved siden av når han våkner. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke stressa med å avvenne samsoving i det hele tatt. 

Anonymkode: 58175...545

Mennesker er så rare. Vi skal ha dobbeltseng, vi SKAL sove med partneren fordi det er koselig, trygt osv. Vi er voksne og har dette behovet, men faen heller om vi skal møte små barn på at de ikke vil sove alene! Der går grensa, de får lære seg å sove alene fordi det er "best for alle"🙄🙄

Barna våre får sove hos oss når de trenger det. 

Anonymkode: 84be4...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Mennesker er så rare. Vi skal ha dobbeltseng, vi SKAL sove med partneren fordi det er koselig, trygt osv. Vi er voksne og har dette behovet, men faen heller om vi skal møte små barn på at de ikke vil sove alene! Der går grensa, de får lære seg å sove alene fordi det er "best for alle"🙄🙄

Barna våre får sove hos oss når de trenger det. 

Anonymkode: 84be4...3f3

Og jeg skrev også at vi innimellom våkner med barn i senga - de er velkomne.

Men vi venner dem ikke til det i utgangspunktet. Og da er det heller ikke et behov de føler på - som du til slutt lurer på om du må venne 11-åringen av med. 

At du sammenligner det med noen som sover tett for lett tilgang på intimitet og samliv er litt sykelig. Når vi bare skal sove foretrekker også jeg og mannen å krype til hver vår side av dobbeltsengen. 

Anonymkode: da60d...3fa