Frivillig barnløs

[AnonymBruker]

Jeg er 43, og har aldri ønsket meg barn. Angrer ikke et sekund på at jeg ikke har fått barn. Jeg fikk også høre at jeg kom til å endre mening, men det har jeg altså aldri gjort. I likhet med deg, TS, så visste jeg fra jeg var barn at jeg ikke ville ha barn selv. Jeg husker at jeg trodde det var noe man måtte, eller at det bare skjedde, for jeg kjente ingen voksne som ikke hadde barn. Da jeg leste om en kvinne som hadde valgt å ikke få egne barn, ble jeg lettet, for jeg forsto at det var et valg. 

Men jeg liker barn, bare i små doser. Jeg er gjerne sammen med venners og slektningers barn, men jeg blir veldig fort sliten. Jeg synes de er uforutsigbare, og så er det mye lyd. Jeg er ikke noe typisk overskuddsmenneske, og jeg blir fort sliten og stresset av mange inntrykk og høye lyder, og det blir ikke bedre om jeg i tillegg føler at jeg ikke har full kontroll. Jeg hadde rett og slett vært en elendig mor, så sikkert bra for eventuelle barn at jeg valgte å ikke få dem. 

Anonymkode: e1207...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Så en av dine foreldre hadde to barn fra før, fikk deg, ble skilt igjen og fikk et til med en annen nå?

Det er jo en veldig "fragmentert" oppvekst.

Anonymkode: 40bc2...732

Min oppvekst er meget fragmentert ja, av flere grunner enn dette

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

Jeg var 9 år da jeg sa klart i fra at jeg ALDRI skulle ha barn, er 38 nå og sjansen for barn er lik 0. Jeg steriliserte meg når jeg var noen å tyve år 🙂 Har fått noen kommentarer, men har bedt de drit å dra.

Anonymkode: 196d5...502

[AnonymBruker]

K46, liker ikke barn og vil ikke ha noe med unger å gjøre. Har visst hele livet at jeg ikke ville ha barn, angrer overhodet ikke. Og til de som spør om oppvekst; helt normal, ingen traumer. Men har heldigvis ikke blitt hjernevasket til å tro at mann og barn er den eneste måten å leve på. Min mor har alltid sagt "lev livet ditt sånn som du vil, og ikke få barn med mindre du er 100% sikker på at du vil ha unger". Er så ubeskrivelig takknemlig for at jeg aldri har blitt forsøkt tvunget inn i A4-livet, for et sånt liv hadde jeg nok blitt alvorlig deprimert av.

Anonymkode: 7165f...213

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er 43, og har aldri ønsket meg barn. Angrer ikke et sekund på at jeg ikke har fått barn. Jeg fikk også høre at jeg kom til å endre mening, men det har jeg altså aldri gjort. I likhet med deg, TS, så visste jeg fra jeg var barn at jeg ikke ville ha barn selv. Jeg husker at jeg trodde det var noe man måtte, eller at det bare skjedde, for jeg kjente ingen voksne som ikke hadde barn. Da jeg leste om en kvinne som hadde valgt å ikke få egne barn, ble jeg lettet, for jeg forsto at det var et valg. 

Men jeg liker barn, bare i små doser. Jeg er gjerne sammen med venners og slektningers barn, men jeg blir veldig fort sliten. Jeg synes de er uforutsigbare, og så er det mye lyd. Jeg er ikke noe typisk overskuddsmenneske, og jeg blir fort sliten og stresset av mange inntrykk og høye lyder, og det blir ikke bedre om jeg i tillegg føler at jeg ikke har full kontroll. Jeg hadde rett og slett vært en elendig mor, så sikkert bra for eventuelle barn at jeg valgte å ikke få dem. 

Anonymkode: e1207...9bc

AKKURAT denne følelsen jeg har også, at det er helt ok i små doser. Jeg er jo på besøk hos familie & lillesøster titt og ofte, jeg skyr de ikke liksom. Men samme som deg så blir jeg fryktelig fort sliten og orker ikke alt som følger med. 

Takk!

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var 9 år da jeg sa klart i fra at jeg ALDRI skulle ha barn, er 38 nå og sjansen for barn er lik 0. Jeg steriliserte meg når jeg var noen å tyve år 🙂 Har fått noen kommentarer, men har bedt de drit å dra.

Anonymkode: 196d5...502

Må legge til at jeg ikke angrer. Vært sammen med mannen i 21 år og vi er begge enige om at barn er ikke noe vi ønsker. 

Anonymkode: 196d5...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var 9 år da jeg sa klart i fra at jeg ALDRI skulle ha barn, er 38 nå og sjansen for barn er lik 0. Jeg steriliserte meg når jeg var noen å tyve år 🙂 Har fått noen kommentarer, men har bedt de drit å dra.

Anonymkode: 196d5...502

Hvordan var det å sterilisere seg, om jeg får spørre? Jeg har vært inne på tanken selv, i mange år. 
Jeg ønsker ikke å plutselig sitte der med en "oops-baby" fordi prevensjonen ikke gjorde jobben sin, og jeg ser ingen grunn til å bevare reproduksjonsorganer når jeg ikke ønsker å reprodusere.. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

K46, liker ikke barn og vil ikke ha noe med unger å gjøre. Har visst hele livet at jeg ikke ville ha barn, angrer overhodet ikke. Og til de som spør om oppvekst; helt normal, ingen traumer. Men har heldigvis ikke blitt hjernevasket til å tro at mann og barn er den eneste måten å leve på. Min mor har alltid sagt "lev livet ditt sånn som du vil, og ikke få barn med mindre du er 100% sikker på at du vil ha unger". Er så ubeskrivelig takknemlig for at jeg aldri har blitt forsøkt tvunget inn i A4-livet, for et sånt liv hadde jeg nok blitt alvorlig deprimert av.

Anonymkode: 7165f...213

Takk for svar! Jeg er glad det er flere som meg der ute

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan var det å sterilisere seg, om jeg får spørre? Jeg har vært inne på tanken selv, i mange år. 
Jeg ønsker ikke å plutselig sitte der med en "oops-baby" fordi prevensjonen ikke gjorde jobben sin, og jeg ser ingen grunn til å bevare reproduksjonsorganer når jeg ikke ønsker å reprodusere.. 

Anonymkode: b0a0f...18b

Håper da virkelig ikke du hadde satt et uønsket barn til verden.

Anonymkode: 7165f...213

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (6 minutter siden):

Jeg er barnfri, har friheten fra barn og føler det på samme vis ts

Jeg er 84 modell og er så glad for at tiden endelig renner ifra meg og at jeg er on the road of no return *lykke*

Joda tviler ikke et sekund på at det er rett for mange og at de fleste foreldre er lykkelig men jeg vet at jeg ikke hadde blitt det. Barn er best på laaaang avstand og jeg er glad for at headsettet mitt skiller barn og meg i det daglige. Jeg synes ikke det er noe søtere når en 50 åring oppfører seg som et barn enn når en 5 åring gjør det. 

Kanskje jeg angrer, kan også være at jeg sitter som 80 åring og angrer på at jeg ikke har tatt en kjønnsskifteoperasjon i løpet av livet eller at jeg ikke har flyttet til Iran, eller blitt sammen med en voldelig partner.... en vet aldri. Men sjansen er mikroskopisk. Og om så så skal jeg faktisk fint klare å leve med det fordi jeg vet at i så store deler av livet mitt har jeg vært forskånet fra å leve et liv jeg ikke ønsket meg. 

Det er flott at de som ønsker barn får barn og igjen jeg tviler ikke på at foreldre som ønsker å være foreldre har det bra, det handler ikke om å kritisere deres valg, det handler om at jeg har funnet ut hva som er best for meg selv slik alle kvinner og menn (men kanskje spesielt kvinner for de er de som blir mest kritisert i dette valget) bør velge hva som er best for de og for mange av oss er livet best uten barn.

 

Takk for så godt svar! 

Og det er akkurat det jeg mener og - ønsker du barn så kjør på! De blir jo gjerne ulykkelige om de ikke får barn. Sånn er det for meg og, men motsatt - ulykkelig om jeg får barn 😅

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

Jeg er også frivillig barnløs. Har aldri angret, og nå som det er for sent er det bare en lettelse å kjenne på. 

Jeg har fått spørsmål om når det er min tur så ufattelig mange ganger- jeg hadde jo hus og mann, barn må da være neste`? Å forklare at det ikke passer for meg er nær umulig, alle tror den trangen kommer "litt senere". I tillegg har jeg hjulpet familie mye, og jeg er pliktoppfyllende, så jeg tar meg jo skikkelig av dem jeg da er barnevakt for. Da får man "å, du er jo så flink med barn" Når skal du ha egne?" Å gå på barselbesøk var en lidelse. Ikke har jeg denne babysyken alle forventer at en kvinne skal ha, så jeg føler egentlig ikke for å holde en gråtende bylt. Ikke er jeg komfortabel rundt barn jeg ikke kjenner og på toppen av det hele kommer da de selvfølgelige "å, det kledde du! Tenk så fint når du får dine egne!". Min mann har aldri fått en eneste av disse kommentarene.. Ingen forventer heller at han skal løpe til som barnevakt eller holde de nyfødte. 

Du er enda ung og ting KAN endres, men uavhengig av det har du min fulle sympati for perioden du er i nå, der alle tydeligvis vet bedre enn du selv hva du innerst inne ønsker og trenger 😅

Anonymkode: 0f9f4...407

[AnonymBruker]

Vokst opp med 11 søsken. Jeg skal ha 1 barn eller ingen barn. Jeg er 28 år

Anonymkode: 5e3e8...be2

[AnonymBruker]

Nei, har aldri angret. Ignorer tøvet til Brunello som dukker opp i alle sånne tråder, barnløse bidrar i høyeste grad i samfunnet, ofte mer enn de med barn. Og man får selvsagt ikke barn for å være "solidarisk", det gjør ingen og det bør ingen. 

Anonymkode: eed99...b8e

[AnonymBruker]

Brunello skrev (10 minutter siden):

Problemet er at når alle har flere frivillig barnløse venner så går samfunnet til helvete. For 50 år siden var det 8 arbeidstakere som var med på å betale pensjonen til hver pensjonist. I dag er det under fire og om 30 år regner man med at det blir to. For ikke å snakke om at man trenger folk som også jobber.

Jeg ønsker ikke å være en del av samfunnet en gang, get me out of it. Jeg vil bo langt uti skogen, selvforsynt og uten å måtte betale dyre dommer bare for å leve. Jeg ønsker ikke å jobbe og leve et vanlig A4 liv, jeg vil jobbe på gården med en kjekk mann og en haug med dyr Men DET er urealistisk. 

Anonymkode: b0a0f...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan var det å sterilisere seg, om jeg får spørre? Jeg har vært inne på tanken selv, i mange år. 
Jeg ønsker ikke å plutselig sitte der med en "oops-baby" fordi prevensjonen ikke gjorde jobben sin, og jeg ser ingen grunn til å bevare reproduksjonsorganer når jeg ikke ønsker å reprodusere.. 

Anonymkode: b0a0f...18b

Det var egentlig ganske greit, var oppe å gikn etter noen timer 🙂 Jeg tålte ikke noe prevensjon. 

Anonymkode: 196d5...502

[Ruskesara1973]

Jeg har både barn og barnebarn, elsker dem til månen og tilbake 🥰

Men sånn som verden er nå, hadde jeg ikke fått barn, om jeg hadde vært ung på nytt. 

Respekterer valget til TS ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har to nære kollegaer som er i midten av 30 årene, og frivillig barnløse..de synes det er så fint med meg, fordi jeg er den som aldri har "mast". Første jeg sa til de når de fortalte meg det for flere år siden var: "javel, like legetimt valg det som å få barn". Jeg har selv 2 barn, men kunne aldri falt meg inn å tenke at det å barn er noe som passer for alle. 

Anonymkode: fc489...df1

Liker deg. Skulle hatt flere som deg

Heldigvis så har jeg flere venninner som heller ikke ønsker barn, av diverse grunner. Så jeg er i det minste ikke helt alene

Anonymkode: b0a0f...18b

[Leppeblomst]

De slutter å mase etter hvert, dessverre må du bare stå i det noen år til. 

[AnonymBruker]

Jeg (mor til 3 barn) forstår godt at folk vil være barnløse. Jeg fikk barn tidlig i 20årene, og er en plass i livet der folk enten har små barn, eller har aktivt valgt å ikke få barn. Mine er store nå. De uten barn reiser mer, driver med mer hobbyer, god økonomi etc. Og de som får barn nå, har hatt ett lignende liv frem til de fikk barn. De har reist, studert og levd livet. 

Jeg har og reist og studert, men er liksom ikke samme når man har ansvar for barn. Har bygget hus, og vært lenge i etableringsfasen. Angrer ikke på barn, men tenker noen ganger på hvordan livet hadde vært med bare meg å ta hensyn til. 

Anonymkode: 8a762...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Håper da virkelig ikke du hadde satt et uønsket barn til verden.

Anonymkode: 7165f...213

Nei, den hadde forsvunnet raskt så lenge det ble oppdaget i tide. 

Anonymkode: b0a0f...18b