Narsissisme

[Gjest Gjest_monica_*]

Dette er ett veldig interessant tema. 90% går vi for å bruke av venstre hjernehalvdel. Tall, ord, logikk. Det ytre. Det var en setning som gikk opp igjen konstant; Herlighet, for ett falskt skuespill.

Med den i narkose, syntes jeg at vi levde i ett psykopatisk samfunn. Vi blir på mange måter hjernevasket til å være idealmennesker med den perfekte ytre fasaden.

Jeg følte at vi gikk rundt som menneskelige roboter styrt av en fjernkontoll. Prøvde å se for meg at jeg gikk på gaten og sang. Satt på en benk og gråt. Var helt åpen og ærlig med sidemannen på bussen osv. Jeg syntes ikke at vårt vestlige selvbilde var ekte fordi vi ble tvunget til å spille ett falskt skuespill. Dermed fikk vi bruke altfor lite vår egen hjerne.

Idealmennesker skal skapes slik at toppene kan slå seg selv på skulderen; Hei, se da alle sammen - er jeg ikke flink! Alle som bryter dette bildet, skal skjemmes og straffes. Man har kun lov til å være glad i seg selv og fornøyd med seg selv hvis man lever opp til alle de ytre kravene, og det er ikke få.

Nei, jeg fikk ett innblikk i høyre hjernehalvdel og den vil jeg ikke miste. Jeg vil ikke miste meg selv igjen. Målet er 50% - 50% = HELHETEN.

Jeg brukte å peke på høyre hjernehalvdel; Det er jo her det er liv! Hvorfor skal vårt ekte selv være så tabu. F.eks psykologi, fantasi, følelser, kreativitet osv.? Fordi da blir toppene redde? Redde for å miste kontrollen og makten?

5-7% av befolkningen er registrert som psykopater. Det er ofte innen det offentlige og politikk de søker makten. Det er ikke så lett å få sparken der. Er det noe de mangler, så er det respekt. Det er det kun dem som skal unnes,

Har en mor som er psykopat, så jeg vet hva jeg snakker om. Hun skal grabbe til seg mine positive egenskaper og hanlinger slik at hun får kreditten for det. Alt hennes negative skal dumpes over på meg. Egntlig så tror jeg at hun er livredd seg selv. Hun skal bruke og utnytte andre til å hevde seg. Da er hun smart. Hele "livet" er en livsløgn. Sannheten skal fortrenges.

Våres mål burde nok være å bygge opp en så god selvfølelse, at vi ikke lot oss styre av deres fjernkontroller. At vi insisterte på å få bruke mer av våres egne hoder. Tviholdt på dem. Da tenker jeg at det hadde vært mer LIVSGNIST i øynene på oss. Er det noe de hater, så er det det. Vi skal jo ikke innbille oss at vi er noe. Da blir de misunnelige.

Som jeg sa til min mor; Æsj!

[Gjest Gjest]

Noen som har levd med en narcisistisk partner her? Jeg har levd med en mann m personlighetsforstyrrelse (eller jeg tror det er det), men er ikke sikker,

Kjennetegn ved han var:

- ekstremt kritisk til det meste jeg gjorde - daglig mye kritikk.

- behov for å "kaegorisere" alt jeg gjorde som godt eller dårlig - selv literatur jeg leste så han seg rett tl å dømme nedenomog hjem, selv om han ikke hadde lest det selv (f.eks var norsk litteratur dårlige greier, man fikk da lese utenlandsk litteratur som helst ingen andre hadde hørt om.)

- jobbet hardt for å skape et dårlig bilde av min sønn i mitt hode - en halvtimes "baksnakking" av ham hver kveld. Kjeftet ustanselig på meg for hans feil. Jeg ble frustrert og fikk en vanskelig relasjon til min sønn, mens han gradvis tok over og ble "helten"

- enorme mengder sarkasme mot meg og andre

- mine seire var hans seire, men aldri omvendt

- sinne, aggresjon, nådeløse blikk om man gjorde noe "feil"

- ingen rom for å ta opp problemer,

- ekstremt lojal mot enkelte venner som oppfylte visse statuskriterier. Andre var "trash"

- krav om total enighet om såvel politiske som andre spørsmål. Hans lov skulle gjelde. Ble sett på som illojal hvis ikke.

- gav meg dårlig samvittighet om jeg var syk eller sliten, selv var han det ustanselig.

-krav om å redegjøre for alt jeg gjorde (at det hadde vært "nyttig" bruk av tid)

- ekstremt høye moralske og etiske krav, mange flotte verdier, men innad var det hans "diktatur" - ikke den frie tanke som gjaldt.

- nedlatende, dømmende og kritisk syn på alle andre, selvom han "ovenfraog ned" også anerkjente enkelte gode handlinger.

- skulle ingenting til for å fornærme ham, tolererte ingen uenighet med han.

- tolererte ingen feil - selv en liten kommentar om at man f.eks kunne høre en ulyd på bilen ble oppfattet av ham som en provokasjon

- så lenge jeg lot all kritikk stå uimotsagt, var enig med han, tok i mot irrasjonelt sinne uten å si noe tilbake, gjorde det som var forventet, lot han være den som alltid kunne hvile, lot han ta æren for mitt arbeid, lot han drite meg ut og tråkke på meg uten å si noe, smilte, jobbet hardt samtidig,så fasaden ble holdt oppe var det ok. Sa jeg noe og forsøkte å forklare mitt ståsted var det storhelvete.

Noen som kjenner seg igjen? Er dette normalt? Burde jeg ha tålt det da vi har to barn i lag? Kan det være personlighetsforstyrrelse/narcisisme eller er det jeg som er for sart?

Ber om tips og råd.

[straamann]

Noen som har levd med en narcisistisk partner her? Jeg har levd med en mann m personlighetsforstyrrelse (eller jeg tror det er det), men er ikke sikker,

Kjennetegn ved han var:

- ekstremt kritisk til det meste jeg gjorde - daglig mye kritikk.

- behov for å "kaegorisere" alt jeg gjorde som godt eller dårlig - selv literatur jeg leste så han seg rett tl å dømme nedenomog hjem, selv om han ikke hadde lest det selv (f.eks var norsk litteratur dårlige greier, man fikk da lese utenlandsk litteratur som helst ingen andre hadde hørt om.)

- jobbet hardt for å skape et dårlig bilde av min sønn i mitt hode - en halvtimes "baksnakking" av ham hver kveld. Kjeftet ustanselig på meg for hans feil. Jeg ble frustrert og fikk en vanskelig relasjon til min sønn, mens han gradvis tok over og ble "helten"

- enorme mengder sarkasme mot meg og andre

- mine seire var hans seire, men aldri omvendt

- sinne, aggresjon, nådeløse blikk om man gjorde noe "feil"

- ingen rom for å ta opp problemer,

- ekstremt lojal mot enkelte venner som oppfylte visse statuskriterier. Andre var "trash"

- krav om total enighet om såvel politiske som andre spørsmål. Hans lov skulle gjelde. Ble sett på som illojal hvis ikke.

- gav meg dårlig samvittighet om jeg var syk eller sliten, selv var han det ustanselig.

-krav om å redegjøre for alt jeg gjorde (at det hadde vært "nyttig" bruk av tid)

- ekstremt høye moralske og etiske krav, mange flotte verdier, men innad var det hans "diktatur" - ikke den frie tanke som gjaldt.

- nedlatende, dømmende og kritisk syn på alle andre, selvom han "ovenfraog ned" også anerkjente enkelte gode handlinger.

- skulle ingenting til for å fornærme ham, tolererte ingen uenighet med han.

- tolererte ingen feil - selv en liten kommentar om at man f.eks kunne høre en ulyd på bilen ble oppfattet av ham som en provokasjon

- så lenge jeg lot all kritikk stå uimotsagt, var enig med han, tok i mot irrasjonelt sinne uten å si noe tilbake, gjorde det som var forventet, lot han være den som alltid kunne hvile, lot han ta æren for mitt arbeid, lot han drite meg ut og tråkke på meg uten å si noe, smilte, jobbet hardt samtidig,så fasaden ble holdt oppe var det ok. Sa jeg noe og forsøkte å forklare mitt ståsted var det storhelvete.

Noen som kjenner seg igjen? Er dette normalt? Burde jeg ha tålt det da vi har to barn i lag? Kan det være personlighetsforstyrrelse/narcisisme eller er det jeg som er for sart?

Ber om tips og råd.

Utifra beskrivelsen din, har denne mannen en helt uholdbar adferd. Han har i det minste en del psykopatiske TREKK.

[straamann]

Sitat fra Ingalill Roos i boken "energityver":

"En energitaker kan møte sine omgivelser med misunnelse eller vise en narsissistisk adferd som ofte inneholder doble budskap. Takeren er gjerne en hyggelig og kompetent person på utsiden, men følelsesmessig ser han ikke andre mennesker - bortsett fra når de fyller behovene hans, gjør ham en tjeneste eller viser ham oppmerksomhet. Han lytter ikke til noen andre og er meget velkontrollert, noe som bare er enerverende og utmattende for kollegene, som bare blir mer og mer kraftløse."

[Gjest Aria.]

Jeg lurer på om en psykopat vet at han er en psykopat?

Og... hvorfor finnes de?????

[straamann]

Jeg lurer på om en psykopat vet at han er en psykopat?

Og... hvorfor finnes de?????

De korrekte fagtermene rundt dette er jeg ikke helt sikker på, men meg bekjent finnes det både ubevisste og bevisste psykopater. Bevisste påsykopater er gjerne dem man finner i hjemmet, de som manipulerer og truer sin egen familie, men utad fremstår vellykket. De vet at deres egen mangel på empati er en fordel når man skal utnytte andre mennesker. De vet gjerne forskjell på rett og galt, men har ingen skyldfølelse.

De ubevisste psykopatene går over lik for å få det de vil, og de har ingen respekt for samfunnets lover og normer. De gjør dermed ofte dumme valg som fører dem i fengsel. Dermed er de sjelden en stor belastning for medmennesker, men et stort og kostbart samfunnsproblem.

Forskning viser at psykopater ikke har utviklet den delen av hjernen som styrer empati - der hvor vi finner de høyere hjernefunskjonene. Årsaken til at dette området er underutviklet hos psykopater, er en blanding av genetisk disposisjon og miljøfaktorer i oppveksten. Dersom en person som er disponert for psykopati får mye kjærlighet og omsorg i oppveksten, kan de verste symptomene holdes i sjakk også i voksen alder. Men dersom samme person gjennomgår en oppvekst med mishandling, neglisjerende foreldre eller andre negative forhold, vil store deler av hjernekapasiteten til barnet bli brukt til forsvarsmekansismer som er nødvendig for dets overlevelse, og det emaptiske området i hjernen blir dermed ikke stimulert og utviklet.

Å være i en lederposisjon i samfunnet krever ofte tøffe avgjørelser som får konsekvenser for mange mennesker, og en psykopatisk person har dermed store fordeler i denne rollen, siden han ikke bruker energi på medfølelse for andre mennesker og lider kvaler over sine valg. Men dersom alle mennekser hadde vært psykopater, hadde vi nok som art ikke overlevd, sine psykopater kun tenker på seg selv og dermed ville utslettet hverandre. I et individuelt perspektiv kan det ha karierremessige fordeler å være en kontrollert psykopat, men på et globalt plan skal vi være glad for at de fleste oss har evner til empati og likeverdig samarbeid.

Narsissisme er ikke det samme som psykopati. Narsissisme har mange fellestrekk med psykopati, men er en noe "lettere" utgave av lidelsen. Dette innebærer meget kort fortalt at de er meget selvopptatte, men ikke så direkte skadelig for omgivelsene som psykopater har en tendens til å være. Narsissistiske trekk er derimot noe annet enn narsissistisk personlighetsfortsyrrelse, da narissistiske trekk er et sentralt symptom hos de fleste psykoptater.

[Gjest Aria.]

Det var et godt svar Straamann.

Men for å svare litt på mitt eget spørsmål: hvorfor finnes de, så kan man konkludere med at det er en slags forsvarsmekanisme som utvikles i barndommen, hos mennesker som er født med "psykopat-gen" ?

Det virker ikke som de selv er klar over hva de er, fordi de selv mener de er feilfrie. Men jeg vet ikke. Lurer veldig på hvordan en reagerer som får diagnosen, om de i det hele tatt bruker noe tid på å reflektere over det.

Noen som vet hva som skjer med et menneske som får diagnosen "psykopat" ? Blir de fulgt opp eller får de leve fritt?

[straamann]

... man kan konkludere med at det er en slags forsvarsmekanisme som utvikles i barndommen, hos mennesker som er født med "psykopat-gen" ?

Psykopati er ingen forsvarsmekanisme - narsissisme er det. Men når manipulative og egosentriske trekk blir rigide nok, tipper narsissisten over i en alvorlig patologisk lidelse med "no hope of return" - psykopati. Ondskap i praksis.

Det virker ikke som de selv er klar over hva de er, fordi de selv mener de er feilfrie. Men jeg vet ikke. Lurer veldig på hvordan en reagerer som får diagnosen, om de i det hele tatt bruker noe tid på å reflektere over det.

Vel, det kommer an på hva som tjener psykopaten. Dersom vedkommende mener at betegnelsen "psykopat" vil skape problemer hans rykte, vil han nekte for dianosen, latterliggjøre den eller så tvil om vedkommende som stiller diagnosen.

Et annet eksempel: dersom en dame er gift med en psykopat, og etterhvert oppdager sykdommen til ektemannen, vil hun kanskje lykkes i å få mannen med på behandling. Damen tror hun har "vunnet" og skal klare å friskmelde sin mann, men i realiteten lurer psykopaten både sin hustro og terapeuten til å tro at de lykkes i forandre han. I realiteten gjør dette at psykopaten senker forsvaret hos sine offere, og tar manipulasjonen et steg videre. Han vil gjøre alt han kan for å gradvis få psykologen til å støtte ham, og hustruen vil sakte men sikkert havne inni et enda mer utspekulert psykisk overgrep fra sin mann.

De som scorer virkelig høyt på psykopat-skalaen vil sannsynligvis ta det som en hedersbetegnelse å få diagnosen. De ser seg som overmennesker som har kvaliteter ingen andre har, og egoet deres blir ytterligere styrket desto flere poeng de scorer på psykopat-testen. F.eks kan man referere til massemordere, som konkurerer seg i mellom om å bli den mest beryktede seriemorderen gjennom tidene. De driter i om de kommer i fengsel, så lenge de oppnår sitt mål om et "grusomt" rykte, en form for berømmelse.

Noen som vet hva som skjer med et menneske som får diagnosen "psykopat" ? Blir de fulgt opp eller får de leve fritt?

Svært få får en psykopat-diagnose dersom de ikke havner i fengsel og blir satt under tvungen psykiatrisk behandling. Dette er fordi en psykopat aldri vil anse seg selv som syk, og dermed ikke oppsøke behandling. I USA vil en person som har fått psykopat-diagnosen aldri slippe ut av fengsel igjen. Imidlertid er dette problematisk, fordi det vil alltid være noen som blir offer for den makten som ligger i den såkalte psykopat-testen. Uskyldige kan bli dømt dersom en enkelt sakkyndig med evt. personlige motiv sitter med definisjonsmakten over en annen persons pskiatriske diagnose. Derfor har vi i Norge ingen direkte sammenheng mellom tvungen livsvarig behandling og psykopat-diagnosen. De fleste psykopater lever fritt og er svært skadelige for sine omgivelser, både i privatlivet og arbeidslivet.

[AnonymBruker]

Det var et godt svar Straamann.

Men for å svare litt på mitt eget spørsmål: hvorfor finnes de, så kan man konkludere med at det er en slags forsvarsmekanisme som utvikles i barndommen, hos mennesker som er født med "psykopat-gen" ?

Det virker ikke som de selv er klar over hva de er, fordi de selv mener de er feilfrie. Men jeg vet ikke. Lurer veldig på hvordan en reagerer som får diagnosen, om de i det hele tatt bruker noe tid på å reflektere over det.

Noen som vet hva som skjer med et menneske som får diagnosen "psykopat" ? Blir de fulgt opp eller får de leve fritt?

Jeg har diagnosen Psykopat. Etter utallige tester og Pet scans.

Om vi reflekterer over det ? Selvsagt ikke, hvorfor skulle vi det. Har ikke gjort noe galt og jeg er en normal person. Jeg har ikke vær voldelig, langt inn på Psyk eller vært i Fengsel. Jeg har samboer som jeg har vært med i 17 år, mye pga henne truet om å forlate meg og ta med barnet jeg gikk for å få henne til å klappe igjen og bli fornøyd rett og slett. Nå er hun kjempe stolt og fornøyd. Jeg har selvsagt bare sagt jeg har adhd.

Uansett, som Straaman sier de fleste vet om det selv, vi er ikke dumme. Jeg har høy lederstilling, et normalt liv. Men igjen jeg har null empati. Hvis noen dauer, en nær deg blir såret eller lei seg så reagerer du bare ikke. Du lærer deg å forstå hva som skjer med de men du føler ikke noe om det.

[Gjest Aria.]

Jeg har diagnosen Psykopat. Etter utallige tester og Pet scans.

Om vi reflekterer over det ? Selvsagt ikke, hvorfor skulle vi det. Har ikke gjort noe galt og jeg er en normal person. Jeg har ikke vær voldelig, langt inn på Psyk eller vært i Fengsel. Jeg har samboer som jeg har vært med i 17 år, mye pga henne truet om å forlate meg og ta med barnet jeg gikk for å få henne til å klappe igjen og bli fornøyd rett og slett. Nå er hun kjempe stolt og fornøyd. Jeg har selvsagt bare sagt jeg har adhd.

Uansett, som Straaman sier de fleste vet om det selv, vi er ikke dumme. Jeg har høy lederstilling, et normalt liv. Men igjen jeg har null empati. Hvis noen dauer, en nær deg blir såret eller lei seg så reagerer du bare ikke. Du lærer deg å forstå hva som skjer med de men du føler ikke noe om det.

Ok, hvis du er psykopat, du sier du ikke reflekterer over det overhodet.

Jeg går ut ifra at du har satt deg godt inn i hva en psykopat er. Du har ikke samvittighet, ulikt andre mennesker, og du tenker aldri over dette? Du lurer aldri på hvorfor du er sånn?

Jeg syntes det er merkelig, det er en ganske stor interesse for psykopati i samfunnet, det ser vi jo bare her inne på KG, du har sikkert sett haugevis av filmer på tv om ondskapsfulle psykopater, og du tenker aldri på at du er slik?

[AnonymBruker]

Ok, hvis du er psykopat, du sier du ikke reflekterer over det overhodet.

Jeg går ut ifra at du har satt deg godt inn i hva en psykopat er. Du har ikke samvittighet, ulikt andre mennesker, og du tenker aldri over dette? Du lurer aldri på hvorfor du er sånn?

Jeg syntes det er merkelig, det er en ganske stor interesse for psykopati i samfunnet, det ser vi jo bare her inne på KG, du har sikkert sett haugevis av filmer på tv om ondskapsfulle psykopater, og du tenker aldri på at du er slik?

Som nevnt jeg oppsøkte Psykologer og Psykiatere som forklart over. Og som jeg også sa noen av de var veldig hyggelige, forklarte meg endel, på fungerende psykopater og ikke fungerende, ikke fungerende er ofte de som ikke vet om det og som veldig ofte begår kriminelle handlinger.

Jeg er fungerende, høy stilling og godt betalt jobb. Jeg har lest, men det gjorde jeg før jeg gikk der. Jeg har alltid visst at jeg er annerledes. Fikk beskjed om at med min normale barndom så var jeg født sånn. Alle kan ikke være like og jeg har gjort det bra, har et enestående liv.

Jeg personlig ler av de filmene og tv seriene. Det er så overdrevent som en kan få det. Og er nok mye av grunnen til at Psykopat blir sett så mye ned på. Mye av grunnen til at de bruker Psykopater i mye film og tv er vel for å sette ting på spissen, selv om jeg har ingen empati, skyldfølelse eller samvittighet betyr ikke at man gjør alvorlige kriminelle handlinger. Man gjør det man kan for å overleve, som alle andre gjør i samfunnet vi lever i.

[Gjest Kølla]

Jesus kristus, søk på google da, slappinger....

http://en.wikipedia.org/wiki/Narcissism

Narssisister og Psykopater har visse fellestrekke _visse_ fellestrekk, ingen av sykdommene kan kureres.

Kvinner er forøvrig generelt de mest narssisistiske individene, tenk litt på det.

[straamann]

For et godt bilde på en narsisst, sjekk filmen A Few Good Men. Jack Nicholson i rollen som øverstkommanderende Jessep er et karakteristisk eksempel på en mann som mener han har spesielle rettigheter som ingen andre mennesker har. Rettsaken på slutten av filmen er et fantastisk portrett av det narsisstiske sinnet. En narsissist må skryte for enhver pris, og vil aldri godta å være underlegen noen andre, selv loven.

[Gjest Aria.]

For et godt bilde på en narsisst, sjekk filmen A Few Good Men. Jack Nicholson i rollen som øverstkommanderende Jessep er et karakteristisk eksempel på en mann som mener han har spesielle rettigheter som ingen andre mennesker har. Rettsaken på slutten av filmen er et fantastisk portrett av det narsisstiske sinnet. En narsissist må skryte for enhver pris, og vil aldri godta å være underlegen noen andre, selv loven.

Det skal jeg gjøre. Kan tenkte meg Jack Nicholson gjør en god jobb i rollen som narsissist ja!

Edit; Noen som vet om flere filmer som handler om narsissisme eller psykopati? Girl interrupted viser noe om psykopati, eneste jeg kommer på i farten.

Endret 23. juli 2011 av **Nora**

[straamann]

Det skal jeg gjøre. Kan tenkte meg Jack Nicholson gjør en god jobb i rollen som narsissist ja!

Edit; Noen som vet om flere filmer som handler om narsissisme eller psykopati? Girl interrupted viser noe om psykopati, eneste jeg kommer på i farten.

Sjekk Cape Fear fra 1991 med Robert de Niro i hovedrollen. Erketypisk voldelig psykopat. Ellers har du klassikeren "Gaslight" fra 40-tallet med Ingrid bergman i hovedrollen, som viser en mer subtil form for psykopati i et parforhold. Mannen lurer kona til å tro at hun er gal. Anbefales.

[Gjest Aria.]

Har faktisk sett begge. Gaslight er et mesterverk. Cape fear er det lenge siden jeg har sett, men skal prøve å fiske frem begge. Gaslight hadde jeg helt glemt.

Ellers har jeg inntrykk av at i svært mange thrillere/ psykologiske thrillere skal skurken forestille en psykopat, men det er ikke selve temaet i filmen, så det blir ikke rettet mer oppmerksomhet mot det.

Kom på et par til; Strangers on a train, en Hitchcock film, handler om et tilfeldig møte med en psykopat. Og en med Betty Davis, hvor hun er fullstendig gal, Baby Jane eller noe sånt. Vet ikke om hun skal være en psykopat, men det er uansett en veeldig god film om man er interessert i psykologi og sinnssyke mennesker.

[AnonymBruker]

Det var et godt svar Straamann.

Men for å svare litt på mitt eget spørsmål: hvorfor finnes de, så kan man konkludere med at det er en slags forsvarsmekanisme som utvikles i barndommen, hos mennesker som er født med "psykopat-gen" ?

Det virker ikke som de selv er klar over hva de er, fordi de selv mener de er feilfrie. Men jeg vet ikke. Lurer veldig på hvordan en reagerer som får diagnosen, om de i det hele tatt bruker noe tid på å reflektere over det.

Noen som vet hva som skjer med et menneske som får diagnosen "psykopat" ? Blir de fulgt opp eller får de leve fritt?

Jeg lurte på det samme tidligere, altså hvordan behandling av en psykopat foregikk, eller en med antisosial personlighetsforstyrrelse, som diagnosen kalles nå.

En psykolog som er del av et team som leder gruppeterapi for ulike personlighetsforstyrrelser svarte at i en slik gruppe, som vanligvis pleier å være på 5-6 pasienter med ulike PF'er (personlighetsforstyrrelser), ville det i ei slik gruppe aldri være en pasient med antisosial PF. I denne type gruppe ville det altså være blanding av de 9-11? ulike PF'ene, med unntak av antisosial PF.

Dette hadde sin bakgrunn i bl.a diagnosens natur, altså der en med denne type PF ikke vil blottlegge/ikke vil se sine egne feil osv. De gangene en med antisosial PF samtykket til å gå i behandling/samtaleterapi, dreide det seg som regel om tilfeller der disse personene ville tjene på å la seg "behandle". Jeg skriver "behandle" da psykologen antok at de fleste ikke ville kunne utvikle samvittighet gjennom terapi. Å tjene på/få en fordel mot å la seg "behandle" ville være aktuelt f.eks om personen satt fengslet og ville få goder/mildere straff om denne gikk med på å gå i terapi.

Det er ikke ulovlig å være såkalt psykopat såfremt man ikke gjør noe ulovlig, og slike oppsøker heller ikke hjelp, når de selv kanskje føler at de har et utmerket liv og ikke har noe problem. I forbindelse med psykopat/antisosial PF, er det heller omgivelsene/familie/ektefeller/barn som plages/opplever personen som problematisk og ikke personen selv.

Ved andre PF'er kan det jo heller være at personene ønsker hjelp til å takle de personlighetstrekkene som ikke er så hensiktsmessige og kan medføre probøemer med å takle livet.

[straamann]

Jeg lurte på det samme tidligere, altså hvordan behandling av en psykopat foregikk, eller en med antisosial personlighetsforstyrrelse, som diagnosen kalles nå.

En psykolog som er del av et team som leder gruppeterapi for ulike personlighetsforstyrrelser svarte at i en slik gruppe, som vanligvis pleier å være på 5-6 pasienter med ulike PF'er (personlighetsforstyrrelser), ville det i ei slik gruppe aldri være en pasient med antisosial PF. I denne type gruppe ville det altså være blanding av de 9-11? ulike PF'ene, med unntak av antisosial PF.

Dette hadde sin bakgrunn i bl.a diagnosens natur, altså der en med denne type PF ikke vil blottlegge/ikke vil se sine egne feil osv. De gangene en med antisosial PF samtykket til å gå i behandling/samtaleterapi, dreide det seg som regel om tilfeller der disse personene ville tjene på å la seg "behandle". Jeg skriver "behandle" da psykologen antok at de fleste ikke ville kunne utvikle samvittighet gjennom terapi. Å tjene på/få en fordel mot å la seg "behandle" ville være aktuelt f.eks om personen satt fengslet og ville få goder/mildere straff om denne gikk med på å gå i terapi.

Det er ikke ulovlig å være såkalt psykopat såfremt man ikke gjør noe ulovlig, og slike oppsøker heller ikke hjelp, når de selv kanskje føler at de har et utmerket liv og ikke har noe problem. I forbindelse med psykopat/antisosial PF, er det heller omgivelsene/familie/ektefeller/barn som plages/opplever personen som problematisk og ikke personen selv.

Ved andre PF'er kan det jo heller være at personene ønsker hjelp til å takle de personlighetstrekkene som ikke er så hensiktsmessige og kan medføre probøemer med å takle livet.

Du har helt rett. Det er dette som er så tragisk med Antidsosial PF. Det er verd å merke seg at selv om en person uten samvittighet er i stand til å drepe, er det de færreste som går så langt som Anders Behring Brevik. Å f.eks drepe medfører en stor risiko for å bli oppdaget, og med mindre denne handlingen i seg selv medfører flere fordeler en ulemper for personens syke sinn, vil vedkommende bruke subtile manipulative metoder for å krenke menneskene rundt seg. En psykopat har ikke evne til å føle kjærlighet og emosjonelle bånd til andre mennesker, det eneste som vekker en gnist av livsfølelse i hans sinn er kicket av å "vinne" over et annet menneske.

Det som gjør det ekstra tungt å omgås det vi kaller hverdags-psykopater (som Behring Brevik var før terrorangrepet), er at de fremstår som normale, snille folk. Kanskje mer normale enn noen andre av oss. De finnes i alle samfunnslag, fra topplederen til sofagrisen. Fellestrekket er manglende evne til å føle samvittighet. De er i tillegg mestere i å skaffe seg nettopp sympati og medfølelse fra andre, noe de mangler selv og ser på som en svakhet de kan utnytte hos andre. Dermed vil både offer og omgivelser spørre seg selv om de er DEM det er noe galt med, og ikke psykopaten.

[Gjest Aria.]

Hvorfor tror du ABB er en psykopat? Hva er det som gjør at du faller på den konklusjonen og ikke at han har en annen PF?

Tydelig er han intelligent, som en psykopat er, stiller også helt klart spm. ved om har føler empati, men stort mer vet vi jo ikke. Han kan jo like gjerne lide av paranoid schizofreni, eller at det har rablet for han.

[straamann]

Hvorfor tror du ABB er en psykopat? Hva er det som gjør at du faller på den konklusjonen og ikke at han har en annen PF?

Tydelig er han intelligent, som en psykopat er, stiller også helt klart spm. ved om har føler empati, men stort mer vet vi jo ikke. Han kan jo like gjerne lide av paranoid schizofreni, eller at det har rablet for han.

En person med paranoid schisofreni har så uorganiserte tanker at han aldri ville klart nøye planlegge et terrorangrep over en tidsramme på 9 år, oprettholde en plettfri fasade utad for så å gjennomføre terroren men iskald presisjon. Det er ingenting som tyder på at terroren i Oslo er en handling utført i affekt av en "gal" person.

Vi må bare ta innover oss at det finnes mennesker som er 100% onde selv om vi har lært noe annet i KRL-undervisningen på skolen. En person som mangler respekt for ukrenkbarheten til sine medmennesker, besitter ikke den 7. sansen som definerer hva det vil si å være menneske: Samvittighet. Bortsett fra sin manglende samvittighet er ABB et helt normalt, oppegående menneske. Det er nettopp dette som gjør denne saken så grusom, og som gjør at jeg er veldig sikker på at han har det vi kaller Antisosial Personlighetsforstyrrelse. (det er ingen lidelse)

Endret 24. juli 2011 av straamann