Hvorfor utagerer barn egentlig?

[AnonymBruker]

Tja i dag lærer man at man skal være autorative men kjærlige foreldre. Barna lærer derfor ikke om konsekvenser av dems handlinger men heller om å bli venn med mamma og pappa. Da kan man like godt behandle lærererne på skolen som møkk siden de ikke klarer å bli like god venn med dem som foreldrene.

Anonymkode: f3b9a...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2025 den 15.05):

Jeg jobber som lærer og har jo da vært borti mange forskjellige type barn. Har vært i yrket i 10 år. Jeg synes det er en økning i barn som utagerer, eller som har utfordrende atferd. Det kan være alt fra de som brøler og raserer klasserom, til de som slåss og driver med vold, til mindre ting som å være frekk eller bare nekte å følge forventninger. 

Noen av disse barna har diagnoser så klart. Autisme, lettere psykisk utviklingshemmet. Noen har traumer - som vi har blitt informert om. Men jeg snakker ikke om dem. Jeg legger også merke til mange barn som ikke har diagnoser, men som likevel utagerer. Noen av barna har faktisk vært til utredning da skolen (og foreldre) ser at barnet ikke har det bra og at det må være noe. Men mange av disse barna får utrolig nok ikke noe diagnose. Andre barn er mye sinte osv, men ikke såpass at vi eller foreldre tenker at det kan ligge en diagnose til grunn. Men hva det kan være, aner vi ikke. Likevel er det såpass alvorlig oppførsel at det går ut over andre. 

Foreldre aner jo så klart ingenting, sier dem, og mange foreldre krever at det er skolen som skal gjøre tiltak. Noen foreldre innrømmer at de sliter og trenger hjelp heldigvis, og kontakter selv barnevernet eller andre hjelpeinstanser i kommunen når skolen har anbefalt dem det. Men jeg føler det bare er et fåtall foreldre som gjør dette.

Hva tenker du er årsaken til at ellers friske barn (ingen diagnoser eller kjente traumer) utagerer i skolen? 

 

Anonymkode: bd5a8...5bb

De har kanskje et genetisk kraftig temperament i bunn og sliter med følelsesregulering. De har ikke lært å regulere sinte-følelsen på en akseptabel rasjonell måte. Kanskje lærte mor eller far til barnet heller aldri dette. Og barna har dermed gått i lære hos dem. Dette er såfall i de fleste tilfeller info som aldri kommer frem til skole/helsestasjon. 

Anonymkode: f8849...fa3

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle kommentarene, men tror først og fremst for mye skjermtid og for mye stillesitting.

Anonymkode: ccfbe...d87

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2025 den 15.05):

Jeg jobber som lærer og har jo da vært borti mange forskjellige type barn. Har vært i yrket i 10 år. Jeg synes det er en økning i barn som utagerer, eller som har utfordrende atferd. Det kan være alt fra de som brøler og raserer klasserom, til de som slåss og driver med vold, til mindre ting som å være frekk eller bare nekte å følge forventninger. 

Noen av disse barna har diagnoser så klart. Autisme, lettere psykisk utviklingshemmet. Noen har traumer - som vi har blitt informert om. Men jeg snakker ikke om dem. Jeg legger også merke til mange barn som ikke har diagnoser, men som likevel utagerer. Noen av barna har faktisk vært til utredning da skolen (og foreldre) ser at barnet ikke har det bra og at det må være noe. Men mange av disse barna får utrolig nok ikke noe diagnose. Andre barn er mye sinte osv, men ikke såpass at vi eller foreldre tenker at det kan ligge en diagnose til grunn. Men hva det kan være, aner vi ikke. Likevel er det såpass alvorlig oppførsel at det går ut over andre. 

Foreldre aner jo så klart ingenting, sier dem, og mange foreldre krever at det er skolen som skal gjøre tiltak. Noen foreldre innrømmer at de sliter og trenger hjelp heldigvis, og kontakter selv barnevernet eller andre hjelpeinstanser i kommunen når skolen har anbefalt dem det. Men jeg føler det bare er et fåtall foreldre som gjør dette.

Hva tenker du er årsaken til at ellers friske barn (ingen diagnoser eller kjente traumer) utagerer i skolen? 

 

Anonymkode: bd5a8...5bb

Dette er konsekvensene av barn med skjermavhengige foreldre. Barn som ikke lærer seg selvregulering fordi foreldrene er så opptatt av å poste selfies i sosiale medier. Barn som er skjermavhengige selv og når de er på skolen har de dopaminabstinenser.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2025 den 17.19):

Foreldrr var mer hjemme før, barna var ute dagen lang og lekte. No jobber begge, mange foreldre ser knapt barna sine og omvendt. De begynner ALTFOR tidlig i bhg, som brukes som oppholdsplass fra det åpnet til det lukker (for en god del..). Barn skal ikke snakkes til lengre, skal skal klemmes og forståes i hel! De skal ha ha ha . Foreldre er utslitte. Barna er mer krevende, alt i forhold til skole og aktoviteter er mer krevende. Mer dugnad, foreldremøter,avslutninger og div i hytt og pine(flerr barn, så er desember er lang tung nåned du bare har lyst å bale og kose deg med barna, men ettermiddag eller helg er det avslutninger for den ene og den andre(koldtbord der alle tar med noe mat eller kaker og sitter og skravler 2-3timer..)  Foreldre tar fri for å nå alt dette og så jobbe seg opp der de kan! Forventninger,press,tid,økonomi. En del har ikke besteforeldre/barnepass som før i tiden. De skal jo selvsagt reise verden rundt og pleie seg selv. Ikke tid til barn og barnebarn.. Det er lucia feiring o bhg og skole, det er adventsamlinger i skole og bhg. Det er ditt og det er datt! Foreldre stresser, så da stresser barna. 

Mange barn er alene mange timer hver dag fra de er liten og må klare seg selv. De tester grenser, de går ut og er med feile folk. Gjør feile ting.. Store baseskoler og baseklasser med kaos og bråk.. BV Blir man meldt til for den minste ting eller som hevn av svigermor, en gal x eller andre..  Kunne skrevet mye.

Anonymkode: 791cf...45b

Jeg kjenner ikke igjen det du beskriver i det hele tatt. Man velger selv hva man gjør her i livet, her er desember en rolig og fin måned. 8-åringen har en aktivitet i uka, det holder for oss som familie. 
 

Ingen barn er ute og leker som du sier, de får ikke regulert nervesystemet sitt. Om de klatrer opp i et tre får de tilsnakk, om de balanserer ved et vann får de tilsnakk. Barna får ikke utforsket, utfordret seg selv. Barns nervesystem er hele tiden avhengig av fysisk input for å være regulert og ikke i fight/flight. Ingen barn utfolder seg fysisk på den måten vi gjorde før. Hvor er klatretingene på lekeplassene? Bakken er så myk på lekeplassene at skjelettet ikke engang styrkes når de ramler, kroppen får ikke de vibrasjonene og støtene det trenger.  

[AnonymBruker]

Under enhver oppførsel er det en følelse og under enhver følelse er det et behov. Når man klarer å møte behovet hos barna uten å legge alt fokus på oppførselen så klarer man i større grad å gjøre noe med årsaken og ikke symptomet.

Men de aller fleste i dag lærer ikke følelseshåndtering, veldig mange foreldre aner heller ikke hvordan de håndterer følelser og døyver de med tidstyver som scrolling, serier osv for å unngå å kjenne etter hva man føler og da klarer man heller ikke å lære barna følelseshåndtering.

Anonymkode: 9d0d3...625