Hvorfor utagerer barn egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lærer og har jo da vært borti mange forskjellige type barn. Har vært i yrket i 10 år. Jeg synes det er en økning i barn som utagerer, eller som har utfordrende atferd. Det kan være alt fra de som brøler og raserer klasserom, til de som slåss og driver med vold, til mindre ting som å være frekk eller bare nekte å følge forventninger. 

Noen av disse barna har diagnoser så klart. Autisme, lettere psykisk utviklingshemmet. Noen har traumer - som vi har blitt informert om. Men jeg snakker ikke om dem. Jeg legger også merke til mange barn som ikke har diagnoser, men som likevel utagerer. Noen av barna har faktisk vært til utredning da skolen (og foreldre) ser at barnet ikke har det bra og at det må være noe. Men mange av disse barna får utrolig nok ikke noe diagnose. Andre barn er mye sinte osv, men ikke såpass at vi eller foreldre tenker at det kan ligge en diagnose til grunn. Men hva det kan være, aner vi ikke. Likevel er det såpass alvorlig oppførsel at det går ut over andre. 

Foreldre aner jo så klart ingenting, sier dem, og mange foreldre krever at det er skolen som skal gjøre tiltak. Noen foreldre innrømmer at de sliter og trenger hjelp heldigvis, og kontakter selv barnevernet eller andre hjelpeinstanser i kommunen når skolen har anbefalt dem det. Men jeg føler det bare er et fåtall foreldre som gjør dette.

Hva tenker du er årsaken til at ellers friske barn (ingen diagnoser eller kjente traumer) utagerer i skolen? 

 

Anonymkode: bd5a8...5bb

[AnonymBruker]

Det jeg tenker er feilen, er mangel på kunnskap i barnehagelærer- og lærerutdanningen. Det er skremmende at en som jobber i skolen, ikke vet andre årsaker til utagering, og ikke vet åssen man skal forstå barn. Barn kan utagere for vold i hjemmet, mobbing på skolen, skilsmisse mellom foreldrene, mistrivsel, uro i klassen, dårlig klasseledelse etc etc. Mange i skolen klager over økende utageringer, men hvis kunnskapsnivået på dette området er på et minimum, er det minst like bekymringsfullt. 

Anonymkode: 2ff98...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det jeg tenker er feilen, er mangel på kunnskap i barnehagelærer- og lærerutdanningen. Det er skremmende at en som jobber i skolen, ikke vet andre årsaker til utagering, og ikke vet åssen man skal forstå barn. Barn kan utagere for vold i hjemmet, mobbing på skolen, skilsmisse mellom foreldrene, mistrivsel, uro i klassen, dårlig klasseledelse etc etc. Mange i skolen klager over økende utageringer, men hvis kunnskapsnivået på dette området er på et minimum, er det minst like bekymringsfullt. 

Anonymkode: 2ff98...4e0

Jeg har ikke sagt at jeg ikke vet noenting eller ikke har noen teorier. Jeg lurer på hva dere andre mener. Hva akkurat jeg mener er irrelevant i åpningsinnlegget, jeg ønsker en generell og åpen diskusjon.

TS

Anonymkode: bd5a8...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber som lærer og har jo da vært borti mange forskjellige type barn. Har vært i yrket i 10 år. Jeg synes det er en økning i barn som utagerer, eller som har utfordrende atferd. Det kan være alt fra de som brøler og raserer klasserom, til de som slåss og driver med vold, til mindre ting som å være frekk eller bare nekte å følge forventninger. 

Noen av disse barna har diagnoser så klart. Autisme, lettere psykisk utviklingshemmet. Noen har traumer - som vi har blitt informert om. Men jeg snakker ikke om dem. Jeg legger også merke til mange barn som ikke har diagnoser, men som likevel utagerer. Noen av barna har faktisk vært til utredning da skolen (og foreldre) ser at barnet ikke har det bra og at det må være noe. Men mange av disse barna får utrolig nok ikke noe diagnose. Andre barn er mye sinte osv, men ikke såpass at vi eller foreldre tenker at det kan ligge en diagnose til grunn. Men hva det kan være, aner vi ikke. Likevel er det såpass alvorlig oppførsel at det går ut over andre. 

Foreldre aner jo så klart ingenting, sier dem, og mange foreldre krever at det er skolen som skal gjøre tiltak. Noen foreldre innrømmer at de sliter og trenger hjelp heldigvis, og kontakter selv barnevernet eller andre hjelpeinstanser i kommunen når skolen har anbefalt dem det. Men jeg føler det bare er et fåtall foreldre som gjør dette.

Hva tenker du er årsaken til at ellers friske barn (ingen diagnoser eller kjente traumer) utagerer i skolen? 

 

Anonymkode: bd5a8...5bb

Foreldrr var mer hjemme før, barna var ute dagen lang og lekte. No jobber begge, mange foreldre ser knapt barna sine og omvendt. De begynner ALTFOR tidlig i bhg, som brukes som oppholdsplass fra det åpnet til det lukker (for en god del..). Barn skal ikke snakkes til lengre, skal skal klemmes og forståes i hel! De skal ha ha ha . Foreldre er utslitte. Barna er mer krevende, alt i forhold til skole og aktoviteter er mer krevende. Mer dugnad, foreldremøter,avslutninger og div i hytt og pine(flerr barn, så er desember er lang tung nåned du bare har lyst å bale og kose deg med barna, men ettermiddag eller helg er det avslutninger for den ene og den andre(koldtbord der alle tar med noe mat eller kaker og sitter og skravler 2-3timer..)  Foreldre tar fri for å nå alt dette og så jobbe seg opp der de kan! Forventninger,press,tid,økonomi. En del har ikke besteforeldre/barnepass som før i tiden. De skal jo selvsagt reise verden rundt og pleie seg selv. Ikke tid til barn og barnebarn.. Det er lucia feiring o bhg og skole, det er adventsamlinger i skole og bhg. Det er ditt og det er datt! Foreldre stresser, så da stresser barna. 

Mange barn er alene mange timer hver dag fra de er liten og må klare seg selv. De tester grenser, de går ut og er med feile folk. Gjør feile ting.. Store baseskoler og baseklasser med kaos og bråk.. BV Blir man meldt til for den minste ting eller som hevn av svigermor, en gal x eller andre..  Kunne skrevet mye.

Anonymkode: 791cf...45b

[AnonymBruker]

Barn er ikke skapt til å sitte stille i timevis. Man begynner opprinnelig for tidlig på skolen. 9åringen går på vanlig skole. Mens 6åringen har jeg tatt inn på steinerskolen. Steinerskolen er mye bedre alternativ, der er 1.klasse som barnehagen , de er veldig mye ute og bruker kroppen hele tiden. Mange barn blir bare rastløse også av å bare måtte sitte på rumpa altfor lenge. Skulle vært mer ute enn de få friminuttene de har

Anonymkode: e6759...b68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barn er ikke skapt til å sitte stille i timevis. Man begynner opprinnelig for tidlig på skolen. 9åringen går på vanlig skole. Mens 6åringen har jeg tatt inn på steinerskolen. Steinerskolen er mye bedre alternativ, der er 1.klasse som barnehagen , de er veldig mye ute og bruker kroppen hele tiden. Mange barn blir bare rastløse også av å bare måtte sitte på rumpa altfor lenge. Skulle vært mer ute enn de få friminuttene de har

Anonymkode: e6759...b68

Jeg har lest en del om steinerskolen. Synes de har et veldig bra opplegg. Jeg synes også skolen bør være mer praktisk, jeg underviser selv mye i et praktisk fag. Men det er også vanskelig for mange elever når det blir for "løse rammer". Et trinn jeg underviste på i fjor var på tur i skogen. Noen elever stakk av, en elev ble kjempesint og skrek og brølte og kastet ting rundt, og flere elever kranglet. Jeg har foreslåttå dra med noen klasser på kunstmuseum i en annen by, men de andre lærerne kvier seg. Tør ikke ta kollektivtrafikk med klassen pga enkeltelever som kan utagere og/ eller stikke av. 

Jeg har også måtte slutte å ta med enkelte klasser inn på sløyden f.eks. For de leker med kniver osv. Selv om jeg har gått gjennom regler veldig tydelig og sender melding hjem om det. Og jeg har MYE erfaring med sløyd. 

TS

Anonymkode: bd5a8...5bb

[AnonymBruker]

Når det ikke er diagnoser så er det som oftest et eller annet med hjemmet. Vi ser for eksempel at barn av foreldre som er i skillsmissekonflikter utagerer/får problemer på skolen. 

Anonymkode: fd37b...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har lest en del om steinerskolen. Synes de har et veldig bra opplegg. Jeg synes også skolen bør være mer praktisk, jeg underviser selv mye i et praktisk fag. Men det er også vanskelig for mange elever når det blir for "løse rammer". Et trinn jeg underviste på i fjor var på tur i skogen. Noen elever stakk av, en elev ble kjempesint og skrek og brølte og kastet ting rundt, og flere elever kranglet. Jeg har foreslåttå dra med noen klasser på kunstmuseum i en annen by, men de andre lærerne kvier seg. Tør ikke ta kollektivtrafikk med klassen pga enkeltelever som kan utagere og/ eller stikke av. 

Jeg har også måtte slutte å ta med enkelte klasser inn på sløyden f.eks. For de leker med kniver osv. Selv om jeg har gått gjennom regler veldig tydelig og sender melding hjem om det. Og jeg har MYE erfaring med sløyd. 

TS

Anonymkode: bd5a8...5bb

Forstår det må være ekstremt utfordrende å være lærer med barn som har mange utfordringer. Desverre er det mange som går på veggen og må slutte som lærer, noen årsaker er jo at det er altfor få lærere og for få vikarer, for mye jobb på de lærere som er igjen og for mange med utfordringer. Skole/barnehage blir ikke prioritert nok pga alt handler om å spare penger.

All ære til dere som står i jobben, dere er sterke💖

Anonymkode: e6759...b68

[AnonymBruker]

For slapp oppdragelse. Man skal forstå seg ihjel på barna og la de bestemme alt mulig selv. Da får man små monstre

Anonymkode: 6a2fa...a48

[Maud-1919]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Foreldrr var mer hjemme før, barna var ute dagen lang og lekte. No jobber begge, mange foreldre ser knapt barna sine og omvendt. De begynner ALTFOR tidlig i bhg, som brukes som oppholdsplass fra det åpnet til det lukker (for en god del..). Barn skal ikke snakkes til lengre, skal skal klemmes og forståes i hel! De skal ha ha ha . Foreldre er utslitte. Barna er mer krevende, alt i forhold til skole og aktoviteter er mer krevende. Mer dugnad, foreldremøter,avslutninger og div i hytt og pine(flerr barn, så er desember er lang tung nåned du bare har lyst å bale og kose deg med barna, men ettermiddag eller helg er det avslutninger for den ene og den andre(koldtbord der alle tar med noe mat eller kaker og sitter og skravler 2-3timer..)  Foreldre tar fri for å nå alt dette og så jobbe seg opp der de kan! Forventninger,press,tid,økonomi. En del har ikke besteforeldre/barnepass som før i tiden. De skal jo selvsagt reise verden rundt og pleie seg selv. Ikke tid til barn og barnebarn.. Det er lucia feiring o bhg og skole, det er adventsamlinger i skole og bhg. Det er ditt og det er datt! Foreldre stresser, så da stresser barna. 

Mange barn er alene mange timer hver dag fra de er liten og må klare seg selv. De tester grenser, de går ut og er med feile folk. Gjør feile ting.. Store baseskoler og baseklasser med kaos og bråk.. BV Blir man meldt til for den minste ting eller som hevn av svigermor, en gal x eller andre..  Kunne skrevet mye.

Anonymkode: 791cf...45b

Dette 🙌 Vi lever nok veldig feil. Vi lever for fort, med for mye stress, for mye stimuli, feil mat, for lite søvn og for lite tid sammen - både som familie og med besteforeldre. 
 

Mange barn har mye å håndtere - særlig om de har to hjem med steforeldre og stesøsken. Så hverdagen er krevende for mange. 
 

Endret 23. september 2025 av Maud-1919

[AnonymBruker]

Jeg har merket noe som er veldig rart i mitt klasserom; jeg har alltid færre med utagerende adferd og skolevegring enn mine kollegaer. 

Vel, først tenkte jeg det er rart. Så begynte jeg å reflektere over hvordan jeg strukturerer dagen for elevene. Ma dag morgen startes alltid med fysisk aktivitet ute i 45 minutter, før vi går og har bibliotektid i 45 minuttet. 2 dager i uken(tirsdag og torsdag) er uteskole. Og ja da har vi skole ute. Stasjoner, arbeidsoppgaven osv.

Fredag avslutter vi de siste to timene med å ha repetisjonsposter rundt om på skolen som handler om hva vi har vært gjennom i løpet av uken. Onsdag alternerer vi mellom mattedag og norskdag. Men vi sitter ikke stille. Vi har prosjekter. 

 

Etter at jeg begynte med dette, har det vært mye lettere for meg å være lærer, færre skårer lavt på kartlegginger og atferdsvanskene har sunket. 

Anonymkode: 33fec...6ea

[AnonymBruker]

Manglende foreldreinvolvering, det er blitt et samfunnsproblem; foreldre er travelt opptatt med 100% jobb, selvrealisering oppå det igjen og lite tid til oppfølging av barna sine. Nei selvfølgelig ikke alle, men inntrykket mitt er slik. Vanskelig å få foreldre til å stille opp på møter som omhandler avkommet sitt slik som foreldremøte på skolen, møter i fritidsklubben eller idrettslag osv. Grensesetting blir jo selvfølgelig også da på halv12 og ungene blir uregjerlige små belsebuber som tror de kan gjøre som de vil UTEN konsekvenser, for det er de vant med hjemmefra. Heldigvis får skolene litt mer spillerom enn det de har hatt før, men da blir det vel sikkert ramaskrik fra indignerte foreldre som mener de er ute etter gullene deres.

Anonymkode: 227bc...b71

[AnonymBruker]

Kjæresten har et slikt barn på ungdomsskolen. Utagerer, sint, trenger oppfølging osv. Mitt inntrykk er at dette har surret og gått, lite/feil grensesetting (brukt mye energi på småting) fri skjermtid fra han var liten, null kommunikasjon med moren. Foreldrene har motarbeidet hverandre i tillegg. Jeg får inntrykk av at de venter på at «noen» (skolen) skal ta ansvar. 

Anonymkode: 445df...a9e

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er relativt sjelden med alvorlig utagering hos barn som ikke enten er traumeeksponerte eller kvalifiserer for diagnoser (det er ikke alltid diagnose er satt, heller ikke om de har vært utredet - men da blir den det etter hvert. Det er mye rart i overbelastet spesialisthelsetjeneste).

Så kan selvfølgelig ethvert yngre barn, og særlig de i den umodne enden av skalaen, utagere i noen grad om de settes i situasjoner de ikke har verktøy til å håndtere. Dette vil vanligvis være over senest i tidlig barneskolealder for de ordinært utrustede.

Anonymkode: dcebf...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har merket noe som er veldig rart i mitt klasserom; jeg har alltid færre med utagerende adferd og skolevegring enn mine kollegaer. 

Vel, først tenkte jeg det er rart. Så begynte jeg å reflektere over hvordan jeg strukturerer dagen for elevene. Ma dag morgen startes alltid med fysisk aktivitet ute i 45 minutter, før vi går og har bibliotektid i 45 minuttet. 2 dager i uken(tirsdag og torsdag) er uteskole. Og ja da har vi skole ute. Stasjoner, arbeidsoppgaven osv.

Fredag avslutter vi de siste to timene med å ha repetisjonsposter rundt om på skolen som handler om hva vi har vært gjennom i løpet av uken. Onsdag alternerer vi mellom mattedag og norskdag. Men vi sitter ikke stille. Vi har prosjekter. 

 

Etter at jeg begynte med dette, har det vært mye lettere for meg å være lærer, færre skårer lavt på kartlegginger og atferdsvanskene har sunket. 

Anonymkode: 33fec...6ea

Syns dette høres ut som en kjempefin skolehverdag. Jeg har vært kontaktlærer før. Er ikke kontaktlærer nå lenger, så kan ikke gjøre sånt som du. Men da jeg var det, så gjorde vi mye praktisk. Vi tovet ull ute, vi hadde glosestafett, vi snekret ute, vi mediterte i krle, hadde forsøk i naturfag, lagde kunst fra ulike religioner osv. Syns det var ganske fint klassemiljø. Fremdeles noe utagering og noen mobbesaker, men jeg jobbet ganske iherdig med de, og ting ble bedre. Men det var hardt arbeid altså. 

TS 

Anonymkode: bd5a8...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Min erfaring er at det er relativt sjelden med alvorlig utagering hos barn som ikke enten er traumeeksponerte eller kvalifiserer for diagnoser (det er ikke alltid diagnose er satt, heller ikke om de har vært utredet - men da blir den det etter hvert. Det er mye rart i overbelastet spesialisthelsetjeneste).

Så kan selvfølgelig ethvert yngre barn, og særlig de i den umodne enden av skalaen, utagere i noen grad om de settes i situasjoner de ikke har verktøy til å håndtere. Dette vil vanligvis være over senest i tidlig barneskolealder for de ordinært utrustede.

Anonymkode: dcebf...5fb

Det øverste du skriver er interessant. Og det får meg til å tenke at noe kanskje blir skjult eller ikke fortalt om. Av barna selv eller foreldre. Jeg tror nok mange fler barn enn vi tror har traumer. Ikke nødvendigvis ptsd liksom... men at ting ikke er helt greit. 

Diagnoser kan også være uoppdagede, men diagnoser kan også komme fra traumer. Ikke alltid så klart. 

Det bør bli satt inn fler ressurser både i skole og hjelpeapparatene. 

TS 

Anonymkode: bd5a8...5bb

[AnonymBruker]

Maud-1919 skrev (35 minutter siden):

Dette 🙌 Vi lever nok veldig feil. Vi lever for fort, med for mye stress, for mye stimuli, feil mat, for lite søvn og for lite tid sammen - både som familie og med besteforeldre. 
 

Mange barn har mye å håndtere - særlig om de har to hjem med steforeldre og stesøsken. Så hverdagen er krevende for mange. 
 

Ja dette og! Flere hjem, flere mennesker og forholde seg til. Mange skiller seg, mange får nye partnere. Mine,dine,våre. Alle skal finne sine plasser de forskjellige stedene. For lite søvn. For mye skjerm, for mye stress. 

Anonymkode: 791cf...45b

[AprilLudgate]

Vanskelig å si, men jeg kan jo peke på noen forskjeller fra når jeg gikk på skole på 80-90 tall:

- Lærerne virker å ha mer arbeidsmengde i form av div testing, nasjonale tester++
 

- Klassene virker å være større

- I Osloskolen iallefall så skjer en endring fra 5.klasse med mer uoversiktelig blanding av sted/grupper osv

- Covid og nedstenging: mange mistet mye øvelse i konflikthåndtering, og veldig mange barn opplevde enten mer seksuelle overgrep/vold, eller, det startet da. 
 

Så flere traumatiserte barn enn før. 
 

Det virker som det kuttes stadig mer på alle kanter, det forplanter seg. 
 

Men hovedsaklig tror jeg COVID og de ekstreme tiltakene særlig her i Oslo ødela en del barns liv for alltid i form av økning eller første opplevelse med seksuelle overgrep og vold. Statistikken var grusom. 
 

Takken var nedlagte tilbud innen psykisk helsetjeneste. 

[AnonymBruker]

Tenker det handler mest om hvordan en møter barna.

Jeg er ikke "glad i barn" 

Kunne aldri tenkt meg å jobbe med barn. 

Men jeg er naturlig flink med barn. De trekker mot meg som bier til honning.

Jeg fikk et barn med spesielle behov.

Og 2 bonusbarn som mistet moren sin til kreft.

Barna har utelukkende positiv utvikling og blomstrer.

"Utagerende" barn føler seg ikke sett og hørt. Enten av foreldrene eller lærere/AKS. 

Jeg vet. Er selv utsatt for grov omsorgssvikt og en kasteball i systemet. 

Jeg trengte trygge rammer, forutsigbarhet, struktur, konsekvenser og kjærlighet. Jeg trengte at noen så meg og lyttet til meg.

Og der ligger problemet med mange voksne.

De SER ikke barna. De ser ikke at de er små mennesker med sterke personligheter og følelser som trenger å bli sett, hørt og validert. De ser ikke at man kan prate med dem som mennesker og individer. At de forstår ekstremt mye. De klarer bare ikke helt å sette ord på de følelsene. 

Mange voksne ser på seg selv som "sjefer". Og ikke den gode typen.

De kjefter og sier "Nei" uten å faktisk kommunisere med barnet.

Jeg vil ALLTID lytte til barna mine. Høre deres versjon av hva de opplevde og følte. Og så lytte til skole, lærere og venner og få et sammensatt bilde av situasjonen.

Sammen kan vi prate sammen for å finne løsninger.

Jeg opplevd dårlige foreldre, lærere og spesialpedagoger. Barna er ofte for et system som svikter dem.

Joda. I noen tilfeller finnes det narsissistiske og uempatiske barn som er psykopater.

Men DET er ekstremt sjeldent.

Som oftest er det foreldre og lærere som svikter.

De ser "problembarn". Ikke barnets behov.

Anonymkode: 0170d...316

[AnonymBruker]

Utageringer-følelser. Sinne er en følelse.

Anonymkode: 6de81...627