Hvilket ansvar har skolen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tenker jo at det ikke er"bare" en diagnose. hvis hun/han har traumer av mobbing. Da møter barnet traumene sine hver dag, og takler dem ikke. Barnet vil sikkert takle det, og lover dyrt og hellig, men så går det ikke. 

Jeg er enig i at skolen har ansvaret her for å gjøre det tryggere. Det er jo de som har feilet. Det er ikke dere, og det er ikke barnet. Jeg er helt enig at man skal oppdra barna sine osv, men å gi konsekvenser og bare pushe på en unge som ikke takler skolen, det blir jo en dobbelt belastning. Hun har det ikke bra på skole, sliter med masse frykt, og så kommer barnet hjem og får kjeft og konsekvenser. 

Det MÅ jo være en måte skolen og dere kan samarbeide for å få det tryggere? Har dere snakket med PPT? Det kan være flinke folk der. Er det mulig å skifte skole? 

Jeg får faktisk litt vondt i meg, både av dere...men ikke minst den ungen som står i en slik skvis. Her hadde jeg et barn som opplevde det samme, og gikk på do for å unnslippe skolen, som skulket osv. Så fikk hun psykose av stresset, og ble innlagt i mange mange måneder, og var syk i årevis. Hun fikk traumediagnose, og hadde nok en sårbarhet i seg genetisk. 

Så for min del; Dette hadde jeg ikke bare glattet over og tenkt at det gikk greit for ungen. For det går IKKE greit, og barnet viser det med handling. Barnet takler det ikke. 

 

Anonymkode: 05123...b5e

Det er litt forskjell på å gå på do alene for å slippe timen,og å være en del av en gjeng som løper rundt i gangene og sikkert har det kjempegøy sammen. Den første er litt mer alarmerende,og kan tyde på at eleven har problemer. Den andre går mer på gruppepress,å tøffe seg for andre,manglende respekt for voksne osv. 

Anonymkode: 7c249...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, foreldre har hovedansvaret – men betyr det at skolen ikke har noe ansvar for hva som skjer i skoletiden? Hvordan skal foreldre alene kunne kompensere for alt som skjer i et miljø barnet tilbringer mesteparten av dagen i?

Anonymkode: 47396...5d0

Selvsagt har skolen et visst ansvar! Men de er avhengige av at grunnleggende oppdragelse er utført hjemme. De har x antall elever,ikke bare din ene. Og skolens hovedoppgave er å undervise. Skal man ha undervisning må man faktisk møte opp i klasserommet,der undervisningen skjer. 

Anonymkode: 7c249...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det å møte opp, følge regler og stå imot gruppepress er ikke noe alle barn bare «kan» fra start – det er noe de mange må lære med hjelp og veiledning, både hjemme og på skolen. Likevel oppleves det ofte som om vi i dag forventer at de allerede skal kunne dette, nesten som små voksne som alltid tar modne valg. Men akkurat som med faglige ferdigheter, er dette noe som krever øving og støtte underveis, også fra skolen. 

Anonymkode: 47396...5d0

Men her er det vel snakk om et barn som har gått på skolen noen år? 

Anonymkode: 7c249...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er litt forskjell på å gå på do alene for å slippe timen,og å være en del av en gjeng som løper rundt i gangene og sikkert har det kjempegøy sammen. Den første er litt mer alarmerende,og kan tyde på at eleven har problemer. Den andre går mer på gruppepress,å tøffe seg for andre,manglende respekt for voksne osv. 

Anonymkode: 7c249...b5f

Det kan også handle om frykt for å bli ensom da man finner tilhørighet i slike grupper. Der jeg jobber har vi en elev som finner på masse tull. Dette er også et traumatisert barn. Hen blir fortalt av andre at hen skal gjøre det og det, og hen gjør det for å få innpass i gjengen. Hen tror at de andre er vennene hens, men det er de ikke, de bare utnytter hen. Barnet klarer heller ikke ta ansvar for sine egne handlinger, fordi hen er overbevist om at det er de andre sin feil som ber hen gjøre ting. Barn er enkle sånn, spesielt når ingen forklarer deg hvorfor det du gjør er galt og mekanismen bak slikt gruppepress. 

Voksne må hjelpe barn inn i et annet spor. Det funker ikke med straff. Barn får ikke konsekvenser (naturlige) av å holde på sånn. De kommer først når de blir mye eldre, om ingen har hjulpet dem på rett vei... Og da er det ofte for seint.

Anonymkode: 3a261...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det å møte opp, følge regler og stå imot gruppepress er ikke noe alle barn bare «kan» fra start – det er noe de mange må lære med hjelp og veiledning, både hjemme og på skolen. Likevel oppleves det ofte som om vi i dag forventer at de allerede skal kunne dette, nesten som små voksne som alltid tar modne valg. Men akkurat som med faglige ferdigheter, er dette noe som krever øving og støtte underveis, også fra skolen. 

Anonymkode: 47396...5d0

Følge regler er vel noe man burde ha lært barna sine allerede før de begynner på skolen, de fleste barn har også måttet forholde seg til regler i barnehagen. Men selvsagt, er man en inkonsekvent oppdrager eller ikke bryr seg så mye om regler selv, vil det jo ikke være så lett å lært dette bort til barna sine til de begynner på skolen.

Barna i HI har etter det jeg kan se, allerede gått flere år på skolen, så det er ikke snakk om førsteklassinger her.

Anonymkode: 172a6...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skurrer? det er kvinneguiden, jeg spør om råd angående va som er skolens ansvar? 

Lærerne som ringer oss foreldre. Vi foreldre gjør så godt vi kan for å hjelpe både barnet og lærerne.

Større innsats faglig hjemme? barnet sliter ikke faglig. 

Ts

Anonymkode: db36e...331

Hvilke konsekvenser gir du da? 

Anonymkode: 4181e...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Følge regler er vel noe man burde ha lært barna sine allerede før de begynner på skolen, de fleste barn har også måttet forholde seg til regler i barnehagen. Men selvsagt, er man en inkonsekvent oppdrager eller ikke bryr seg så mye om regler selv, vil det jo ikke være så lett å lært dette bort til barna sine til de begynner på skolen.

Barna i HI har etter det jeg kan se, allerede gått flere år på skolen, så det er ikke snakk om førsteklassinger her.

Anonymkode: 172a6...33c

Å lære regler er en del av oppdragelsen, men det vi forventer av barn i skolen i dag går langt utover det. De skal sitte stille, regulere følelser, motstå gruppepress og ta ansvar for egen læring – som små voksne. For noen passer dette, men mange barn har andre forutsetninger: uro, angst, dysleksi, traumer, synsvansker eller bare en annen måte å lære på.

 

Når systemet likevel oppfører seg som om dette «bare skal kunne» fra dag én, blir de stemplet som problembarn. Da er det ikke lenger snakk om oppdragelse, men om personlighet, når du er født på året og modenhet som belønnes. Og i stedet for mestring lærer mange å forbinde skole med nederlag.

 

Den store urettferdigheten er at skolen setter én type barn som gullstandard – de stille og boksterke – mens vi mister motivasjon, kreativitet og talent hos alle de andre.

 

Anonymkode: 47396...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. Skal ikke skolesystemet ivareta barna våret? kan de bare sjule seg bak for lav bemanning og dårlig økonomi? 

Har et barn som lenge har slitt på skolen, barnet har og er under utrednings hos Bup. Eneste diagnose etter 1,5 år i bup, er en traumediagnose pga mobbing. 

Barnet hadde de første årene på skolen en eldre lærer, som slet med kontroll på klassen og valgte ipad som belønning i alle sammenhenger. Dette førte til dårlig klassemiljø, lite respekt for voksne o.l hos samtlige i klassen. 

Når nye lærere tok over klassen, fikk de sjokk av hvor mye de hengte etter. Hvor mye ipad de var vandt til, og det krevde masse jobb fra nye lærere å finne motivasjon hos elevene. 

Skolen har høyt fokus på å pushe spesielt gutter til bup. Fastlege himla litt med øynene når vi kom og fortalte at lærerne ønsket henvisning til bup. (da ingenting på hjemmebane gjorde at vi som foreldre mente barnet trengte utredning). 

Men etter mye om å menn gikk vi med på utredning, da barnet tydelig trengte veiledning i skolen. (sliter ingenting faglig). 

Men barnet, sammen med andre barn skulker. De går ut av klasserommet når de kjeder seg, for å leke. Ingen lærere går etter. Lærerne sender melding hjem om antall timer fravær. Nå kommer det melding HVER ENESTE DAG. En periode kjørte jeg til skolen for å få barnet tilbake i klasserommet. Om de sender melding når barnet er ute av klasserommet, ringer jeg å krever å få snakke med hen, å får han tilbake i klasserommet. Skolen skylder på dårlig bemanning og økonomi. Skjønner at lærerne ikke kan forlate 20+ elever alene, for å lete etter 2-3. Men barnene trenger voksne som tar tak, og ikke finner seg i dette. Oppfølging for å få slutt på skulking. Vi foreldre kan ikke gå fra jobb hele tiden. Barna slutter ikke om det ikke får konsekvenser. 

Når det kommer til mitt barn, så syns hen det er veldig vanskelig å stå imot presset når andre vil skulke. Hen tenker ikke konsekvenser før etterpå. Mye mulig dette kommer fra mobbing og utestenging tidligere, frykt for å ikke ha venner. 

Hjemme får dette tydelige konsekvenser, vi snakker daglig med barnet. Hjemme er hen villig til å slutte, lover høyt og hellig. Men det funker ikke. 

Vi foreldre er slitne av dette, skulle ønske vi kunne være flue på veggen hos skolen. Har gitt de tilbud, men fikk ikke lov. 

Voksne på skolen gjør lite til ingenting. 

Har ikke skolen et ansvar her? er det fullt å helt barnets eget ansvar? skal ikke skolen kunne sette inn tiltak? skille elever fra hverandre, sette på ekstra voksne, hjelpe til å veilede i overgangssituasjoner? hvertfall for en periode?

Bare en utblåsning fra en mor som syns det er slitsomt at all tid med barnet skal handle om bedring, konsekvenser og tilsnakk. 

Anonymkode: db36e...331

Jeg er lærer selv og vet virkelig ikke hva du mener skolen skal gjøre her? Kan du ikke foreslå noen tiltak da? Siden du tross alt kjenner barnet ditt best? 
 

Hva mener du skolen skal gjøre når ditt barn nekter å møte opp til undervisning? Du sier jo selv at læreren ikke kan løpe etter ditt barn og de 3-4 andre som skulker, når det er 20+ unger i klasserommet som venter på undervisning. Så hvilke tiltak foreslår du? Skal skolen ansette en såkalt «gangvakt» som går rundt på skolebygget og hanker inn unger som ikke møter opp til undervisning, skulker med viten å vilje? Eller skal de ansatte en voksen til å samle opp skulkerne i overgangssituasjoner? Du tenker det er riktig ressursbruk å prioritere det, fremfor å hjelpe de med lesevansker, dyskalkuli og generelle lærevansker? For sånn er det på skolen, jeg jobber også på en skole der vi ikke har ressurser og alt er skjært ned til benet. Jeg har hatt mat og helse med 30 barn alene, ikke forsvarlig i det hele tatt, men  fordi vi ikke har ressurser. Vi samler opp elever fra 3-4 forskjellige trinn og har spesialundervisning med de samlet fordi vi ikke har ressurser til å undervise de individuelt. Og midt oppi dette så mener du at det er helt kurant å sette en hel voksen, til å fotfølge ditt barn fordi hen ikke gidder å møte opp til undervisning 🙈🥹

Snakk om å ikke se lenger enn til sin egen nesetipp 🤦‍♀️ Du er klar over at den voksne bare kan overtale ditt barn muntlig til å bli med inn til undervisning? Right?? Hva skal vi gjøre hvis barnet ditt fortsatt ikke vil? Skal de ansatte bære  hen inn? Du vet at vi ikke har lov til det.

Og den meldingen du irriterer deg sånn over, som sendes hver eneste dag. Den er vi lærere pålagt å sende, beklager hvis det plager deg sånn. Men det er en del av jobben vår. Vi er forpliktet til å gi foreldre beskjed når ungen deres ikke møter opp. Hovedsakelig fordi du som forelder har hovedansvaret for oppfostringen og oppfølging av ditt barn, også når det er på skolen, på fritidsaktiviteter eller på reise. Det står i barneloven. 
 

Det eneste skolen bør gjøre i den sammenhengen her er å innkalle foreldrene til de som skulker til et felles møte der dere blir enige om tiltak. 
 

Du sier gjentatte ganger at ungen din er faglig sterk, og ergo fullt istand til å forstå og følge undervisningen i klasserommet. Men bare gidder ikke, gir etter for gruppepress og skulker med de andre. Da er det jo kun vilja det står på, eller hva? Hadde barnet enda hatt store faglige utfordringer, og ikke hatt utbytte av undervisning i klasserommet, kunne jeg ha skjønt ønske om å ikke være der. Men nå er det jo kun for å skulke at hen skulker.

 

Ett billig råd til deg som forelder: Ta tak i ungen din! Der er lett å skylde på skolen, de andre skulkerne og alle andre for at ditt faglig sterke barn, ikke møter opp til undervisning. Men det er skikkelig dårlig løsning på sikt. Tenk at det blir mye verre på ungdomsskolen og på vgs så gir de rett og slett blaffen i om ungen din er der. Der kommer barnet ditt til å få ikke vurdert i fag, pga skulk og etter hvert droppe ut og havne utenfor. 

Anonymkode: b530b...6b1

[AnonymBruker]

Kan ikke alle som er frustrert over skolen stemme på et parti som ønsker flere voksne og flere yrkesgrupper inn i skolen?

Jeg er lærer. Jeg er alene med 30 elever i et klasserom. Der er det en håndfull elever med Adhd, enda flere med urolig oppførsel uten diagnose, et par med sosial angst, 2-3 med misfoni som ikke tåler for mye lyd, en håndfull elever med lese- og skrivevansker som krever ekstra oppfølging. Jeg er alene i rommet. Uansett hvilken tilnærming jeg velger for at elevene skal lære er feil. Velger jeg samarbeidsoppgaver, så blir det vanskelig for de med sosial angst, det blir et "fristed" for de urolige elevene og den flinkeste på gruppen gjør alt. Velger jeg grubleoppgaver, så er det litt samme greien. Velger jeg tradisjonell tavleundervisning, så sliter de med dysleksi og adhd, de klarer ikke konsentrere seg om å følge med eller lese, de som liker å sitte rolig eller har angst synes dette er fint. Velger jeg lesing blir det litt samme problemet som over. Og slike ting kan jeg liste opp for det meste av undervisning.

I klasserommet er det utrolig mange behov som skal dekkes. Om en elev eller et par stk ikke kommer inn til timen, så har jeg ingen "makt" der. Jeg kan ikke gå fra de siste 27 for å lete etter de. Da blir de engstelige engstelig av å være i et rom uten lærer, de urolige ser sitt snitt og løper rundt. Jeg har god kontroll på elevene i klasserommet. 

Her hadde det vært fint med flere voksne. Noen ekstra lærere i rommet, så kunne vi dele opp klassen og tilpasse bedre. Noen voksne som var på gangen og fikk snakket med de som vandrer der. 

Anonymkode: 9f784...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan ikke alle som er frustrert over skolen stemme på et parti som ønsker flere voksne og flere yrkesgrupper inn i skolen?

Jeg er lærer. Jeg er alene med 30 elever i et klasserom. Der er det en håndfull elever med Adhd, enda flere med urolig oppførsel uten diagnose, et par med sosial angst, 2-3 med misfoni som ikke tåler for mye lyd, en håndfull elever med lese- og skrivevansker som krever ekstra oppfølging. Jeg er alene i rommet. Uansett hvilken tilnærming jeg velger for at elevene skal lære er feil. Velger jeg samarbeidsoppgaver, så blir det vanskelig for de med sosial angst, det blir et "fristed" for de urolige elevene og den flinkeste på gruppen gjør alt. Velger jeg grubleoppgaver, så er det litt samme greien. Velger jeg tradisjonell tavleundervisning, så sliter de med dysleksi og adhd, de klarer ikke konsentrere seg om å følge med eller lese, de som liker å sitte rolig eller har angst synes dette er fint. Velger jeg lesing blir det litt samme problemet som over. Og slike ting kan jeg liste opp for det meste av undervisning.

I klasserommet er det utrolig mange behov som skal dekkes. Om en elev eller et par stk ikke kommer inn til timen, så har jeg ingen "makt" der. Jeg kan ikke gå fra de siste 27 for å lete etter de. Da blir de engstelige engstelig av å være i et rom uten lærer, de urolige ser sitt snitt og løper rundt. Jeg har god kontroll på elevene i klasserommet. 

Her hadde det vært fint med flere voksne. Noen ekstra lærere i rommet, så kunne vi dele opp klassen og tilpasse bedre. Noen voksne som var på gangen og fikk snakket med de som vandrer der. 

Anonymkode: 9f784...05f

Hvilket parti er dette? Jeg spør av nysgjerrighet, for finnes partiet som vil ha flere yrkesgrupper og voksne inn i skolen så kommer jeg sannsynligvis til å gi det min stemme. 

Anonymkode: 47396...5d0

[AnonymBruker]

Lærere skal undervise elevene i fag, og ikke måtte bruke f.eks et kvarter av hver time på annet tull. Foreldre skal oppdra barna sine. 

Anonymkode: 1a7b7...460

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Lærere skal undervise elevene i fag, og ikke måtte bruke f.eks et kvarter av hver time på annet tull. Foreldre skal oppdra barna sine. 

Anonymkode: 1a7b7...460

Jeg synes innlegget ditt bekrefter noe grunnleggende skjevt i skolen: At man forventer at barn er rasjonelle, og derfor ser på selvledelsesvansker som «bare vilje». Samtidig regnes lesevansker og dyskalkuli som «reelle» og «verdige» behov for støtte.

Sant nok at lærere skal undervise og foreldre skal oppdra. Men skolen er ikke bare et sted for fag – det er også en læringsarena for sosiale ferdigheter og selvledelse. Når elever ikke mestrer overgangene eller gruppepresset, blir det fort avfeid som «tull». Men det er faktisk en grunnleggende ferdighet på linje med lesing og regning, og konsekvensene av å ikke lære den kan bli langt mer alvorlige.

Og her overser man noe viktig: Manglende ferdigheter i det utenomfaglige kan ha minst like alvorlige konsekvenser som faglige vansker. Hvis en elev ikke klarer å møte opp, stå imot gruppepress eller følge undervisningen, hjelper det lite at hen er faglig sterk på papiret. Risikoen for frafall og utenforskap er reell – og langt mer alvorlig enn å trenge støtte i et fag.

Oppdragelse alene løser ikke dette. Det er mange ferdighet som må trenes over tid, i fellesskap, på skolen, sammen med andre – akkurat som lesing og regning. Hvis man reduserer det til et rent foreldreansvar, får man skulking og frafall som konsekvens. 
Foreldre kan gjøre alt og litt til, men likevel komme til kort – for barn formes ikke bare hjemme, de tilbringer mesteparten av tiden sin på skolen, og der må de utenomfaglige ferdighetene trenes og få tid til å modnes i fellesskap akkurat som faglige ferdigheter.

Anonymkode: 47396...5d0

[AnonymBruker]

Stakkars dagens lærere. Virkelig, stakkars! Fatter ikke at de orker å gå på jobb hver dag, verdens mest utakknemlige yrke. Ikke måte på hva som kreves og forventes av dem.

Jeg hadde blitt opprørt om andre elever hadde forstyrra såpass i timen at det hadde gått ut over undervisninga til mine egne barn. Mulig jeg hadde kontaktet foreldra til dem det gjaldt og invitert til et møte. Har du gjort det? Krevd at dere foreldre tar skikkelig tak i deres egne unger, og drar lasset sammen? 

 

Anonymkode: b260f...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2025 den 9.42):

Hei. Skal ikke skolesystemet ivareta barna våret? kan de bare sjule seg bak for lav bemanning og dårlig økonomi? 

Har et barn som lenge har slitt på skolen, barnet har og er under utrednings hos Bup. Eneste diagnose etter 1,5 år i bup, er en traumediagnose pga mobbing. 

Barnet hadde de første årene på skolen en eldre lærer, som slet med kontroll på klassen og valgte ipad som belønning i alle sammenhenger. Dette førte til dårlig klassemiljø, lite respekt for voksne o.l hos samtlige i klassen. 

Når nye lærere tok over klassen, fikk de sjokk av hvor mye de hengte etter. Hvor mye ipad de var vandt til, og det krevde masse jobb fra nye lærere å finne motivasjon hos elevene. 

Skolen har høyt fokus på å pushe spesielt gutter til bup. Fastlege himla litt med øynene når vi kom og fortalte at lærerne ønsket henvisning til bup. (da ingenting på hjemmebane gjorde at vi som foreldre mente barnet trengte utredning). 

Men etter mye om å menn gikk vi med på utredning, da barnet tydelig trengte veiledning i skolen. (sliter ingenting faglig). 

Men barnet, sammen med andre barn skulker. De går ut av klasserommet når de kjeder seg, for å leke. Ingen lærere går etter. Lærerne sender melding hjem om antall timer fravær. Nå kommer det melding HVER ENESTE DAG. En periode kjørte jeg til skolen for å få barnet tilbake i klasserommet. Om de sender melding når barnet er ute av klasserommet, ringer jeg å krever å få snakke med hen, å får han tilbake i klasserommet. Skolen skylder på dårlig bemanning og økonomi. Skjønner at lærerne ikke kan forlate 20+ elever alene, for å lete etter 2-3. Men barnene trenger voksne som tar tak, og ikke finner seg i dette. Oppfølging for å få slutt på skulking. Vi foreldre kan ikke gå fra jobb hele tiden. Barna slutter ikke om det ikke får konsekvenser. 

Når det kommer til mitt barn, så syns hen det er veldig vanskelig å stå imot presset når andre vil skulke. Hen tenker ikke konsekvenser før etterpå. Mye mulig dette kommer fra mobbing og utestenging tidligere, frykt for å ikke ha venner. 

Hjemme får dette tydelige konsekvenser, vi snakker daglig med barnet. Hjemme er hen villig til å slutte, lover høyt og hellig. Men det funker ikke. 

Vi foreldre er slitne av dette, skulle ønske vi kunne være flue på veggen hos skolen. Har gitt de tilbud, men fikk ikke lov. 

Voksne på skolen gjør lite til ingenting. 

Har ikke skolen et ansvar her? er det fullt å helt barnets eget ansvar? skal ikke skolen kunne sette inn tiltak? skille elever fra hverandre, sette på ekstra voksne, hjelpe til å veilede i overgangssituasjoner? hvertfall for en periode?

Bare en utblåsning fra en mor som syns det er slitsomt at all tid med barnet skal handle om bedring, konsekvenser og tilsnakk. 

Anonymkode: db36e...331

Hei,

Dette høres utfordrende ut. 

For å svare på det du spør om: Ja, skolen har et klart ansvar her.

Etter opplæringsloven § 2-1 har barn både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det betyr at foreldrene har ansvar for å sørge for at barnet møter på skolen, men skolen og kommunen har også plikt til å følge opp fravær og tilrettelegge for at elevene faktisk kan være til stede i undervisningen.

I tillegg følger det av opplæringsloven kapittel 9 A at skolen skal sørge for et trygt og godt skolemiljø, og sette inn tiltak når elever ikke har det bra eller strever med å delta. Dette kan handle om:
    •    å sette inn ekstra voksne,
    •    å tilrettelegge overgangssituasjoner,
    •    å vurdere gruppesammensetning eller andre organisatoriske grep,
    •    å samarbeide med dere som foreldre på en reell måte.

Det er riktig som skolen sier at lærerne ikke kan forlate 20 elever alene for å lete etter noen som går ut. Men det fritar ikke skolen fra ansvaret for å finne løsninger på situasjonen, og å jobbe systematisk med både miljø, relasjoner og oppfølging.

Barn som har opplevd mobbing og utenforskap, og som sliter med å stå imot gruppepress, trenger ofte mer støtte fra de voksne på skolen, ikke mindre. At dere følger opp hjemme er kjempeviktig, men skolen kan ikke «skyve ansvaret over» på dere alene.

Hvis dere opplever at skolen ikke setter inn tilstrekkelige tiltak, kan dere: 

Be skriftlig om et møte hvor dere ber om en konkret tiltaksplan (med tydelige tiltak, ansvar og oppfølging).

Vise til deres rett etter opplæringsloven kapittel 9 A om å kreve at skolen setter inn tiltak for at barnet får et trygt og godt læringsmiljø.

Dersom dere mener skolen ikke følger opp, kan dere sende en formell klage til Statsforvalteren.
 

Anonymkode: 9bae9...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Stakkars dagens lærere. Virkelig, stakkars! Fatter ikke at de orker å gå på jobb hver dag, verdens mest utakknemlige yrke. Ikke måte på hva som kreves og forventes av dem.

Jeg hadde blitt opprørt om andre elever hadde forstyrra såpass i timen at det hadde gått ut over undervisninga til mine egne barn. Mulig jeg hadde kontaktet foreldra til dem det gjaldt og invitert til et møte. Har du gjort det? Krevd at dere foreldre tar skikkelig tak i deres egne unger, og drar lasset sammen? 

 

Anonymkode: b260f...925

Ja, lærere har en krevende jobb – enig i det. Men å tro at alt løses bare foreldrene «tar tak», blir for enkelt. Foreldre kan gjøre alt riktig hjemme og likevel komme til kort, fordi barna påvirkes mye også av miljøet de er i store deler av dagen: skolen.

Derfor må skolen og hjemmet dra lasset sammen. Hvis ansvaret bare dyttes over på foreldrene, så blir konsekvensen at både eleven som sliter, lærerne og resten av klassen, betaler prisen.

Anonymkode: 47396...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Å lære regler er en del av oppdragelsen, men det vi forventer av barn i skolen i dag går langt utover det. De skal sitte stille, regulere følelser, motstå gruppepress og ta ansvar for egen læring – som små voksne. For noen passer dette, men mange barn har andre forutsetninger: uro, angst, dysleksi, traumer, synsvansker eller bare en annen måte å lære på.

 

Når systemet likevel oppfører seg som om dette «bare skal kunne» fra dag én, blir de stemplet som problembarn. Da er det ikke lenger snakk om oppdragelse, men om personlighet, når du er født på året og modenhet som belønnes. Og i stedet for mestring lærer mange å forbinde skole med nederlag.

 

Den store urettferdigheten er at skolen setter én type barn som gullstandard – de stille og boksterke – mens vi mister motivasjon, kreativitet og talent hos alle de andre.

 

Anonymkode: 47396...5d0

Alt dette er greit, men det kan ikke være sånn at foreldre fraskriver seg alt ansvar for å løse skolesituasjonen. Det blir feil om foreldrene skal kreve at skolen løser dette alene, uten at skolen kan kreve noe av foreldrene.

Anonymkode: 172a6...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alt dette er greit, men det kan ikke være sånn at foreldre fraskriver seg alt ansvar for å løse skolesituasjonen. Det blir feil om foreldrene skal kreve at skolen løser dette alene, uten at skolen kan kreve noe av foreldrene.

Anonymkode: 172a6...33c

For meg så høres det absolutt ikke ut som om TS fraskriver seg noe ansvar. Tvert imot nesten motsatt, der det forsøkes så iherdig å løse dette trass i en skole som ikke tar det seriøst, slik at det kan gå utover relasjonen til barnet. Det er uheldig og sannsynligvis motsatt av det dette barnet trenger. 

Anonymkode: 47396...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Alt dette er greit, men det kan ikke være sånn at foreldre fraskriver seg alt ansvar for å løse skolesituasjonen. Det blir feil om foreldrene skal kreve at skolen løser dette alene, uten at skolen kan kreve noe av foreldrene.

Anonymkode: 172a6...33c

På mer generell basis.

Enig i at foreldre ikke kan fraskrive seg ansvaret – det er de som kjenner barna sine best og har størst påvirkning hjemme. Men det blir jo like galt å late som om skolen kan fraskrive seg alt ansvar. Barna tilbringer mesteparten av tiden sin på skolen, og de formes minst like mye av det miljøet som av hjemmet.

Begge parter må forplikte seg: foreldre kan ikke forvente at skolen «fikser alt», men skolen kan heller ikke forvente at foreldre  skal kunne løse utfordringer som først og fremst oppstår i skolehverdagen. 

Anonymkode: 47396...5d0

[AnonymBruker]

Skolen og lærene har ansvar for at klassen skal lære seg pensum. Det ditt barn gjør er å ødelegge for læring for hele klassen. Ødelegge for klassemiljøet og skolemiljøet. 

At ditt barn og flere velger å stikke av er ditt problem som mor. Du får sitte på skolen i klassen og holde barnet i hånda. Send ungen til rektor og helsesøster. Under tvang om du må.

For de konsekvensene du gir fungerer ikke 🤦‍♀️

Så klart burde skolen kunne stilt opp mer, men det er ikke levelig med skole økonomien eller bemanning. 

Her skulle vel barnet ditt hatt egen Securitasvakt utenfor døren. 

Finnes ingen unnskyldning for å stikke fra klassen under timer. Da får du som mor stille opp.

Anonymkode: 88fe3...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan ikke alle som er frustrert over skolen stemme på et parti som ønsker flere voksne og flere yrkesgrupper inn i skolen?

Jeg er lærer. Jeg er alene med 30 elever i et klasserom. Der er det en håndfull elever med Adhd, enda flere med urolig oppførsel uten diagnose, et par med sosial angst, 2-3 med misfoni som ikke tåler for mye lyd, en håndfull elever med lese- og skrivevansker som krever ekstra oppfølging. Jeg er alene i rommet. Uansett hvilken tilnærming jeg velger for at elevene skal lære er feil. Velger jeg samarbeidsoppgaver, så blir det vanskelig for de med sosial angst, det blir et "fristed" for de urolige elevene og den flinkeste på gruppen gjør alt. Velger jeg grubleoppgaver, så er det litt samme greien. Velger jeg tradisjonell tavleundervisning, så sliter de med dysleksi og adhd, de klarer ikke konsentrere seg om å følge med eller lese, de som liker å sitte rolig eller har angst synes dette er fint. Velger jeg lesing blir det litt samme problemet som over. Og slike ting kan jeg liste opp for det meste av undervisning.

I klasserommet er det utrolig mange behov som skal dekkes. Om en elev eller et par stk ikke kommer inn til timen, så har jeg ingen "makt" der. Jeg kan ikke gå fra de siste 27 for å lete etter de. Da blir de engstelige engstelig av å være i et rom uten lærer, de urolige ser sitt snitt og løper rundt. Jeg har god kontroll på elevene i klasserommet. 

Her hadde det vært fint med flere voksne. Noen ekstra lærere i rommet, så kunne vi dele opp klassen og tilpasse bedre. Noen voksne som var på gangen og fikk snakket med de som vandrer der. 

Anonymkode: 9f784...05f

Nei, for det er ikke godt nok. Det er ikke godt nok at et barn som dette skal vandre ut i gangen og ble snakket med av en tilfeldig dere har plukket inn fra gata.. Det er det som kommer til å skje. Organsieringen deres suger, og dere har mer enn nok med de ungene som fungerer sånn nogenlunde. Prøv å sykemelde dere litt mindre, og ha litt fokus på at dere faktisk har ansvar for de som fungerer slik at de ikke slutter å fungere...som i dette tilfellet. 

Vi må ha spesialskoler, vi må ha inn flinke folk som kan plukke opp de som mobber, før de faktisk ødelegger for alle andre og påfører dem traumer. Vi må ha disiplin inn i klasserommet, og utenfor. 

Vi trenger et nytt parti ja, men ikke som er mer av det samme som slett ikke fungerer. Om vi kaster aldri så mye penger på dere, så er det faktisk ikke det som er problemet. 

Anonymkode: 05123...b5e