Hvilket ansvar har skolen?

[AnonymBruker]

Tenker mye avhenger av hvilke konsekvenser barnet får. 
Er det strenge nok vil de fungere. Er det bare tilsnakk vil det ha liten effekt. 
 

Ville også bedt om et samarbeid med foreldrene til de andre barna det gjelder. 
Felles front overfor barna vil kanskje ha større effekt

Anonymkode: 7a3aa...d4a

[bitmog]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som nødløsning hadde jeg plassert meg selv i gangen utenfor klasserommet og kommandert barna inn igjen hver gang de forsøker å gå ut. Hver dag. Om skolen ikke liker det, får de gjøre noe med det. Det hadde jo vært artig å havne i avisen fordi man måtte bortvises fra skolen for å prøve å løse et problem de selv ikke forsøker å løse

Hva er det du prøver å finne på nå? Dine behov og ditt barn skal gå foran alle de 15 andre i klassen som pliktige og gjør det de skal? Selvsagt kan ikke du som forelder bare bryte deg inn og kreve bli en del av undervisningen. Har man store problemer så må det gå i linja og ikke bare ta tak i problemene selv.

Det er lite tøft og særdeles invaderende hvis andre utrygge voksne invaderer skolen fordi barnet ditt skal gå foran alle? 

TS skriver ingenting om formelle møter med skolen eller læreren. Be om å ta en prat med rektor, lærer si at du ønsker barnet skal ha det bedre og hva man kan gjøre. Så lenge ikke skolen forsømmer trivselsplikten eller undervisningsplikt så er ikke dette en sak for Statsforvalteren. Gjør man noe av fri vilje altså går ut av et klasserom fordi man selv synes det er kjedelig, så må man, så vanskelig som det er stå ansvarlige for sine egne handlinger. Hadde det derimot vært på grunn av mobbing, utrivelige lærere, dårlig undervisning osv så har man større plikter.

Men jeg klarer ikke å forstå hvordan det med at noen barn ikke er lydige og gjør som de vil skal være skolens ansvar? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leste du i det heletatt det jeg skrev? 

Skolen bruker mye tid på å ringe å sende meldinger til oss foreldre, så her har jeg kanskje ikke vært tydelig nok. Lærer ringer å sier ”når er x og y ute i gangen igjen”. Jeg får barnet inn i klasserommet per telefon, noe den voksne ikke klarer. 

 

Anonymkode: db36e...331

Men du får ikke barnet til å la være å gå ut av timen? 

Anonymkode: 7c249...b5f

[AnonymBruker]

Du klager over at du har ansvar for dine egne barn??

Anonymkode: 7c249...b5f

[AnonymBruker]

Skolen burde ikke hatt ansvar for dette i det hele tatt. Har dere ikke oppdratt ungene til å høre etter, tough shit så faller de utenfor. Det er livet. Kun i norge at man diller, daller og syr puter overalt.

Anonymkode: 7c4a3...591

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig. Jeg jobber som lærer, ikke kontaktlærer da. Vært borti lignende situasjoner. Et trinn som hadde hatt mange forskjellige kontaktlærere oppigjennom årene. Før de til slutt endte om med "mitt" team. Vi er ganske stødige og konsekvente lærere vil jeg si, så ting ble ordentlig tatt tak i. 

De første ukene jeg hadde klassene, var det greit nok. Men så begynte de å teste grenser. En dag var det flere som ikke dukket opp til første time. Noen andre elever sa at de hadde sett dem på vei til skolen, da. Jeg kan faktisk ikke forlate klassen og gå på let. Så jeg sendte melding hjem: x har ikke møtt opp på skolen. Er hen syk? 

Kommer eleven litt for sent, sender jeg en oppfølgingsmelding om at de har dukket opp. Ikke noe mer enn det. Men har de ikke dukket opp, og foreldre svarer at barnet dro i dag tidlig, så svarer jeg at nei, de har ikke møtt opp. (Foreldrenes ansvar. For alt jeg veit, kan de ha gått bort på butikken) Svarer ikke foreldrene innen kort tid, ringer de fra administrasjonen. 

Jeg var likeve heldig den dagen, fordi en mor ringte til administrasjonen selv da hun ble bekymret. Hun var 100% sikker på at barnet hadde gått til skolen. Så da gikk en i admin for å lete, og fant elevene sittende et helt annet sted på skolen mens de spilte på ipaden. Mora som hadde ringt, ville snakke med sitt barn. De ble ført til mitt klasserom, kjempeflaue. Jeg sendte ikke noe mer meldinger til den mora da, men til foreldrene til de andre barna sendte jeg en lang melding om at jeg forventer at de snakker om dette hjemme. Dette skal ikke skje igjen. Hun fra admin hadde også tatt en alvorsprat med barna. Men det er ikke alltid noen er ledige for å lete etter barna. 

Det skjedde et par ganger til, og samme regla. Noen ganger fikk de bare traske rundt på skolen hvor enn de var, noen ganger fikk vi noen til å lete etter dem. Noen ganger ble de funnet av tilfeldig forbipasserende lærere som tok dem med tilbake til klasserommet. Melding hjem hver gang. Den ene eleven skjerpet seg betraktelig, det var hun med mora som hadde ringt skolen. Ting ble nok tatt ordentlig tak i der hjemme, og eleven måtte si unnskyld til oss lærere. Mor ba oss om å ringe eller sende melding hver eneste gang det hadde skjedd noe, og hun tok det opp hjemme med barnet hver gang. 

De andre foreldrene tok ikke like mye tak, så da innkalte skolen (rektor, kontaktlærer og miljøterapeut) inn til møte. Det bedret seg litt. 

For det første må både foreldre og barn forstå at det er revnende likegyldig hva alle andre driver med. Du kan gjerne innføre konsekvenser som ingen internett hvis barnet ditt skulker. Eller belønning hvis det oppfører seg fint. Det forventes også at dere som foreldre snakker om oppførsel, respekt av andres tid, viktigheten av skole osv. Hvorfor går vi på skolen? Hvordan kommer han til å ende opp om han skulker hele tiden? Følg opp, til det ekstreme. Det skal være nesten plagsomt for barnet ditt. 

Mitt tips er: Be om et møte med skolen. Foreldre, barn, rektor og kontaktlærer. Ta opp bekymringen og la barnet bli hørt. Si at det skal bli en stopp på dette nå. Ikke noe dill dall og pusesnakk. Gjør en avtale med lærer. Bli enige om noen punkter som barnet skal følge. F.eks: Være i klasserommet hele timen. Tørre å si nei når andre vil ha han med på skulking. 

Snakk mye om hvordan dere kan få til dette. Hjemme kan dere ha et belønningssystem. Med premie. 

Avtal med lærer at han ringer hjem hver fredag og forteller hvordan det har gått. Eventuelt kan barnet ha en bok i sekken sin som fylles ut av lærer hver time. Det kan noteres helt enkelt som: *=vært til stede hele timen. 15= vært borte i 15 minutter. 45= vært borte i 45 minutter. Er det snakk om bråk og oppførsel kan dere ha noe system på dette også. Dette signeres lærer som har undervist, og du går gjennom hver fredag og setter stjerner på belønningssystemet ut fra hvordan det har gått. 

Snakk OFTE om oppførsel, skole, respekt for andres tid, og å ta egne valg. Se filmer, les bøker, ha rollespill osv osv. Hvis klassen har prøve eller et prosjekt, så forvent at det gjøres ordentlig. Har eleven slurvet med en tegning i kunst og håndverk og brukt mesteparten av tiden på å skulke, ja da får han gjøre det bedre i lekse hjemme. Krev at han øver til prøver og gjør det godt. Har han presentasjon, krev at han øver hjemme og presenterer for deg. Send melding til lærer og be om en kort tilbakemelding om hvordan presentasjonen gikk. 

Sånt synes vi fungerer fint for de elevene som virkelig sliter, og ingenting annet har fungert. Etterhvert som barnet blir eldre kan dere prøve å kutte ut systemet. Men jeg har hatt elever som har hatt slike systemer ut 7.klasse. Og det går helt fint. De fleste vil ikke ha det på ungdomsskolen, og gjør det mye bedre der. For de vet at "trusselen" om at mor setter hav og himmel i bevegelse med møter med skolen osv er der. Og belønningssystemer er jo litt barnslig på ungdomsskolen. 

I kommunikasjon med skolen bør du være saklig, høflig og kortfattet. Vi lærere blir stresset og irriterte (ja, dessverre) av foreldre som sender lange, sentimentale og/eller sinte mailer. Eller som skal snakke med læreren i en time. Gjør ting kort og enkelt både ovenfor barnet og skolen. "Hei, i og med at han skulket forrige samfunnsfagtime så vil jeg gjerne vite om han har jobbet godt med prosjektet sitt i dag. Ha en fin dag". Ikke noe mer enn det. 

 

Anonymkode: 3a261...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du skriver hele tiden at det får konsekvenser hjemme, men ikke hvilke konsekvenser? 

Det er det folk etterspør her!

 

Anonymkode: 1054b...f36

Hva hjelper det deg, å vite hvilke konsekvenser barnet får hjemme? når jeg spør om råd angående va som et skolens ansvar? å va kan man forvente av skolen? 

Barne får selvfølgelig normale konsekvenser som ingen tv, gaming, henge med de ungene på fritiden (som han skulker med). Gjøre andre gøye ting. Han må ta igjen alt tapt skolearbeid hjemme. 

Samtidig når dette har pågått så lenge, så er jo min frustrasjon at all tid med barnet går med til dette, uten nytte. 

Jeg mener ikke skolen skal oppdra alle barn, å har ansvar for alt. Men dette er en spesiell situasjon der skolen ikke klarer å ivareta elvene på en god og trygg måte.   

Anonymkode: db36e...331

[AnonymBruker]

Snakker du opp om skolen til barnet, omtaler du lærerne positivt overfor barnet, og understreker for det at det udiskutabelt skal høre på lærer og respektere at det er lærer/de voksne som bestemmer? Må gjentas og prentes inn fra skolestart!

Har selv barn som har flere diagnoser, som med rette har blitt utredet og fått behandling, samt ITO på skolen. Har hele veien hatt godt samarbeid med skolen og lærerne, man må ha jevnlig dialog og samhandling om hvilke tiltak som hjelper. På hjemmebane har man et stort ansvar selv for oppdragelse og lære barnet folkeskikk. Kan ligge mye bak uønsket atferd, det må man finne ut av skikkelig. Dette er ikke noe lærer alene kan løse, de har mange elever og kan ikke bruke tiden på å løpe etter elever som går ut. Derfor er det alfa og omega at du snakker med barnet om å respektere skolen og lærerne, og eventuelt finne konsekvenser som virker, eller belønningssystemer som virker.

Har barnet hørt de voksne hjemme snakke negativt om skolen/lærere? I så fall er det best å snu fortere enn svint, nytter ikke ellers å få barnet til å vise respekt for reglene på skolen.

Anonymkode: 704eb...3c9

[AnonymBruker]

Det er som ei skrev tidligere i tråden at hvis konsekvensene er såpass ubehagelige at fordelen ved å la være er større enn å skulke så har du kommet dit du vil. Du skriver ingenting om hvilke konsekvenser du gir, men du må finne hvilke konsekvenser som rammer hardt og så gi de uten unntak. Ja, det blir tøft og gutten din vil nok spille på dine morsfølelser og da også særlig ettersom han har ett traume, men ett traume gir ikke frislipp på dårlig oppførsel. 

Når det kommer til hva skolen skal gjøre så er Ipad som du fremhever ett verktøy som brukes mye i skolen. Mitt barn har gjennom hele barneskolen brukt Ipad i alle timer og slik vil det nok bare fortsette å være. Så å kritisere Ipad bruk er lite fruktbart. Jeg er FAU leder på skolen til barnet mitt og det er ingen tvil om at det er knapphet på ressurser i den norske skole og det blir bare verre og verre. Dette igjen gjør at man må prioritere hardere og hardere, og i situasjonen du beskriver så gjør nok lærer og skole det de kan gitt de muligheter de har. Lærer kan ikke fysisk forlate de elevene som møter opp da disse elevene har rett på undervisning. Lærer kan oppfordre elvene til å følge skoledagen, de kan kontakte foreldre når barnet ikke dukker opp og de kan prøve å få offentlige instanser inn i bildet hvis det er ett behov for det. Men utover dette så må foreldrene oppdra barna på en slik måte at barna forstår sitt ansvar og vet at det er ikke ett valg ikke å møte i timen og da kommer man sannsynligvis ikke unna konsekvenser som rammer ganske hardt.

Anonymkode: 5e6ea...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva hjelper det deg, å vite hvilke konsekvenser barnet får hjemme? når jeg spør om råd angående va som et skolens ansvar? å va kan man forvente av skolen? 

Barne får selvfølgelig normale konsekvenser som ingen tv, gaming, henge med de ungene på fritiden (som han skulker med). Gjøre andre gøye ting. Han må ta igjen alt tapt skolearbeid hjemme. 

Samtidig når dette har pågått så lenge, så er jo min frustrasjon at all tid med barnet går med til dette, uten nytte. 

Jeg mener ikke skolen skal oppdra alle barn, å har ansvar for alt. Men dette er en spesiell situasjon der skolen ikke klarer å ivareta elvene på en god og trygg måte.   

Anonymkode: db36e...331

Unger som ikke slutter å skulke, etter straff, mangle konsekvens tenking, eller gir faen.

Kanskje han har begynt med stoff?

Det er jo ikke skolens oppgave å passe på at barna er på skolen.

Blir dyrt hvis man skal ansette en assistent pr. ramp?

Anonymkode: 6a8b0...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Unnskyld meg, men er det rart lærerne blir lei når de møter kravstore foreldre som mener at dette skal ha tilpassing, og dulling og oppfølging? Vi er flere som har spurt hva du gjør på hjemmebane i form av konsekvenser som du ikke svarer på. Det at et barn skulker klassen er IKKE et ansvar som ligger på skolen eller læreren om så undervisning var å se på maling tørke. 

Skolen har et ansvar for at barnet ditt lærer godt på skolen og legger til rette for det, skolen har dog ikke ansvaret for at barnet ditt er lydig og oppfører seg. Oppdragelsen skjer i hjemmet.

Anonymkode: 72304...de1

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

problemet? ikke rart det er mye problemer i den offentlige skolen, om alt er foreldrenes ansvar. 

TS

Anonymkode: db36e...331

Herlighet - ja det er sitt ansvar at du har oppdratt en svak feig gutt som blinds følger de andre, og en gutt med null respekt for skolen eller regler. Foreldre som deg er årsaken til at det er mye problemer i offentlig skole. Stakkars lærer 💔 

Anonymkode: 4baa1...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har et barn som lenge har slitt på skolen, barnet har og er under utrednings hos Bup. Eneste diagnose etter 1,5 år i bup, er en traumediagnose pga mobbing. 

Jeg tenker jo at det ikke er"bare" en diagnose. hvis hun/han har traumer av mobbing. Da møter barnet traumene sine hver dag, og takler dem ikke. Barnet vil sikkert takle det, og lover dyrt og hellig, men så går det ikke. 

Jeg er enig i at skolen har ansvaret her for å gjøre det tryggere. Det er jo de som har feilet. Det er ikke dere, og det er ikke barnet. Jeg er helt enig at man skal oppdra barna sine osv, men å gi konsekvenser og bare pushe på en unge som ikke takler skolen, det blir jo en dobbelt belastning. Hun har det ikke bra på skole, sliter med masse frykt, og så kommer barnet hjem og får kjeft og konsekvenser. 

Det MÅ jo være en måte skolen og dere kan samarbeide for å få det tryggere? Har dere snakket med PPT? Det kan være flinke folk der. Er det mulig å skifte skole? 

Jeg får faktisk litt vondt i meg, både av dere...men ikke minst den ungen som står i en slik skvis. Her hadde jeg et barn som opplevde det samme, og gikk på do for å unnslippe skolen, som skulket osv. Så fikk hun psykose av stresset, og ble innlagt i mange mange måneder, og var syk i årevis. Hun fikk traumediagnose, og hadde nok en sårbarhet i seg genetisk. 

Så for min del; Dette hadde jeg ikke bare glattet over og tenkt at det gikk greit for ungen. For det går IKKE greit, og barnet viser det med handling. Barnet takler det ikke. 

 

Anonymkode: 05123...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her tenker jeg et foreldremøte er på sin plass, hvor dere foreldrene  bestemmer dere for å gå sammen om å slå hardt ned på dette alle sammen. 
 

Nå ser jeg ikke hvilken klasse de går i, men når min gikk i 6.klasse, så husker jeg også at gutta plutselig sluttet å komme inn til timen. Lærerne har ikke mulighet til å fly ute og sanke inn disse ungen, for da går det på bekostning av de som faktisk er i timen.

Vi foreldrene til de gutta som droppet å komme inn, innkalte til møte, og bestemte oss for å slå hardt ned på slik oppførsel. 
Vi ble enige om noen punkter. Folk mener sikkert straff er feil, men det funket hvertfall. Var en uke med hardt mot hardt, så ble det kun sporadiske episoder.

1. alle gutta elsket gamingen. Ble enige om at en melding om at de ikke hadde kommet inn= ingen gamingen den dagen. 
 

2. Bestemte oss for at de av oss som hadde mulighet skulle dra ned på skolen så fort vi hadde mulighet når en slik melding kom. Da tok vi med oss gjengen inn i timen igjen. 
 

3. Lærer ble med på Å gi alt de skulle gjort i timen i lekse. Så når de ikke kom inn til timen og derfor fikk jobbet mindre = mer å gjøre hjemme i lekse. 
 

 

Ja, det er vanskelig å stå i mot presset. Dette her er jo bare barnemat i forhold til hva de vil føle press om når de blir eldre. 
Viktig å lære de at alle har ansvar for egne handlinger, helt uavhengig om de har følt seg presset eller ikke. 
 

 

Anonymkode: 8ce13...0af

Bravo!

Anonymkode: 2f711...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker jo at det ikke er"bare" en diagnose. hvis hun/han har traumer av mobbing. Da møter barnet traumene sine hver dag, og takler dem ikke. Barnet vil sikkert takle det, og lover dyrt og hellig, men så går det ikke. 

Jeg er enig i at skolen har ansvaret her for å gjøre det tryggere. Det er jo de som har feilet. Det er ikke dere, og det er ikke barnet. Jeg er helt enig at man skal oppdra barna sine osv, men å gi konsekvenser og bare pushe på en unge som ikke takler skolen, det blir jo en dobbelt belastning. Hun har det ikke bra på skole, sliter med masse frykt, og så kommer barnet hjem og får kjeft og konsekvenser. 

Det MÅ jo være en måte skolen og dere kan samarbeide for å få det tryggere? Har dere snakket med PPT? Det kan være flinke folk der. Er det mulig å skifte skole? 

Jeg får faktisk litt vondt i meg, både av dere...men ikke minst den ungen som står i en slik skvis. Her hadde jeg et barn som opplevde det samme, og gikk på do for å unnslippe skolen, som skulket osv. Så fikk hun psykose av stresset, og ble innlagt i mange mange måneder, og var syk i årevis. Hun fikk traumediagnose, og hadde nok en sårbarhet i seg genetisk. 

Så for min del; Dette hadde jeg ikke bare glattet over og tenkt at det gikk greit for ungen. For det går IKKE greit, og barnet viser det med handling. Barnet takler det ikke. 

 

Anonymkode: 05123...b5e

Enig. Det er ikke alltid konsekvenser/ straff fungerer. Hvis dette barnet har traumer, har det sikkert dårlig selvbilde, helt sikkert angst. Og slike barn sliter ofte sosialt. Det enkleste for dem er å oppføre seg dårlig, fordi da får de oppmerksomhet. Barnet til ts føler også tilhørighet med de andre som skulker. Fordi han ikke har innpass med de andre barna i klassen. Bare min tolkning. Gir det mening ts?

Det hjelper ikke å ta bort internett hjemme om det betyr at han må ta avstand fra de eneste "vennene" sine. Konsekvenser kan hjelpe bedre når man har snakket godt om ting og fått litt mer orden på ting. 

Dette kan du snakke med barnet ditt om. Om vennskap. Hvorfor velger han å bli med disse og skulke? Hva får han ut av det? Føler han et fellesskap med disse? Er dette bra vennskap, tenker han? Er det kanskje noen andre han kunne blitt kjent med? Prøv å koble han på noen i klassen som er litt mer fornuftige. Har han noen venner i parallellklassen? Er det mulig å bytte klasse? 

Hva sier bup? Kan de snakke med barnet om dette? Han trenger å få bedre selvfølelse, å kunne ta egne valg, å tenke på fremtiden sin, jobbe med seg selv, prøve å få noen andre venner. Tankegangen hans må snus. De eneste konsekvensene dette han driver med nå fører med seg, er at han mister opplæring, og kanskje kommer i et dårlig miljø. Jeg mistenker også at disse han skulker med ikke er ekte venner, de bare finner tilhørighet med hverandre fordi de ikke har noen andre. Og han kan ende opp med å miste disse også, og da står han igjen uten venner, blir ensom også baller det på seg. Men disse konsekvensene vises ikke nå, de vil han få rett i fleisen når han skal bli voksen og ingen passer på han lenger og han blir overlatt til seg selv. Ts, du kan prøve å snakke med han om dette, men det er ikke sikkert han forstår. Jeg skrev et innlegg tidligere om at dere bør ha et belønningssystem og tett kontakt med skolen. Dere må følge ekstremt nøye opp. Men du må også "behandle" ungen. Du må snakke med han. Bup kan også gjerne snakke med han. Kun konsekvenser hjelper ikke.

Skolen kunne vært konsekvent de, og vært rigide og straffet. Men det er ikke å ta tak i det virkelige problemet. Du må også snakke med skolen om at de bør ha fokus og vennskap og selvfølelse fremover. Prøve å spleise barnet ditt med noen andre, legge tilrette for sosiale aktiviteter. Både i tilen og friminutt. Du bør ta kontakt med foreldre til aktuelle barn som du kan spleise barnet ditt med. Spør om å komme på besøk osv. Barnet ditt bør også begynne på en fritidsaktivitet og få venner der, hvis han ikke går på det allerede. Da blir det lettere for han å avvise de som får han med på bøll. 

Anonymkode: 3a261...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barne får selvfølgelig normale konsekvenser som ingen tv, gaming, henge med de ungene på fritiden (som han skulker med). Gjøre andre gøye ting. Han må ta igjen alt tapt skolearbeid hjemme. 

Anonymkode: db36e...331

Du straffer jo barnet, i motsetning til å gi konsekvenser. Konsekvens skal alltid være relatert til handlingen barnet gjør.

Det blir som de foreldrene som nekter barna lørdagsgodt, fordi de gjorde en feil på en onsdag 🙄

Anonymkode: 656af...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du straffer jo barnet, i motsetning til å gi konsekvenser. Konsekvens skal alltid være relatert til handlingen barnet gjør.

Det blir som de foreldrene som nekter barna lørdagsgodt, fordi de gjorde en feil på en onsdag 🙄

Anonymkode: 656af...05f

Hva tenker du er en passe konsekvens for en 11-åring som skulker?

 

Noen ganger så er det bare straff som funker.

Anonymkode: 8ce13...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det så vanskelig å gi råd utifra det jeg spørr om? jeg sier barnet får konsekvenser. 

Alle som svarer ser bort ifra det faktumet at dette er et skoleproblem. Barnet skulker ikke alene, det er alltid sammen med fler. Her har vi en klasse med store problemer, en skole som vil flytte alt ansvar over på foreldre, mistenker mange barn for diagnoser, sliter med masse mobbing. Har lærere som velger ipad for å klare å holde ro og orden. Dårlig økonomi og for lite ansatte. 

Jeg har en sønn med traumer, han går i behandling for dette. 

Konsekvenser blir gitt. Men vanskelig å stå imot det sosiale presset om å være med andre ut av timen, ikke komme inn fra time osv. 

Her gjør lærer eller andre voksne ingenting. 

Hadde jeg vært på skolen, hadde barnet mitt vært der han skal. Av den enkle grunnen at han har respekt for sine foreldre. Skal man ikke kunne forvente det av skolen?

Så er det min oppdragelse som er problemet? ikke rart det er mye problemer i den offentlige skolen, om alt er foreldrenes ansvar. 

TS

Anonymkode: db36e...331

Dette virker ikke nødvendigvis som et skoleproblem basert på hva du skriver. Barn som skulker er også  en klar oppgave som må jobbes med i hjemmet.

Jeg har også traumer, men jeg må da vitterlig oppføre meg ordentlig likevel. Traumer gjør ikke at jeg kan skulke unna som jeg ønsker.

Konsekvensene som blir gitt fungerer jo åpenbart ikke. Og du vil ikke si noe om hva de er, så da blir det jo lett å tenke at det ikke er så rare konsekvensene likevel.

Hadde han hatt respekt for foreldrene, hadde han fulgt deres regler også når dere ikke er der. Foreldrenes beskjeder, holdninger, formaninger osv. forsvinner ikke bare dere er "ute av rommet". Her må det åpenbart jobbes mer med respekten for deres regler.

Anonymkode: 950dd...873

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at hjemmet har mye å si, men det blir for enkelt å skyve alt over på oppdragelse. Skolen har også et ansvar – både fordi barna tilbringer store deler av dagen der, og fordi de faktisk har mandat til å sette inn tiltak, dele klasser, eller styrke bemanning om nødvendig.

 

Spørsmålet er vel: hva hjelper god oppfølging hjemme hvis rammene på skolen ikke fungerer? Skal barn og foreldre måtte bære hele byrden alene? Jeg mener er det rimelig å forvente at skolen tar en aktiv rolle i å løse utfordringene.

 

Anonymkode: 47396...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei. Skal ikke skolesystemet ivareta barna våret? kan de bare sjule seg bak for lav bemanning og dårlig økonomi? 

Har et barn som lenge har slitt på skolen, barnet har og er under utrednings hos Bup. Eneste diagnose etter 1,5 år i bup, er en traumediagnose pga mobbing. 

Barnet hadde de første årene på skolen en eldre lærer, som slet med kontroll på klassen og valgte ipad som belønning i alle sammenhenger. Dette førte til dårlig klassemiljø, lite respekt for voksne o.l hos samtlige i klassen. 

Når nye lærere tok over klassen, fikk de sjokk av hvor mye de hengte etter. Hvor mye ipad de var vandt til, og det krevde masse jobb fra nye lærere å finne motivasjon hos elevene. 

Skolen har høyt fokus på å pushe spesielt gutter til bup. Fastlege himla litt med øynene når vi kom og fortalte at lærerne ønsket henvisning til bup. (da ingenting på hjemmebane gjorde at vi som foreldre mente barnet trengte utredning). 

Men etter mye om å menn gikk vi med på utredning, da barnet tydelig trengte veiledning i skolen. (sliter ingenting faglig). 

Men barnet, sammen med andre barn skulker. De går ut av klasserommet når de kjeder seg, for å leke. Ingen lærere går etter. Lærerne sender melding hjem om antall timer fravær. Nå kommer det melding HVER ENESTE DAG. En periode kjørte jeg til skolen for å få barnet tilbake i klasserommet. Om de sender melding når barnet er ute av klasserommet, ringer jeg å krever å få snakke med hen, å får han tilbake i klasserommet. Skolen skylder på dårlig bemanning og økonomi. Skjønner at lærerne ikke kan forlate 20+ elever alene, for å lete etter 2-3. Men barnene trenger voksne som tar tak, og ikke finner seg i dette. Oppfølging for å få slutt på skulking. Vi foreldre kan ikke gå fra jobb hele tiden. Barna slutter ikke om det ikke får konsekvenser. 

Når det kommer til mitt barn, så syns hen det er veldig vanskelig å stå imot presset når andre vil skulke. Hen tenker ikke konsekvenser før etterpå. Mye mulig dette kommer fra mobbing og utestenging tidligere, frykt for å ikke ha venner. 

Hjemme får dette tydelige konsekvenser, vi snakker daglig med barnet. Hjemme er hen villig til å slutte, lover høyt og hellig. Men det funker ikke. 

Vi foreldre er slitne av dette, skulle ønske vi kunne være flue på veggen hos skolen. Har gitt de tilbud, men fikk ikke lov. 

Voksne på skolen gjør lite til ingenting. 

Har ikke skolen et ansvar her? er det fullt å helt barnets eget ansvar? skal ikke skolen kunne sette inn tiltak? skille elever fra hverandre, sette på ekstra voksne, hjelpe til å veilede i overgangssituasjoner? hvertfall for en periode?

Bare en utblåsning fra en mor som syns det er slitsomt at all tid med barnet skal handle om bedring, konsekvenser og tilsnakk. 

Anonymkode: db36e...331

Du som forelder har ansvar her. 100%. For barnet ditt sin oppførsel. Ikke barnet ditt sitt ansvar. Ditt som forelder. 

Jeg hadde byttet skole på barnet mitt i ditt tilfelle for lenge siden. 

 

Anonymkode: 7bea1...d3d

[AnonymBruker]

Skolen skjuler seg ikke bak dårlig økonomi og dårlig bemanning hvis det er sant. Hvorfor tror du ikke dette er sant? Alle som jobber i skolen ønsker seg bedre dekning. Det er 0 grunn til at en skole skal late som de har dårligere dekning enn de har. Du kan si at skolen har ansvar så mye du bare orker, det fremmaner desverre ikke flere folk. 

Anonymkode: 1a563...716