Venninner som "aldri kan"

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

...ja selvfølgelig er det helt ok. Jeg har aldri reagert på en uke uten svar engang, annet enn å undre meg over om vedkommende er ok. 

Jeg er enig i svaret du siterte. Du virker til å tro at det foreligger forventninger om uniddelbart svar og at det er der problemet ligger. Ingen andre her har jo nevnt eb slik forventning. 

Anonymkode: a96cd...8d8

Nei, men det er også fordi de som forventer svar med en gang ikke sier det rett ut. De skriver flere meldinger eller så blir situasjonen dramatisk.

Eksempel: Jeg har ei vennine jeg vet til tider sliter med smerter. Pga av dette har vi kontakt via meldinger eller jeg besøker henne, noen ganger handler jeg for henne. Om hun skal flytte hjelper jeg og vaske ned og mannen kjører på søpla. Om ett par helger har jeg og mannen en etterlengtet langhelg for oss selv på hytta. Maten er laget og fryst så vi skal slappe av sammen og for oss selv. Kjøpt nye koseklær, pysj, så det blir god mat, boblebad, tv, tur, vin, det vi vil. Eller en tur på resturant. Tid sammen og tid alene. Det har jeg rolig og forsiktig forklart vennina mi, som svarer med å så koselig. Men så kommer det: Kjæresten skal skal ha ungene den helga, det kommer til å bli ett styr. (Hun utdanner seg til noe annet), studiene er harde nå. Du er tilgjengelig ikke sant? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om det blir ett kaos.

Forrige gang vi var på hyttetur hadde jeg på det meste 17 meldinger fra henne da jeg satt mobilen på lydløs i to timer. Foreslår å møtes, komme en tur til henne før vi drar osv. Så får jeg kanskje, muligens osv. 

Så enten slår jeg mobilen på lydløs eller så blir det ett rabalder for jeg kan jo bare svare på en melding..  (eller 17). Det er slitsomt for meg, så jeg bruker tiden da mannen leser eller sitter forann TVen på å svare henne. Han blir oppgitt over situasjonen.

Dette er ikke den eneste vennina og kjenner flere som opplever det på samme måte. Noen forventer ett svar i løpet av en uke. Mens andre sitter inne og bruker mobilen til å kommunisere med alle hele dagen. Helt til mange går lei rett å slett.

Så ja jeg går etter egne og venners erfaringer her, det er sant. Men det gjør også de som skriver på tråden. Og de som skriver meldinger og ikke møtes fysisk tror jeg ikke er klar over hvor slitsomt det kan være.

Endret 15. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Har en venninne som har slitt i flere år, samme med meg. Men vi har alltid hatt tid til å møtes i ny og ned. Men det siste året har jeg invitert og spurt om å møtes, også i helgene over ett glass vin f.eks. men får til svar at hun ikke kan eller skal være med familien. Vi begge har barn.

Så en kveld dro hun ut, på drikking og ikke hadde spurt meg. Det føltes så sårt når man har prøvd å møtes så lenge. Nå kjenner jeg at jeg ikke orker å bruke mer energi eller spørre mer, for jeg har gitt så mye av meg selv, og det føles ut som hun kun kan møte meg på hennes premisser. Det er sårt når dette er en venn etter 20 år. Føler meg veldig barnslig som reagerer slik. 

Anonymkode: d3e87...5a1

[AnonymBruker]

Folk som aldri kan slutter jeg bare å invitere. De får ta ansvar selv.

Anonymkode: afe8d...984

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en venninne som har slitt i flere år, samme med meg. Men vi har alltid hatt tid til å møtes i ny og ned. Men det siste året har jeg invitert og spurt om å møtes, også i helgene over ett glass vin f.eks. men får til svar at hun ikke kan eller skal være med familien. Vi begge har barn.

Så en kveld dro hun ut, på drikking og ikke hadde spurt meg. Det føltes så sårt når man har prøvd å møtes så lenge. Nå kjenner jeg at jeg ikke orker å bruke mer energi eller spørre mer, for jeg har gitt så mye av meg selv, og det føles ut som hun kun kan møte meg på hennes premisser. Det er sårt når dette er en venn etter 20 år. Føler meg veldig barnslig som reagerer slik. 

Anonymkode: d3e87...5a1

Kommer litt ann på situasjonen. Er det kollegaer eller andre hun møter så ville det muligens vært rart å ta deg med. Men hun kunne sagt ifra og at neste gang kan dere ta en tur..

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (1 time siden):

Nei, men det er også fordi de som forventer svar med en gang ikke sier det rett ut. De skriver flere meldinger eller så blir situasjonen dramatisk.

Eksempel: Jeg har ei vennine jeg vet til tider sliter med smerter. Pga av dette har vi kontakt via meldinger eller jeg besøker henne, noen ganger handler jeg for henne. Om hun skal flytte hjelper jeg og vaske ned og mannen kjører på søpla. Om ett par helger har jeg og mannen en etterlengtet langhelg for oss selv på hytta. Maten er laget og fryst så vi skal slappe av sammen og for oss selv. Kjøpt nye koseklær, pysj, så det blir god mat, boblebad, tv, tur, vin, det vi vil. Eller en tur på resturant. Tid sammen og tid alene. Det har jeg rolig og forsiktig forklart vennina mi, som svarer med å så koselig. Men så kommer det: Kjæresten skal skal ha ungene den helga, det kommer til å bli ett styr. (Hun utdanner seg til noe annet), studiene er harde nå. Du er tilgjengelig ikke sant? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om det blir ett kaos.

Forrige gang vi var på hyttetur hadde jeg på det meste 17 meldinger fra henne da jeg satt mobilen på lydløs i to timer. Foreslår å møtes, komme en tur til henne før vi drar osv. Så får jeg kanskje, muligens osv. 

Så enten slår jeg mobilen på lydløs eller så blir det ett rabalder for jeg kan jo bare svare på en melding..  (eller 17). Det er slitsomt for meg, så jeg bruker tiden da mannen leser eller sitter forann TVen på å svare henne. Han blir oppgitt over situasjonen.

Dette er ikke den eneste vennina og kjenner flere som opplever det på samme måte. Noen forventer ett svar i løpet av en uke. Mens andre sitter inne og bruker mobilen til å kommunisere med alle hele dagen. Helt til mange går lei rett å slett.

Så ja jeg går etter egne og venners erfaringer her, det er sant. Men det gjør også de som skriver på tråden. Og de som skriver meldinger og ikke møtes fysisk tror jeg ikke er klar over hvor slitsomt det kan være.

Hæ? 17 meldingar?

Kva i alle dagar er det ei venninne på hyttetur kan hjelpe med då? Psykisk støtte eller praktisk hjelp?

Anonymkode: 9408c...4d4

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hæ? 17 meldingar?

Kva i alle dagar er det ei venninne på hyttetur kan hjelpe med då? Psykisk støtte eller praktisk hjelp?

Anonymkode: 9408c...4d4

Psykisk støtte. Høre på klaging. Være enig. Av og til en mistanke (stygg en) om at hun vil ha oppmerksomhet og ikke bryr seg om at jeg trenger å slappe av. Eller jeg vet ikke..

En slags sammenligning hvor meg og mannen med tre felles barn har de samme utfordringene som hun med ny kjæreste på 3 måneder som har ungene to helger i måneden.

Endret 15. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (2 minutter siden):

Psykisk støtte. Høre på klaging. Være enig. Av og til en mistanke (stygg en) om at hun vil ha oppmerksomhet og ikke bryr seg om at jeg trenger å slappe av. Eller jeg vet ikke..

Jøss!  Har aldri hatt ei venninne som det der. Høyrest ut som ho bruker deg som ein "emosjonell sutteklut". 

Gi henne klar beskjed om at denne helga skal forholdet mellom deg og mannen pleiast og at telefonen er avslått. Tough love, men det er love. ❤️ 

Anonymkode: 9408c...4d4

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jøss!  Har aldri hatt ei venninne som det der. Høyrest ut som ho bruker deg som ein "emosjonell sutteklut". 

Gi henne klar beskjed om at denne helga skal forholdet mellom deg og mannen pleiast og at telefonen er avslått. Tough love, men det er love. ❤️ 

Anonymkode: 9408c...4d4

Ja, men det er det at om hun ikke får nok oppmerksomhet så blir krisen verre. Jeg kan ignorere en krangel, men jeg kan ikke ignorere at "nå dro at han ut jeg tror han kommer til å hoppe fra broa". Eller jeg kan. Men om det faktisk hadde skjedd..

Skjer som regel når jeg skriver at jeg ikke kan svare fordi vi skal i boblebadet eller spise middag eller at mannen har lagt seg litt så jeg skal kose meg litt forann TVen. Eller at nå sitter vi rundt bålpanna og koser oss eller vi holder på med Detective for a day. Vell når jeg tenker på det som regel når vi holder på med noe hyggelig eller har tatt tid for oss selv for å slappe av.

Endret 15. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (11 minutter siden):

Psykisk støtte. Høre på klaging. Være enig. Av og til en mistanke (stygg en) om at hun vil ha oppmerksomhet og ikke bryr seg om at jeg trenger å slappe av. Eller jeg vet ikke..

En slags sammenligning hvor meg og mannen med tre felles barn har de samme utfordringene som hun med ny kjæreste på 3 måneder som har ungene to helger i måneden.

Jeg har aldri før vært borti noen som oppfører seg slik uten at det er psykiske problemer i bildet. Da er eneste løsningen sunne grenser for deg selv. Når hun spør "du er tilgjengelig, ikke sant?" så må du jo faktisk bare si at nei, som sagt tidligere så er jeg ikke tilgjengelig denne helgen. Hun må få profesjonell hjelp dersom det er så krise som det som skisseres. 

Har du virkelig flere mennesker i livet ditt som oppfører seg slik? Dette høres ikke ut som venner. Du høres ut som om du blir brukt som støttekontakt av mennesker som ikke unner deg det du trenger. Øv på å sette tydeligere grenser for å ikke bli overkjørt.. 

Anonymkode: a96cd...8d8

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har aldri før vært borti noen som oppfører seg slik uten at det er psykiske problemer i bildet. Da er eneste løsningen sunne grenser for deg selv. Når hun spør "du er tilgjengelig, ikke sant?" så må du jo faktisk bare si at nei, som sagt tidligere så er jeg ikke tilgjengelig denne helgen. Hun må få profesjonell hjelp dersom det er så krise som det som skisseres. 

Har du virkelig flere mennesker i livet ditt som oppfører seg slik? Dette høres ikke ut som venner. Du høres ut som om du blir brukt som støttekontakt av mennesker som ikke unner deg det du trenger. Øv på å sette tydeligere grenser for å ikke bli overkjørt.. 

Anonymkode: a96cd...8d8

Takk for det. Men det er også vanskelig når du vet at personen ikke har mange rundt seg. Men takk for råd, jeg skal virkelig prøve.

Hun er den verste. Men jeg har ett par andre. Hun ene ønsket (og mente at hun hadde en slags rett på) å være med meg og mannen på hytta siden hun endelig hadde fått seg kjæreste. Og de er hjertelig velkomne men ikke til en langhelg vi har planlagt for oss to.

Endret 15. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (7 minutter siden):

Ja, men det er det at om hun ikke får nok oppmerksomhet så blir krisen verre. Jeg kan ignorere en krangel, men jeg kan ikke ignorere at "nå dro at han ut jeg tror han kommer til å hoppe fra broa". Eller jeg kan. Men om det faktisk hadde skjedd..

Skjer som regel når jeg skriver at jeg ikke kan svare fordi vi skal i boblebadet eller spise middag eller at mannen har lagt seg litt så jeg skal kose meg litt forann TVen.

Det blir bare verre og verre! Hjelpes. Dette er så langt forbi hva som er normalt og akseptert, og ikke noe du skal måtte håndtere på egenhånd. Ved slike trusler, varsler du en bekymringsmelding for å hjelpe henne få hjelp.

Og jeg tror definitivt at hun sliter med å ønske deg det beste - hvis det går på bekostning av oppmerksomheten hennes. Jeg tror ikke nok ikke hun gjør det bevisst, men hun har nok et underbevisst behov for å bli valgt for å føle seg bra nok. At du velger å støtte henne over alle dine fine og deilige planer, blir derfor den ultimate valideringen for hvor viktig hun er. Det er verken sunt eller riktig mot deg, og det vitner om svært lite respekt for deg og dine behov. Dette er ikke en venninne.

Anonymkode: a96cd...8d8

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det blir bare verre og verre! Hjelpes. Dette er så langt forbi hva som er normalt og akseptert, og ikke noe du skal måtte håndtere på egenhånd. Ved slike trusler, varsler du en bekymringsmelding for å hjelpe henne få hjelp.

Og jeg tror definitivt at hun sliter med å ønske deg det beste - hvis det går på bekostning av oppmerksomheten hennes. Jeg tror ikke nok ikke hun gjør det bevisst, men hun har nok et underbevisst behov for å bli valgt for å føle seg bra nok. At du velger å støtte henne over alle dine fine og deilige planer, blir derfor den ultimate valideringen for hvor viktig hun er. Det er verken sunt eller riktig mot deg, og det vitner om svært lite respekt for deg og dine behov. Dette er ikke en venninne.

Anonymkode: a96cd...8d8

Nå har hun perioder hvor hun er syk og har smerter, men ofte kommer det akkurat når det passer. Likevell vil jeg ikke si at hun ikke er syk og jeg forstår at har større kapasitet og vil gjerne dele av mitt. Men fordi hun er som hun er har det av erfaring vært vanskelig å inkludere henne med andre venner, eller at min mann og en av hennes kjærester skal komme overrens så vi kan ta noe fellesturer. Barna begynner å bli så store at de klarer seg mye selv og vi er en vennegjeng som bytter på overnatting. Så vi får flere frihelger og inviterer gjerne andre med på hytta feks. Hun kan gjerne gi meg gave eller en blomst men det kommer noe med det. Så slitsomt er det. Men takk for råd. Skal tenke litt over dette.

Endret 15. august 2025 av Hannabanna

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (7 minutter siden):

Takk for det. Men det er også vanskelig når du vet at personen ikke har mange rundt seg. Men takk for råd, jeg skal virkelig prøve.

Hun er den verste. Men jeg har ett par andre. Hun ene ønsket (og mente at hun hadde en slags rett på) å være med meg og mannen på hytta siden hun endelig hadde fått seg kjæreste. Og de er hjertelig velkomne men ikke til en langhelg vi har planlagt for oss to.

Uff. Jeg er veldig lei for å høre dette. Det er skikkelig sårt å innse at folk vi er glad i, ikke har noe problem med å utnytte en. 

Jeg har tidligere hatt noen slike venner, som ikke ønsker det beste for meg med mindre de selv gagnes av det direkte, og da føler seg berettiget til disse godene. Når øyene mine ble åpnet for dette, innså jeg hvor mye det tappet meg for energi og livsglede. Da valgte jeg å være "egoistisk" og kutte dem ut.. Jeg måtte tåle å bli snakket om som the bad guy, men bare måten de snakket om meg på når jeg satte sunne grenser, beviste hvor giftige de var i relasjoner. Jeg kunne aldri ha snakket slik om noen jeg er glad i, uansett om de har såret meg eller ei. 

"The only one's who get upset from you drawing a boundary, are the ones who benefit from crossing it". 
 

Sender deg en varm klem. Føler veldig med deg, for det der kan ikke være lett å håndtere! 

Anonymkode: a96cd...8d8

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (28 minutter siden):

Ja, men det er det at om hun ikke får nok oppmerksomhet så blir krisen verre. Jeg kan ignorere en krangel, men jeg kan ikke ignorere at "nå dro at han ut jeg tror han kommer til å hoppe fra broa". Eller jeg kan. Men om det faktisk hadde skjedd..

Skjer som regel når jeg skriver at jeg ikke kan svare fordi vi skal i boblebadet eller spise middag eller at mannen har lagt seg litt så jeg skal kose meg litt forann TVen. Eller at nå sitter vi rundt bålpanna og koser oss eller vi holder på med Detective for a day. Vell når jeg tenker på det som regel når vi holder på med noe hyggelig eller har tatt tid for oss selv for å slappe av.

Kva er det du skriv? Eg blir heilt uvel av å lese korleis du let deg behandle av denne venninna (fordi det minnar om korleis eg sjølv var før). Dette er ikkje sunt, verken for deg eller henne. Har du gått litt i deg sjølv og tenkt på kvifor du ikkje klarer å sette grenser? 

Kanskje du skal sende ei siste melding når du er på veg til hytta: "Hei! No er vi snart framme på hytta. Har lengta etter ei helg med berre ro og fred. Legg att telefonen i bilen, og tar den fram igjen på heimveg. Ha ei riktig god helg, så pratast vi på søndag. ❤️ "

Den kloke ABen gav deg eit nydeleg sitat, som eg håpar du les ein gong til. Kanskje du kan henge den opp på ein post-it på badet? Masse lykke til!

"The only one's who get upset from you drawing a boundary, are the ones who benefit from crossing it". 

 

Anonymkode: 9408c...4d4

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Uff. Jeg er veldig lei for å høre dette. Det er skikkelig sårt å innse at folk vi er glad i, ikke har noe problem med å utnytte en. 

Jeg har tidligere hatt noen slike venner, som ikke ønsker det beste for meg med mindre de selv gagnes av det direkte, og da føler seg berettiget til disse godene. Når øyene mine ble åpnet for dette, innså jeg hvor mye det tappet meg for energi og livsglede. Da valgte jeg å være "egoistisk" og kutte dem ut.. Jeg måtte tåle å bli snakket om som the bad guy, men bare måten de snakket om meg på når jeg satte sunne grenser, beviste hvor giftige de var i relasjoner. Jeg kunne aldri ha snakket slik om noen jeg er glad i, uansett om de har såret meg eller ei. 

"The only one's who get upset from you drawing a boundary, are the ones who benefit from crossing it". 
 

Sender deg en varm klem. Føler veldig med deg, for det der kan ikke være lett å håndtere! 

Anonymkode: a96cd...8d8

Akkurat i denne tråden handler det jo om man vil treffes, ringes eller sende meldinger. Hun sender meldinger 99 prosent av tiden, så jeg har ikke noe ønske om å ikke være empatisk som er nevnt mange ganger. 

Det var ett fint quote. Jeg får ta en runde med meg selv å jobbe med å sette grenser. Om jeg da blir den slemme å usympatiske uten empati i hennes og noen andres øyne. Hjertelig takk for gode råd.

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kva er det du skriv? Eg blir heilt uvel av å lese korleis du let deg behandle av denne venninna (fordi det minnar om korleis eg sjølv var før). Dette er ikkje sunt, verken for deg eller henne. Har du gått litt i deg sjølv og tenkt på kvifor du ikkje klarer å sette grenser? 

Kanskje du skal sende ei siste melding når du er på veg til hytta: "Hei! No er vi snart framme på hytta. Har lengta etter ei helg med berre ro og fred. Legg att telefonen i bilen, og tar den fram igjen på heimveg. Ha ei riktig god helg, så pratast vi på søndag. ❤️ "

Den kloke ABen gav deg eit nydeleg sitat, som eg håpar du les ein gong til. Kanskje du kan henge den opp på ein post-it på badet? Masse lykke til!

"The only one's who get upset from you drawing a boundary, are the ones who benefit from crossing it". 

 

Anonymkode: 9408c...4d4

Jeg ønsker ikke å være egoistisk eller ikke ha empati. Og er så klart redd for at denne gangen skjer det faktisk noe. Å så har jeg ikke svart på meldingen.

Jeg setter grenser med å ikke svare på meldinger i noen timer eller en halv dag..

Men ja godt sitat og skal skrive det du skrev. For jeg trenger virkelig denne helgen.

[Hannabanna]

Eksempel på meldinger de to siste ukene:

Mora til exen er full og dattera er fortvila (ingen respons på å ringe barnevernet eller hente dattera).

Nå dro han ut for å hoppe (ingen respons når jeg skriver at jeg ringer nødsentralen)

Vil at vi skal bli verdens beste vennepar, hvilken helg kan vi være på hytta? (Måtte bare skrive at jeg ikke visste).

En dag på studiet og jeg er utslitt. Kan du handle? Ingen har fortalt hvor hardt det er. (har 2 bachelor og 1 master). Butikken 300 meter fra leiligheten 

Jeg og X har det som du og X, i dag vasket han opp! Herregud begynte å grine.

 

Osvosv

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (1 time siden):

Kommer litt ann på situasjonen. Er det kollegaer eller andre hun møter så ville det muligens vært rart å ta deg med. Men hun kunne sagt ifra og at neste gang kan dere ta en tur..

Det var samboer/ og nære venner 

Anonymkode: d3e87...5a1

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det var samboer/ og nære venner 

Anonymkode: d3e87...5a1

Dine nære venner også?

[Katten.2.0]

Hannabanna skrev (4 timer siden):

Nå beskriver du først ett vennskap hvor man ikke er så tette og hvor man bor langt fra hverandre.

Langt fra hverandre og ikke er tette? Vi har holdt sammen i 25 år, er forlovere til hverandre og de vi søker råd om de tyngste og vanskelige tingene i livene våre. 

Vi bor også alle i Oslo-området, det er bare et helvete å reise rundt i byen for tiden.

Poenget er at vi har travle liv med egne familier, jobb og alle forpliktelsene som kommer i dagens samfunn. Derfor gir vi hverandre plass til å ikke føle seg tvunget til verken å svare på meldinger eller møtes oftere enn hva vi har kapasitet til.

Kjærligheten, nærheten og vennskapet er ikke mindre av den grunn. 

 

Hannabanna skrev (4 timer siden):

I det andre eksempelet er det så klart spesielle grunner til at den ene parten må tas ekstra hensyn til. Jeg hadde så klart ikke foreslått å gå en tur i skogen en uke etter at noen hadde brukket beinet. Jeg har også hatt perioder hvor jeg har vært utslitt og kommunisert dette til vennene mine og jeg har ikke orket å treffes like mye som vanlig. Det skjer mange og er helt greit. Det jeg diskuterer på er på generell basis og at man kan møtes på halvveien når man har forskjellige behov. Når noen er syke eller trenger ekstra oppfølging pga av feks covid så er det helt klart en annen sak og dette har jeg ikke påstått at ikke skal tas hensyn til.

Vennskap består av mye, men nære vennskap betyr jo også at man vet og bryr seg litt om hva som foregår i andres liv. Da vil jeg heller ta en kaffe og bli oppdatert. Andre ønsker å ta dette på melding. Da synes jeg det er rimelig å møtes på midten og gjøre litt av hvert. 

Empatisk kom inn da ts mente at hvis man ikke respekterte at andre ønsket vennskap på meldinger så var man ikke det. Så da snur jeg det og sier at det ikke er empatisk å forvente at man ta opp mobilen hvert femte minutt i stedet for å lese boken man har gledet seg til eller måtte avbryte kvalitetstid med mannen når barna er i seng og begge har fri. Ett vennskap skal ikke bare gå på den enes premisser.

Jeg er ikke uenig at man burde møtes på midten, men når det gjelder en person med helseproblemer er det uempatisk å forvente og møtes på midten. Midten av begge behov kan ha svært negativ effekt på hennes liv. Om jeg måtte dratt på kafé bare én gang i måneden når jeg hadde long covid, så ville det satt meg ut i ukesvis etterpå. 

Dog er jeg fullstendig enig i at man ikke skal forvente at andre er tilgjengelig pr melding hele tiden. Da skal det være en nødssituasjon, etter min menig. Det virket ikke som at venninnene til TS krevde så stor plass på meldinger, men kan selvfølgelig være at jeg har misset det.